SPEIDEREN #1 2017, 16+

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA TEMA ALLE MESTRER NOE VI TRENGER I SPEIDEREN side 6 NOE Å STREKKE SEG ETTER SPEIDING NÅR FLERE side 8 Innenfor eller utenfor er et så omfattende tema at vi kunne brukt hele bladet på det, og likevel bare så vidt pirket borti noe av alt det innebærer. I bladene «6–10» og «10–16» bruker vi temasidene mest på det å være venner og inkludere andre. I 16+ skriver vi blant annet også om inkludering gjennom måten vi driver speiding på, om hvordan unngå at økonomiske rammer fører til ekskludering, samt om det å flytte til et nytt sted og prøve å finne fotfeste i et nytt miljø. SPEIDERAKSJONEN OM UGANDA side 20 JEG HAR SETT AT DET NYTTER side 22 LAG DEILIG MAT side 26 Uansett hvilken del av det å være innenfor eller utenfor vi snakker om, har vi speidere et godt utgangspunkt for å finne løsninger, selv om det ikke alltid er lett! Mye handler om å «gjøre rommet større». I en verden hvor det å spre frykt og fordommer dessverre viser seg å være en effektiv måte å skaffe seg makt på, har speidingen et viktig samfunnsoppdrag. EN STEMME TIL DEM SOM IKKE BLIR HØRT side 28 NORD 2017 TORGET FRA A TIL Å side 36 BLI DØGNVIL PÅ ROVERLEIR side 38 Speiderne vi har snakket med om temaet til dette nummeret forteller at speideren gir dem god trening i å inkludere alle, og at det har betydning for fellesskapet. Speidere forvalter viktige verdier gjennom speiderløftet og speiderloven. Vår forpliktelse til å være en god venn og å hjelpe andre kommer virkelig til sin rett når det handler om å inkludere dem som kjenner seg utenfor. Sonja Marie Wang (13 år) har vært speider i fem år, og det trives hun godt med. Hun har skrevet et fint leserinnlegg i lokalavisa. Her er noe av det hun har på hjertet: «Jeg synes at speideren skulle være tilpasset handikappede også. Det er fint å være på speideren. Jeg føler at de er en ekstra familie for meg.» Det er en god påminnelse om at vi har noe å strekke oss etter for å inkludere enda flere! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør MILJØVENNLIG SPEIDERLEIR side 40 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 18 TEGNESERIE, side 46 INFORMASJON, side 47 HVA SKJER, side 48 Mål: F-1, 9, 10 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design og omslag: Løwehjerte design Trykk: 07 Media Opplag 16+: 5 580 Redaksjonen avsluttet: 3.3.2017 Konstit. generalsekretær: Brede Udahl Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Olav Hopsdal Breistein, Mats Vatne Grønseth, Therese Brendryen og Caroline Skogaker (Mediepatruljen), Silje Kroken, Magnus Jarl Kjølås Paslawski, Jørgen Moland, Anders Myhr Nielsen, Kommunikasjonsetaten til Nord 2017 Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Hanna Mastad Tove Arntzen

KORTNYTT FOTO: BONSAK HAMMERAAS / ÅS AVIS TEKST: ALEXANDER VESTRUM, OLAV HOPSDAL BREISTEIN OG KIRVIL KAASA TIPS OSS Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no gangen tar vi turen i Kroerløypa inn til Trampen, sier mormor Mona Engebråten. 1. Ås speidergruppe driver Trampen, og de serverer vafler og kaffe, i tillegg til å bruke hytta til egne turer. FOTO: HILDE G. HOELSVEEN Storfamilien Engebråten var tidligere i vinter innom Trampen speiderhytte i Follo. Der grillet de pølser, skriver Ås Avis. – Vi er mye på tur. Både små og store i familien samles fra Kroer, Moer og Sjøskogen. Denne FOTO CHARLOTTE GAARDER HYGGELIG Å BESØKE SPEIDERHYTTA Foran fra venstre: Peder Husby og Tobias Bakke Nilsen. Bak, fra venstre: Oliver V. Bondeson, Gard Kristian Garder og Sindre B. Kjær. EKORN FRA TØNSBERG VANT HAIKELIGAEN Theodor Myhre Syversen, Åse Maren Hval, Tonje Sund og Magnus Hoelsveen er blant de heldige speiderne som ble trukket ut i Returkartonglotteriet. Lederen i bakgrunnen er Audun Henriksen Hauger. SKYLL, BRETT OG STAPP LØNTE SEG PÅ JEVNAKER Gruppeleder i 1. Jevnaker speidergruppe, Kjellaug Olsen, har i mange år skylt, brettet og stappet melkekartonger. – Kjellaug har i alle år har skrevet «Speider Jevnaker» på kartongene som er brettet, og nå fikk vi gladmeldingen fra Grønt Punkt Norge om at vi har vunnet 10 000 kroner, forteller troppsleder Kato Hoelsveen fornøyd til Speideren. For andre år på rad arrangerte KFUK-KFUM-speiderne Haikeligaen gjennom hele 2016, og igjen har NSF-speidere utmerket seg: Patruljen Ekorn fra Tønsberg speidergruppe vant klassen for vandrere. De har gått 340 km til fots og tilbakelagt 65 km med sykkel og kano. Gratulerer! I år er det ingen haikeliga, men det er mange andre gode grunner til å dra på tur! 3

I TELT HVER ENESTE NATT Tolvåringen Konrad Kvale fra Herøy i Nordland har sovet i telt hver eneste dag siden en leir i august. Mens de fleste andre speiderne lengtet etter ei tørr seng og varme, ville han fortsette å sove i telt, skriver Herøyfjerdingen. – Jeg har det fint i teltet og sover godt om natta, selv om det til tider har vært dårlig vær. Det er ikke kaldt, og det skyldes nok mye speiderkappa som vi har fått utdelt i speideren, sier Konrad, som er med i Herøy KFUK-KFUM-speidere. Konrad har planer om å sove ute helt fram til sommeren. FOTO: ALEXANDER VESTRUM FOTO: KIRVIL KAASA Vinterstid sørger rovere fra Rovernes beredskapsgrupper for å være klare til utrykning på basen sin på Ådneram, øverst i Sirdal. Med god trening, og med moderne utstyr, hjelper de skiturister og andre som forulykker eller blir syke i fjellet. Til sommeren samarbeider speiderne med Stavanger Turistforening om betjent drift ved Ådneram. – Vi gleder oss til å slå oss sammen og kunne tilby overnatting og mat til alle tilreisende og besøkende, sier prosjektkoordinator i Rovernes beredskapsgruppe i Rogaland, Ivar Anton Nøttestad. FOTO: SVEIN LUNDESTAD /HERØYFJERDINGEN SPEIDERNE ER BEREDT PÅ ÅDNERAM MØTER GJERNE TRUMP I HEISEN Knut Harald Ulland (52) er den nye generalsekretæren i Norges speiderforbund fra 1. april. Når Dagsavisen spør hvem han ville stått fast i en heis med, svarer han slik: – Donald Trump. Det ville gitt meg en mulighet til å argumentere for at proteksjonisme ikke er veien å gå – tvert imot. Knut Harald har aldri vært speider selv. – Formålsparagrafen til speideren er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som kan være med å skape en bedre verden for andre. Det vil jeg være med på! sier han. 4 NORD 2017 GIR MASSIV FLYTRAFIKK Det ligger an til at 45 ekstra fly skal lande på Bodø lufthavn i forbindelse med landsleiren Nord 2017. Ifølge Avinor er det mange år siden det var snakk om så mange, skriver Avisa Nordland. – Det er en stor operasjon for lufthavna. Det er selvfølgelig i en periode der det er lite forretningsreisende og mange feriereisende. Slik sett er det gunstig, sier avdelingsleder Roger Henriksen ved Bodø lufthavn. Særlig blir avreisen fra Bodø en utfordring for Avinor. Da går flyene med kortere mellomrom enn før leiren. Det kan bli aktuelt å sende speidere til flyene utenom sikkerhetskontrollen, men det vil flyplassens folk helst unngå.

SPEIDERSJEFENS HJØRNE VI MÅ INKLUDERE ALLE FOR AT DET SKAL FUNGERE Tre rovere fra Halden Speidergruppe deler noen tanker med oss: – Jeg synes at vi speidere er heldige, som er med på så varierte aktiviteter, sier Tana (17). – Vi lever ofte tett på hverandre på turer og leire. Da blir vi godt kjent, og lærer å samarbeide. Det gir god erfaring! Hos oss er det plass til alle. De som tror de ikke kan så mye, tar feil, alle kan bidra til noe felles. – Vi har blitt vant til å få nye venner, forteller Nora (16). – Mange oppgaver i speideren går på samarbeid. Vi må inkludere alle for at det skal fungere. Marie (17) er enig: – Hvis noen holdes utenfor, og ikke får med seg hva som skjer, da blir det ikke noe bra for noen. At vi har blitt flinke til å inkludere og samarbeide, skaffer oss ofte nye venner. Jentene mener at erfaringen de får på speideren, hjelper dem å inkludere andre, også ellers i samfunnet. – Hvis noen holdes utenfor, og ikke får med seg hva som skjer, da blir det ikke noe bra for noen. Marie (17) ALLE MESTRER NOE VI TRENGER Hos Fossekallen speidergruppe har de tre roverne møte, og prater om samhold, mestring og inkludering. – Det som er fint med speideren, sier Roger, er at vi gjør så mange ting, så alle kan være med. Du kan ikke være med på et fotballag hvis du ikke kan spille fotball, men alle mestrer noe vi trenger i speideren, og her hos oss får alle en sjanse til å delta. Ja, det er godt samhold i gruppa, mener Jens-Malvin. – Alle får en sjanse til å vise hva de kan. – Og så tror jeg vi tar med oss den erfaringen vi har fra speideren, og bruker det ellers også, sier Martin. De er enige i at de er vant til å tenke at alle skal inkluderes. – Vi gjør det bare helt automatisk. De tenker at det er sånn med speidere generelt. Det gjør det enklere for speidere å få gode venner og hjelpe til å inkludere andre, uansett hvor de er. ALLTID BEREDT? «Speideren ble min familie.», «Speideren ble mitt fristed.», «Speideren utgjorde forskjellen.» «På speideren kan jeg være meg selv.» Historiene er mange og sterke. Vi har ledere som utgjør en forskjell for barn og ungdommer hver eneste uke. I fjor var alle speidersjefene i Europa samlet på Europakonferansen. Der fikk vi høre om hvordan unge greske og kypriotiske speidere holder speidermøtene sine i flyktningleirene i Hellas og på Kypros. De imponerer! Halvparten av alle barn i Norge som lever under fattigdomsgrensen er innvandrerbarn. Vi ser flere steder i Europa at speidergrupper vokser der speiderne tar ansvar for å inkludere flere. Baden-Powell var en sosial entreprenør. Han var alltid beredt! Det å vokse opp uten å få delta på morsomme aktiviteter sammen med venner kan gjøre barn lei seg og frustrerte. Det kan gå utover skole, det sosiale livet og selvfølelsen. Nå etterlyser flere norske kommuner frivillige som kan bidra til integrering og inkludering. Noen av dem tilbyr også midler til å gjennomføre aktiviteter. Speider-sport-ondet kan hjelpe til med personlig turutstyr som lånes ut til barn som mangler slikt. Jeg oppfordrer alle til å se nærmere på verktøyet ALLE MED som gjør det lettere å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomi. Tenk over hvordan vi kan gjøre en forskjell for dem som ønsker seg en aktiv fritid, men som ikke har mulighet på grunn av trang familieøkonomi. La speiderne få utfordringen. Vi vil ha flere unge sosiale entreprenører også i speideren. Patruljen i samfunnet er alltid beredt! Speiderhilsen May-Britt 7

