SPEIDEREN #1 2016, 16+

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA EN LITEN INNSATS KAN HA STOR BETYDNING EAGLELOVERS VANT HAIKELIGAEN! side 6 Har du tenkt på at det kan være lettere å gjøre en god gjerning hvis du tror det vil bety noe for en annen? Selvfølgelig gjør vi mange bra ting, gode gjerninger, uten å reflektere over det. Men noen ganger tenker vi nok: «Skal jeg gidde å bry meg?» Blir svaret ditt ja eller nei? For et par år siden var jeg på besøk i en førsteklasse på en videregående skole. Det var Global Dignity Day, og elevene skulle fortelle om noe bra andre hadde gjort for dem. En gutt reiste seg og ga oss sin historie: Han hadde ikke likt seg på ungdomsskolen, han var ensom, fant ingen venner, og hadde til og med byttet skole for at det skulle bli bedre. Det ble ikke bedre, han begynte å skulke, og karakterene ble dårligere. Etter 10. klasse ville han slutte på skolen, men gikk til slutt med på å prøve en videregående skole på en annen kant av byen. «Jeg trodde ikke det kom til å gå,» fortalte han. «Men da jeg kom til skolen den første dagen i høst, møtte jeg tre gutter som sa hei og begynte å prate med meg. Vi begynte å henge sammen i alle pausene, og det har vi gjort siden. De er blitt vennene mine, og uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg tror jeg hadde gitt opp TEMA: VI BRYR OSS side 8 6 SPEIDERE OM Å BRY SEG OM ANDRE side 10 SPEIDERE FOR FRED side 11 SPEIDERAKSJONEN 2016 side 13 DEMOKRATI I SPEIDEREN side 23 LEK DERE TIL MERKET side 24 KRETSENE SATSER PÅ KOMPETANSEHEVING side 26 GLED DEG TIL NORD 2017 side 30 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 TEGNESERIE, side 42 EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 44 DET VAR EN GANG, side 45 INFORMASJON, side 47 SPEIDERMAT, side 48 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Småspeiderloggen og i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Mål: F-1, 9, 10 Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. skolen. Det hadde vært kjipt.» De tre guttene, som alle gikk i klassen hans, var sannsynligvis ikke klar over hvilken forskjell de gjorde i guttens liv med denne enkle handlingen – å bry seg og si hei. Kanskje hadde den nye kameraten deres ikke sagt noe om det før han sto i klasserommet denne oktoberdagen. Nå fikk de og de andre i klassen en påminnelse om at hver og en, selv med en liten innsats, kan komme til å gjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv. Det er ikke alltid vi får høre om eller se virkningene av de bevisste eller ubevisste valgene vi tar om å bry oss. Men de er der, og de – og du – gjør verden bedre, enten det handler om å bli venner med en som er ensom, eller delta i Speideraksjonen! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 16+: 5 550 Forsidefoto: CF Salicath Redaksjonen avsluttet: 10.2.2016 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Priska Hiller, Birgitte Heneide, Bente Pernilla Høye Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Christina Eide Hanna Mastad Tove Arntzen

KORTNYTT FOTO: RUNE FOLKEDAL, DRAMMENS TIDENDE TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG TOVE ARNTZEN  TIPS OSS Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no Aleksander Jæger og Oliver Schultzen fra 6. Drammen MS speidergruppe viser stolte fram bidraget fra Sparebankstiftelsen DNB. MYE PENGER TIL SPEIDERGRUPPER Sparebankstiftelsen DNB har fordelt penger, og flere speidergrupper har fått. 35 000 kroner går til 1. Ski, Follo krets. Pengene skal brukes på lavvo og å lage en bålplass. Speidergruppa er ofte på turer, og med ny lavvo og bålplass blir turene mer hyggelige, skriver Østlandets Blad. Også speiderne i 6. Drammen, Nedre Buskerud, får penger av Sparebankstiftelsen. Pengene skal brukes på bygging av leirplass, lavvo, tretelt, bålpanne og natursti. – Det setter vi utrolig stor pris på, skriver gruppa på Facebook – og viser fram sjekken med beløpet. FOTO: HORTENSPEIDING HORTENSPEIDERE FIKK TOPPUTMERKELSE Hortenspeiding fylte 100 år i november i fjor, og det ble markert med stor fest. Samtidig fikk Benedicte Sivertsen (14), Iben Johansen (16) og Silje Nustad (17) speidersjefens topputmerkelse under feiringen, opplyser gruppa. Visespeidersjef Karl-Erik Onstad og kretsleder Kurt Vidar Gundersen sto for overrekkelsen. HELLER FLASKE- SAMLING ENN KAKELOTTERI To ganger i året reiser speiderne i 1. Langhus, Follo krets, rundt for å samle inn flasker. Det gjorde de sist etter nyttårshelgen, og Østlandets Blad belønnet dem med «Dagens ros» for arbeidet. Pengene gruppa henter ut for panten de to gangene i året, er ifølge dem selv nok til å drive speidergruppa. Speidermor Vigdis Oddaker var blant dem som hjalp til. – Jeg foretrekker flaskeinnsamling fremfor flere kakelotteri. Det er en litt kald fornøyelse, men det er bare å kle på seg, sier hun til lokalavisa. 3

FOTO: JONAS HAARR FRIESTAD/AFTENBLADET 13-ÅRING REDDET AV SPEIDER- KUNNSKAPER Mathias Vorhaug og fire venner ble sittende fast på ei fjellhylle i Åseral i Vest-Agder, men da visste den 13-årige speideren fra Grimstad FSK sjø råd. – Vi gikk en liten stund før vi skled ned et lite stykke. Vi havnet på en liten steinhylle, og innså nokså fort at vi ikke hadde sjanse til å komme oss videre, og heller ikke opp igjen. Det var for stor risk å ta, forteller Mathias til Grimstad Adressetidende. Det hele løste seg ved at Mathias brukte et tennstål for å lage gnister, slik at folk som lette etter dem, ble oppmerksomme. Etter hvert kom redningsmannskaper seg til fjellhylla og hentet de fem ungdommene. MILLIONER TIL LAGER MED FRILUFTSUTSTYR ANDHØY INSPIRERTE FREDRIKSTAD-LEDERE FOTO: TOVE ARNTZEN Eventyrer Jarle Andhøy var gjest da Fredrikstad krets holdt sitt arrangement «Senk Skuldrene» for ledere. Han holdt et meget engasjerende foredrag om sine eskapader med skuta «Berserk», lyder rapporten derfra. I tillegg inneholdt kvelden i Gressvik menighetshus blant annet god mat og quiz. 4 bidrar Stavanger kommune med gratis lokaler, i Sivilforsvarets gamle lager på Friheim, vest for Stavanger sentrum. – Både vi og speiderne har enormt med utstyr som hoper seg opp her og der, sier informasjonsrådgiver Sigurd Rønningen i Stavanger Turistforening, som skal ansette en person i halv stilling til å jobbe med utlån. FOTO: HJELMELANDSPEIDERNE Nå blir det enklere for skoler, lag og foreninger i Stavanger å drive friluftsliv. Speiderne og Stavanger Turistforening har gått sammen om å starte Frilager, en utstyrsbank der man kan låne alt fra kanoer til utstyr for brevandring og klatring. De to foreningene har fått 2,5 millioner til prosjektet av Gjensidigestiftelsen, ifølge Stavanger Aftenblad. I tillegg Blide speidere på sitt første speidermøte tidligere i vinter. 20 SPEIDERE I NY GRUPPE I VESTERLEN Hele 20 barn dukket opp da Hjelmelandspeiderne i Ryfylke hadde sitt første møte i januar. De nye speiderne er 4.-7.-klassinger fra mange steder i kommunen, forteller gruppa på Facebook-sida si. På det første møtet sto livlinekasting, spikking, bål og knuter på programmet. – Nå er det bare å glede seg til neste møte. Og senere blir det tur, skriver Hjelmelandspeiderne, som opplyser at det er plass til enda noen barn i gruppa. Daglig leder Ivar Anton Nøttestad i Vesterlen krets understreker at den nye gruppa ikke er ei rein turgruppe. – Målet med speideren er at ungene skal klare seg ute i naturen uten mor og far. De har for tida ei kampanje som heter «Logg ut – bli speider». De vil ha flere ut på tur i friluft, forteller Ivar Anton til lokalavisa Strandbuen. Du kan følge den ferske speidergruppas arbeid på nettsida hjelmelandspeiderne.no.

FOTO: LINE VISTE/SOLABLADET FOTO: GJØRAN ENGEN ILDSJELPRIS TIL «SPEIDER- LOVISE» Brønnøy KFUK-KFUM-speidere, også lalt «De makalause», fikk ekstra mye å glede seg over til jul. Lovise Mæland har 39 år bak seg i 1. Tananger sjø, Vesterlen krets. Det gjør henne fortjent til Ildsjelprisen, mener SR Bank. Prisen ble delt ut under julefrokosten i bankens lokaler, skriver Solabladet. – 2015 er friluftslivets år, og Lovise har i alle år lagt til rette for at barn og unge i Tananger får lære å klare seg godt i naturen og er trygge til sjøs. Ryktene sier også at hun kan hele 15 knuter. De fleste hadde kanskje gitt seg når ungene ble store, men Lovise har holdt stand, sier banksjef Therese Haver. Helt fram til utdelingen var vinneren av prisen holdt hemmelig. – Jeg hadde ikke aning. Hadde jeg visst dette, skulle jeg selvsagt tatt på meg speiderskjorta, sier Lovise Mæland. Vinneren selv fikk et bilde av kunster Lise Birkeland, mens speidergruppa får 25 000 kroner. «MAKALAUSE» SPEIDERE GLEDER SEG TIL TURER Brønnøy speidergruppe har fått til sammen 115 000 kroner til å drive speiding for «De makalause», der medlemmene har ulike fysiske og psykiske handikap. I tillegg får gruppa 15 000 kroner fra bedriften HIAS i avisa Helgelendingens «Tenn et lys-aksjon», der lokale bedrifter oppfordres til å gi penger til gode, lokale formål. – Noen av De makeløse jobber her hos oss og de er med på å skape et positivt og godt arbeidsmiljø. De er særdeles plikt oppfyllende og gjør sitt arbeid med flid, sier Even Johansen i HIAS i Brønnøysund. TIRIL (11) INTERVJUET LIBERISKE LEDERE Da speidere fra Liberia besøkte Sætre speidergruppe i Nedre Buskerud krets, fikk Tiril Thorvaldsen Fosen (11) sjansen til å intervjue dem. – Hvorfor kom dere hit til Norge? – Vi ville se hvordan et vanlig speidermøte i Norge er. – Er speiding annerledes i Libera, hva er annerledes? – Det er veldig annerledes, men det som er mest ulikt er at i Liberia har vi jente- og guttegrupper for seg. Jentene er guides og guttene er scouts. – Hvordan er et typisk speidermøte i Liberia? – I Liberia synger vi alltid veldig mye, vi lager mat og trener opp nye ungdommer til å bli speiderledere. I etterkant av besøket har speidergruppa samlet inn 6.000 kroner til Liberian Girl Guides Association. FOTO: NINA ØYE THORVALDSEN Gruppa får 100 000 kroner fra Extrastiftelsen. Pengene skal brukes på vogner for å få rullestolbrukere ut i terrenget, samt to gammer med vedovner, skriver Brønnøysunds Avis. – At vi får disse vognene og gammene passer ekstra godt nå fordi vi skal på sommerleir på Herøy. Nå blir det mye lettere å få De makalause med ut i naturen, forteller leder Marit Lønsetteig i Brønnøy KFUK-KFUM-speidere. 5

Se hva patruljen selv sier om alle turene ldig Vi utfordret oss ve s for os mye da vi bestemte er et på ski. å klare å gå 15 kilom har snø her vi Vi som nesten aldri e vet hva bor, og som nesten ikk ski. på som er bak-frem En g a ng v a vær da vi r det fint satte opp og la oss, teltet m hadde være en i løpet av natta t hadde blit endret seg slik at t storm og det regn. Vi v av at vi b å k net le rett opp p helt våte, og vi så å himmelen i st teltduken. edet for Gjennom alle disse turene har vi vist at vi kan gjøre hva vi vil så lenge vi prøver. Vi har klart å bli en kjempeflott patrulje som passer på hverandre, er stolte av hverandre og som jobber godt sammen. Vi er flinke til å fortelle hverandre positive ting og ikke være uvenner. Husk at alle NSF-patruljer kan delta i Haikeligaen i 2016. Les mer på www.haikeligaen.no. EAGLELOVERS BESTE TURTIPS! › › Ta i bruk nærområdene. › › Alltid godt humør på tur. › › Gode klær etter været. › › God mat og drikke, gjerne en sjokoladebit. › › Godt humør og gode venner. › › EagleLovers favorittmat på tur: Chicken Noodle Doodle alle har ulike favorittminner. Men de er enige om at det aktive året har gjort patruljen bedre. Da de meldte seg på, var det med et klart mål: - å vinne hele greia. Og det klarte de! EagleLovers! gir positive ledere og foreldre en del av æren for suksessen. De forteller at mange jevnaldrende syns de er veldig tøffe. – Men hva skal til for at dere avlyser en tur?, spør vi. Speiderne drar litt på det. – Jo! Snøstorm på Sola! Da tror jeg vi blir hjemme. Vi synes det har vært kjempegøy å være med i Haikeligaen, og det hadde vært supert om alle kan være med på dette også neste år og alle andre år. Det er en kjempegøy aktivitet og konkurra nse med kjekke utfordringer som vi svæ rt gjerne vil være med på flere ganger. Vi har vært ute i regn og storm og i kaldt t og varmt vær. Vi har gåt o, kan i let på ski, klatret, pad har Vi t. syklet og gått og gåt og sovet og laget mat på bål . stormkjøkken 7

