SPEIDEREN #1 2018, 6–16 år

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FOR DEG MELLOM 6 OG 10 ÅR VI GJØR VERDEN BEDRE! side 6 TA MERKET: VERDEN OG VI side 7 MØRKETUR side 8 PATRULJEDYRET: EN LITEN BJØRN? side 12 PREMIEQUIZ side 12 FOR DEG MELLOM 10 OG 16 ÅR VI GJØR VERDEN BEDRE! side 17 DET DU GJØR, BETYR NOE side 18 TEST: ER DU ENGASJERT? side 20 Gjør som mauren! Mobbing, rasisme, søppel i havet, på strendene og andre steder i naturen, klimaendringer, ensomhet, urettferdighet og vold. Hva kommer alt dette av? som er over to meter høye! Når veldig mange samarbeider og bidrar med det de kan, ikke bare én gang, men igjen og igjen, blir resultatene imponerende. Mange av utfordringene vi står overfor her på Jorda kan virke nesten uoverkommelige. Det skal så mye til for å løse dem! Men tenk på dette: Veldig ofte er det hvert enkelt menneskes dårlige valg som til sammen har skapt problemene. Da må det jo også være hvert enkelt menneskes gode valg som bidrar til å løse dem! Hvis alle gjør litt, hver eneste dag, kan vi sammen gjøre verden mye bedre! Du er vel med? ALT OM SPEIDER- AKSJONEN 2018 side 25 til 35 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene F-1 saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Så kan du tenke på en stor maurtue. Den består av små kvister, barnåler, sandkorn og andre bitte, bittesmå byggematerialer. De som har bygd den er like knøttsmå, og likevel finnes det maurtuer i norske skoger + FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 PEFFENS HJØRNE, side 36 PREMIEQUIZ 10-16, side 39 INFORMASJON, side 43 God lesing! Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte Forsidefoto: CF Salicath Trykk: 07 Media Opplag 6–16: 12 277 Redaksjonen avsluttet: 12.2.2018 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Flyktninghjelpen, Silje Kroken, May-Britt Roald, Ksenia Sazonova og Bendik Fjeldstad Redaksjonen: Alexander Vestrum Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Daniel Gauslaa Eilif Tanberg Hanna Mastad Sahil Zafar Tove Arntzen

KORTNYTT FOTO OLE HENRIK BACH TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA Tips oss Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no line som de kunne klatre ombord med, sier speiderleder Per Melvær. – De gjorde en formidabel innsats og opptrådte på en svært profesjonell måte. De fremsto som svært drillet og flinke mennesker, sier David Sandhåland, en av dem som ble reddet. Den 24 fot store båten sank på kort tid. Norges største juletrebål Åkra speidergruppe startet det nye året med juletrebrenning på Åkrasanden. – Denne tradisjonen har vi hatt i mange år sier speiderleder og juletregeneral Hans Inge Fagerland. – Vi avslutter julen med å spise opp de siste julekakene, brenne treet og drikke kakao. Det er et arrangement for både speidere, speiderfamilier og resten av bygda, i år møtte det opp over 200. I tillegg til at de som vil kan ta med seg juletreet for brenning, tilbyr speidergruppa også henting av trær. – Vi tar litt betalt for det, og pengene kommer godt med i speiderarbeidet. Vi fikk inn rundt 20 000 kroner i år. – Med over 500 trær denne FOTO: HANS INGE FAGERLAND Da en av båtene forliste i Adventsseilasen ved Kopervik i Rogaland, fikk den hjelp av speidere. Speiderne kommer fra roverlaget til Kopervik KFUK-KFUM og var også med på seilasen. Det skriver Karmøynytt. – Vi klarte å manøvrere båten bort til havaristen og fikk slengt ut en FOTO TROND ANDERS NORDBY Speidere reddet medseilere Tuva fra Hønefoss vant skrivekonkurranse gangen har vi Norges største juletrebål. Så da er utfordringen gitt til andre grupper – er det noen som klarer å slå oss, eller skal vi fortsatt trone øverst på pallen om et år? spør juletregeneralen. 