INNENFOR ELLER UTENFOR AV: JØRGEN MOLAND SPEIDING NÅR FLERE – For at speiding skal være relevant for alle, trenger vi et minste felles multiplum: Den gleden som oppstår når barn leder barn og får til mye sammen, mener artikkelforfatter Jørgen Moland. Vi speidere har samlet oss om tre passe store utfordringer i 10-årsplanen vedtatt på tinget i 2014. ”Speidere vil ut”, ”Patruljen tar ansvar” og ”Speiding når flere”. Etter ”På egne bein” i 2013 og Friluftslivets år 2015 stilles det ikke spørsmål ved om speiding er friluftsliv eller ikke. Speiding er friluftsliv pluss en hel del mer! Å sikre at all speiding kretser rundt patruljen og patruljesystemet, tar tid. At patruljesystemet fungerer, er en forutsetning for at speiderfriluftslivet skal blomstre, men også for å lykkes med visjonen ”Speiding når flere”. For at speiding skal være relevant for alle, trenger vi et minste felles multiplum, og det mener jeg er den gleden som oppstår når barn leder barn og får til mye sammen. Kjernen i denne gleden er, slik jeg ser det, det rommet som oppstår når unge mennesker selv får bestemme, og selv kjenner på 8 ansvar for andre, naturen og storsamfunnet. At dette rommet gjerne fylles med opplevelsen av vennskap, mestring og nærhet til ekte natur, er nærmest en konsekvens av at vi tillater det, at vi lar det skje uten at vi voksne styrer det hele, uten at vi griper inn med velmente råd og milde formaninger. FRIHET UNDER ANSVAR Speiderbevegelsen er i dag nærmest alene om å tilby denne arenaen innenfor organiserte rammer. Sivilsamfunnets organisasjoner er for lengst innhentet av sikkerhetssamfunnets iboende krav til innstendig voksen tilstedeværelse i all virksomhet som omhandler barn og unge. Speideren er dermed hyperaktuell, ja, kanskje har tilbudet aldri vært viktigere. Hvorfor slutter det da omtrent like mange som det starter hvert år? Vi snakker om rundt 5 000 barn, og spesielt ungdom, som hvert år gir seg med speidingen. Er det fordi vi mange steder ikke tilbyr dette rommet preget av frihet under ansvar? Er vi like voksenstyrte som alle andre tilbydere? Har risiko for skade eller ubehag blitt noe vi ikke lenger håndterer, men heller unngår, eller fjerner, med det resultat at vesentlig læring og utvikling går tapt? Eller er det speiderne som er så lite – Er vi like vant med å skulle ta beslutninger selv, at stegene de må ta med voksenstyrte troppen og patruljen blir for Er det slik at arbeidet må som alle andre voldsomt? starte før? Er livet i flokken viktigere enn før? Jeg tror det. Jeg tror tilbydere? speidergrupper mange steder må ta

HVA ER PASSE UTFORDRENDE AKTIVITETER? I speideren stiller vi spørsmål og forsøker å se andre. Hva trenger de, hvor vil de? Hva er felles, hva er forskjellig, hvordan legge til rette så det er rom og tid til alle? Vi bruker svarene vi finner til å lage program og aktivitet som gir alle mulighet til å mestre, komme litt videre, kjenne på gleden ved fellesskap og natur. kortere skritt over lengre tid. VÅR ROLLE Det viktigste er ikke om vi voksne er fysisk til stede eller ikke, det er hvilken rolle vi tar overfor speiderne. Og, ikke minst, hvilken evne vi har til å tilpasse tilbudet og aktivitetene slik at alle opplever mestring og små skritt i retning av større selvstendighet knyttet til egne valg. I mer enn hundre år har vi manet til å flytte grenser, utfordre komfortsonen vår og til å vokse med litt for store oppgaver. Men må vi opp på Galdhøpiggen, bundet sammen i tau, med en sertifisert guide og fullt av voksne for at det skal bli givende eller kult å være speider? Nøkkelen er passe utfordringer som du kan klare selv, sammen med andre unge – om du strekker deg litt, fordi du har lyst. Du er ung, men du ser verdien av å gi av deg selv. Det som driver deg mest er fellesskapet og egenverdien ved selve aktiviteten. Det enkle er ofte det beste, men også det enkle må planlegges og kunne justeres etter forholdene. Learning by doing er noe lederne legger til rette for, ikke noe man gjemmer seg bak i mangel av en godt opplegg! En god plan tar høyde for ulikheter i erfaring og motivasjon, og kan tilpasses etter dagsaktuelle forhold. Det er like gøy som det kjennes fint å delta. INNAFOR! Miksen beskrevet over gir plass til mange ulike typer. Ingen trenger å være like. Styrken i patruljesystemet ligger nettopp i det differensierte, at det er flere ulike roller å fylle, at det er samarbeid på tvers av alder og, gjerne, kjønn. En patrulje har lange, korte, brede og tynne medlemmer – som alle gjør og tenker forskjellig, men sammen,og helst mot omforente mål. Mål som gir passe utfordringer til alle. Den viktigste jobben for troppslederen er å sikre at alle disse forskjellige patruljemedlemmene ser verdien av å bidra inn i fellesskapet. At det å dele av det du har, er ditt bidrag, enten det er drømmer og tanker, eller ting som mat og utstyr. Ikke å vinne, konkurrere ut de andre, eller sitte igjen med det meste selv. Om du som speiderleder når frem til den enkelte med dette budskapet, er det plass til alle, bortsett fra dem som over tid, og med all tydelighet, viser at de ikke ser verdien av å dele. Om det eneste som betyr noe for deg er å sikre kortsiktige egeninteresser, er kanskje ikke speideren noe for deg. Motsatt er det plass til deg i speideren, selv om du i andre sammenhenger opplever at du ikke passer inn fordi du ytre sett er annerledes, eller ikke hopper langt eller høyt nok. Det eneste speideren krever, er at du med tiden stadig blir bedre kjent med deg selv gjennom å bry deg om andre. Jørgen Moland var prosjektleder for Friluftslivets år 2015 i Norges speiderforbund. I dag er han prosjektleder for forbundets satsing på Friluftsskolen. Han kombinerer nå livslang erfaring med friluftsliv i og utenfor speideren med en akademisk ballast i det ideelle foretaket Trygg av natur som kobler friluftsliv, utsikt og innsikt i ulike utdanningsprogrammer for barn, unge og voksne som ønsker endring. 9

INNENFOR ELLER UTENFOR TEKST: KIRVIL KAASA | ILLUSTRASJON: ALLEMED DUGNAD MOT FATTIG- DOM Fattigdom gjør at barn ekskluderes fra blant annet sosiale arenaer. Det kan føre til opplevelsen av ikke å høre til. ALLEMED kan bøte på dette. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er det over 84 000 barn i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Dermed angår temaet mange lokale grupper og lag. ALLEMED er et informasjon- og handlingsverktøy til bruk i blant annet speidergrupper. Målet er å sikre at alle barn får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av familieøkonomi. Verktøyet er utviklet av Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge. Bak dugnaden står flere frivillige organisasjoner, fagmiljøer og foreninger som sammen ønsker å bidra til at alle får være med. ALLEMED er støttet av Gjensidigestiftelsen og Kulturdepartementet. 10 SPEIDER-SPORT-FONDET KJENNER DU SPEIDER-SPORT- FONDET? Speider-sport gir speidere som av ulike årsaker selv ikke kan betale for speiderdrakt og enkelt turutstyr, mulighet til å delta i speideren på lik linje med alle andre barn. – Det er speidergruppa som søker og som låner ut drakt og utstyr til speideren, forklarer Iver Gjendem hos Speider-sport. – Ta kontakt med oss på telefon 404 48 490, hvis gruppa ser at dette kan være aktuelt. Det er en enkel, ærlig og løpende søkeprosess. Siden utstyret skal lånes ut, ikke gis bort, kan flere speidere få glede av det. – Når man tenker på fattigdom, tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så bra likevel. Jente 15, Oslo KONKRET, ENKELT OG GRATIS – Dette gir dere en konkret måte å jobbe med temaet i egen speidergruppe, forklarer prosjektkoordinator for ALLEMED, Håvard Skjerdal. – Det består av en kjøreplan for et møte om temaet, en enkel presentasjon og samtalekort. De kan for eksempel brukes på et foreldremøte, eller et ledermøte. Alt kan lastes ned fra allemed.no, og kjøreplan og kort kan dere også få tilsendt gratis per post. På nettsiden finner dere også flere korte filmer som viser problematikken, i en av dem spiller speiderne hovedrollen. ALLEMED gir speidergruppa en enkel måte å ta opp og arbeide med et tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Å bli med på dugnaden koster ingen ting, og dere binder dere ikke til noe. Dugnaden tar ikke lang tid. Det viktigste er at dere kommer frem til gode konkrete handlinger som skal sørge for at alle får være med.