TEMA TEMA TEKST: KIRVIL KAASA TEKST: CHRISTIAN SANGEREID • FOTO: CHRISTIAN SANGEREID OG INGEBORG KORME BRYSOMT? Å bry seg om andre er noe av selve essensen i speidingens verdigrunnlag. Du finner det flere steder i speiderloven, og det er en viktig bestanddel av speidermetoden og patruljesystemet. Ofte faller det oss lett, vi tenker knapt over det – andre ganger er det vanskeligere å engasjere seg, å ta et aktivt ansvar for andre. Det kommer an på hvem og hva det gjelder, i hvor stor grad vi kjenner på et ansvar, og hvor stort engasjement som kreves av oss for å bidra. Dessuten vet vi ikke alltid hvordan vi skal bidra og vi tør kanskje ikke å prøve. Men særlig når det er vanskelig å bry seg kan det være ekstra viktig at du gjør det. Enten det er å gripe inn overfor en som mobber, ta en vanskelig samtale med en speider, eller hjelpe noen fremmede. TIPS: HVA KAN DU GJØRE FOR Å BRY DEG? Det er lett å gi blaffen og ikke bry seg. Visste du at det faktisk er enda lettere å bry seg? Her er noen små og noen litt større utfordringer til deg. Å bry seg og hjelpe andre er et viktig aspekt ved å være en god speider og et godt menneske. Når du bryr deg, er du med på å gjøre verden til et litt bedre sted å leve, også for deg selv, for det er givende å bidra til at noen får det bedre! En hektisk ettermiddag på en flyplass for noen uker siden ble jeg stoppet av en blid, men beskjeden og forsiktig eldre dame. Hun ba om hjelp å sjekke inn på en av automatene. Hun turte nemlig ikke engang å røre touchskjermen av frykt for å gjøre noe galt. I stedet for å gjøre jobben for henne, forklarte jeg hvordan hun skulle gjøre det selv, lot henne lese på skjermen og selv ta valgene. Det tok litt tid, men gikk helt fint. Etterpå viste jeg henne hvordan hun skulle levere kofferten på bagdrop på samme måten. Null problem! Hun strålte, takket og sa: «Nå skal jeg ikke være til bry for deg lenger!» Hun kunne ikke vært lengre fra sannheten. Å få være til nytte, å gjøre reisen hennes litt enklere, var ikke brysomt, men gjorde at min dag ble mye bedre. 8 Kjedelig å ta oppvasken ? Sammen går det dobbelt så fort og er mye morsommere! (Illustrasjonsfoto)

VIS SAMFUNNS- ENGASJEMENT I høst og vinter har det kommet mange mindreårige flyktninger til landet. De har en uviss fremtid, og dagene er ensformige og lange. Besøk et mottak sammen med andre rovere, bli kjent og finn på noen aktiviteter. Det kan være nok å ta med en fotball og invitere til en liten fotballkamp eller lage og servere noe typisk norsk, som for eksempel vafler. Bry deg ved å gi litt av deg selv til noen som trenger det! Du kan også samle en gjeng rovere og ta kontakt med et sykehjem og spørre om dere kan komme på besøk til en avdeling. Mange av de eldre som bor der, har svært lite besøk. Noen har gjerne ikke familie i det hele tatt og ingen som kommer på besøk. Dere kan lage og servere vafler eller pannekaker. Lage påske- eller julepynt, bake boller eller lignende. Lese en avis høyt. Bare det å sette deg ned og vise at du har tid til å prate er gull verdt. Mange eldre er klare i hodet selv om kroppen er svekket. Dette vil de garantert sette pris på. VÆR INKLUDERENDE Kjenner du noen som går mye for seg selv? Ta kontakt, inviter med på tur, finn på noe. For eksempel bowling, kino, klatring og skøyter er aktiviteter som er morsomt for alle, uavhengig av om man kjenner hverandre godt eller nettopp har møttes. Inviter noen du ikke kjenner så godt til å være med i arbeidsgruppa di på skolen neste gang det skal være gruppearbeid. Kanskje får du deg en ny venn? TA UTFORDRINGEN Ta utgangspunkt i ”Utfordringen” (se Speiderbasen), og sett deg mål som handler om å vise at du bryr deg om andre. Dette kan også inkludere programmerket for rovere, S9, S10 og S11. BRUK BESTEMORS LOV ”Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig”, lyder bestemors lov. Ser du noen som du synes gjør noe bra, lager noe fint eller får til noe, så fortell det til personen der og da. Bare det å si ”så flink du er!” eller ”Så flott det ble!”, viser at du bryr deg. Ikke overdriv, det er viktig at rosen er ekte. HJELP TIL Hjelp til så ofte du kan. Det er veldig lett, og viser at du bryr deg, å dele på arbeidsoppgaver som ikke er morsomme, men som må gjøres. Det kan være på skolen, hjemme, på speidermøte, speidertur eller hvor som helst. Kanskje trenger en eldre dame eller mann i nabolaget hjelp til snømåking eller plenklipping? Tilby deg å gå på butikken for dem. Du må spørre om du Å ha gode venner betyr mye for å ha det bra! Kjenner du noen som kanskje kan trenge en? (Illustrasjonsfoto) kan hjelpe, det er lettere å si ja til hjelp enn å be andre om hjelp. Mange eldre ønsker nemlig ikke å være til bry! Ta ansvar og hjelp til med det som trengs å gjøres. Det er veldig lite som skal til for å gjøre andre folk glade – glade for at du bryr deg. Ikke vent til noen må be deg om å gjøre oppgaver, eller mase på deg. Ta initiativ! Vis at du også setter pris på det andre gjør for deg. Synes du foreldrene dine behandler deg som en unge, er det et ganske smart trekk å ta ansvar – det gir deg kred! Rydd litt i klasserommet, hold orden på rommet hjemme, legg skittent tøy til vask i stedet for bruke det til å gjøre gulvet til kupert terreng. Ta ansvar for å jage hybelkaniner av og til. Rydd av bordet når du har spist, sett i oppvaskmaskinen eller vask opp. Lag middag en fast dag i uken, slik at de andre i huset kommer hjem fra jobb og skole kan sette seg rett til bords. Dekk bordet og rydd av etterpå. Ta oppvasken. Vanskelig? Neppe – du er jo speider! 9

Eksempler på prosjekter som kan inspirere deg til å gjøre noe der du bor: PLANTER TRÆR I Brasil har flere speidergrupper vært med på å plante trær sammen med lokalbefolkningen som en del av Messengers of Peace-prosjektet «Trees for the World» Også i Pakistan, Venezuela, Senegal, Hviterussland og mange andre land har speidere gjort det samme. Slik bidrar speiderne til å bekjempe avskoging og forbedre leveforholdene for dyr, fugler og planter. HJELPER HJEMLØSE I Hong Kong er det mange hjemløse. Dette la en gruppe med rovere merke til, og de tenkte at de ville gjøre noe med det. I seks måneder fremover skal de møte de hjemløse, gi dem mat og snakke med dem om hvordan de har det. Roverne har også invitert med seg venner, slik at flere ungdommer både kan bidra og forstå hvordan det er å leve i det hjemløse miljøet i Hong Kong. STILLER OPP FOR FLYKTNINGER I Hellas så speiderne det store behovet for å hjelpe den økende flyktningstrømmen. Speiderne samlet seg for å dele ut mat, drikke, klær, leker og andre ting flyktningene kunne trenge. De greske speiderne oppfordrer andre speidere i Europa til å gjøre det samme. PLUKKER PLAST I Maharashtra i India organiserte noen speidere en aksjon for gjenvinning av plast for å øke bevisstheten om hva plast gjør med miljøet. Plast ble samlet inn fra skoler og hjem, og speidere ble bedt om å plukke opp plastsøppel hvor enn de så det. Prosjektet varte i en måned, og til sammen samlet speidere inn mer enn 300 kilo plastavfall. For å produsere en kilo plast bruker man ca. to kilo olje. Som en tommelfingerregel sparer man dermed to kilo olje ved å bruke en kilo plastavfall i produksjonen av nye plastprodukter – den lille aksjonen i India bidro altså til å spare mer enn et halvt tonn olje og til et litt renere miljø både lokalt og globalt. hver eneste speider bidrar med bare 25 timer fordelt på de neste fem årene, når vi en milliard timer så lett som bare det! Det er så mye vi speidere kan gjøre for andre, så vær en Messenger of Peace, og gjør en forskjell! OVER HALVPARTEN ALLEREDE VIS FRAM INNSATSEN Eksemplene på ting speidere har gjort for å hjelpe andre er bare noen ganske få av veldig mange. The 1 billion service hours challenge har ikke vart et helt år ennå, men allerede nå har speidere rundt om i verden bidratt med over halvparten av timene WOSM satte som mål, og antall timer øker daglig. Hvis vi ser på nettsiden til Messengers of Peace, hvor aktivitetene og timene kan registreres, har ikke speidere fra Norge lagt ut all den innsatsen de gjør for samfunnet. Vi kan lese om at noen speidere pusset opp en kirke i Oslo, men vi gjør mye mer enn det! Vi arrangerer for eksempel speiderdager, deltar i Speideraksjonen og mye mer. Vi trenger å ikke holde det vi gjør hemmelig, så register aktivitetene på Scout.org, og vis flere at speidere i Norge også gjør noe. 11

la stå SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: CF SALICATH OG KIRVIL KAASA FOTO: CF SALICATH En hel måned med innsamling?! Slik hjelper Flyktninghjelpen I år markerer vi Speideraksjonen gjennom hele april. Vi har ingen forventninger om at speidergruppa skal holde på med Speideraksjonen en hel måned, selv om det selvsagt lar seg gjøre. Hensikten med å erklære hele april som aksjonsmåned er å gi gruppene muligheten til å legge aksjonen på det tidspunktet som passer best. – Dette har alltid vært en mulighet for gruppene, forklarer Bodil Tærud Day ved forbundskontoret. – Nå gjør vi det enda tydeligere for dem. Passer det ikke å delta siste uka i april, er det bare å bli med på et annet tidspunkt. › › Flyktninghjelpen gir syrere på flukt husly, vann- og sanitæranlegg, skole for barn og unge, informasjon og juridisk rådgivning. I tillegg bygger og driver de flyktningleirer og distribuerer nødhjelpspakker med mat, husholdningsartikler og klær. › › Til sammen gir Flyktninghjelpen grunnleggende nødhjelp til flere enn én million syrere på flukt. › › I Libanon har Flyktninghjelpen overordnet ansvar for hjelpearbeid innen husly for flyktningene. Libanon er et lite land, og det er ikke plass til å bygge flyktningleirer for alle. Huslyarbeidet går derfor i stor grad ut på å bidra til å ruste opp ubrukte, offentlige Skole for barn i krigsområder › › Utdanning for barn på flukt fra krig og konflikt er noe av det viktigste Flyktninghjelpen arbeider med. › › Skole er livreddende nødhjelp, og avgjørende for både barnas og samfunnets fremtid i konfliktområder. › › Hvert år sørger Flyktninghjelpen for skoletilbud til 250 000 barn i konfliktområder. Målet er å øke til 1 million barn hvert år innen utgangen av 2017. › › Å gå på skole er viktig for barnas personlige utvikling og fremtid. Skolen er en arena hvor de kan bearbeide vonde opplevelser og få en kjærkommen opplevelse av en normal hverdag i trygge omgivelser. › › Barn på flukt er ekstra sårbare og utsatte for overgrep. Det er dokumentert at barn som får gå på skole er mindre utsatt enn barn som ikke går på skole. › › Utdanning er også nøkkel til gjenoppbygging av et land og demokratisk og økonomisk utvikling. › › Dessverre går bare to prosent av alle humanitære midler i verden til skoleprogrammer i dag. Flyktninghjelpen er pådriver internasjonalt for å få endret på dette. 14 bygninger, private hjem og andre bygninger som huser flyktninger. De gir også støtte til lokalbefolkningen som tar flyktninger inn i sine hjem. Konflikten blir verre Borgerkrigen i Syria har ført til den mest alvorlige humanitære krisen og den største strømmen av flyktninger i dette århundret. Dette preger hele Midtøsten-regionen. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt i verden som nå. For noen få år siden strømmet irakiske flyktninger over grensen til Syria , som ble sett på som et relativt trygt land å oppholde seg i. Nå er situasjonen dramatisk endret. Etter fem år med borgerkrig er Syria i dag det landet i verden der flest mennesker er drevet på flukt, og Irak er et av landene som tar imot syriske flyktninger. 4,6 millioner mennesker har flyktet fra Syria. 13,5 millioner mennesker i Syria trenger humanitær hjelp. Nabolandene Libanon, Tyrkia, Jordan og Irak har tatt imot flest flyktninger fra Syria. For et lite land som Libanon, som allerede har mange flyktninger fra Palestina, er presset nå stort. Det siste året har kampene i Syria blitt trappet opp. Flere andre land har økt sitt militære engasjement i krigen, noe NRC og andre organisasjoner frykter vil ødelegge muligheten for å få en politisk løsning og varig fred i Syria.