17-årige Tuva Moholdt gikk til topps i skrivekonkurransen til Magasinett og Framtida.no. Hun skrev et engasjert innlegg om sidemålsundervisning. – Jeg tror det ligger i holdningen min. Jeg aksepterte tidlig at nynorsk er noe jeg må ha på skolen i minst fem år, så det var bare å gå med på det. Jeg fokuserte heller på hva jeg kan få ut av det, sier Tuva, som er aktiv speider. 3

FOTO PATRICK S. JOHANNESSEN Dag skryter av speideren Da Halden Arbeiderblad skulle kåre årets ildsjel, var Dag Lund (63) en av kandidatene. Han trekkes fram for dugnadsarbeid i Frelsesarmeen og som mangeårig speiderleder. Dag har jobbet som lærer, og han har alltid håpet at speideren skal kunne gi ungdom noe. Det har han også fått mange positive tilbakemeldinger om. – Jeg har også hørt at speideren har vært et viktig sted for dem å komme til hvis de har hatt det tungt på skolen eller hjemme, forteller Dag Lund til lokalavisa. veldig glade for alt vi klarer å få inn av midler til dette, sier gruppeleder Patrick S. Johannessen. Det er lokalavisa og EnergiSalg som deler ut pengene i samarbeid. Hytta vil koste 3,2 millioner kroner, og 2,9 millioner kroner kommer fra forsikringspengene. FOTO STEIN ANKARSTRAND Kjølberg-speiderne i Fredrikstad krets har fått 50 000 kroner fra det lokale Bluzz-fondet. For litt over to år siden brant gruppas hytte ned til grunnen. Nå har de fått penger til inventar, skriver Fredriksstad Blad. – Dette kommer godt med. Vi er FOTO MAIKEN AA. SOLBAKKEN FIRDAPOSTEN 50 000 til ny speiderhytte i Østfold Speidere snakket om fred i Florø Falk kom i lokalavisa i Follo «Hvis du tenker «Å, speidere er en gjeng med unger som spiser bark og kongler i skogen og ikke gjør en d****», så tar du feil. Vi har det morsommere enn du tror.» Det skriver patruljen Falk fra Drøbak/Frogn speidergruppe i Follo krets. De fikk en artikkel på trykk i lokalavisa Akershus Amtstidende – eller Amta – som en del av det å ta journalistmerket. Patruljen skrev om en tur til Håøya. Særlig er de glade i patruljeturer som denne. «Forskjellen mellom en vanlig tur og en patruljetur er friheten. På patruljetur kan vi legge oss når vi vil, stå opp når vi vil, spise så mye godteri som vi vil m.m.», skriver de videre. Tolvåringene Astrid Hovden og Susanne Elene Hennøen er speidere i Florø i Sogn og Fjordane. Da julegrana ble tent i byen, leste de Fredslysbudskapet, skriver avisa Firdaposten. – Det var veldig mange folk her, men jeg var ikke redd, sier Susanne. – Det var litt skummelt, for det var så mange som kom. Men det var kjekt også. Etter hvert, sier Astrid. – Og det er jo viktig, det med fred. Å fortelle om hvorfor vi skal holde sammen og hva jula handler om, legger Susanne til. 5

FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE Premiequiz Mål: K-3 for bevere og småspeidere En speider har tegnet en tegning hun kaller «Jordas hånd». Hva skal skje med den? Den skal bli en skulptur i Slottsparken i Oslo. Hva har Aniana fra Sør-Sudan tegnet? Et hus. Et ambulansefly. Et brudepar. Den skal stilles ut på kunstmuseum. Hva ser du hvis du går inn i et av husene som flyktningene i Nord- Uganda bor i? Den skal henge på statsministerens kontor. Hvorfor kan jerven bite veldig hardt? Det er ikke møbler der, bare tepper. Fordi den skal forsvare seg mot bjørner. Det står køyesenger langs veggene. Fordi den skal bite seg fast i tykke