SPEIDING NÅR FLERE TEKST: KIRVIL KAASA | ILLUSTRASJONSFOTO: KJETIL JØSSANG BARNAS CAMP VILLMARK På villmarksmessa Camp Villmark skal speidere sørge for morsomme aktiviteter for de yngste. Det skjer på Norges varemesse på Lillestrøm om få dager. Alle som har speiderskjerf på seg, kommer gratis inn på messa. BIDRA UNDER BARNAS CAMP VILLMARK! Er du speider, rover, leder eller forelder og kan tenke deg å bidra i løpet av 31. mars–2. april? Det er behov for hjelp til rigging og til å stå på stand, hvor oppgaven blir å veilede besøkende i de forskjellige aktivitetene. Alle får opplæring i oppgaven de blir satt til. Speiderfriluftsliv foregår selvfølgelig ute, men 31. mars–2. april flytter vi det inn på Camp Villmark på Lillestrøm. Norges speiderforbund samarbeider med messearrangørene om tilbudet til barn på Camp Villmark 31. mars–2. april. Barnas Camp Villmark er, kort fortalt, en innendørs «speiderleir». Hos Barnas Camp Villmark kan barn prøve forskjellige ferdigheter og aktiviteter sammen med speiderne, et gratis tilbud til alle barn som besøker messa. ET PAR TUSEN BARN PÅ BESØK – Vi regner med mange besøkende til Barnas Camp Villmark, og legger opp til å kunne ta imot opp mot to-tre tusen potensielle nye speidere, forteller prosjektleder Fredrik Rossow. Det er kretsen hans, Romerike, som står for prosjektledelsen. Med seg på laget har de en engasjert og dyktig gjeng fra flere andre kretser, St. Georgs Gildene, Rovernes beredskapsgrupper og Speider-sport. HJELPERE FRA TROPPSALDER SØKES – Vi har et vell aktiviteter å vise de besøkende, fortsetter Fredrik. – Spikke, sage ved, førstehjelp, livline, kano (innendørs padling!, red.anm.), pakking av sekk og ormerace, for å nevne noe. Aktivitetene er alderstilpasset, og gir en liten smak av speiderlivet. Vi trenger mange til å bidra, og alle Se romerikekrets.no. fra troppsalder og oppover kan være med – det er ikke for seint å melde seg! Vi vil gjerne vise fram patruljesystemet, og det at speiderne lærer bort ferdigheter til hverandre, det er ikke bare voksne som står for kompetanseformidlingen! Speider-sport kommer også til å være til stede, med det populære treteltet og med mange andre produkter fra butikken sin. Fredrik Rossow ser fram til å sette speiderpreg på Camp Villmark. – Jeg gleder meg til å vise fram litt av hva speiding er, og til å se speiderne våre vise hva de kan. Og selvfølgelig skal vi ha det moro selv også! lover han. 11

INNENFOR ELLER UTENFOR TEKST OG FOTO: MATS VATNE GRØNSETH, MEDIEPATRULJEN STUDENT I NYTT ROVERLAG Hvor enkelt, eller utfordrende, er det å finne et godt rovermiljø når du flytter til et annet sted for å studere? Mats Vatne Grønseth (23) fra 1. Fræna Elnesvågen speidergruppe i Møre og Romsdal har testet dette. Da jeg flyttet til Porsgrunn for å studere for ett og et halvt år siden hadde jeg, antakelig som mange andre rovere i samme situasjon, ingen planer om å begynne i noe ny speidergruppe. Etter hvert begynte jeg å kjenne savnet etter å komme meg ut blant speidere. Derfor satte jeg meg som et nyttårsforsett for 2017 å begynne i et nytt roverlag. I Trondheim finnes det aktive studentspeidergrupper, men ikke i Porsgrunn. Til gjengjeld er det mange speidergrupper i grenlandsområdet, så det var ikke noe problem å finne et roverlag. Via kretssekretæren kom jeg i kontakt med roverlaget Varg i 1. Solum speidergruppe som ønsket seg flere medlemmer. Lagleder Signe Forsberg (18) påsto at de var det mest aktive roverlaget i området, og virket ivrig og villig til å ta imot en fremmed. NY GRUPPE, NYE MULIGHETER Det var troppslederne Christoffer (32) og Marie (28) som først møtte meg på speiderhuset til 1. Solum. De satt på et kontor med kopimaskin, diverse utstyr og et stort utvalg speider- og friluftslivsbøker. 12 MATS VATNE GRØNSETH › › 23 år › › Fra Romsdal og Nordmøre krets › › Studerer Informatikk og Automatisering ved Høgskolen i Sørøst-Norge På bordet mellom dem lå ”Fordypningsmerker for flokk og tropp” oppslått, og de holdt på med planlegging for de neste ukene. De ønsket meg velkommen til 1. Solum, og fortalte kort om gruppa og roverlaget, blant annet at roverlaget var relativt nystartet. Gruppa hadde, som mange andre grupper, opplevd at flere alderskull manglet, slik at det gikk mange år før noen kom i roveralder. Dette, kombinert med at roverne de hadde flytter til andre steder, sluttet, eller rett og slett ble for gamle, gjorde at roverlaget måtte legges ned i en periode. Da troppsmøtet var over, var det tid for roverlagsmøtet. Loftet på speiderhuset fungerer som roverhule, selv om det nok blir mer brukt av troppen. På veggene henger det diverse diplomer, og utmerkelser og et stort skilt hvor det står ”R/L Varg”. Jeg introduserte meg selv og fortalte om min tidligere speidererfaring. De bet seg raskt merke i at jeg var noe eldre enn dem, og gikk ut fra at jeg derfor sikkert hadde mye erfaring å dele av. En rask navnerunde senere bega vi oss ut på dagens oppgave som var å planlegge hva vi skulle gjøre frem til sommeren. PÅ TUR SAMMEN FOR FØRSTE GANG På de neste møtene arbeidet vi med turutstyrsmerket, og jeg ble stadig bedre kjent med alle i roverlaget. Jeg gledet meg til møtene, men enda mer til «Kom deg ut-dagen». Da skulle vi ha årets første tur, og min første tur med roverlaget. Endelig skulle jeg få sjansen til å se hvordan roverlaget fungerte sammen over lengre tid! Vi skulle bo i en liten minileir sammen med mange andre grupper, så dette kunne bli veldig morsomt.

INNENFOR ELLER UTENFOR TEKST: CAROLINE SKOGAKER, MEDIEPATRULJEN, OG KIRVIL KAASA | FOTO: PRIVAT SPEIDER + SKEIV Den som av en eller annen grunn tilhører mindretallet, kan oppleve å kjenne seg utenfor. Speideren skal være for alle, men aksepterer vi hverandres ulikhet? Hvordan er det for eksempel å være speider og skeiv i Norge i 2017? Det er forskjell fra land til land på hvordan det å være skeiv og speider blir akseptert. Først i 2014 slapp for eksempel Boy Scouts of America inn åpent homofile i sin organisasjon. I en del land i Afrika og Asia, også land hvor det er speidere, er det straffbart å være homofil. I de verste tilfellene venter dødsstraff den som blir dømt for dette. I Norge var mannlig homofili forbudt helt til 1972, og kunne straffes med fengsel i inntil ett år. Fordommer tar det lengre tid å bli kvitt enn et forbud, også det å bli sosialt akseptert. Serien «Skam», Skeive dager-arrangementer, og kjente personer som står fram med legningen sin bidrar til at det i dag heldigvis er lettere å være åpen. Men det kan likevel være vanskelig å komme ut av skapet. Det kan være fordi en er redd for ikke å bli akseptert fullt ut, og dette kan gjelde innenfor speideren også. VIKTIG DEL AV VERDIGRUNNLAGET I 2012 ble daværende speidersjef Solveig Schytz sitert i en sak i Aftenposten om motstand mot åpent homofile speidere i Boy Scouts of America: – Jeg finner grunn til å understreke at Norges speiderforbund selvsagt er åpent for både heterofile, homofile, bifile og transpersoner. Likestilling, likeverd og like muligheter for alle mennesker er en viktig del av verdigrunnlaget til NSF. Samme år 14 endret Speidertinget ordlyden i forbundets grunnregler, fra «Speiderarbeidet vil oppdra medlemmene til selvstendig vurdering, personlig engasjement og likestilling mellom kjønnene.» til «Speiderarbeidet vil oppdra medlemmene til selvstendig vurdering, personlig engasjement og likestilling mellom mennesker.» Forslagsstiller Speiderstyret argumenterte slik: Dette forslaget handler om en utvidelse av likestillingsbegrepet. Vi ønsker at det ikke skal være diskriminering av noen form i NSF, og det er flere områder enn likestilling mellom kjønnene som det er viktig å jobbe for i dag. Da paragrafen ble endret i 2002, handlet setningen som endres om at begge kjønn skulle gis like muligheter. Speiderstyret ønsker å beholde fokuset på like muligheter, men å utvide det til å gjelde alle former for diskriminering som kan forekomme.» SÅ HVA MENER MEDLEMMENE OM DET Å VÆRE SPEIDER OG SKEIV I 2017? Ut fra erfaringene til de fem roverne (se neste side), ser det ut til at det er aksept for å være skeiv og speider i dag, men at det kanskje er på tide å være mer bevisst på å gjøre aksepten mer synlig, slik at enda flere opplever at speideren er et sted hvor det er trygt og greit å være åpen om hvem man er? En aktuell arena er landsleiren, se side 37.

ROVERE OM SKEIV I SPEIDEREN Opplever du at det er aksept for å være skeiv i speideren? KIM ANDRE BY, ELISABETH MYRÅS, MARTINE ÅTLAND BERNTSSEN, – Jeg føler ikke at dette er så stort tema innenfor speideren lenger, da jeg opplever at det er helt normalt. Speideren fokuserer tross alt på at alle har noe felles og at alle har det gøy, men jeg mener at speideren fortsatt har noe å gå på her. – Jeg opplever at det er mange forskjellige folk, og at alt er lov. Enten man er transperson, bifil, heterofil eller homofil vil det aldri være et problem. Jeg fant ut at jeg var bifil i 2013. Det var bare noe som falt på plass da den tanken kom. Det tok litt tid før jeg var klar for å snakke med noen, men i slutten av året åpnet jeg meg for en som jeg tenkte på som en god og pålitelig venn. Jeg har ikke møtt på fordommer, eller blitt hetset på grunn av legningen min, hverken hjemme eller i speideren. – Jeg tror det kommer veldig an på hvilken sammenheng du befinner deg i. Når jeg er på vanlige norske leirer, blir det egentlig ikke fokusert på i det hele tatt. Vil ikke si det er tabu, men av det jeg har sett, er det ikke mye åpen homofili i norsk speidersammenheng. På internasjonale arrangementer er det noe helt annet. Da finnes det egne grupper og egne områder dedikert til skeiv ungdom. Melhus speidergruppe (17) BENEDICTE PETTERSEN, Randaberg speidergruppe (18) – Jeg opplever ikke at folk bryr seg så mye om det, det er jo mange forskjellige i speideren, og jeg føler at alle blir akseptert. Randaberg speidergruppe (18) – Det skal ikke være tvil om at speideren gir like muligheter for alle mennesker, derfor er jeg stolt over at våre medlemmer ønsker å vise at de er speidere i Pride-paraden. Ingen mennesker er like, men alle har like stor verdi, også de som er annerledes enn meg.(...) La oss sammen jobbe for at speideren skal være en trygg arena hvor du er fri til å være deg selv! Speidersjef May-Britt Roald på Speidersjefens blogg i forkant av Pride-paraden i Oslo i 2015. Ulriken speidergruppe (17) VENDELA GLESNES JOHANSEN, Godeset speidergruppe (18) – Jeg føler det er ganske akseptert. Opplever også at speideren er en plass der du kan være deg selv fullt ut, så jeg har aldri opplevd at dette har vært noe problem. 15