INNTRYKK FRA LIBANON Det siste året har verden sett bilder av flyktninger i små gummibåter som forsøker å krysse åpent hav på vei til det de håper er et bedre liv i Europa. Verdenssamfunnet har diskutert hvordan flyktningkrisen skal håndteres, mens tusenvis av familier står fast på grenseoverganger og jernbanestasjoner. I Norge har man diskutert hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot – åtte eller ti tusen? FOTO: MARITA LIABØ Carl-Frederic Salicath (26) fra Follo krets var i desember i Libanon for å rapportere om flyktningsituasjonen der for Speideraksjonen. Han fikk innblikk i ulike utfordringer. TO MILLIONER I LIBANON Krisen er en litt annen for Libanon, som har tatt imot opp mot to millioner flyktninger fra naboland i krig gjennom 40 år. Lille Libanon har fått mange utfordringer med å håndtere de mange flyktningene. Norge er et sterkt land, med sterke myndigheter som kan føre politikk for landets beste. Libanons regjering er nesten handlingslammet. Landet har ikke en sittende president, da ingen partier har fått tilstrekkelig oppslutning til å lede landet. De tre store religionene og etniske gruppene i landet, kristne, armensk ortodokse og muslimer, er representert i regjeringen, med mål om å hindre en ny borgerkrig. Landet hadde store utfordringer med infrastrukturen allerede før krigen i Syria. Overalt kan man se berg av søppel som ikke blir hentet. Noen steder brennes de. Vannforsyningen er så som så, og strømmen går flere ganger om dagen. INGEN OFFISIELLE FLYKTNINGLEIRE Vi kommer til et senter drevet av Flyktninghjelpen (NRC) på den andre siden av Tripoli, en storby nord i Libanon (må ikke forveksles med hovedstaden i Libya som har samme navn). En anonym murbygning på tre etasjer rommer klasserom, bad og kontorer for NRCs ansatte. Fra terrassen har vi en fantastisk utsikt utover Tripoli. Utenfor er det en velduftende hage, med mange frukttrær, fylt av firkantede telt med hvite plastduker som dekker en liten slette mellom noen bygninger. Dette er en flyktningeleir. Bare en tur ned de trange passasjene mellom Carl-Frederic Salicath var i Libanon i desember for å dokumentere Flyktninghjelpens arbeid der i forbindelse med Speideraksjonen 2016. Her besøker han en klasse ved en skole som drives av Flyktninghjelpen. teltene avslører hvor likt dette er bilder jeg har sett fra afrikanske leire, med unntak av stillheten og den behagelige lukten fra trærne. Inne fra et telt hører jeg lyden av en TV. Ellers er det helt stille, unntatt det jevne suset av biler på veien bortenfor. Vi møter en familie, med mann, to kvinner og et lite barn. Jeg ber om å få ta bilde av dem der de er i passasjen, men får et klart nei når hensikten min forklares. Det er ikke rart de er skeptiske til fremmede. De vil bare være i fred i et land som egentlig skulle ønske de kunne reist videre. I Libanon er det ikke offisielle flyktningleire, men såkalte uformelle, midlertidige bosetninger. Disse er spredt utover hele landet, og man kan finne dem inneklemt på en ubebygd slette i et nabolag, som her i Tripoli. Flyktningene må betale leie for teltplassen. Andre bor i leiligheter der de også må betale leie. Mange av flyktningene sliter med gjeld fordi de ikke får jobb til å betale de daglige utgiftene. For å tjene penger til å brødfø familien må mange barn og unge jobbe, særlig jentene, da de ikke blir stoppet på militære sjekkpunkter, som foreldrene gjør. Andre starter små virksomheter som tar lavere priser enn konkurrentene for å tiltrekke seg kunder. Dette utkonkurrerer libanesiske bedrifter, og har medført en del misnøye med flyktningene. HJELP UTENFRA VIKTIG Libanon har vist en eksepsjonell gjestfrihet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, men landets evne til å respondere på krisen i Syria er satt på prøve. Flyktningene får ta del i det offentlige tjenestetilbudet i landet, men myndighetene har problemer med å finne ressursene til å håndtere befolkningsøkningen. Derfor er internasjonal hjelp meget viktig. Selv om det skulle bli fred i Syria i dag, ville det ta lang tid å bygge opp landet så det kan ta imot befolkningen sin igjen. Mange barn kommer til å vokse opp på flukt, og det er viktig å sørge for at de får en god og trygg oppvekst, der de lærer seg de ferdigheter de trenger videre i livet. Utdanning og stabilitet er også de viktigste langvarige virkemidlene mot radikalisering. 15

Vår guide Hayfaa minnes krigen som raste i Libanon da hun var barn. Det hjelper henne til å forstå barna som nå har flyktet fra Syria. – Jeg forstår hva de gjennomgår, og hvorfor nordmenn ikke kan forstå det, forteller Hayfaa. De fleste som lever i Norge i dag, har ikke opplevd krig, det er lenge siden 1945. Hayfaa har nyere minner, og forteller om da hun var ti år under borgerkrigen i Libanon. Hun husker at de satt i bomberommet i kjelleren i fire dager i strekk, mens de hørte krigen rase utenfor. Da det ble stille, sa moren at hun og søsteren kunne gå opp på taket av bygningen og leke. – Vi gikk opp på taket,og vi så solen for første gang på fire dager. Jeg husker fortsatt den følelsen, selv om det er 20 år siden. Klarer du å se hva de syriske barna vil bli når de blir store? Lege FORSTÅR HVORDAN KRIG OPPLEVES LÆRERE OG LEGER Lege Lege Lærer barn, og tegner. På spørsmål om hva han synes om livet i Libanon, og hva han savner, blir han stille. Lamiss fra Flyktninghjelpen, som hjelper meg med å tolke, forsøker å få ham til å fortelle hva han tenker. – Alt jeg liker med Libanon, er koret, svarer Mohammed. – Og jeg savner alt. Jeg savner spesielt å leke på sykkelen min, og bestevennen min, forteller han. Han bruker WhatsApp til å holde kontakten med vennen som har flyktet til Tyrkia. Selv om Mohammed får undervisning gjennom Flyktninghjelpen, savner han også skolen og lærerne hjemme i Syria. Favorittfaget hans? – English! I det nordlige Libanon bor det mange flyktninger, og vi besøker en leir der Flyktninghjelpen driver en barneskole. Skolen har fått plass i et hustelt med ramme av treplanker og med vegger og tak av hvit presenning. Et titalls elever får akutt fniseanfall når vi kommer inn. Lærerne forteller at de starter timen med en sang eller aktivitet, før de går til undervisningen. Før timen begynner, gir jeg jentene hvert sitt ark og ber dem tegne hva de vil bli når de blir store. Én etter én viser de frem tegningene: Lege, lege, lege, lærer, hushjelp, lærer, lege... Nesten alle vil bli lege eller lærer, og én vil bli hushjelp. Dette kan fortelle noe om hvem de ser opp til:de voksne som har vært der for dem og hjulpet dem er leger og lærere, og mamma som gjør det fint hjemme. Timen begynner, og jeg faller av i det øyeblikket læreren starter å skrive fra høyre side av tavlen, slik de gjør på arabisk. Dagens tema er deling av ord, og hvordan man avgjør om et ord er delt eller ikke. Elevene viser stor entusiasme og den som svarer riktig på lærerens spørsmål får applaus fra medelevene. Læreren tegner de flotte, arabiske skrifttegnene i lufta med armene, og elevene hermer etter. Hva er favorittfaget, spør jeg de små jentene: – Alle, er det beste svaret jeg får. 17

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST OG FOTO: CF SALICATH FLYKTIG HÅP FOR FREMTIDEN De unge flyktningene har lite håp om fremtiden, og ønsker seg bare en stabil hverdag. Flyktninghjelpen forsøker å gi tenåringene det de trenger for å tilpasse seg den nye situasjonen de lever i. – Jenter burde stå frem mer, og ikke være redde, erklærer Leila, der hun sitter omringet av jentene hun går i klasse med. Mens de andre er stive i blikket og holdningen, sitter hun avslappet og besvarer spørsmålene jeg stiller gjennom tolken Hayfaa fra Flyktninghjelpen. Leila svarer på vegne av de andre tenåringsjentene, og når jeg ber om å få ta et bilde trekker halvparten seg til side. Vi er på et av Flyktninghjelpens sentre i Tripoli, en by langt nord i Libanon. Underveis har vi passert en håndfull sjekkpunkter der trafikken sakner av for å la soldater fra hæren sjekke bilene. Soldaten kaster et blikk på vår bil, ser sjåføren, to hvite menn, en blond, hvit dame og en muslimsk kvinne. Vi vinkes sløvt videre. Om vi hadde blitt sjekket mer grundig, hadde de norske passene våre lett fått oss videre. situasjonen de lever i. De lærer også engelsk, fransk, arabisk, matte og problemløsning. De får så et startsett med utstyr til å starte egen bedrift. Selv om jentene gjerne kan velge for eksempel mobilreparasjon, er det vanskeligere å få jobb med det. – Folk vil le om en jente vil jobbe med mobilreparasjon, forteller Leila, som ble med i programmet for å lære seg et Jentene øver på å lakke neglene til hverandre i Flyktninghjelpens yrkesopplæring INGEN MULIGHETER HER SMINKE OG MOBILER De syriske flyktningene som vi møter på Flyktninghjelpens sentre blir ikke vinket videre, men behandles med den største skepsis fra hæren. Jentene får ofte reise videre, mens gutter som nærmer seg 18 kan bli arrestert og de kan bli dårlig behandlet av soldatene. Derfor må mange jenter ut å jobbe for å brødfø familien. Mange jobber på jordene eller i drivhus, mens noen får lære andre ferdigheter hos Flyktninghjelpen. – Ferdighetene vi lærer dem er sminke, barbering, IT og å reparere mobiltelefoner, kunnskap som kan gi dem jobb senere, forteller Haifa fra NRC, og legger til at de unge blir så godt opplært at de er bedre enn de lokale kollegaene. Flyktninghjelpen forsøker å gi dem det de trenger for å tilpasse seg den nye 18 nyttig arbeid, og ikke minst for å komme seg ut av huset. Jentene på sminkekurset øver på hverandre, og ser fabelaktige ut når de går hjem. – Dette er vår eneste mulighet til å komme ut og møte andre, forteller de. – Men vi bor ulike steder så vi møtes bare her, og på WhatsApp, legger Leila til. Å få lære seg noe de kan bruke for å tjene penger, er viktig for jentene. – En slektning av meg reiste til Danmark med lillebroren sin på seks år, forteller en av jentene. - Han er mekaniker og vil jobbe, men får kanskje ikke bli der. – Vi ser ingen fremtid, konkluderer de med, når jeg spør om hva de tror ligger foran seg. De forteller at de bare ønsker seg et stabilt liv, men det er ingen muligheter for dem her. Drømmen om det stabile livet ligger i Europa, men mellom dem er de mørke bølgene som har krevd mange håpefulle liv. SPEIDER ETTER HÅPET Sara (20), Amar (18) og Sara Sleiman er speidere i Bekaadalen. Gruppa heter Scouts Education Commission Bekaa. Kontrasten er stor når vi noen dager senere besøker en lokal speidergruppe. – Vi er positive til fremtiden, sier de tre søstrene Amar (18), Manar (15) og

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: ALEXANDER VESTRUM Speidersjef May-Britt viser fram mobilbøssa. Send Speider til 2454! HVA ER MOBILBØSSA? Sara Sleiman (20). Vi har reist til den fruktige Bekaa-dalen for å hilse på den lokale speidergruppen i det statlige speiderforbundet i Libanon. Jentene er livlige, tar selfies, de synes det er spennende med besøk utenfra og legger ikke skjul på det. Kontrasten til jentene jeg møtte noen dager før på sminkekurset er påtagelig, der de sto med stive blikk og det eneste de klarte å spørre meg om, var «er du gift?». Søstrene ser også problemene som flyktningstrømmen medfører. Libanon er på størrelse med Rogaland fylke og hadde i utgangspunktet fem millioner innbyggere. Mens Norge snakker om hvor mange tusen vi skal motta, har det lille landet fått halvannen million flyktninger fra nabolandet Syria. Det har satt stort press på infrastrukturen i landet, som allerede hadde problemer etter krigen i 2006. Amar forteller at mange misliker flyktningene som beskyldes for å ta jobbene fra libanesere, da de godtar lave lønninger for å fø Leila (foran) og noen av de andre deltakerne på Flyktninghjelpens yrkesopplæringsprogram om sminke i Mina, Tripoli familien. – Vi må lære om hverandre for å forstå hverandre, erklærer Manar. Hun forteller at syrerne tok imot dem i 2006, da Israel invaderte Libanon og drev en million mennesker på flukt. Familien Sleiman måtte selv flykte til Syria, og jentene beskriver den utrolige gjestfriheten syrerne viste dem da: – De ville nesten flytte fra hjemmet sitt for å la oss bo der. Det føltes som om vi aldri hadde reist fra hjemlandet vårt. Manar mener at Syria er et vakkert land, og håper de en gang kan gjenoppbygge det. – Du må ha håp når du er speider, legger Manar til. – Alle kan gjøre en forskjell, sier Amar. Den som ikke har sedler og mynter i lommeboka, kan støtte Speideraksjonen med en sms. Mobilbøssa er noe nesten alle speidergruppene bruker når de skal samle inn til Speideraksjonen. Det er mange som ikke har penger i lommene eller i lommeboka, men mobiltelefon har de fleste nesten alltid med seg. SPEIDER TIL 2454 For å gi 100 kroner til Speideraksjonen sender man en sms med kodeord Speider til 2454. Den som vil gi mer, kan sende flere meldinger til 2454. Når dere skal samle inn til Speideraksjonen, kan dere bruke den vanlige bøssa som folk kan putte penger på, og dere kan ta med dere mobilbøssa, som er av papp og som forklarer hvordan den som vil kan bruke mobiltelefonen sin til å gi penger til aksjonen. Enkelt å forklare, enkelt å gi! SLIK BESTILLER GRUPPA MATERIELL TIL AKSJONEN: 1. Gruppa mottar ett eksemplar av aksjonsmateriellet i posten 2. Materiellet bestilles på www.speideraksjonen.no 3. Skjerfknuter, ID-kort, plakater, bøsseetiketter og bøsser kommer i posten. 19