greiner når den klatrer i trær. Det er alltid noen som sover der. Fordi den må kunne tygge frossent kjøtt om vinteren. Luka Skerlavaj fra Kjelsåsspeiderne vant fargeleggingsbok og fargeblyanter, og Sondre Flom fra 1. Sandsvær speidergruppe vant speider-Lego-sett Skitur i premiekonkurransen i Speideren nr. 3/2017. Neste gang kan det være du som er blant de to heldige vinnerne som får en flott premie fra Speidersport! Svarfrist: 30. mars Hva har Brenda lyst til å bli når hun blir voksen? eller Lege Hva hadde småspeiderne med seg på mørketur? Fyrstikker Vinn Pilot Lærer Hodelykter Fakler Finn rett s var i blad et! Navn: . ..................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................. Postnr./sted: . ......................................................................................................................................... Telefonnummer: .................................................................................................................................... KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med Speideren E-post: .................................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speider-Legosett Fargeleggingsbok og fargeblyanter 13

VI GJØR VERDEN BEDRE! TEKST: CARL-FREDERIC SALICATH 20 A Bestemmer meg for å starte en underskriftskampanje for å få slutt på bruk av plastposer. Nå!! B Leser alt jeg kan finne om hvordan plastsøppel påvirker livet i havet, og foreslår at klassen skal ha et prosjekt om hva som skjer med plast som kastes i naturen. C Sender en e-post til klima- og miljøministeren og spør hva han og regjeringen gjør for å få slutt på problemet. Jeg vil ha en løsning! D Blir sint og lei meg for at tankeløse mennesker gjør at dyr må lide, og håper at noen snart gjør noe skikkelig med problemet. E Hva slags engasjement er typisk deg? Ta vår lille uhøytidelige test! Er du engasjert? Sett ring rundt svaret du synes passer best for deg og finn ditt type engasjement. Du hører om at det er funnet en hval på en strand i Norge, og at magesekken er full av plast. Hva gjør du? Bestemmer meg for å følge Natur og ungdom på Facebook. Noen deler ut flyere på gata om et samfunnsproblem. Hva gjør du? A Sier nei takk på en hyggelig måte, for flyere bruker så mye papir. Passer på å si til dem at jeg skal lese om saken på nett. B Pleier å si nei takk, flyere gir bare én side av saken, og jeg trenger mer uavhengige kilder for å finne ut hva jeg mener. C Jeg tar en flyer, leser den der og da. Så diskuterer jeg saken i minst 20 minutter med dem som ga meg den. D Tar med en flyer, sier høflig «ja, takk», men ser ikke på den før jeg rydder i lomma en uke etterpå. E Uff, nei, jeg går i lang bue rundt, tenk om de vil prate med meg også! Demonstrasjon på torget kl. 12 på lørdag. Er du med? A Må sette meg inn i saken for å bestemme meg. Hva hvis jeg ikke er helt enig? B Demonstrasjoner blir fort mye bråk, jeg liker bedre et foredrag om saken. Etterpå kan jeg bestemme meg for hva jeg mener. C Demo? Jeg kommer! Trenger dere hjelp til å male bannere? D Kanskje det, hvis bestevennen min skal. E Neei, lørdag? Det passer dårlig, da er det så mye annet jeg har lyst til å gjøre. Men trykker «Deltar kanskje» for å få oppdateringer på Facebook. Du diskuterer med en lokalpolitiker på Facebook. Du forsøker å forklare din sak. Hun svarer «Det er så bra du engasjerer deg, men ...». Hva gjør du? A Blir så utrolig satt ut av hvor lavmåls voksne kan være. Hallo, jeg prøver å få deg til å ikke ødelegge kloden!