interessante diskusjoner hvor deltakerne lærte mye nytt, ikke minst om deg selv. – Jeg har fått litt mer «boost» når det gjelder å stå fram og snakke i sosiale sammenhenger. BYGGE NETTVERK Det å bygge nettverk med speidere på internasjonalt nivå kan virke veldig spennende, men dog skremmende for noen. Er det vanskelig? – Min erfaring med å bygge internasjonale speidernettverk, om enn bare nordisk, er at det ikke er vanskelig, beretter Freja entusiastisk. – Speidersamfunnet er helt fantastisk på den måten at vi har noe unikt vi deler sammen – på tvers av landegrenser, språk, kultur og tro. Vi er små brikker som til sammen utgjør en stor helhet. Uavhengig av hvor man kommer fra, hvilken form eller farge det er på speiderskjerf og -drakt, er vi alle sammen speidere! Å bygge nettverk, bli kjent med hverandre og samarbeide om utfordrende oppgaver er slettes ikke noe problem! GRIP MULIGHETENE Det finnes mange fantastiske muligheter for rovere der ute; på nasjonalt plan, som Lasse og Freja fikk være med på, men oftere på regionalt plan og nesten alltid på lokalt plan. De forteller at når man griper én mulighet, får man plutselig adgang til mange flere gjennom denne ene. Internasjonale vennskapsgrupper/-roverlag, nasjonale prosjektgrupper, nasjonalt utvalg samt mye inspirasjon og motivasjon er noen av mulighetene som åpnet seg for dem etter «Peace among Vikings». – Det handler om at man må være åpen for det, gripe sjansene og ikke bare tenke «det har jeg lyst til!», men faktisk handle, sier Lasse. - Det er så utrolig mange muligheter der ute. Dessverre er det mange rovere som ofte har lyst men som ikke tror de er flinke nok. Er du speider og engasjert så er du flink nok! poengterer Freja. STYRK SPEIDEROPPLEVELSEN DIN – Kom deg inn på speiding.no, og se hvilke verv som finnes – eller som har blitt lyst ut. Ta kontakt lokalt og regionalt for å se hvilke muligheter som finnes. Hvis det, mot formodning ikke finnes noen, lag noen selv! oppfordrer Freja. – Ikke vær redd for å utforske, du er ikke illojal mot gruppa eller roverlaget ditt dersom du løfter blikket litt og ser på andre steder i landet, eller på andre land. Det vil bare gjøre speideropplevelsen din enda bedre – ikke nødvendigvis bare for deg, men også for mange rundt deg! – Grip mulighetene – speideropplevelsen din vil bli styrket for alltid! De fire norske representantene. Fra venstre: Synne Hansen (KFUK-KFUM- speiderne), Freja Dhorn Ellefsen (NSF), Anette Wedøy (KFUK-KFUM-speiderne) og Lasse M. Løvgren (NSF). Freja (til høyre) slenger seg i hinderløypa med de andre deltakerne. Deltakerne i dyp konsentrasjon i konkurransen om å strekke en seigmann lengst mulig. 17

BIBIANA DAHLE PIENE , journalist i NTB og forfatter av «Norge i Sudan. På bunnen av sola». 1. Det er mange ting som har gjort inntrykk. Men det sterkeste inntrykket var nok i (det som nå er, red. anm.) Sør-Sudan, som jeg første gang besøkte i 2004, ett år før den over tjue år lange borgerkrigen var slutt. Mange bodde i små, lokale flyktningleire, i fattigslige, små leirhytter, tukuls, og hadde så vidt noe å spise. Likevel hadde de en enorm evne til å glede seg, særlig når det kom fremmede på besøk. All latteren, dansen og gleden midt oppi de miserable forholdene, gjorde sterkt inntrykk. 2. Jeg prøver alltid å snakke med helt vanlige folk, gjerne kvinner. Det er så mye av journalistikken som fokuserer på eliten, på dem med politisk eller økonomisk makt. De er som oftest menn. Jeg prøver å vise at på tross av språklige, kulturelle, religiøse og geografiske forskjeller, så er vi i bunn og grunn ganske like. Vi er alle mennesker. Vi setter pris på ærlighet og respekt. Og urettferdigheten er urettferdig overalt. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hva har gjort aller mest inntrykk på deg fra feltreisene dine? 2. Hva er viktig for å fortelle de gode, sterke historiene fra der du har vært? TEKST: ALEXANDER VESTRUM | FOTO: BERIT ROALD OG FLYKTNINGHJELPEN ANDERS MYHR NIELSEN , tidligere feltreporter for Speideraksjonen. 1. Det er å møte folk som har mistet alt de eier selv, og som bruker all sin tid og energi på å hjelpe andre. En far jeg møtte, hadde kjørt moped med sønnen bakpå da tsunamien traff Sri Lanka i 2004. De to ble innhentet og fanget av bølgen som kom i en voldsom fart. De fant aldri sønnen igjen, men allerede dagen etter startet faren arbeidet med å organisere en leir for alle som hadde mistet husene sine, og dette arbeidet holdt de fortsatt på med flere år senere. Det er ingen god følelse å vite at jeg bare kan sette meg på et fly og komme meg tilbake til et trygt og godt liv, mens de ikke har noen steder å dra. 2. Virkeligheten i kriseområder er så fjern fra hverdagen i Norge. Det blir ofte vanskelig å identifisere seg med dem vi vil hjelpe. Vi klarer ikke å forstå hvor vanskelig de har det og hvordan vi kan hjelpe. Da er det nyttig å finne detaljer som vi kan relatere oss til. At det ikke kommer vann ut av springen, eller at det ikke kommer lys når du trykker på en bryter. Eller noe positivt: At de kan en gøyal lek som vi absolutt burde lære oss. Hvis vi forstår en liten del av hverdagen til dem vi møter på en slik reise, blir det enklere å fortelle deres historie. 18

KRIGEN FORTSETTER OG MENNESKENE FLYKTER Allerede i løpet av få uker ble tusenvis av mennesker drept og hundretusenvis flyktet fra hjemmene sine. Krigen er en vanskelig konflikt, og selv om det er gjort flere forsøk på å skape fred, og en avtale om fred til og med er undertegnet, fortsetter krigen. Hverdagen er både farlig og på andre måter ekstremt krevende for sør-sudanerne. De flykter bokstavelig talt for livet. Hver dag rømmer flere tusen over grensen til nabolandet Uganda. De aner ikke når de kan reise hjem igjen. SKOLE FOR BARN I KRIGSOMRÅDER Skole til barn på flukt fra krig er noe av det viktigste Flyktninghjelpen jobber med. Hvert år sørger Flyktninghjelpen for skoletilbud til 250 000 barn i områder med krig og uro. De har som mål å sikre et skoletilbud for 1 million barn hvert år innen utgangen av 2017. Å gå på skole betyr mye for flyktningbarnas utvikling. På skolen kan de bearbeide vonde opplevelser, og få en slags normal hverdag på et sted som kjennes trygt og godt. Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen landet når det blir fred. Flyktninghjelpen gir flyktningbarn mulighet til å ta igjen tapt skolegang. De jobber også for at både jenter og gutter skal ha like muligheter til å lykkes, det er ingen selvfølge i alle land! HVA GJØR FLYKTNING- HJELPEN I UGANDA? Uganda er nå landet som tar imot flest flyktninger på det afrikanske kontinentet. Nesten alle som kommer fra Sør-Sudan er kvinner og barn. Uganda har unike lover og reguleringer som sørger for trygghet og velferd for flyktninger. Landets flyktninglov av 2006 fastslår flyktningers rett til bevegelsesfrihet og arbeid, til å drive forretninger, og til å bruke offentlige tjenester, som helsehjelp. I tillegg har Uganda innarbeidet beskyttelse av flyktninger og ulike hjelpetiltak i sin nasjonale utviklingsplan. Både loven og de nye utviklingsplanene gir håp om at flyktninger kan integreres i Ugandas lokalsamfunn. Flyktninghjelpen har jobbet i Uganda siden 1997, og sørger for rent vann, utdanning og matsikkerhet for flyktninger. Det betyr blant annet: › å bidra til å bygge nye klasserom, bibliotek, kontorer og toaletter på skolene › å skaffe pulter, stoler og tavler › å sørge for rent drikkevann på skolene › å bygge boliger for lærere › å holde kurs for lærere › ́å sørge for skole og yrkesopplæring for barn og unge som ikke har noe skoletilbud › å lære opp mennesker i hvordan de kan dyrke mat og bruke det de dyrker › å skaffe såkorn og redskaper til å dyrke jorda 21

SPEIDERAKSJONEN 2017 TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN – DET NYTTER! Speider Silje Kroken (til høyre) sammen med Veronica Pedersen fra Flyktninghjelpen i Norge og Glory Angeyo fra Flyktninghjelpen i Uganda. Silje Kroken er feltreporter for Speideraksjonen i år. Her forteller hun om hvordan det var å møte flyktningene og Flyktninghjelpens engasjerte medarbeidere i Uganda. Jeg heter Silje og er 20 år. Jeg er troppsleder i 1. Bekkelaget speidergruppe i Oslo, og har vært speider siden jeg var ni år. I januar fikk jeg dra til Uganda for å se hva Flyktninghjelpen gjør for barn og ungdommer som har flyktet fra alt de har. Det ble en tur jeg aldri vil glemme. LATTER OG GRÅT Barna jeg møtte der var som barn her i Norge. De lo og lekte, de sang og spilte fotball. Men når jeg satte meg ned alene sammen med dem, så jeg at de var triste. Da jeg spurte hvordan livet deres hadde vært før de flyktet fra Sør-Sudan, begynte mange av dem å gråte. Noen svarte ”Jeg savner mamma.” Et av barna jeg møtte, klarte ikke smile. Han var 22 bare som et skall, all barnslig glede var borte. Veldig mange har flyktet fra borgerkrigen i Sør-Sudan til Uganda de siste årene. Nesten alle er kvinner, barn og ungdommer. Krigen og flukten har gjort at mange ikke har noen ordentlig barndom, med lek og skole. Mange må passe på yngre søsknen, skaffe mat og trøste dem når de er redde. Ofte er foreldrene igjen i Sør-Sudan. Barna er redde selv, og triste. Når jeg tenker på barna og ungdommene jeg møtte, føles det som en fjern drøm. Men jeg må minne meg selv og dere på at dette er på ekte. Barna og ungdommene trenger vår hjelp! EN VEI UT AV FATTIGDOMMEN Noe av det viktigste Flyktninghjelpen gjør for barn og ungdommer på flukt fra krig, er å passe på at de får gå på skole og lære noe de trenger for å klare seg i livet. I Uganda driver Flyktninghjelpen skoler for barn og unge som ikke har fått gått på skole før, eller som har måttet avbryte skolegangen. På skolen får de et trygt sted å være, de har voksne som bryr seg og de får et håp om en lysere fremtid. SPEIDING FOR BARN PÅ FLUKT? I Uganda har det vært speidere i over 100 år, og speiderne der bidrar med mye i lokalsamfunnet sitt. Flyktninghjelpen ser nå på om speideren kan være et fritidstilbud til barn og unge som går på skolene de driver! Speideren kan være veldig bra for barn som har sett og opplevd forferdelige ting. En ting er har vi felles – enten vi er speidere i Uganda eller i Norge. Vi er opptatt av å hjelpe andre, som det står i speiderløftet. God speideraksjon!