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: KSENIA SAZONOVA OG KIRVIL KAASA FOTO: MARIT SOFIE ISHOEL SPEIDER- AKSJONSMØTE PÅ 1-2-3! Speideraksjonen handler om mer enn å samle inn penger. Med Speideraksjonen som tema på ett eller to møter før innsamlingen, blir speiderne kjent med en annen kultur, og får et innblikk i hvordan det er å være flyktning. Å delta i Speideraksjonen er både gøy og viktig, her er det speidere fra Oppdal 2 Pionerene som samler inn penger til Speideraksjonen. Da Speideren snakket med Morten Harket om Speideraksjonen for noen år siden, sa han noe som var så klokt at vi godt kan gjenta det: «Å engasjere seg er med på å vise hva slags person en er, og hva slags person en ikke er, det er som et kompass. Det gjør at en blir bedre kjent med seg selv. Man har utrolig mye igjen for å engasjere seg. Som barn og ungdom merker en det kanskje ikke med en gang, men det plantes noen frø som vil gi resultater når man blir voksen!» Slike frø planter vi gjennom Speideraksjonen. Men for at frøene virkelig skal få spire, er det viktig at speiderne opplever et behov for og ønske om å engasjere seg. Dette kan dere hjelpe dem med ved å ha aksjonen som tema på et møte i forkant av selve innsamlingen. Nedenfor er forslag til opplegg for ett møte i flokken og ett i troppen (en mer detaljert beskrivelse av alle aktivitetene finnes i Speiderbasen under Speideraksjonen 2016): FØRSTE MØTE FOR SMÅSPEIDERE 1. Åpning: gjennomfør vanlig åpningsseremoni, og fortell om temaet for møtet, Speideraksjonen, og om at speidere i Norge samler inn penger for å hjelpe barn som har måttet flykte fra vennene sine, fra skolen og fra landet sitt. 2. Karaoke med sangen «Barnas rettigheter» som du finner på vimeo.com. Snakk med speiderne etterpå om hva de har fått med seg av sangen. Har alle barn rett til å gå på skole? Har alle barn mulighet til å gå på skole? 3. Ta aksjonsquizen du finner i Speiderbasen – om Speideraksjonen og Libanon/Syria. 4. Se på bilder fra Libanon (elektronisk bildeserie fra speiderreporter Carl-Frederic) og snakk sammen: Er det noen forskjeller mellom skolen for flyktninger i Libanon 20 og skolene i Norge? Hva er det som er likt? Hvorfor virker barna så glade? 5. Uteaktivitet: Haien kommer, Slå på ring eller Stiv heks. Dette leker barn som ikke har så mange ting å leke med, for eksempel barn i en flyktningleir. 6. Avslutning: Oppsummer hva dere har gjort på møtet og fortell om innsamlingen dere skal gjennomføre. Turaktivitet om aksjonen for bever og småspeidere: 1. Rollespillet «På flukt fra krig» inkl. speidermat fra Libanon – pitabrød med timian (bål, primitiv ovn – se oppskrift i Speideren nr. 1/2016 for 6-10). Rollespillet finnes i Speiderbasen.

FØRSTE MØTE FOR TROPPEN 1. Åpning: gjennomfør vanlig åpningsseremoni og introduksjon av møtets tema. Innledning om Speideraksjonen – at speidere i Norge hjelper barn og unge som har måttet flykte fra vennene sine, fra skolen og fra landet sitt gjennom å samle inn penger. 2. Aktivitet/diskusjon: Spill av et av sangforslagene (YouTube): Borders med M.I.A., I Am So Weary med Cliff McAulay, Refugees - Song Adapted from W.H. Auden Poem, OneWorld! - Refugees Welcome!, Imagine av John Lennon eller Blowing in the wind av Bob Dylan, eller Verden er et vakkert sted (ingen video, men god tekst) av Anne Grete Preus. La speiderne først diskutere sammen i patruljer for å finne ut hva de forsto av det de hørte og så. La dem så finne ut av følgende: Hvis du måtte flykte og bare fikk ta med tre ting som du måtte bære selv, hva skulle det vært? Hva ville vært vanskeligst å reise fra? Hvorfor? For å gjøre det mer håndfast, kan lederne forberede en del bilder av vanlige ting som speiderne kan velge mellom. 3. Aktivitet/diskusjon: Se på bilder fra Libanon (elektronisk bildeserie fra speiderreporter Carl-Frederic). Bruk aktiviteten Ta tempen på Speideraksjonen for å hjelpe speiderne til å ta stilling til spørsmål som: Hvordan er situasjonen for flyktningene i Libanon? Hva er de største likhetene og forskjellene mellom Libanon og Norge? Hva betyr det å kunne gå på skolen for syriske flyktninger i Libanon sammenliknet med norske barn? 4. Aktivitet ute, eller inne, hvis god plass: På flukt på en flåte: Hele patruljen må samarbeide når den skal flytte seg over «vann» (en flat strekning på 10-15 m) på en liten «flåte» av papp (to små papplater). Havner noen utenfor flåten, må patruljen starte på nytt. Hvilken patrulje kommer først fram? 5. Patruljeoppgave: La patruljene diskutere hvordan de ønsker å samle inn penger til Speideraksjonen. Gi dem gjerne to-tre valg: felles innsamling i gruppa, felles innsamlingsaktivitet i troppen eller en innsamlingsaktivitet patruljen finner på selv. 6. Avslutning: Oppsummer hva dere har gjort på møtet og samle tilbakemeldinger angående innsamlingen. Turaktivitet om aksjonen for troppen: 1. Gjennomfør rollespillet «På flukt fra krig» inkl. speidermat fra Libanon – syrisk pizza (bål, primitiv ovn – se oppskrift i Speideren nr. 1/2016 for 10-16). Rollespillet finnes i Speiderbasen. 2. Tur med innsamlingsaktivitet i gruppa: I Friluftslivets år inviterte mange grupper med seg lokalbefolkningen på en speideraktivitetsdag i nærmiljøet. For mange speidergrupper ga denne aktiviteten større synlighet i nærmiljøet. Hvorfor ikke invitere med seg ikke-speidere ut i skogen på en «flyktningmarsj» i forbindelse med Speideraksjonen? En slik marsj til speiderhytta eller et annet populært turmål tjener flere gode formål. Speiderne kan samle inn penger gjennom servering og bøssebæring, og på den måten støtte Flyktninghjelpens arbeid i Libanon. Samtidig vil deltakerne i flyktningmarsjen få en anledning til å reflektere over de utfordringene som flyktninger opplever når de er på flukt fra hjemlandet. Sist, men ikke minst, er det en mulighet til å gjøre noe sammen og være aktive i naturen! 21

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: PRIVAT SPEIDERAKSJONEN PÅ ETT BLIKK Både 6-10- og 10-16-versjonen av Speideren inneholder stoff om Speideraksjonen 2016. Sakene er tilpasset aldersgruppene, og egner seg godt som utgangspunkt for ett eller to møter i forkant av aksjonen. Alle versjonene av Speideren finnes elektronisk på speiding.no/speideren. I Speiderbasen finner du rollespill for alle enheter fra Speideraksjonen 2015, de er like aktuelle i år: speiderbasen.no Her er stoffet i de andre bladene på ett blikk: I 6–10 FINNER DU: I 10–16 FINNER DU: › › om konflikten i Syria › › Flyktninghjelpens arbeid for barn og unge › › reportasjer fra Libanon › › oppskrifter TEMA: BRY DEG! på syrisk og libanesisk mat › › nyttige ord på arabisk › › aktivitet: fargelegg det libanesiske flagget MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #1.2016 Speideraksjonen 2016 skal gjøre at fl ere barn på fl ukt får gå på skolen. Å bry seg om andre betyr å være en god venn og å hjelpe både mennesker og dyr. AKTIVITETSTIPS Mat dyra om vinteren! BLI EKSPERT Hold varmen når det er kaldt! NAM-NAM Muleposen er lur! › › om konflikten i Syria › › Flyktninghjelpens arbeid for barn og unge › › reportasjer fra Libanon › › oppskrifter på syrisk og libanesisk mat › › nyttige ord på arabisk God ide SPEIDERAKSJONEN GJENNOM HELE ÅRET. Hver måned gjennom hele året setter Kasper Storm Hanssen (15) inn 25 kroner på Speideraksjonens konto. Du tenker kanskje at det ikke gjør noen stor forskjell? På ett år blir det 300 kroner, og hvis alle NSF-medlemmer bidro med samme beløp, ville bare dét gitt nesten fem og en halv millioner kroner til aksjonen hvert år! Kasper er speider i Skedsmo speidergruppe, og forteller at det ikke først og fremst er gjennom gruppa han har blitt inspirert til å gi et fast beløp til aksjonen: – Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom på å gjøre det, kanskje jeg så noe på TV om en innsamlingsaksjon. I hvert fall slo det meg at Speideraksjonen kunne være en fin ting å støtte. Pengene går jo til noe bra! Dessuten har jeg råd til det, det går av månedslønna mi, og er ikke så mye, konstaterer Kasper. – En som forresten inspirerer meg til å støtte aksjonen er Oldepappa. Han var en trofast speider nesten til han ikke visste hva speideren var lenger, og ga penger, han også. Han døde for ca. et halvt år siden, og derfor har jeg også skrevet på hans navn på overføringen til Speideraksjonen, nesten en hyllest til ham for at han støttet aksjonen så lenge. Kasper sparer Vi er omtrent Hvis vi alle gjør som Kasper får Flyktninghjelpen hver måned speidere i NSF til å hjelpe barn og unge på flukt. 25,- 18 333 5 500 000,- det blir 300,- i året 22 MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #1.2016 Speiderne bidrar til at Hanan (8 år) får gå på en skole i Libanon for syriske barn på fl ukt. TEMA: BRY DEG! Det er mange måter å bry seg om andre på. Uansett gjør du verden bedre! LANDSLEIR HAIKELIGAEN SPEIDERMAT Gled deg til Nord 2017! EagleLovers vant! Godt fra Syria og Libanon

DEMOKRATI TEKST: PRISKA HELENE HILLER | FOTO: NSF ARKIV Hva kan DU gjøre: SMÅSPEIDER: DEMOKRATI I SPEIDEREN – det gjelder også deg! Ordet «demokrati» er gresk og betyr «folkestyre». Vi er folket, det vil si at vi styrer. Alle speidergrupper i Norges speiderforbund er en del av et demokratisk system. Derfor er det viktig å bry seg om hva som skjer i speideren. Hvordan kan du bry deg og bidra til speiderdemokratiet? I et demokrati bestemmer folket, eller medlemmene, hva som skal gjøres og hvordan. Et representativt demokrati er den mest vanlige formen for demokrati. Det vil si at en interessegruppe velger en person som skal ivareta interessene deres, som sin representant. Det er for eksempel patruljeføreren som er representant for patruljen sin. Viktige saker blir tatt opp for eksempel EN GOD REPRESENTANT ER EN SOM: › › er flink til å lytte og forstå andre, samtidig som hun eller han har eller utvikler egne meninger › › klarer å uttrykke seg kort og konsist › › setter seg inn i sakspapirene på forhånd for å være godt forberedt › › hører på hva andre synes om det som han eller hun er representant for › › har fokus på saker › › tør å ta ordet i en forsamling på et førerpatruljemøte og sakene blir diskutert blant førerpatruljens medlemmer. Diskusjonen kan føre til at det legges fram flere alternativer. Vanligvis stemmer representantene til slutt over saken. EKSEMPEL GRUPPETING Patrulje Ravn ønsker seg en kano. Patruljen utarbeider et forslag om å kjøpe en kano til gruppa, og patruljeføreren presenterer forslaget på gruppetinget. Saken blir diskutert. Flere ønsker seg kano, men det viser seg at gruppa ikke har råd til å kjøpe kanoer. En rover vet at nabogruppa eier kanoer. Hun foreslår at gruppa kan be om et samarbeid med nabogruppa, slik at begge gruppene kan bruke kanoene. Forslaget fra roveren blir vedtatt. To måneder seinere drar patrulje Ravn på kanotur sammen med en patrulje fra nabogruppa. BRY DEG Medlemmene må engasjere seg for at et demokrati skal fungere godt over tid. De Dere kan diskutere i flokken hva dere synes er morsomt og hva dere vil fortsette med. Dere kan også nevne noe som kan forbedres. Fortell det til lederne. De er takknemlig for tilbakemeldinger. STIFINNERE OG VANDRERE: Bruk et patruljemøte til å snakke om hva dere synes er morsomt og hva dere gjerne vil ha mer av, samt noe som kan forbedres. Si fra til gruppeledelsen om det. Er du minst 12 år (eller fyller 12 i løpet av 2016) bør du møte på Gruppetinget. Du kan ta ordet selv og delta i avstemninger. Du kan også bli valgt som representant for gruppa di til Kretstinget eller som representant for kretsen din til Speiderforum eller Speidertinget. ROVERE OG LEDERE: Delta aktivt på Gruppetinget, og kom med forslag som dere har snakket om i roverlaget eller lederpatruljen. Følg med på saker både på regionalt og nasjonalt nivå, og kom gjerne med innspill. Du kan også stille til valg til gruppeledelse, kretsstyre eller som representant til Kretstinget og Speidertinget. I tillegg kan du bidra i ulike arbeidsgrupper og nettverk. Rovere kan også delta på Roverforum, både som delegater og som observatører (uten stemmerett). må, som patruljen Ravn, være aktive og komme med forslag. Det er viktig å lytte til hverandre for å finne løsninger som de fleste støtter. I tillegg må noen, kanskje du selv, stille til valg for å støtte gruppas interesser på Kretstinget eller kretsens interesser på Speidertinget. I tillegg er det mange muligheter til å engasjere seg i samfunnet, gjerne lokalt, som også er organisert som et demokrati. Både barn, unge og voksne har muligheter til å bli hørt og å påvirke viktige beslutninger! 23