B Overser det! Jeg fortsetter i stedet å forklare mer detaljert hva jeg mener. C Skriver leserinnlegg til lokalavisa om voksne som ikke tar ungdom på alvor i debatter. D Sier «takk», for det var litt hyggelig å høre. E Trykker «like». Kommunen vil hogge ned skogen ved speiderhuset og bygge et kjøpesenter. Hva gjør du? A B C D E Finner frem kjetting og låser for å lenke oss fast i trærne. Hvem blir med meg!? Jeg setter i gang patruljen med å kartlegge skogen for sjeldne arter. Du vet aldri, kanskje finner vi en sjelden bille som kan stoppe byggeplanene! Arrangerer debatt mellom utbyggerne, ordføreren, politikere fra flere partier og speidere fra gruppa for å få frem alle sidene i saken. Det var jo leit, kanskje jeg kan skrive et leserinnlegg i lokalavisa? Oppretter en Facebook-gruppe mot utbyggingen – de skal vite at vi er mange som vil beholde skogen! Patruljen din vil delta i Patruljen i samfunnet. Dere skal bestemme dere for hvordan dere vil bidra til å gjøre verden bedre. Hvordan går dere fram? A Jeg er den mest engasjerte i patruljen min, så det greieste er å la meg velge. Det blir uansett en veldig god sak å jobbe for! B Kanskje vi kan ringe noen som jobber i kommunen og be om forslag til hva som trengs å gjøres der vi bor, og som det er nyttig at vi speidere hjelper til med. C Vi bør velge noe som det er lett å få oppmerksomhet om i lokalavisa. Da gjør vi noe bra og viser andre at speiderne engasjerer seg. Det er viktig! D Jeg synes ikke at det trenger å være så stort. Kanskje vi bare skal rydde søppel i skogen rundt speiderhuset, eller besøke noen gamle som er ensomme. E Jeg håper at vi blir fort enige, og at de andre synes at mine forslag er gode, for jeg vil helst at vi skal gjøre noe jeg synes er gøy. Resultat: Flest A - Du er veldig opptatt av kjernesaken din og engasjerer deg for å få den gjennom. Du har bein i nesa og står for meningene dine. Husk at ikke verden er helt sort og hvit. Andres saker kan også være verdt å høre om. Flest B - Du er nysgjerrig på verden og går ikke av veien for å mene noe om en sak, bare du vet nok om den først. Du kan mye om ulike temaer og er ivrig etter å lære mer! Flest C - Du er en politikerspire som liker å ta tøffe debatter, og du er ikke redd for å si meningen din. Du ser at alle saker kan ses på ulike måter. Flest D - Du er kanskje ikke så engasjert i de store spørsmålene? Små saker fortjener også å bli trukket frem, og du kan engasjere deg i verden rundt deg på akkurat din måte. Flest E - Du er veldig engasjert i verden rundt deg, men liker kanskje ikke å bli utfordret av dem som mener noe annet enn det du gjør. Lytt til dem som er uenige med deg, da kan du lære noe nytt og viktig! 21

Patruljefører, opptatt av bøker, tegning og kunst FOTO PRIVAT Hva engasjerer deg? – Jeg er opptatt av mye forskjellig, men hvis det er én ting jeg skal trekke fram, så er det at mange – både voksne og barn – ikke synes det er så viktig å være ute i naturen. Vi bor i byen, og er jo ute i gatene, men det er noe helt annet å være ute i skogen! Når vi har orientering i gymtimene, er det mange i klassen min som ikke kan lese kart. Det skjønner jeg, det kan jo være litt vanskelig hvis man ikke har lært det og trent på det. Men jeg ser at det er mange som har liten stedsans når de er ute i skogen. De går helst ikke utenfor stien, for de greier ikke å orientere seg og har dårlig stedsans. De er redde for å gå seg vill. enn i byen. Jeg prøver å overbevise dem i klassen min, prøver å lære dem hvordan de bruker kartet, og så forklarer jeg