SPEIDERAKSJONEN 2017 TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN ANIKO: FREMTIDENS MAMMA Med seks barn, og i et fremmed land, er alenemoren Aniko (30) i gang med en utradisjonell utdanning. Hun går byggelinjen på et av YEP-senterne til Flyktninghjelpen. Vi besøker YEP-senteret der Aniko snart er ferdig med kurset. Det er over 40 grader i solen, og de andre elevene holder seg innendørs, men Aniko og medstudentene holder på i den steikende varmen. De blander sement, og bygger et spillebord til de andre elevene på senteret. LUDO er den mest populære aktiviteten i friminuttene. – Det er på grunn av varmen, LUDO krever ikke så mye energi, det er tøft å være aktiv når det er så varmt, forklarer Aniko og tørker svetten fra pannen. STRENGE KJØNNSROLLER Flyktninghjelpen fokuserer mye på å tilrettelegge for kvinner i utdanning. Tradisjonelt må kvinnene være hjemme og stelle huset etter at de har fått barn. Det gjør det vanskelig for slike som Aniko, som må forsørge seks barn alene. Som YEP-student får man også tilbud om barnepass på skolen. Det er en mulighet mange unge kvinner benytter seg av. Aniko forklarer at byggeyrket ikke er vanlig blant kvinner. Det plager henne ikke. – Jeg forstår ikke at det skal være forskjell på kvinner og menn. Det viktige er at man tar til seg opplæringen man får her, og omsetter det i praksis. Har en valgt dette faget, og brenner for det, er det ingen grenser for hva vi kvinner kan klare. Vi kan til og med bli bedre enn mennene! STØRRE SELVTILLIT Når de skal rekruttere elever til programmene sine, holder Flyktninghjelpen egne møter i bosetningene. Der forteller de om organisasjonen og forklarer om de forskjellige kursene. Det var slik DETTE ER YEP Youth Education Pack, et yrkesrettet kursprogram som varer i seks måneder og som drives av Flyktninghjelpen i flere land i Afrika og Asia. Her får ungdom lære grunnleggende ferdigheter som skriving, regning og lesing, i tillegg til praktisk, yrkesrettet utdanning. Linjer man kan velge er blant annet: baker, frisør, byggelinje, rørlegger og mekaniker. Aniko fikk høre om byggelinjen. Hun visste lite om faget, men skryter av lærere, de er tålmodige og har gitt Aniko selvtillit og troen på en bedre fremtid. Stolt av å kunne vise frem noe – Det er en utrolig god følelse å vite at det vi bygger, kommer til nytte for andre! Aniko smiler bredt og ser mot spillebordet som snart er ferdig. Etter endt kurs og godkjent eksamen får elevene hvert sitt «oppstartssett», slik at de skal kunne jobbe i bosetningene sine og starte egen bedrift. Bygningserfaring er svært etterspurt i Uganda, et land i stadig vekst. FRAMTID FOR BARNA Aniko kom til Uganda i desember 2014. Hun flyktet med barna sine fra Sør-Sudan. Den yngste er to år, eldstemann er 16. Hun forklarer at livet som flyktning er tøft. Derfor er hun veldig takknemlig for kunnskapen hun får gjennom kurset, det er viktig å ha arbeid for å skape et godt livsgrunnlag. Om noen år har Aniko seks barn i skolealder. Drømmen hennes er å ha nok energi og økonomi til å kunne la alle barna gå på skolen, og slik gi dem den framtiden de fortjener. 23

SPEIDERAKSJONEN 2017 TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN EN STEMME TIL DEM SOM IKKE BLIR HØRT Chandia (16) flyktet fra Sør-Sudan sammen med brødrene sine i 2014. Hun forlot et urolig hjemland, og drømmer om å bli internasjonal advokat, slik at hun kan hjelpe folket sitt. Konflikten i Sør-Sudan ble verre igjen i desember 2013. I løpet av noen uker ble tusenvis drept. Faren til Chandia døde i borgerkrigen. Livet for Chandia og de to brødrene ble verre, og de flyktet over grensen til Uganda. De tre barna gikk i to døgn, alt de hadde med seg var litt bønner, peanøtter og mais. – Flukten var tøff, men det vi forlot var verre, forklarer Chandia. I Uganda er det hun som er familiens overhode, siden hun er eldst av de tre søsknene. HELE BARNESKOLEN PÅ TRE ÅR Nå går Chandia går på en skole som Flyktninghjelpen driver, ca. fire km fra der hun bor sammen med brødrene. Hun bruker en time hver vei, men er veldig fornøyd. Hun går på det som kalles ALP-programmet, og som betyr at elevene på tre år arbeider seg gjennom pensum for syv år med grunnskole . 28 MANGE FÆLE OPPLEVELSER – ALP-programmet krever mye av elevene. En stor del av dem har flyktet fra Sør-Sudan, og de sliter med minner og tanker om fæle opplevelser. Mens de går her, jobber vi mye med å bearbeide det de har vært gjennom. Pensumet er også krevende, elevene må jobbe mye med det på egenhånd, etter skoletid, forklarer en av lærerne. Av og til renner tårene når Chandia forteller, men så kommer smilet fram. Hun er ei tøff jente med tro på framtiden! ALP-PROGRAMMET = ACCELERATED LEARNING PROGRAM Flyktninghjelpen har samarbeidet med regjeringen i Uganda om å utvikle et opplegg som gjør at ungdommer på tre år gjennomfører syv års pensum fra grunnskolen. VIL GJØRE EN FORSKJELL I EN URETTFERDIG VERDEN Chandia er akkurat nådd tredje nivå, det tilsvarer 6. klasse i den norske skolen. Hun jobber hardt med skolearbeidet etter skoletid, og til og med i friminuttene også. – Drømmen min er å bli advokat, forteller hun. – Jeg vil gi en stemme til folket mitt i Sør-Sudan, som ikke blir hørt.

SPEIDERAKSJONEN PÅ ETT BLIKK TEKST: KIRVIL KAASA Alle versjonene av Speideren inneholder stoff om Speideraksjonen 2017. Ta også en titt i Speiderbasen og på aksjonens nettside, hvis du skal planlegge speideraksjonsmøter. Der finner du gode tips og ideer. Sakene i bladene er delvis de Silje Kroken har vært på samme, men er tilpasset aldersreise i Uganda, og selv sett at Flyktninghjelpens gruppene. Sammen arbeid med nytter. filmen og stoffet i Speiderbasen egner de seg godt som utgangspunkt for ett eller to møter i forkant av aksjonen. Alle versjonene av Speideren finnes elektronisk på speiding.no. Silje Kroken har vært på reise i Uganda, og selv sett at Flyktninghjelpens arbeid nytter. Bli med og hjelp barn og ungdom på flukt Bli med og hjelp barn og ungdom på flukt Fargelegg Lag Matooke, flagget nam, nam, mat fra Uganda Lag Matooke, nam, nam, mat fra Uganda I Speiderbasen finner du forslag og gir ideer til opplegg for møter for både Flyktninghjelpen nytt håp og skolegang til barn og unge alle enheter, pluss rollespill fra Speideraksjonen 2015, det er like aktuelt i år: speiderbasen.no. INNENFOR ELLER UTENFOR? Er›du›god›til›å›ta›med›andre›når›dere› leker?›Å›spørre›noen›som›kjenner›seg›litt› utenfor›om›de›vil›bli›med,›er›noe›av›det› viktigste›du›kan›gjøre! Brett tranen i Uganda sitt flagg INNENFOR ELLER UTENFOR? Inkludering,›samarbeid›og› vennskap,›er›speidere›bedre›til› dette›enn›andre?›Er›vi›beredt›hvis› noen›blir›mobbet? Flyktninghjelpen gir nytt håp og skolegang til barn og unge VI VIL HJELPE! TA ET MERKE KROPPSSPRÅK VI VIL HJELPE! HEY, USA! LANDSLEIR Bli›med›på›Speideraksjonen›2017! Å›ta›speidermerker› er›gøy›! Hva›kan›du›si›uten› å›bruke›ord? Bli›med›på›Speideraksjonen›i›april Reis›på›jamboree›i›2019 Se›hva›som›skjer› på›Nord›2017 I 6–10 FINNER DU: › fakta om borgerkrigen i Sør-Sudan › fakta om Uganda, som har tatt imot 750 000 flyktninger fra Sør-Sudan › fakta om Flyktninghjelpens arbeid for barn og unge › reportasjer fra Uganda › oppskrift på tradisjonell mat fra Uganda › aktivitet: fargelegg Ugandas flagg I 10–16 FINNER DU: › fakta om borgerkrigen i Sør-Sudan › fakta om Uganda, som har tatt imot 750 000 flyktninger fra Sør-Sudan › fakta om Flyktninghjelpens arbeid for barn og unge › reportasjer fra Uganda › oppskrift på tradisjonell mat fra Uganda › aktivitet: klipp ut og brett en trane – Ugandas nasjonalsymbol (se demo-film på speideraksjonen.no) AKSJONSFILMEN 2017 speideraksjonen.no Speideraksjonsfilmen finner du på speideraksjonen.no. Den er cirka syv minutter lang og passer for små og store speidere. Den inneholder ingen voldsomme scener. Feltreporter Silje Kroken (20) formidler inntrykkene fra feltreisen på en engasjert, god og enkel måte. 31