FREDRIKSTAD: SKOGDAGER FOR SKOLE-ELEVER – Fredrikstad krets skal arrangere skogdager i mai på speiderstedet Pernes for alle sjetteklassinger i Fredrikstad kommune i samarbeid med Skogselskapet i Østfold og kommunen, sier prosjektleder Gunnar Stromness-Andresen. – Skogdagene går over to dager, hvor det er ventet totalt 600 elever til flotte dager med friluftsliv og læring. INSPIRERT TIL Å SØKE? Frist for å søke om tildeling av strategiske midler i 2016 er 29. februar. VESTERLEN: VEKST GJENNOM LEDER- TRENING – På Sørvestlandet er det mange som vil bli speidere, men gruppene mangler speiderledere. Vesterlen krets har vekst gjennom ledertrening som sitt strategiske prosjekt, forteller Ivar Anton Nøttestad. – Prosjektet startet med samling av gruppeledelsene en helg i høst. Målet var å få gruppene til å tro på vekst, og sammen med kretsen utarbeidet de en plan til årsmøtet i kretsen. I forslaget legger vi stor vekt på ledertrening for yngre ledere, helt nye ledere og utdanning av ledertrenere som kan drive ledertreningen, forklarer Nøttestad. FOLLO: CAMP EDUCATION I SAMARBEID MED ANDRE KRETSER – Hele summen som ble tildelt region Vikenspeiderne gikk til lederkurshelgen «Camp Education». Vi hadde cirka 200 deltagere, de fleste under 26 år, forteller en fornøyd prosjektleder Vidar Falck-Muus. Arrangører var Follo, Østre Østfold, Fredrikstad, Oslospeiderne og Asker og Bærum krets. – Prosjektet hadde fokus på HORDALAND: SMART DELING AV AKTIVITETS- IDEER Hordaland krins har fått strategiske midler til å lage og trykke aktivitetsheftet «Aldri t/rådløs» som de er veldig stolte av: – Vi ønsker at speidergruppene i kretsen skal dele gode ideer som inspirasjon for hverandre for å skape gode arrangementer i alle speidergruppene, forteller kretssekretær Endre Helland, og forklarer at mange grupper har bidratt med innhold til heftet. – Inspirasjon til nytenkning er viktig for at både speidere og ledere skal oppleve progresjon i aktivitetene. Heftet gir ikke fullstendig oppskrift på et godt arrangement, men er ment som en katalysator for egen fantasi. Slik skapes gode og spennende opplevelser for speidere og ledere. emnekurs, ordinære lederkurs og lederkurs tilpasset roveralder. Vi legger stor vekt på den sosiale rammen for arrangementet – god mat, underholdning, kro og hygge. Alt dette vil vi satse på også i 2016, i tillegg til at vi får flere gode dagskurs og et forsterket fokus på førerpatruljen. NORD-TRØNDELAG: FLERE PROSJEKTER Nord-Trøndelag krets har fått støtte til satsinger under alle de tre strategioverskriftene «Speidere vil ut», «Patruljen tar ansvar» og «Speiding når flere»: – Vi vil blant annet arrangere en stor inspirasjonstur for kretsens grupper, sende ledere på nasjonalt kurs i friluftsliv og arrangere kurs i kretsen med temaet «alternative friluftslivsaktiviteter», forteller kretsleder Inger Fjellhaug. – For å engasjere patruljene i enda større grad vil vi arrangere samlinger for kretsens patruljeførere og -assistenter, og dessuten legge bedre til rette for patruljedeltakelse på kretsting og andre kretsarrangementer. Peffkurs sammen med nabokretser er også noe vi vil legge til rette for. – For å nå flere som ikke allerede er speidere skal vi oppmuntre gruppene våre til å ta med ikke-speidere på tur, for eksempel på Friluftslivets dag, og til å lage egne aktiviteter for dem, forteller Fjellhaug. 27

2017, KA FARSKEN? Hvert fjerde år arrangerer Norges speiderforbund landsleir for sine medlemmer, for vennskapsgrupper og andre speidervenner fra inn- og utland. Landsleiren er for speidere i troppsalder, altså alle speidere fra 10-16 år, rovere og ledere. Speiderne bor med gruppa si, og gruppene bor samlet kretsvis. Rovere kan være med som stab, bo i roverleiren med egne aktiviteter, eller fungere som en av lederne i gruppa. 14 DAGER PÅ ÉN UKE Forrige landsleir, i 2013, var i Stavanger, i 2017 drar vi alle nordover til Bodø. Her skal vi oppleve 14 dagers speiding på én uke, for i Bodø er det midnattssol. Det betyr at sola ikke går ned om natta. Dette byr på masse av spennende muligheter for aktiviteter til alle døgnets tider og masse tid til moro! Området ligger nærme skog og fjell, og har gangavstand fra flyplass, togstasjon, båtkai, badeland og alt som en speider ellers trenger for en bra uke på leir. Selve leirområdet er på jorder og gressområder tilknyttet en gård med driftsbygninger som brukes til å drifte selve leiren. OPPLEV LITT MER Selve leiren vil være fra 1.-8. juli 2017, men det vil være mulighet for å komme opp et par dager før og bli noen dager etter leiren. Da vil fasiliteter som toalett, mat, raier og leirbål være tilgjengelig. I denne tiden kan man benytte anledningen til å oppleve enda mer av området rundt Bodø. Det er gode muligheter for å besøke leiren for familie og venner som har lyst til det. Her er det bare å glede seg til en helt vill landsleir i Nord-Norge! INVITER EN VENNSKAPS- GRUPPE TIL NORD TEKST: BIRGITTE HENEIDE FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN Landsleiren i 2017 blir en helt vilt eksotisk opplevelse for både nordmenn og, ikke minst, for utenlandske speidere. Har dere en vennskapsgruppe i utlandet, så er det en strålende mulighet til å invitere dem! Nord har egne nettsider for utenlandske speidere på www.nord2017.com! Trenger dere noe materiell for presentasjoner, eller hjelp til å lage invitasjoner, så er det bare å ta kontakt på info@nord2017.no. 29

LANDSLEIR 2017 TEKST: CHRISTINA EIDE | FOTO: ENDRE HELLAND ROVERLEIRSJEF GÅR TIL NORD Roverleirsjef Astrid Vig (21) skal gå på tur fra Lindesnes til Nordkapp som en del av sin leiropplevelse. Første etappe blir fra Lindesnes til Bodø sommeren 2016. Etter leiren i 2017 går hun videre til Nordkapp. – Lysten til å gå en lengre tur har vært der lenge. Da Leirkomitéen snakket om ulike transportmuligheter til Bodø, ble det tullet med at vi kunne gå, og så slang jeg ut at det kunne jo jeg gjøre, sier Astrid. Astrids venninne Thea sa med en gang ja til å være med på turen, og planleggingen begynte samme kveld. Dette eventyret som roverleirsjefen skal ut på begynte altså som en spøk, og nå er de godt i gang med planleggingen. Det blir ikke noen E6-tur lover Astrid, ruta er lagt ut i nasjonalparker og opp på fjell, det skal forhåpentligvis både padles, sykles og svømmes, og kanskje skal de også vandre på bre. Astrid og Thea vil gjerne invitere med seg rovere som har lyst til å gå sammen med dem deler av strekningen. – Vi vil nok sette noen krav til dem som vil gå med oss, dette er jo en krevende tur, sier Astrid med både alvor og latter i stemmen. – Det beste er om de som vil slå følge er noen flere enn bare én, for det blir høyt tempo, og klarer de ikke holde følge, må vi gå fra dem. Astrid gleder seg til 60 dager med Real Turmat. 30 – Jeg elsker Real, og spiser det gjerne også når jeg har kommet hjem fra tur, sier Astrid. – Men om vi møter noen med en kake på veien, eller får en fisk, så vil nok det være en populær avveksling. ROVERLEIR At Astrid ble roverleirsjef er en liten tilfeldighet – Jeg var på arrangementet Rundtom Ælva i Drammen, og der lå det en brosjyre med reklame for å bli med på å bygge roverleiren. Jeg tenkte at VIL DU OGSÅ GÅ? Astrid og Thea går fra Lindesnes til Bodø sommeren 2016, ca. 18. juni–20. august. De vil veldig gjerne ha med seg rovere til å dele opplevelsen med dem. Har du lyst til å gå deler av turen sammen med Astrid? Ta kontakt med henne på Facebook: Astrid Bredde Vig eller på Epost: rover@nord2017.no jeg kunne bidra litt med noen småting når det nærmet seg, så jeg meldte min interesse. Etter en liten stund får hun en telefon fra landsleirsjef Peer-Johan Ødegaard, med spørsmål om hun vil være roverleirsjef. Hun sa ja, og planleggingen var i gang. Astrid var i starten usikker på om hun ville få tid til å være roverleirsjef, siden hun jobbet i forsvaret da spørsmålet kom. Nå studerer hun i Bergen, og er sikker på å finne tid. – Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å finne tid til speidingen og planleggingen av roverleir ved siden av studiene. Planleggingen av en landsleir er et prosjekt som går over flere år. – Vi er helt i startfasen, men jeg har allerede funnet mange andre flinke rovere å jobbe med, og som resten av leiren jobber vi mot at det skal bli helt vilt. – Og en ting er sikkert: Det skal bli haik for roverne. Den skal bli slik vi speidere er vant med. En haik vi kommer til å huske og snakke om på vei hjem fra leir. Ellers lover Astrid en roverleir slik vi kjenner til det fra tidligere landsleire, en egen plass som bare er for rovere.

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: DANIEL GAUSLAA SYNLIGHETSPRISEN 2015: HURRA FOR LILLE- SAND SPEIDER- GRUPPE! For første gang deler Norges speiderforbund, i samarbeid med Speider-sport, ut Synlighetsprisen. Den skal gå til en speidergruppe som har vist fram aktiviteten sin på flere måter gjennom et helt år, og vinner av prisen for 2015 er Lillesand speidergruppe. Premien er en stor, flott lavvo fra Speidersport. Idet Speideren går i trykken er det ennå hemmelig hvem som har vunnet, og bare leder Tone Falkenhaug, som meldte gruppa på i kåringen, har fått vite at Lillesand er de heldige. De andre i gruppa får dermed en overraskelse når Speideren kommer i posten. – Det er veldig hyggelig å vinne! Det har vært et intenst år, med mye aktivitet, særlig fordi det var Friluftslivets år, da er det ekstra stas å vinne en slik kåring. Vi ledere satte opp et ambisiøst program for 2015, men uten den gode oppslutningen fra de ivrige speiderne våre, hadde vi ikke fått til så mye!, forteller en stolt Tone Falkenhaug. – Det har vært virkelig moro å være synlig: All den gode speidingen som speiderne og lederne jobber med året rundt fortjener å bli sett! 32 Friluftslivets år satte sitt preg på aktivitetene til Lillesand speidergruppe, her sammen med daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft under lanseringen av #Mitt tre. SYNLIGHET I NÆRMILJØET VIKTIG I mange år var først «Den Gylne Fjærpenn» og deretter «Det Gylne Tastetrykk» et tegn på anerkjennelse for speideraviser og speidernettsider i grupper, kretser og korps. Med de på Speidertinget 2014 vedtatte ambisjonene om å nå ut til flere, er disse utmerkelsene fra og med 2015 byttet ut med Synlighetsprisen. Den deles ut til en speidergruppe som har utmerket seg i arbeidet med å gjøre speidingen synlig lokalt, både gjennom friluftsliv og gjennom aktivitet knyttet til samfunnsansvar. Lillesand speidergruppe har vært godt synlige i nærmiljøet sitt i løpet av KULTUR 17 Tirsdag 9. juni 2015 22 FRILUFTSLIV Onsdag 16. september 2015 TAUET INN: Barn på kanoorientering satte seg fast ute på vannet. De ble tauet inn av speidere fra Lillesand speidergruppe. VERSTINGEN: Plastikk er verstingen og finnes i alle former langs strendene. ALLE FOTO: LILLESAND SPEIDERGRUPPE Speiderne ryddet skjærgården Ble reddet av speiderne l Årlig skjærgårdsaksjon i regi av Lillesand speidergruppe l Satte seg fast i kano på Stemmen og måtte bli tauet inn av modige speidere Forrige helg gjorde speidergruppa i Lillesand en stor samfunnsinnsats ved å plukke søppel i skjærgården. Nora Louise Hammer (9) er fast bestemt på at hun skal melde seg inn i Lillesand speidergruppe, etter å ha vært en del av speidernes redningsaksjon søndag. SINDRE HAUGEN MEHL sindre.haugen.mehl@lp.no Lillesand speidergruppes årlige skjærgårdstur ble arrangert forrige helg. Det er en tradisjonsrik tur som speidergruppa har gjennomført årlig i over ti år. Formålet med turen er ifølge speiderleder Tone Falkenhaug å gjøre en samfunnsinnsats ved å rydde søppel i skjærgården. – I tillegg er det en fin anledning for speiderne å øve på båtbruk, fiske og lære om livet i havet, sier hun. I år deltok om lag 50 speidere og voksne på turen. Det ble slått opp leir på Auesøya, og strender i både Lillesand og Grimstad ble ryddet. – Til tross for at speidergruppa har ryddet på de samme strendene i mer enn ti år, kommer det mye ny søppel. Speiderne ble både overrasket og opprørt over hvor mye plastikk som fylles opp i skjærgården. Dette er et enormt problem, ikke bare lokalt, men også globalt i alle verdenshav, sier Falkenhaug. Søppelplukkingen er med på å øke bevisstheten hos speiderne om betydningen av å ta vare på naturen. Speiderne registrerte søppelet og førte det i eget skjema. Informasjonen fra registreringen ble sendt inn til «Hold Norge Rent»og brukes til å spore kilder til forsøpling. – Når man vet hva søppelet består av kan man lettere forebygge problemet. Speidernes skjærgårdstur er derfor en viktig innsats for både samfunn og miljø, sier Falkenhaug. CARL CHRISTIAN ENGSTAD carl.christian@lp.no PLASTTAU: Speiderne hadde konkurranse om å lage det lengste plasttauet. De knyttet sammen taustumpene til en totallengde i overkant av 200m. REGISTRERING: Registrering av søppel gir viktig informasjon som kan brukes til å forebygge forsøpling. SOLID INNSATS: Speiderne fylte cirka 20 søppelsekker med søppel fra strender på Skjøddøya, Lyngholmen og Auesøya. Lillesand speidergruppe inviterte store og små til en aktivitetsfylt formiddag ved Springvannsstemmen søndag, hvor målet var å la barn forsøke seg som speidere. På grunn av været var det ikke særlig mange foruten om speiderne selv, som tok turen til Stemmen. Men de som gjorde det, fikk blant annet lære å sette opp en gapahuk, sage og kløyve ved, tenne et bål uten fyrstikker og spikke grillspyd. Nora Louise Hammer var en av ikke-speiderne som møtte opp. Hun var med på kanoorientering, noe som ikke gikk som planlagt. – Jeg og mine venner satt oss fast ute på vannet og måtte bli reddet av speiderne. De kom til oss med en kano og tauet oss inn til land, sier Hammer. Hun ble imponert over speidernes innsats og har bestemt seg for å bli en speider selv. – Det virker som om speiderne får prøve seg på mange morsomme aktiviteter. Jeg liker også å løse oppgaver og overnatte ute, som speiderne. Speiderleder Tone Falkenhaug innrømmer at været ødela en del for opplegget søndag, men er glad for at klubbens egne speidere fikk prøve seg som instruktører. – De bestemte selv hvilke aktiviteter vi skulle prioritere denne dagen, og fungerte som både kursledere og instruktører. FULL KONTROLL: Speiderne var både kursledere og instruktører søndag. Her setter de på plass kanoene etter aktivitetsdagen. IMPONERT: Speiderleder Tone Falkenhaug er imponert over hvordan Lillesands speidere håndterte søndagens arrangement. BÅL OG MAT: Deltakerne fikk blant annet sette opp en gapahuk, sage og kløyve ved, tenne et bål uten fyrstikker, spikke grillspyd og lage mat over bål. To av de mange avisoppslagene Lillesand speidergruppe fikk i 2015. Faksimile: Lillesandsposten. SKAL BLI SPEIDER: Nora Louise Hammer. hele året, både gjennom et stort antall oppslag i media, hvorav 15 av dem i lokalaviser, hele 11 ulike arrangementer for ikke-speidere, deltakelse i 17. mai-kortesje (de fikk 1. premie for innslaget sitt), deltakelse i #Mitt tre, i Speideraksjonen og i andre aktiviteter knyttet til samfunnsengasjement. I tillegg er de svært aktive på egne nettsider, med i snitt mer enn én nyhetssak i uka. NÅDDE NESTEN TIL TOPPS Flere andre grupper har også lagt ned en stor innsats for å vise fram aktivitetene sine, og har bidratt med mye godt i nærmiljøet sitt i 2015. 4. Fredrikstad, Hinna, Hønefoss og Oppdal 2 Pionerene. nådde nesten til topps i kåringen. 10 grupper deltok ved å melde seg på. Juryen har bestått av Lars Volden, «kommunikasjonsspeider» og juniorrådgiver hos kommunikasjonsbyrået Apeland, Alexander Vestrum, Speiderenjournalist, kommunikasjonsmentor, hobbyfotograf og NTB-journalist, Iver Gjendem, markedssjef hos Speider-sport, grafisk designer og fotograf, og Kirvil Kaasa, leder for kommunikasjon i Norges speiderforbund og redaktør for Speideren.

INTERNASJONALT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: I en knapp uke i juni skal de norske speiderforbundene være vertskap for Europakonferansen 2016. Det gir norske speidere, rovere og ledere muligheter for internasjonale opplevelser på hjemmebane, mens delegater fra 40 land får en smakebit av norsk speiding. Elise Irene Kjelling (21) er prosjektkoordinator for konferansen, og forklarer hva Europakonferansen er: – Verdensspeiderorganisasjonene WAGGGS og WOSM er delt inn i regioner etter verdensdeler, hvor europaregionen har en konferanse som arrangeres hvert tredje år, Europakonferansen. Den kan sammenliknes litt med Speidertinget. Europakonferansen er egentlig tre konferanser på samme sted samtidig. WAGGGS og WOSM skal ha hver sin konferanse, og det skal også være en felles konferanse. Det vil bli et stort internasjonalt speiderfellesskap, siden det vil være omtrent 500 delegater som representerer hele 2,8 millioner speidere på konferansene. Vi skal være på Oslofjord Convention Center i Vestfold i fem dager. Hva betyr det som skjer på Europakonferansen for speidingen i Norge? – Alle norske speidere er medlem av WOSM og alle norske jentemedlemmer er i tillegg medlemmer i WAGGGS, så det som skjer på Europakonferansen vil også påvirke speiding i Norge. Delegatene skal jobbe med saker som FOTO: OSLOFJORD CONVENTION CENTRE WELCOME, EUROPE har betydning for speiding i Europa, planlegge og godkjenne fellesarrangementer norske speidere kan dra på. Det skal også velges nye medlemmer til de to regionale styrene som styrer det videre arbeidet i Europa. Hvem deltar fra Norge? – Speiderstyret og Landsstyret deltar, deriblant fire International Commissioners, som er speidernes utenriksministere. Generalsekretærene fra både Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne og fire ungdomsdelegater skal også være med. Skal norske speidere bidra ellers? – Det er spennende at vi får være verter for en så stor og viktig konferanse, og det trengs mange frivillige. Som vertskap har vi blant annet ansvar for det sosiale programmet hver kveld. Vi skal samarbeide med lokale speidere om de ulike kveldene, og spesielt om Norwegian Evening. Vi skal selvfølgelig vise fram norsk speiding så mye som mulig, og det er særlig denne kvelden vi kan servere norsk mat, ha god norsk leirbålsunderholdning og vise fram fine steder i Vestfold. Vi ønsker også at det skal være flere friluftslivsinnslag for det er for det meste ute i naturen norske speidere er. Kan jeg være med i staben eller bidra på andre måter? – Vi vil profilere norsk speiding ved særlig å inkludere unge speidere i staben. Men alle som er rovere eller ledere, og som vil ha internasjonal erfaring, kan søke om å få være med i staben. Vi har allerede fått inn en del søknader. Hovedområdene vi som vertskap skal jobbe med er kommunikasjon, konferansedrift, logistikk og sosialt program. Er du mellom 18 og 25 år kan du dessuten være aktuell som ungdomsdelegat. Sjekk mulighetene på forbundets nettsider under Om oss/ Ledige verv og stillinger. 33

UT I VERDEN TEKST: GRO STRØMSHEIM | FOTO: PER ECKHOLDT/KV - HOPP I DET! Caroline Hop jobber som frivillig hos WAGGGS i Belgia. Fjell er erstattet med parker, språket er ukjent og familie og venner er langt unna. Men hun har tatt utfordringen på ekte speidervis og stortrives. Forskjellen fra Kragerø med litt over 10 000 innbyggere til Brussel med 1,1 millioner er stor. – Det å flytte til utlandet har vært en skikkelig kontrast til hva jeg er vant med. Jeg snakker ikke fransk flytende eller flamsk, så det går mest i engelsk. Men det er en utfordring at de fransktalende foretrekker fransk, forteller Caroline. 24-åringen har kjent på litt hjemlengsel og det å være langt borte fra familie og venner. Hun skal jobbe for Europakontoret til Verdensspeiderforbundet for jenter (WAGGGS) i ett år. – Heldigvis har jeg klart å bygge meg et nettverk av internasjonale og norske venner her nede som er gull verdt! Som frivillig får Caroline 700 euro (omtrent 7 000 kroner) i måneden. 400 av disse går til husleie, så hun har 300 euro (omtrent 3 000 kroner) til mat og diverse utgifter. Da hjelper det veldig at mat og drikke er billigere i Belgia. HAR REIST MYE I tillegg til at alt er større i Brussel enn det hun er vant med, er også naturen veldig annerledes. Caroline er glad i friluftsliv og fjellturer, det er det dårlig med i Belgia. – Det høyeste fjellet er 600 meter over havet. Jeg får heller ikke vært i skogen like mye som jeg pleier, parken er hyggelig, men ikke helt det samme. På den annen side har jeg fått reist mye, til steder som Antwerpen, Gent, Brugge, Namur, Walibo, Wavre og Louvain-la- Neuve. I januar skal jeg på EVS-samling (European Voluntary Service) og da går turen til Mons. Caroline var ferdig med en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og hadde begynt å kikke etter jobber, da 34 hun så at Norges speiderforbund lyste ut denne jobben hos WAGGGS, et ettårig engasjement. – Da tenkte jeg: hvorfor ikke søke? Jeg har ikke vært på utveksling under studiene, og det er spennende å få internasjonal erfaring, både for å ha med meg videre i livet, og for å ha på CVen når jeg skal begynne å søke jobber. Dette var ikke planlagt. Jeg kastet meg ut i det ukjente! MER SAMFUNNS- ENGASJEMENT Roverway Island 2009, Roverway Finland 2012, MOOT Canada 2013, dugnadsleir Svalbard 2013 og verdensjamboreen i Japan i 2015, ga Caroline opplevelser hun likte ekstremt godt og et ønske om å se mer av verden. Hun har også vært aktiv i speideren hjemme, tatt instruktørkurs i førstehjelp og fått et stort nettverk i speideren. – Erfaringen fra internasjonal speiding kan ha bidratt til at jeg fikk jobben, i tillegg til at bachelorgraden min er relevant for jobben min her. Jeg søkte på arbeidsfeltet som omfatter å jobbe i planleggingsteamet til European Guide Conference, og den er jo i Norge i juni 2016. Hjemme i Norge er det friluftslivet som har vært den viktigste delen av speidingen for Caroline, foran internasjonalt fellesskap. Ute i Europa har hun fått lære at samfunnsengasjement står mye sterkere blant speidere i andre land. – Skandinavia er kjent for å ha friluftsliv som en sentral del av speideren, mens samfunnsengasjementet vektlegges mer andre steder. Det er også annerledes at de norske organisasjonene er åpne for begge kjønn, jeg kaller meg scout (speider), mens andre jenter omtaler seg som guide (jentespeider). FOKUS PÅ JENTER Hun forteller videre at det er veldig mange speidere i Belgia, i fem organisasjoner, og at alle vet hva en speider er. I Belgia driver de speiding i helgene og ikke i ukedagene, fordi de ikke har nok fritid på hverdagskveldene, og man ser dem ofte ute i byene, både i parker og på torg. – For meg som norsk speider er dette veldig rart, jeg har aldri speidet i sentrum i byen min, vi har møter en kveld i uken og turer i helgene i skog og mark eller til sjøs. Samtidig har vi speidere like verdier, men jeg merker også hvor mye sterkere fokus det er på kvinner og jenter innad på kontoret. Det er uvant, men lærerikt. Jobben til Caroline er i hovedsak å jobbe i planleggingsteamet til European

TIPS TEKST OG FOTO: ANNE CATHRINE HYDE GRANTRE-TUR MED VESTRE GAUSDAL Vestre Gausdal speidergruppe i Gudbrandsdal krets er populær blant barn og unge. Vi ble med dem på den gjeveste turen deres, Grantre-turen, hvor alle i troppen får være med. Jentene i Vestre Gausdal speidergruppe synes grantreturen er toppen! Caroline har vært på flere leirer og turer utenlands med speideren. Her er hun (midten) sammen med Kjersti Skarvang Olsen (t.v.) og Anja Gustavsen, før de dro til jamboreen i Japan sist sommer. Guide Conference som holdes i Norge i juni 2016. Ellers jobber hun mye med administrasjon og diverse på kontoret og hun har fått reist og opplevd mye. – Jeg har for eksempel vært på jobbtur til Bratislava i Slovakia og Global Staff Week i London, der jeg både fikk sett Pax Lodge og bo der! Caroline har erfart at det er viktig å være positiv, utadvendt og fleksibel når man skal jobbe i en slik organisasjon. Og hun anbefaler det på det sterkeste til andre speidere. – Jeg tror man utvikler seg annerledes ved å være ute enn bare ved å være hjemme i Norge, og at det er sunt. Hopp i det, det gjorde jeg! På turene har speiderne mye moro. Dagene er fylt med aktiviteter som de eldre speiderne har lagt opp. På denne turen hadde de en rundløype hvor knuter ble pugget, samarbeidsviljen ble testet i form av en lek, og hvor smidigheten ble trent opp i en vanskelig og morsom hinderløype. Men aller mest gledet speiderne seg til flaggleken som skulle komme senere på kvelden. Alle lysene ble skrudd av, og speiderne storkoste seg mens de kjempet med vennene sine om å vinne leken i mørket. TIPS TIL EN GOD NATT UTENDØRS › › Ikke legg deg sulten. › › Gå på do før du legger deg i posen. › › Skift tøy – ullsokker og ullundertøy er aller viktigst. › › Ha på deg lue. › › Lukk kragen på soveposen, så kulden ikke tar deg. › › Hvis du blir kald i løpet av natta, kryp lengre ned i posen, så hodet ikke ligger ute. FAVORITTSTEDET Speiderne er enige om hvilket tursted som er det beste: Dit Grantre-turen alltid går, til en fin plass i skogen, med utsikt over vannet. Ni år på rad har denne turen gått til akkurat samme sted! I tillegg til Grantre-turen, har speidergruppa mange andre faste turer hvert år. Noen av turene er bare for de litt eldre i gruppa, men da har de yngste noe morsomt og spennende å se frem til når de blir større. Turene går mye på snø, både snøhuletur, hyttetur og mye annet. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Vestre Gausdal speidergruppe er en populær aktivitet. Alle er gode venner, og latter er det ikke mangel på. Lederne er supre, og aktivitetene er godt planlagt. 35