I 2015 reiste nesten 850 speidere, rovere og ledere fra Norge til Japan på verdensspeiderleir, eller World Scout Jamboree. I 2019 kan det bli rekordmange når jamboreen arrangeres i Nord-Amerika. Blir du med på verdens største speidereventyr? En verdensspeiderleir er det største du kan oppleve som speider. 40–50 000 speidere fra hele verden samles i 10 dager på leir i USA. I tillegg er de norske troppene i landet en uke før eller etter leiren for å oppleve mer av landet. Troppene bor, lever og reiser sammen – men møter samtidig speidere fra hele verden. I forkant skal troppene på flere turer for å forberede seg og bli kjent. Både speidere og ledere kan nå søke om å bli med, og praktisk informasjon, pris og søkekriterier finner du på jamboree2019.no. LEDERNE FÅR OPPLEVE MEST Etter søknadsprosessen blir speiderne valgt ut og fordelt i tropper med 36 speidere i hver tropp. Et lederteam på fire ledere skal bygge opp og lede sin tropp gjennom tre troppsturer i Norge og en troppstur til Amerika. Lederne velger ut fire patruljeførere og fire assistenter som får være med i førerpatruljen. Det er en stor og viktig oppgave å være ledere for en tropp, men også veldig spennende. Lederne får være der alt det morsomme skjer og får oppleve jamboreen fra innsiden. Alle lederne får ekstra opplæring og oppfølging, og blir invitert med på flere samlinger. Den norske kontingentledelsen håper at mange vil ta utfordringen, og samtidig få unik og nyttig erfaring i å lede en stor tropp med førerpatrulje og fire patruljer. HVEM KAN VÆRE MED? Jamboreen er for speidere mellom 14 og 18 år, det vil si at de som er født mellom 22. juli 2001 og 21. juli WORLD SCOUT JAMBOREE 2019: › › Arrangeres hvert fjerde år. Dette er den 24. i rekken. Den første var i England i 1920. › › Skal være i West Virginia, USA, fra 22. juli til 2. august 2019. › › USA, Canada og Mexico samarbeider om å arrangere leiren. › › Det er forventet 40–50 000 deltakere, inkludert en internasjonal stab. høy deltakeravgift, slik at speidere fra fattige land kan delta. På den måten blir det mulig å samle speidere fra praktisk talt hele verden. Det gjør det mulig å møte mange du ellers aldri ville møtt. Derfor blir det også viktig at vi ikke bare er opptatt av oss selv, men at vi aktivt prøver å bli kjent med speidere fra andre deler av verden. Slike aktiviteter kommer til å få et ekstra fokus i den norske kontingenten. Alle skal lære hvordan andre har det, forstå andres situasjon og bli inspirert til å gjøre noe bra for andre. › › Norge arrangerte jamboree på Lillehammer i 1975, med 17 000 speidere fra 91 land. › › Temaet for jamboreen: «Unlock a new world». 2005 kan delta. De som er eldre kan søke om å være med i internasjonal eller nasjonal stab, og de som er yngre må vente til neste jamboree. Antall tropper blir bestemt ut fra hvor mange ledere vi har. Derfor kan det bli begrenset med plasser for speidere. Det vil også bli stilt krav til dem som søker – og det er avgjørende at alle er villige til å sette av tid til troppsturene og forberedelsene i forkant. Er en godt motivert og en aktiv speider til daglig, har en gode muligheter for å få være med. VIKTIGE VERDIER Vi som kommer fra en velstående del av verden må betale en ekstra DEN NORSKE KONTINGENTEN: › › Består av speidere og ledere fra både Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne › › Troppsledere kan søke fra 15. februar › › Andre kan søke fra 15. mars › › Søknadsperioden vil vare til 1. november 2017, men det lønner seg å søke tidlig. › › Troppene settes sammen våren 2018. › › Troppsturer (tre stk.) og forberedelser gjennomføres høsten 2018 og våren 2019. › › Les mer på jamboree2019.no 35

LANDSLEIR TEKST: EIRIK ULLTANG BIRKELAND TORGET FRÅ A TIL Å Alle leirar med respekt for seg sjølv har eit spennande hovudtorg, og Nord 2017 blir ikkje noko unntak. Enten du vil ha deg ein matbit, treng litt underhaldning eller berre vil ta livet litt med ro, er det dit du bør gå. Mange har arbeidd lenge med alt frå utforming til planlegging av innhaldet på torget, og torgsjef Ellen Konstad kan love eit interaktivt torg som gjev deg ei ny oppleving kvar dag på leiren. – Dette gler vi oss til! seier ho. For å få mest mogleg ut av torget, kan det vere fint å vite kva du finn der, og kva som skjer der. Her er ein liten guide: B L BIBLIOTEK Landsleiren har òg eit bibliotek som byr på bøker, aviser og spel, og som skal vere ein stad du kan trekkje deg litt tilbake, ta ein liten pause, sitje i ro og fred åleine eller saman med andre. Der kan du drøyme deg vekk i ei bok eller ta med ei bok tilbake til teltet. Du finn biblioteket midt på torget. K KIOSK Var du redd for ikkje å få tak i godis i Bodø? Ikkje ver redd – kiosken finn du på torget. Her blir det selt vanlege kioskvarer og andre ting som kan vere nyttige på leir. 36 Hold deg oppdatert på nord2017.no. LEIARKROA Dette er staden å gå til når speidarane er på aktivitet, eller når dei har lagt seg. Her blir det litt servering og ei scene med underhaldning av mange forskjellige slag. Ikkje minst får du treft gamle og nye speidarvener frå fjern og nær! LEIRKONTORET Lurer du på noko eller treng hjelp til noko, er folka på leirkontoret dei som skal ha alle svara – eller: Dei veit iallfall kvar du kan finne svaret. Administrasjonsetaten har ansvar for leirkontoret. S SERVERINGSSTADER Forsyningsetaten satsar stort på å få til gode serveringsstader med hjelp frå grupperingar rundt i landet og frå utlandet. Mange av serveringsstadene blir organisert rundt ein «Food Court», eit felles sitjeareal der ein kan kjøpe mat og drikke frå dei ulike serveringsstadene. Her presenterer vi dei: Konditoriet Fredrikstad krets skal drive sitt eige leirkonditori. Her vil du få gode og ferske bakevarer som er bakte på plassen. I tillegg blir det servert mellom anna god kaffi, is og vaflar. Kom og nyt! Futurakafeen Når vi er ferdige med Nord 2017, kan vi reise til Futura 2018, landsleiren til KFUK-KFUM-speiderne neste år. Dei vil gjerne presentere leiren sin og stiller derfor med eigen kafe i Bodø. Innlandskebab Kebab i innlandet er ikkje som kebab alle andre stader. Vestoppland krets stiller med medisterkake

Jamboreerestauranten Den norske kontingenten til jamboreen i 2019 er i full gang med planlegginga. Vil du høyre om leiren, er det perfekt å ta turen til jamboreerestauranten. I tillegg til amerikanske burgarar vil dei servere spesialitetar frå dei to andre arrangørlanda, Canada og Mexico. Regnbogekafeen Speiding er ein fritidsaktivitet for alle, og det vil gjengen som står bak regnbogekafeen vise fram. Her blir det lagt spesielt vekt på å formidle kunnskap om LHBTI-rørsla, respekt og mangfald. Smoothiebar Kva får du viss du set saman mykje god, frisk frukt og ein sykkel? Jo, moglegheita til å sykle din eigen smoothie, sjølvsagt. Dette blir hovudkonseptet for smoothiebaren, men er du sliten i føtene etter mange dagars trasking på leir, kan du få smoothien din laga på meir tradisjonelt vis. Vi seier berre nam! Sveitsisk mathus Internasjonal mat er alltid spennande, og sveitsarane som kjem til Nord 2017, har mellom anna lyst til å servere oss fondue, diverse sveitsiske smårettar og god kaffi. Don’t miss the Swiss!! Sør Søringane kjem til Nord, og dei tek med seg sin eigen fastfoodrestaurant med rettar som pizza, pølse, burgar, kebab, is og drikke av ulike slag. Det er Follo krets som står bak Sør, og dei lovar god underhaldning om kveldane. Sør vil dele scene med leiarkroa. SCENE Torgscena er eit nytt og spennande konsept på Nord 2017. Kristin Juel Bergflødt, underhaldningssjef i kommunikasjonsetaten, har med seg ein gjeng som skal skape liv og røre her både på dagtid og kveldstid. – Dette er ikkje ei scene du berre skal sitje og sjå på, seier Kristin. – Vi vil at deltakarane skal vere med og ta del i aktivitetar som quiz, konkurransar og leikar. Det som skjer på scena, blir også direktesendt på nettet, slik at det er mogleg å høyre eller sjå det frå ein annan stad i leiren. Tysdag 4. juli blir det ein minifestival på torget. Då blir det små konsertar og underhaldning på torgscena. Underhaldningsgjengen ønskjer seg speidartalent av alle slag til denne festivalen, send ein e-post til info@nord2017.no om du har eit kult talent eller kjenner nokon som har det! SPEIDER-SPORT Ingen landsleir utan speidarbutikk, og Speider-sport blir større og betre enn nokon gong før. Her kan du få sjå mykje av varesortimentet av både turutstyr, leirutstyr og alle Nord-produkta. Du kan også få hjelp og rettleiing til å reparere ting som blir øydelagde i løpet av leiren. Svein Otto og Iver i Speidersport håpar på godt besøk. SPEIDERMUSEET Det er viktig å kjenne historia si, og det kan du få hjelp til av Speidermuseet. Dei som har vore innom denne engasjerte gjengen før, veit at det alltid er ei spennande utstilling å finne, saman med gode historier og god bakgrunnsinformasjon frå dei som held til der. Ein tur innom er å anbefale! REGNBUE- KAFE PÅ NORD Nord 2017 skal ha en regnbuekafe for speidere, rovere og ledere. Dette er et sted hvor du kan komme og være den du er, uansett legning. Ideen om regnbuekafe kom etter jamboreen i Japan i 2015. Der fantes det en slik, og den var veldig populær, også blant de norske speiderne. Heidi Andersen Madsen fra Oslospeiderne, som er med på å drive kafeen under landsleiren, håper det vil komme mange innom i løpet av landsleiruka. – Kafeen skal være et rolig sted hvor speidere, ledere og rovere kan slappe av. Det å være skeiv kan være en utfordring for mange, og da kan det være bra å ha et sted som dette, hvor det er plass til alle. Det er ikke farlig å komme ut som skeiv! I kafeen kan du også få informasjon om det å være skeiv, og noen å snakke med, hvis du trenger det. – Det er kommet mange positive tilbakemeldinger på kafeen fra speidere allerede. Kafeen vil også ha en håndtrykk-kampanje, hvor det er mulig å sette håndavtrykket sitt på et lerret, hvis man vil. Det er en måte å vise at man er skeiv eller skeivsupporter på, forklarer Heidi. – Vi trenger fortsatt rovere og ledere til kafestaben. Kan du tenke deg å bruke noen timer hos oss, er du hjertelig velkommen. Ta kontakt på info@ nord2017.no – Husk at du altså ikke trenger å være skeiv for å jobbe i eller besøke regnbuekafeen, minner Heidi om. 37 TEKST: CAROLINE SKOGAKER og lefse, ispedd ein god porsjon sjølvironi. Vi gler oss til å smake!