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TIL INSPIRASJON TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: PRIVAT KONFIRMASJON MED SPEIDERPREG FINN EI UTFORDRING, OG GJØR NOE MED DEN! Den største mestringsfølelsen kommer ofte når du møter utfordringer du ikke trodde du var i stand til å håndtere. Vi har nesten 20 000 speidere og ledere som i 2016 er klare for nye utfordringer hver uke. Det gir mye mestring gjennom et speiderår – rundt én million utfordringer, hvis du regner på det, og minst en million mestringsopplevelser. La Speideraksjonen være ei utfordring som du gjør noe med i år! Det å kjenne på at akkurat du utgjør en forskjell for barn på flukt – det at speiderne gjør verden litt bedre for dem, det er med på å forme deg som menneske. Da Mathias Rui Bergman (15) skulle konfirmeres sist høst var det pionerarbeid og tyrkerknop som pyntet bordet. Et ganske imponerende tårn sto midt blant kakene – alt bygget av konfirmanten selv. Mor Mette Bergman forklarer at de lurte på hva som kunne være tema for konfirmasjonen. Etter litt grubling tenkte de på speideren, der Mathias har vært med i ti år. Stavanger-landsleiren var hans første «store» speideropplevelse på egenhånd. Da Mathias kom hjem derfra, kunngjorde han at han ville til Japan på jamboree i 2015. - Vi sa at vi ville vi støtte ham, men at han måtte bidra økonomisk selv. Han fikk Mathias Rui Bergman laget konfirmasjon med speiderpreg. seg vaskejobb og jobbet som leksehjelper på barneskolen for å finansiere jamboree-turen. I tillegg kom møter og turer i Bryn speidergruppe og aktivitetene med «Japan-troppen», så det har vært mye speiding de siste årene. Mathias går i 10. klasse, og er speider i 1. Bryn speidergruppe. Han har planer om å bli med på landsleiren i Bodø neste år, og vil gjerne på jamboree i USA i 2019. SLIK LAGDE MATHIAS PYNTEN Alt av bordpynt og bordkort laget Mathias selv. Det var fem større borddekorasjoner av blomsterpinner, ispinner og hyssing: et oppvaskstativ, gapahuk, bord, og en modell av en hytte. I år er det idrettens ungdomsår, vi så i starten av året unge ildsjeler bli hedret for sin innsats for barn og unge på årets idrettsgalla. Unge ildsjeler finnes det også mange av i speideren. La dem få anledning til å brenne for noe! Demokrati og medbestemmelse handler også om å bli utfordret og legge til rette for at ildsjeler får utvikle seg og vokse. La speideraksjonen bli en slik utfordring for våre flotte speidere og rovere! Jeg velger meg april – og speideraksjonen i 2016! Speiderhilsen May-Britt 36 Modell av tårnet fra Stavanger-landsleiren. Bordkortene utformet som portaler. Serviettene ble rullet/brettet som speiderskjerf, og de hadde skjerfknuter av hyssing som «serviettringer».

4 DANIELS OG LARS’ FILM- EVENTYR Har du sett den nye reklamefilmen til speideren? Det er Daniel Gauslaa og Lars Volden som har ledet arbeidet. I filmen møter vi en speider på sin første tur. Mange vil kjenne ham igjen, han spilles av Elias Søvold Simensen, som også spiller i «Karsten og Petra»-filmene. Moren spilles av Hilde Lyrån, kjent fra flere humorserier og som moren til Karsten. De andre rollene spilles av speidere fra Bekkelaget og 1. Ås speidergrupper. – At patruljen drar på tur alene, er noe av det mest hellige vi har i speideren. Derfor vil vi vise en slik tur, gjennom øynene til en som nettopp har begynt i speideren, forklarer Lars. – Han er ikke helt komfortabel med situasjonen når han er med på sin første tur, sier Daniel. MÅTTE LAGE REGN! I filmen begynner det å regne, men slik var det ikke under innspillingen. Været var tørt og fint, så de måtte lage regn med en hageslange fra ei hytte i nærheten. På filmen ser det ut som skikkelig dårlig turvær! Samtidig følger vi bekymringen til moren, som er hjemme mens sønnen er på tur. Med det ønsker filmskaperne å vise at speidere forstår at foreldre kan være redde når barnet er ute på en slik tur. Det er litt guffent, men når gutten kommer hjem, har det vært en fantastisk tur – selv om han har fått en pinne i øyet og forstuet ankelen. – Det er noe av det vi kjenner igjen selv. Vi trenger litt utfordringer for å skape selvstendige og ansvarsbevisste unge mennesker. Vi trenger at naturen gir oss litt juling, sier Lars. PÅ TV, MEN IKKE SUPERHELT 3 Filmen ligger på nett, og er vist i flere speidersammenhenger siden den var ferdig i desember. Den gikk også på TV i jula. Kanskje savnet du å se speideren som enkelt overvant alle farer og hindringer? – Det hadde ikke vært like interessant å vise hvilke superhelter vi er, forklarer Lars med et smil. Det var også Lars og Daniel som lagde #Mitt tre-kampanjen under Friluftslivets år. For dem har det vært viktig å få fram en stolthet internt i Norges speiderforbund. – Når du ser filmen på TV 2 eller på nettet, skal det være slik at du tenker «Dette er min organisasjon. Den er jeg en del av, og det er jeg stolt av», sier Lars. MÅL OM REKRUTTERING Filmen skal i tillegg bidra til å gi Norges speiderforbund flere medlemmer, men dette kommer som punkt nummer to, etter den interne stoltheten, ifølge de to filmskaperne. Filmen skal også være med på å bygge NSFs omdømme og gjøre noe med hvordan folk ser på speideren. Turen er ment å vise idealet, nemlig at patruljen drar alene på tur, selv om det er en kjent sak at flere tropper ikke sender patruljene ut alene. Sentralt i patruljeturen står vennskap, samarbeid, opplevelser og friluftsliv. – Vi mener vi har fått bakt inn speiderens kjerneverdier i filmen. Nå du ser den, ser du speideren, sier Lars. STARTET FOR FEM ÅR SIDEN Vi må fem år tilbake for å finne starten på prosjektet. Den gangen var Lars Volden og Daniel Gauslaa en del av Kommunikasjonsnettverket i NSF (nå Mediepatruljen), for en periode på to år. Sammen med mentor Anders Myhr Nielsen startet de arbeidet som skulle lede fram til den nye reklamefilmen. Alle kan ikke lage film, men alle kan gjøre noe de ikke har gjort før – men har en interesse for. Speideren er en fantastisk arena for å prøve seg fram og gjøre store ting. Dette er noe man ikke får gjort i andre organisasjoner, mener de to. – Når det gjelder ungt lederskap, er speideren en arena man må benytte seg av, sier Lars. GODT SAMARBEID – Filmen hadde ikke blitt til uten støtte fra kulturfondet til Landsforeningen for barne- og ungdomsorganisasjoner, og uten Speiderstyrets beslutning om å ta den økonomiske risikoen hvis prosjektet skulle feile, understreker Daniel. – Prosjektet viser hva en organisasjon som vår kan få til når man kombinerer frivillig kreativitet og drivkraft med administrativ støtte og bidrag fra profesjonelle. 39

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM ET LYST HODE SOM FIKK EN SMELL I fem år har NSFs nye reklamefilm hatt en plass i hodet til Lars Volden. Da den endelig kom på TV i jula, lå han selv på sykehus med kraniebrudd. Rett før jul gled Lars i trappa og slo hodet. I tillegg til brudd pådro han seg hjernerystelse og en kraftig hevelse. Ikke før godt over nyttår ble han skrevet ut. På selve julaften lå han på sykehus. – Jeg har fått åpnet gaver og spist ribbe i ettertid. Jeg har slått hodet, men kommet heldig fra det. Nå er jeg i gang igjen, med legenes velsignelse, beroliger han. Speiderkarrieren begynte i 1. Ås, der han nå er gruppeleder. – Jeg manglet en hobby, og så hadde jeg lyst til å gjøre noe med natur og friluftsliv. Speidergruppa i Ås hadde venteliste, men jeg fikk lov til å komme inn i 2003. JOTA var en av mine første turer, husker Lars. KOMMUNIKASJONS- NETTVERKET Etter å gått gradene og vært både peff og troppsassistent, var det troppslederen som oppdaget Kommunikasjonsnettverket rundt 2010. Det kunne passe for Lars og kameraten Daniel Gauslaa, mente troppslederen. Da hadde Lars allerede filmet sykkelturen fra Ås til Utopia-landsleiren i Åndalsnes i 2009, samt jobbet for lokalavisa Østlandets Blad. – For meg har speideren vært en plattform for å gjøre mye forskjellig. Jeg har fått boltre meg innen medier og andre interesser. Da Daniel og Lars ble med i Kommunikasjonsnettverket, ble film deres oppgave, noe som endte opp som filmen du trolig har sett på TV eller nett siden den ble lansert rett før jul. Samtidig har Lars blant annet vært med i Radio Rotor under landsleiren Stavanger 2013, mens reklamefilmen hele tiden har vært et prosjekt ved siden av. I 2014 fant Lars og Daniel ut at de ville lage en større kampanje, og dette endte opp som Mitt Tre under Friluftslivet År. Mange forbinder Lars med humor, og han blant annet vært skolerevysjef i Ås. – Humor har vært viktig for meg hele tiden, og det er en måte jeg jobber på. Kreativitet handler for min del om å se løsninger. – MÅ VISE MER BREDDE Han sverger til mottoet «Så lenge det er gøy, så er det speiding» og mener flere kan bli flinkere til å bruke bredden i det organisasjonen tilbyr. – Ikke bare kom på et møte og lag neverbål. Lær deg det også, og lær deg førstehjelp og alt sånt, for det er viktige verktøy for å bli selvstendig og ansvarsbevisst i en patruljesammenheng. Men man må klare å dyrke andre ting man er interessert også innenfor speideren, forteller Lars. – Det har jeg fått absolutt mest igjen for. Når folk folk spør om jeg har vært speider i 13 år for å lære knuter, SPEIDER-CV › › Navn: Lars Volden. › › Alder: 23 år. › › Speiderbakgrunn: Speider i 1. Ås, Follo krets, siden 2003. Nå gruppeleder. › › Utdaning og arbeid: Student ved BI og konsulent i Apeland Kommunikasjon. › › Aktuell: Har sammen med Daniel Gauslaa ledet arbeidet med å lage Norges speiderforbunds nye reklamefilm. kjenner de meg ganske dårlig! Lars forteller at han blir glad av å se folk gå med speiderskjerf offentlig, men savner at vi skal bli flinkere til å fortelle om alt vi faktisk driver med. – Å lære folk knuter er ikke et mål i seg selv. At speiding er knuter blir som å si at journalistikk er blyanter, og jeg har kommet meg veldig greit gjennom år som journalist uten blyanter, og jeg har kommet meg veldig greit gjennom speideren uten å kunne så ufattelig mye om knuter. Jeg kunne aldri laget en knutetavle og fått det merket, for å si det sånn. Det viser allsidigheten i speideren. Hvis du har lyst til å dyrke en interesse, er det rom for det, sier Lars. I tillegg til studier i kultur og ledelse ved BI jobber Lars deltid i kommunikasjonsbyrået Apeland, som ledes av den tidligere speideren Ole Christian Apeland. Der har oppdragene vært blant annet mediekontakt, pressemelding, arrangementer og markedsføring via sosiale medier, samt å lage rapporter om hvordan ulike produkter og merkevarer omtales i mediene. TILBAKEMELDING FRA UTLANDET Etter lanseringen av reklamefilmen har det kommet tilbakemelding ikke bare fra Norge, men også fra land som Japan og Mexico. – Vi ser at vi treffer en nerve, noe som handler om speiding. Det er bra at de også i andre land kan si at det er dette speiding handler om. Folk skal kunne se det, og føle at det er ekte. Det har vært viktig for oss. 41

Jan Egeland (58), generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere visegeneralsekretær for humanitære saker i FN. 1. Å bry seg betyr at man reagerer på urettferdighet og overgrep, eller at noen andre enn en selv har det vondt. Det krever at man kan sette seg inn i andres situasjon og kalles empati, en veldig viktig del av det å bry seg. Det blir lettere å bry seg når vi forstår at de som lider og blir urettferdig behandlet er mennesker som deg og meg. Det kan være mennesker i familien din eller klassekamerater, eller det kan være flyktninger som er tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av krig. 2. En ting man kan gjøre, er å lære mer om hva som skjer, både i verden og hjemme i Norge. Hvis vi ikke kan forstå hva som foregår blir det vanskeligere å bry seg. Speideraksjonen er en fantastisk mulighet til å lære, forstå og bry seg om mennesker som ikke har det like godt som oss. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hva betyr det å bry seg? 2. Hvordan kan vi bli enda flinkere til å bry oss? TEKST: ALEXANDER VESTRUM | FOTO: BEATE SIMARUD/FLYKTNINGHJELPEN OG YNGVILD VOLLSTAD/LILLESAND SPEIDERGRUPPE Signe Antonie Knudsen (15), vandrer i patruljen Kakerlakk, Lillesand speidergruppe (som i fjor var den gruppa som samlet inn mest i Speideraksjonen). 1. Å bry seg er å ha empati for andre og at du viser omsorg for andre, og at du er der når den personen trenger deg. 2. Vi kan ta oss mer tid og være der for hverandre, og så kan vi begynne å se andre som de er og akseptere dem. Spesielt folk i fattige land får vi ikke høre så mye om, men vi kunne kanskje gjort mer. Vi satser på å få inn mange penger i Speideraksjonen i år også! Vil din gruppe arrangere pilot på Friluftsskolen i speiderregi? Annonse NSF søker etter fem grupper og kretser som vil gi et friluftslivstilbud til barn og unge i skoleferien. Den lokale friluftsskolen skal ha plass til inntil 30 unge mellom 9 og 13 år, og foregår primært på dagtid over 3–5 dager. Hvilke grupper/kretser bør søke? › › De som ser det som et samfunnsansvar å bedre rekrutteringsgrunnlaget til friluftsliv og speiding. Les mer og meld interesse på speiding.no. Søknadsfrist: 15 mars. 44 › › De som ser verdien av å kunne tilby verdens beste sommerjobb til unge ledere, rovere og vandrere, basert på speiderkompetanse innen ledelse, formidling og friluftsliv. › › De som ser verdien av å samarbeide med skoler, kommunen/friluftsråd og andre friluftslivsorganisasjoner om det nasjonale konseptet «Friluftsskolen». Se friluftsskole.no.

 DET VAR EN GANG ... TEKST: TOVE ARNTZEN • FOTO: PRIVAT Tenkedagsmerket TENKEDAGEN FØR Vet du at 22. februar er en spesiell dag for speidere over hele verden, og at den har vært det i snart hundre år? Speiderenjournalist Tove Arntzen har tatt et tilbakeblikk på dagen. Tenkedagen ble innstiftet i 1926, på den fjerde verdenskonferansen for jentespeidere, for at speiderne skulle tenke på og gi en oppmuntring til sine speidersøstre rundt omkring i verden. 22. februar ble valgt, det var fødselsdagen både til speiderbevegelsens grunnlegger Robert Baden-Powell og hans kone Olave Baden-Powell, som var verdensspeidersjef for jentene. På en bursdag handler det også om gaver, og på verdenskonferansen i 1932 kom ideen om at det kunne gis en liten gave til et tenkedagsfond. Olave foreslo å gi «a penny for your thoughts». Denne tradisjonen lever fortsatt, og millioner av speidere i 144 land gir penger som brukes til å bringe speiderarbeidet ut til enda flere land, ofte land med svak økonomi. Tenkedagen har i alle år blitt brukt til å gi støtte til gode formål og til å reflektere over det å være en del av et stort internasjonalt fellesskap i en verdensomspennende bevegelse. Her er noen minner fra tidligere års tenkedager: I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Tre speidervenninner som mimrer om gamle dager. Elisabeth Moe Skreosen (51), Tove Arntzen (50) og Lillian Moe (53). ikke om. Dette var vår dag! Edel Andreassen (71) fra samme gruppe forteller at det hun husker best fra Tenkedagen, var at de gikk i speiderdrakt på skolen. – Det var veldig stas! Det var litt spesielt, og vi var stolte over å få lov å bruke speiderdrakt denne dagen. PÅ 70-TALLET Jeg ble speider på 70-tallet, og jeg og to speidervenninner var med på et tenkedagsspill som skulle vise hvor urettferdig verden var: – På et speidermøte ble vi delt inn tre i grupper. Én gruppe skulle være et rikt land, én gruppe skulle være et litt fattig land, og én gruppe et veldig fattig land. «Innbyggerne» i det rikeste landet fikk en pakke kjeks hver, de som var litt fattige fikk én kjeks hver, og i det aller fattigste landet fikk de én kjeks på deling. Da fikk vi noe å tenke på, husker Elisabeth og Lillian. DET VAR EN GANG PÅ 80-TALLET Edel Andreassen husker at det var stas å få gå med speiderdrakt på skolen på tenkedagen. ENDA TIDLIGERE Kari Sol Tveter (68) fra Fredrikstad 1 speidergruppe forteller at speiderjentene i kretsen markerte tenkedagen på speiderhuset og ga 25 øre hver til Tenkedagsfondet: – Guttene spurte oss om dette var den eneste dagen i året da jentene tenkte, men det brydde vi oss Kari:– På 80-tallet, da jeg var speiderleder, fikk speiderne forespørsel om å sende hjelp til Angola, der det var borgerkrig. Vi tok utfordringen, og misjonsdamene kjøpte en sekk med tørrmelk fra meieriet. Speiderne fylte melkepulveret opp i små poser, slik at det kom i postens småpakke-kategori. Vi kjørte til Strömstad i Sverige, der det var billigere å sende fra. Det beste var at pakkene kom frem, og det ble melk til veldig mange barn. 45

KOMMENDE ARRANGEMENTER TENKEDAGEN VINTER-5-KAMP FOR ROVERE SPEIDERAKSJONEN Tenkedagen er en internasjonal dag for speidere over hele verden. Datoen var bursdagen til både Robert og Olave Baden- Powell! Dagen feires på ulike måter, men ideen bak dagen er den samme: å markere at vi er en del av en verdensomspennende bevegelse. Rovere fra hele landet kan delta på vinter- 5-kampen som GibGob roverlag arrangerer på studentspeiderhytta Duddelibu. Vinter-5-kampen er uhøytidelig og artig! Lag bestående av tre rovere konkurrerer om den gjeve vandreskia, og den er det nemlig ikke det beste, men det nest beste laget som vinner ... PS! Har du planer om å studere i Trondheim fra høsten? Dette er en super mulighet til å bli kjent med andre rovere som allerede er der! Speideraksjonen går i år en hel måned! Som i fjor er det barn på flukt fra borgerkrigen i Syria vi vil hjelpe gjennom Flyktninghjelpens skoleprosjekter. Når vi deltar i aksjonen, gjør vi en stor forskjell for barn som ellers ikke får mulighet til å gå på skole. Gjennom vår innsats får de håp om en framtid, og vi får gleden av å hjelpe! For hvem: Alle Hvor: I grupper og kretser Når: 22. februar Påmeldingsfrist: Ingen For hvem: Fra 16 år og oppover Hvor: Duddelibu speiderhytte, Selbuhøgda Når: 4.–6. mars Påmeldingsfrist: 22. februar For hvem: Fra 16 år og oppover Hvor: I speidergrupper og -kretser Når: 1.–30. april Påmeldingsfrist: Ingen, men husk å bestille materiell! INSTRUKTØRKURS FØRSTEHJELP LEDERTRENERKURS: KURSHELG 2 DUGNADSLEIR PÅ SVALBARD Du som allerede har førstehjelpskompetanse får her mulighet til å bli instruktør for andre. Er du beredt til å håndtere skader og sykdom som krever førstehjelp, kan du i kritiske situasjoner redde liv. Derfor er det viktig at flest mulig får lære førstehjelp. Både dette og håndtering av mindre alvorlige hendelser er temaer på instruktørkurset. Ledertrenerkurset gjennomføres over to helger, med en praksisperiode mellom disse. Du utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdningene dine til ledelse, og får enda større forståelse for helheten i lederopplæringen. I vår skal deltakerne som gjennomførte første kurshelg i høst fullføre ledertrenerkurset. Bli med neste gang, da vel! Spennende opplevelser i vakre omgivelser og godt samhold gjennom dugnadsarbeid. Det venter deg som blir med på dugnadsleir på Svalbard i juli. Dugnadsleiren er intensiv og krevende, og gir deg herlige opplevelser fra en unik del av Norge. For hvem: Rovere og ledere Hvor: Tjøme, Vestfold Når: 15.–17. april Påmeldingsfrist: 29. mars For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Svalbard Når: 27. juni–12. juli Påmeldingsfrist: 30. mars TOKT OG SKIPPER-KURS MED HAVBRAATT Også i år blir det mulig å oppleve sjøsprøyt på speiderskuta Havbraatt. Følg med på informasjonen på nettsiden vår, og meld deg på til gode opplevelser og nye erfaringer til sjøs, enten du er landkrabbe, eller har erfaring med seiling. 46

HEDER OG ÆRE Mange har fått tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv siden Speideren nr. 3/2015 (ingen kunngjort i Speideren nr. 4/2015). NSFs hedertegn › › Olav Odberg, tildelt fra 8. Skien speidergruppe/Grenland krets › › Ragnhild Pihl, tildelt fra 8. Skien speidergruppe/Grenland krets › › Jon Pihl, tildelt fra 8. Skien speidergruppe/Grenland krets › › Gunnar Stromness-Andresen, tildelt fra Fredrikstad krets › › Dagfinn Wie, tildelt fra Nord- Trøndelag krets › › Anne Bagge-Skarheim, tildelt fra Speiderstyret › › Inger Lise Bergin Hansen, tildelt fra Speiderstyret › › Eirik Rosø, tildelt fra Speiderstyret › › Elisabeth Lundby Valla, tildelt fra 1. Lørenskog 3 speidergruppe › › Anders Nordby, tildelt fra Speiderstyret › › Helge Ottesen, tildelt fra Speiderstyret NSFs hedertegn for ikke-medlemmer › › Terje H. Noraunet, tildelt fra 1. Langesund sjøspeidergruppe › › Knut Hjellien, tildelt fra Klæbu speidergruppe Æreskniv › › Lise Feren Rirsch, tildelt fra 1. Ski speidergruppe › › Stein Hebnes, tildelt fra 1. Ski speidergruppe › › Thorn Fredrik Hemsen, tildelt fra 1. Ski speidergruppe › › Trond Willersrud, tildelt fra Nedre Buskerud krets › › Jan Petter Sørensen, tildelt fra 4. Fredrikstad speidergruppe › › Sigmund Gunder Andersen, tildelt fra 4. Fredrikstad speidergruppe › › Eilen Dyrdahl, tildelt fra 4. Fredrikstad speidergruppe › › Tommy Johansen, tildelt fra Klæbu speidergruppe › › Lars-Ivar Skjermo Iversen, tildelt fra Klæbu speidergruppe › › Håvard Djupvik, tildelt fra Romerike krets › › Bent Bjørnar Dehli, tildelt fra Romerike krets › › Fredrik Rossow, tildelt fra Romerike krets › › Anne Husebråten, tildelt fra Marker speidergruppe › › Bjørg Eva Brandsrud, tildelt fra Marker speidergruppe › › Charlotte Juliusson, tildelt fra Marker speidergruppe › › Anne Hammerstrøm, tildelt fra Harstadbotn MS speidergruppe › › Rebecca Snekkenes, tildelt fra Romerike krets › › Even Martinsen, tildelt fra Romerike krets › › Torkild Eivindson, tildelt fra 1. Vennesla speidergruppe SPEIDEREN FOR 25 & 50 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Vi mottar ikke så sjelden referater fra turer, leirer, fester og annet flere måneder etter at det hele har funnet sted. (...) Gjør det til en regel å sende oss nyhetene mens de er ferske. Nyheter tåler ikke lagring. Jeg skriver dette fordi vi i de siste ukene har fått minst seks slike gode referater fra begivenheter som ligger opptil et halvt år tilbake. Det er harmelig å tenke på at referentene har arbeidet forgjeves. (Speideren nummer 1 – 1966) Kun én av foreldrene sovnet nær bålet den natten. Han hadde for øvrig valgt en noe uheldig liggeplass, ettersom det var fall mot bålet. Han skled nærmere og nærmere, og våknet med et rykk da han bare var ti centimeter fra flammene. Under kraftig applaus måtte han da konstatere at bakdelen var temmelig god og varm! (Foreldre i 1. Øyestad, Aust-Agder krets, på tur, Speideren nummer 1 – 1991) MEDLEMSINFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER › › Mange nye venner › › Unik praktisk kunnskap › › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › › Mange flotte opplevelser på møter og turer › › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året › › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no 47

SPEIDERMAT TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA F-12 PÅFYLL FOR MOT- BAKKENE Hestens mulepose er fylt med høy. Vi fyller helst vår med tursnacks som både smaker godt og gir ekstra energi på turen! En mulepose er ikke det samme som en bærepose full av godteri, det er en liten pose, gjerne av tøy, som har plass til energirik «nødproviant» med god holdbarhet, og som du har lett tilgjengelig på patruljeturen. Når motbakkene kjennes ekstra tunge, eller det er kaldt, vått og enda et stykke igjen å gå, kan du gå tom for «hestekrefter». Det er da du henter fram muleposen din! Du kan fylle posen din med det du liker best, men det er noen ting som kan være smart å tenke på. VELG GODSAKER SOM: › › holder seg godt i ulike temperaturer › › ikke tørker eller mugner lett › › tåler en trøkk › › gir raskt energipåfyll › › du ikke blir så fort tørst av – litt salt er helt OK, men ikke sats på bare salte peanøtter. Sjokolade og kjeks er godt, men varier gjerne med nøtter, mandler, rosiner og tørket frukt i tillegg, det gir påfyll av proteiner. Energibarer passer også godt i muleposen. Det finnes mye bra å få kjøpt ferdig, men er du glad i å pusle på kjøkkenet, kan du også lage dine egne energibarer, det finnes mange oppskrifter på nett. Kanskje en ide for et speidermøte? God tur, og husk å ta med muleposen! TIPS: TØRK EPLENE SELV › › Å tørke frukt er ikke vanskelig, men du må være tålmodig! › › Eplene trenger ikke skrelles. Stikk ut kjernehusene og skjær eplene i 1 cm tykke skiver, slik at de får et hull i midten. › › Tre skivene på tynne tresleivskaft. Legg dem over en liten langpanne, så de henger fritt. › › Forvarm stekeovnen til 90 grader C, og tørk epleskivene til de har fått en fløyelsaktig hinne utenpå, det tar 1-1,5 time. La gjerne stekeovnsdøren stå på gløtt. › › Senk temperaturen til 40-50 grader C, og tørk frukten til det ikke kommer mer fuktighet ut av den når du klemmer på skivene. Det tar cirka ett døgn.