LANDSLEIR TEKST: MARKUS FAGERHOLT | FOTO:ALEXANDER VESTRUM BLI DØGNVILL PÅ ROVERLEIR Nedtellingen til verdens nordligste landsleir er i gang, og mange er påmeldt – også til roverleiren Døgnvill. Roverleirsjef Oda Emilie Larsen kan love utfordringer, ablegøyer og nye vennskap. Alle som er født i 2001 eller tidligere, kan ta steget ut av gruppeområdet og inn i roverleiren Døgnvill. Her blir livet tatt med ro, men det betyr ikke at det er snakk om sofaspeiding. Det vil bli et spennende aktivitetstilbud, og i god speiderånd er roverne bedt om å hjelpe til i noen få økter i staben – den såkalte roverhjelpen, totalt bidrar hver rover med ca. åtte timer i løpet av leiren, fordelt på 1–3 økter. Også roverne får mulighet til å oppleve den vakre nordnorske naturen, gjennom roverhaik. – Roverne får velge mellom fire forskjellige grader av haikeruter, fra helt sofa til helt vilt, sier roverleirsjef Oda. – Påmeldingen skjer individuelt, så her kan roverlaget velge ulike alternativer ut fra erfaring og interesser, sier hun. Roveretaten har lyst til at haiken skal være et godt sted for å bli kjent med andre rovere fra både Norge og utlandet. FRA SOFA TIL RAPPELLERING – Vi ønsker vi å kunne tilby et 38 alternativ for alle, sier Oda. – Derfor tilbyr vi alt fra en loffetur til en topptur med rappellering. Helt sofa vil være for deg som ønsker å komme deg ut av leiren i noen timer, men ikke vil gå så langt. Helt vilt går i herlig nordnorsk terreng, fra 0 til mer enn 1 000 høydemetre. I tillegg til leiraktiviteter, roverhjelp og haik vil roverleiren ha temadager som preger programmet. Disse vil blant annet gjenspeile seg i stemning og musikk på roverkroa, der du kan treffe andre rovere. Roverleiren og aktivitetene der blir tilgjengelig for alle i roveralder på leiren, uansett hvor du skal bo eller hvilken rolle du har. Rovere som skal bo i roverleiren spiser i stabsmessa sammen med staben. – Vi håper å se nettopp deg i roverleiren Døgnvill på Nord 2017! avslutter Oda.

LANDSLEIR TEKST: TERESE HAGEN | FOTO: MORTEN ØDEGAARD KONTANTFRI BETALING FOR ALLE PÅ NORD På Nord 2017 slipper du å være redd for å miste lommeboka eller bankkortet. I stedet kan du gå rundt med pengene dine på håndleddet! På landsleiren i Bodø blir det innført en ny betalingsløsning: Deltakerne får før leiren tilsendt et deltakerbånd som inneholder en brikke. Hvert armbånd har et unikt nummer som du registrerer på nett, og deretter kan du sette inn penger på det. Båndet kan du betale med i alle kafeer og butikker på leirområdet. Båndet er samtidig deltakerbåndet for leiren. TRYGGE LOMMEPENGER I leirens utsalgssteder trenger du bare å holde armbåndet foran kassen for å betale. På denne måten kan alle ha lommepengene sine på et trygt og sted som de alltid har med seg, fremfor å risikere å miste kontanter og kort. Det er også mulig å fylle på mer penger underveis i leiren, både på nett og på egne påfyllingsstasjoner på leiren. Dette gir foreldrene god kontroll over pengebruken til speiderne. De kan også overføre penger flere ganger under leiren, i stedet for alt på én gang. Pengene er klare til bruk rett etter at de er fylt på. REFUSJON AV RESTBELØP Er det penger igjen på armbåndet I Bodø betaler du ikke med kontanter eller kort, men med et armbånd, enten du vil ha en is, eller, som her, du finner noe fint hos Speider-sport! etter leiren, vil beløpet kunne refunderes, så ingen penger går tapt. Saldoen på armbåndet vises hver gang du handler, når du logger inn på nettet, og når du bruker påfyllingsstasjonene. Hvis en speider, mot formodning, skulle miste armbåndet, kan det sperres, slik at man ikke risikerer at pengene blir brukt av noen andre. INGEN FARE FOR LEDIGGANG TEKST: EIRIK ULLTANG BIRKELAND Speiderne i troppen er hovedmålgruppen for landsleir, men lederne skal også få ha det moro. På Nord 2017 blir det kurs, aktiviteter og foredrag for alle ledere. Ledertilbudet omfatter alt fra kulturhaik til ledertrening. Kjetil Willander, ansvarlig for planleggingen, kan love mye spennende: – For dem som vil ut av leiren og utforske området, kan vi friste med en kulturhaik. Dette blir en vandring for å se på kulturminner i Bodø, slik at man også får opplevd litt av området. I tillegg blir det mulig å være med på en tur ut i terrenget. For tidsfordriv i og rundt leirområdet, er planen er å få ut flere geocacher. Det blir et eget leirfresopplegg for ledere, der de skal gjennomføre forskjellige oppgaver – små utfordringer å jobbe med, for den som vil. VIL DU HOLDE KURS? – I tillegg blir det ledertrening, sier Kjetil. – Vi håper å kunne tilby noen kurs i grunntreningen og en del emnekurs. Vi søker kursholdere, så ta kontakt, hvis du har noe å lære bort. – Vi planlegger også flere foredrag i samarbeid med lederkroa for deling av opplevelser og muligheter. De kan handle om blant annet dugnadsleir på Svalbard, og sjøspeiding – Vi vil også fungere som turistkontor ved å formidle aktiviteter gjennom Visit Bodø. Her vil du kunne kjøpe billetter på leirkontoret. Vi tror at alle vil finne noe spennende i tilbudet vårt, avslutter Kjetil. 39

utstyrstralla, reparere patruljekassa, bytte morken gasslange, bytte ledd på knekte teltstenger, rette ut teltplugger, pusse sko før haik osv. Kom gjerne med andre forslag på Facebook-siden vår, sier Iver Gjendem i Speider-Sport. Veiledningen i hvordan du kan reparere utstyret er selvfølgelig gratis – du betaler bare for eventuelt materiell du bruker. LAG EGEN STRØM ELLER BYTT INN EN BATTERIBANK! For å lade dine digitale duppedingser stiller Speider-sport med innbytteordning på batteribanker. Du kjøper batteribanken første gang for 149 kroner, enten før leiren, eller på forhånd hos Speider-sport, og så kan du bytte den inn hos Speider-sport, eller i en av kafeene på torget, til en fulladet bank så ofte du vil gjennom hele leiruka. Vi vil også oppfordre gruppene til å lage sin egen strøm! Her gjelder det å være kreativ. Dere kan for eksempel lage deres egen vindmølle, sykkeldreven generator eller noe annet spennende. I Bodø vil vi jo også få midnattssol, så strøm drevet av solkraft (som solceller) kan være lurt. MILJØVENNLIGE RAJER Rajene til Nord 2017 skal være kortreiste, miljøvennlige, ha rett størrelse og bli resirkulert etter leiren. Rajene skal være av en slik størrelse at de aller fleste deltakerne skal kunne løfte dem, men de skal likevel kunne brukes til å bygge noe stort og flott. Lengden vil være omtrent seks meter – altså perfekt størrelse til å bygge med. Denne lengden gjør også at det trengs færre vogntog til frakt enn det som har vært vanlig. Etter leiren blir alle rajene resirkulert. De blir da fraktet til et flisfyringsanlegg som ligger 1–2 mil fra leirområdet. Der blir rajene kuttet opp til flis og så fyrt opp. Fyringen blir brukt til å varme opp hjemmene i Bodø, så her bidrar leiren positivt på mange måter! MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for miljøinnsats og samfunnsansvar. Norges speiderforbunds forbundskontor er et miljøfyrtårn fra før, men Nord 2017 ønsker også å bli godkjent som miljøfyrtårn. Det betyr at de som planlegger leiren, har måttet oppfylle en del krav. For at leiren skal bli godkjent, måtte leirkomiteen søke allerede i 2013. De måtte da vise at de hadde en handlingsplan for miljøtiltak, og leiren er nå klar for godkjenning i slutten av juni. Siste steg er at alle som er med på å arrangere leiren må lære om hva det betyr å være miljøsertifisert. VIL VÆRE ET GODT VERTSKAP Landsleiren Nord 2017 skal være i Bodø kommune i Salten. Speiderne i Salten krets ønsker å være et godt vertskap, slik at både speiderne og familiene som kommer til området skal få god hjelp til å bli kjent med området. I tiden fram mot sommeren skal de sjekke ut fakta og hva som finnes av opplevelser her. De skal lære om dyr og natur, om nasjonalparker, Saltstraumen og Svartisen. De skal også finne ut hvor du kan kjøpe møsbrømlefse og tørket reinkjøtt. Da kinesiske speidere var på besøk, fikk de smake på tørrfisk, men de fikk også lære om vårt nærområde. Nå skal de lokale speiderne bli gode til du kommer på besøk. TEKST: GULL PEDERSEN| FOTO: ALEXANDER VESTRUM Vi håper også at du gjør ditt til at Nord 2017 blir en miljøsuksess! 41

VIL DU VITE MER OM SPEIDERVENN? Se speidervenn.no og informasjonspakken som sendes til gruppeleder i disse dager. MULIGHET TIL Å STØTTE DEN LOKALE SPEIDERGRUPPA Giverne kan gi enten enkeltgaver eller faste månedlige gaver, og betaler enten via nettsiden, ved faste trekk på AvtaleGiro eller giroblankett. En giver kan øremerke 75 % av gavebeløpet til en speidergruppe. Resten av gavebeløpet tilfaller speiderforbundet, der maksimalt 5-10 % går til å dekke utgifter til giverordningen, rapportering til Skatteetaten, kommunikasjon med giverne osv., og det resterende går til aktiviteter, kurs og kursmateriell, programmateriell og og andre nasjonale tiltak for å støtte speidergruppene og bidra til enda mer god speiding i NSF. ADMINISTRATIV SERVICE Alle gaver betales til forbundet og fordeles ut til de speidergruppene som har fått øremerkede gaver. Dette skjer kvartalsvis. Forbundet står for praktisk informasjon om ordningen og registreringsskjemaer for givere på nettsidene, tips og informasjon til speidergruppene og materiell for rekruttering av givere. Når givere og speidergrupper har spørsmål eller trenger hjelp til noe, endringer av giveropplysninger eller avslutning av givere, er det forbundskontoret man henvender seg til. I disse dager mottar alle speidergrupper en Speidervenninformasjonspakke. Speidersjef May-Britt Roald håper at mange grupper benytter seg av muligheten som det nå er lagt til rette for. – Flere har gitt uttrykk for at de ønsker seg en gaveordning, slik mange andre organisasjoner har – en ordning som gjør det enkelt for den som vil støtte speideren økonomisk, og som gjør det enklere for speidergruppa å verve støttespillere. Den ordningen er nå på plass! HVA ØNSKER EN SPEIDERGRUPPE STØTTE TIL? I fjor spurte vi speidergruppene hva de ville brukt pengegaver på. De fleste svarte «utstyr til gruppa» og «deltakelse på aktiviteter». 7. Oslo speidergruppe er vinner av Synlighetsprisen 2016. Også 1. Godvik sjøspeidergruppe imponerte juryen. 2016 økonomisk drahjelp, og den kan Speidervenn bidra til. Speidervenn håndterer både engangsbeløp og faste, månedlige beløp som enkeltpersoner og bedrifter ønsker å bidra med til speiderarbeidet lokalt og nasjonalt. I tillegg består Speidervenn av en kommunikasjonspakke som formidler hva speiding er, og hvordan den som ønsker å støtte speiderarbeidet bidrar til en bedre verden. Nettsiden speidervenn.no inneholder informasjon for både givere, potensielle givere og for speidergruppene. SYNLIGHETS- PRISEN TIL 7. OSLO SYNLIGHETSPRISEN – Dette er veldig hyggelig, sier leder og mentor Iver Aage Iversen i 7. Oslo speidergruppe. Det er ikke tilfeldig at speidergruppa utmerket seg i kåringen: – Synlighet er så viktig! understreker Iversen. – Vi er veldig bevisste på det, men bruker ikke vervebrosjyrer lenger, for folk kjenner godt til oss. Synlighet i nærmiljøet er den eneste medlemsvervingen vi nå gjør, i tillegg til arrangementer i bydelen, og aktivitet på nettsiden vår og Facebook. Gruppa har ca. 160 medlemmer og er en godt kjent bidragsyter. Mer enn 40 speiderturer pluss populære arrangementer for lokalbefolkningen både sommer og vinter, er en kort oppsummering av speideråret 2016 for 7. Oslo. Gruppa er også med i bydelens friluftsutvalg for å bidra til at de nære natur- og turområdene blir ivaretatt. 7. Oslo blir belønnet med diplom og et flott Tentsile tretelt fra Speider-sport. 1. Godvik sjøspeidergruppe fra Hordaland krins havnet også på pallen for sitt gode arbeid for synlighet i nærmiljøet. Gruppa ble etablert i 2014, og har allerede ca. 90 medlemmer fordelt på koloni, flokk og tropp! 43

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM JA-SPEIDEREN Silje Kroken (20) har overbevist foreldrene sine om at det er mye viktigere å være aktiv speider enn å jobbe i butikk. Hun har fått full forståelse for at det er viktig å gjøre det man liker, helt fra moren og faren lot henne reise til Aserbajdsjan på leir som tiåring. Det frivillige arbeidet har etter hvert resultert i at speidingen også er blitt en betalt jobb. – Jeg har kontrakten her, sier Silje med et stort smil når Speideren møter henne til intervju – på en februar-ettermiddag som er akkurat litt for kald til at fotograferingen ute skal vare særlig lenge. Silje er nemlig nyansatt som prosjektleder for Friluftsskolen for Oslo Øst, noe hun skal jobbe med fram til sommeren og muligens også i høstferien. FULL AV FØLELSER Men aller først er det Speideraksjonen som gjelder. Hun reiste sammen med Flyktninghjelpen til Uganda som feltreporter i januar. I den samme Speideren-utgaven som du når leser, beskriver hun det som en tur full av vakre møter og sterke inntrykk. «Et av barna jeg møtte, klarte ikke smile. Han var bare som et skall, all barnslig glede var borte», skriver Silje. – Jeg var sinna. Eller, ikke sinna, men jeg var veldig preget. Jeg var full av følelser, og jeg er glad for at jeg fikk satt ord på det, forteller hun. Bare halvparten av forbundets grupper er med på Speideraksjonen, 44 opplyser Silje. Hennes mål er først og fremst å overbevise lederne til å få med sine speidere. Og hun føler et stort ansvar for å få til nettopp det. JOURNALIST Når vi intervjuer Silje, merkes det litt at hun ikke er vant til å være den som svarer på spørsmålene, men heller motsatt. Slik har det vært både under førstegangstjenesten da hun var journalist, fotograf og grafiker i Garden og på reisen som feltreporter for Speideraksjonen. – Det er så rart å være den som står foran kameraet og skal si noe fornuftig. Jeg liker veldig godt å være stemmen bak, sier Silje. Du husker henne kanskje som ambassadør i Friluftslivets år. Etter det laget hun UTeTips-videoer for UT.no, som å spleise sammen soveposer og alternativ primus. – Det har vært en sånn kjedereaksjon av ting som jeg bare sier ja til. Jeg har blitt et skikkelig ja-menneske av å være i speideren. Når man sier ja, åpner dørene seg hele tiden. Det blir litt mer jobb, men det er bare moro. TORDENVÆR Den beste speideropplevelsen hennes var kanskje også den mest skremmende. Den var under hennes første leir, Go the Norway på Ingelsrud i Hedmark i 2006. – En av nettene blåste det opp til skikkelig uvær. Alle pluggene til lavvoen blåste av gårde, tordenet buldret. Vi måtte evakueres til en stor låve. Jeg husker kvelden som veldig kaotisk. Da vi kom oss inn på låven, gikk det ikke lang tid før jeg følte trygghet. Den ene peffen min la et tjukt ullteppe rundt meg, snakket med meg og roet meg ned. Hun var bare noen år eldre enn meg, men for lille Silje på ni år utgjorde hun virkelig en forskjell. Vi hørte sirener og tordenvær utenfor, men under pleddet var alt helt trygt. TROPPSLEDER Som den ja-personen hun er, har Silje nettopp tatt over vervet som troppsleder i 1. Bekkelaget, og hun leder troppen sin på landsleiren Nord 2017 i Bodø. Hva som skjer etter sommeren, er hun ikke sikker på. – Livet mitt blir til mens jeg lever det. Det jeg har lyst til å gjøre der og da, former meg videre. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg har lyst til å studere, men det er fint å drive med speiding. Så får vi se hvordan det blir videre, sier Silje. – Jeg tror liksom ikke at jeg kommer til å bli speidersjef. Jeg kommer nok heller til å jobbe «på bakken», passer hun på å legge til.

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Her presenterer vi speiderledere og andre det ble gjort litt ekstra stas på før sommeren, det vil si de som har fått Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. Norges speiderforbunds hederstegn › Mats Brunsvik, tildelt fra Speiderstyret › Vidar Nyløkken Hagen, tildelt fra Speiderstyret › Tone Ødegaard, tildelt fra Speiderstyret Norges speiderforbunds æreskniv › Hans Christian Christiansen, tildelt fra Fjerdum speidergruppe › Endre Helland, tildelt fra Hordaland krins Gratulerer! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM LÆR Å SPILLE GITAR, SPEIDEREN 1 – 1967 Øv litt hver dag, så holder du ved like det du har lært, og gi deg ikke før du klarer å skifte grep så raskt at du ikke blir hengende etter melodien. Slå dere sammen to eller tre speiderkamerater om å lære å spille. Kanskje det kan bli et troppsband ut av det? MEDLEMSFORDELER › › Mange nye venner › › Unik praktisk kunnskap › › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › › Mange flotte opplevelser på møter og turer › › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre-fire ganger i året › › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. SPEIDEREN 1 – 1992 Hans Majestet Kong Harald V har påtatt seg å være Norges speiderforbunds høye beskytter. Hans far, H.M. Kong Olav V var NSFs høye beskytter før ham. (...) Etter hans død henvendte forbundet seg til slottet og spurte om H.M. Kong Harald kunne tenke seg å overta oppgaven, og i høst ble det meldt at han takket ja. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no 47

HVA SKJER? Du kan være med på mye morsomt, meningsfylt, utfordrende og lærerikt i vår og sommer. Bare se her! WORLD SCOUT MOOT Island byr på noen av verdens mest spektakulære omgivelser, og til sommeren arrangeres 15th World Scout Moot, hvor 5 000 rovere fra hele verden samles til internasjonal roverleir der. 25 av dem er rovere i Norges speiderforbund, de kan glede seg til ni dager med uforglemmelige opplevelser! For hvem: Rovere 18–25 år Hvor: Island Når: 25. juli–2. august Påmeldingsfrist: Sist høst! SKIPPERKURS Også i vår holder vi skipperkurs om bord på vår stolte skute «Havbraatt». Målet er at vi skal få kompetente skippere langs hele kysten! For å bli skipper på Havbraatt må du være minst 18 år og ha kunnskap som tilsvarer enten båtførerprøven eller førstestyrmannsmerket. Du må også ha VHF (SRC)-sertifikat. Praktisk erfaring i bruk av større båter er en fordel, høyere maritim kunnskap likeså. For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Kristiansand Når: 25.–28. mai Påmeldingsfrist: 1. april DUGNADSLEIR SVALBARD Spennende opplevelser i vakre omgivelser og godt samhold gjennom dugnadsarbeid. Det venter deg som blir med på dugnadsleir på Svalbard i juli. Dugnadsleiren er intensiv og krevende, og gir deg herlige opplevelser fra en unik del av Norge. Vil du forlenge speidersommeren etter Nord 2017? Bli med enda lengre nordover! For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Svalbard Når: 12.–26. juli Påmeldingsfrist: 30. mars speiding.no/ arrangementer Full oversikt over alle sentrale arrangementer finner du på speiding. no/arrangementer LANDSLEIR Landsleiren i Bodø i 2017 har fått navnet Nord og blir en døgnåpen leir første uka i juli. Det blir en intens leir med lys døgnet rundt, korte avstander, leirbålskos og heftige opplevelser. Gled deg! For hvem: Speidere i tropp 10–16 år, rovere og ledere Hvor: Bodø Når: 1.–8. juli Påmeldingsfrist: 1. mars SPEIDERAKSJONEN Speideraksjonen går også i år i hele april! Denne gangen er det barn og unge som har flyktet til Uganda fra Sør-Sudan vi vil hjelpe gjennom Flyktninghjelpens skoleprosjekter. Når vi deltar i aksjonen, gjør vi en stor forskjell for dem som ellers ikke får mulighet til å gå på skole. Gjennom vår innsats får de håp om en framtid, og vi får gleden av å hjelpe! For hvem: Alle Hvor: I speidergrupper og -kretser Når: 1.–30. april Påmeldingsfrist: Ingen, men husk å bestille materiell!