dem hvordan de lett kan finne veien til fine steder, som Rustadsaga. For da går de kanskje dit og ser hvor fint det er. I Norge har vi fantastisk natur, og jeg synes det er dumt hvis det er noen som ikke får oppleve det! IRENE ALGARHEIM RISAN, 1. LIER SPEIDERGRUPPE, 17 ÅR Konfirmantleder i Frogner menighet, ung arrangør på Lier Musikkverksted. Rover. Jobber også for Ungdommens Kulturmønstring (UKM). Hvorfor er du opptatt av dette? – Fordi jeg synes alle fortjener å få kjenne på den roen du får i skogen. Dessuten er lufta mye friskere der DANIEL NORDENGEN, MJØLNER SPEIDERGRUPPE, 22 ÅR Varamedlem til styret i Elverum- Åmot AUF og leder i Alces-Alces, roverlaget i speidergruppa. Jobber som kokk/servitør på Kafe Øst i Elverum. FOTO PRIVAT Hva engasjerer deg? – Homopolitikken! Jeg kjemper for skeives rettigheter, det har jeg gjort i flere sammenhenger, blant annet i Skeiv ungdom og i AUF. Det er FOTO STEIN STYVE RUNA RAASTAD, BØLER SPEIDERGRUPPE, 13 ÅR mange saker som gjelder skeive som det er viktig å kjempe for, og det nytter. Ett eksempel: Før måtte transpersoner sterilisere seg for å bytte juridisk kjønn. Slik er det ikke lenger, heldigvis! Hvorfor er du opptatt av dette? – Dette gjelder meg, jeg er selv trans, og mange med meg. Ikke minst kjemper vi for at de som kommer etter oss skal få det enklere. Jeg ble født biologisk kvinne, men i starten av 2016, gikk jeg ut offentlig med at jeg er transperson. Den gangen fikk ikke jeg bytte juridisk kjønn, med mindre jeg valgte å ta en operasjon som fjernet mine reproduktive organer. Denne loven ble fjernet sommeren 2016, og med et lite skjema senere, så fikk jeg M i passet mitt! Hva engasjerer deg? – Jeg er veldig engasjert i det å gi andre unge mennesker et sted å være og å skape tilhørighet for dem! I tillegg til å bidra på Lier Musikkverksted, har jeg nylig begynt å jobbe med UKM. En ting jeg liker veldig godt med det, er at det handler om samhold og motivasjon – ikke om konkurranse. Hvorfor er du opptatt av dette? – Jeg kom inn på Lier Musikkverksted i en tøff tid i livet mitt, og det ga meg et skikkelig løft. Det har jeg så lyst til at andre også skal få oppleve, for det er kjipt å gå å føle på at en ikke hører til, for eksempel i håndballgjengen eller fotballgjengen. På Musikkverkstedet kan alle være med – som i speideren. Les hva som engasjerer roveren og elverådslederen Ole Kristian på neste side 23 →

FOTO ANNA LARSEN ROSSVANG Fasit 24 A B B O R K R O N E T I N E R K L U T K L E G D A I T E R Å D G I P E B F E K K A J N G R T E Y E K R E S A S N L F E G N N L L A V E I Å P P T W R S O I K K F R O T E S S U T T A T K V E C F P S I G Å R P Y D E R E B R T S E H A L K E P H E M O E D E F Å U S K V A L Y D R F O I P T E A P U V O D N C V I Ø H N K Q E F V O G Z S D I M R E F D K Y S S O L P Æ E K K O S L L U S K E R X S E L K D L F L D T O B S R M E T R H G O R P Ø R L V K O A K F R O N Før OD-dagen i høst søkte jeg om å få jobbe hos ordføreren i kommunen og fikk ja. Jeg jobbet der hele dagen, blant annet gikk jeg gjennom budsjettvedtak sammen med varaordføreren. Det var en bra dag, og lokalavisa kom og lagde en sak om det. Det er også en måte å bekjempe de negative holdningene som rammer elever på yrkesfag på! S Å Hvorfor er du opptatt av dette? – En del, både voksne og unge, tenker at det ikke er aktuelt å velge yrkesfag hvis du får gode karakterer, at du heller bør gå studiespesialisering, og motsatt. Hvordan jobber dere med dette i elevrådet? – Vi har blant annet henvendt oss til karriereveilederne på ungdomsskolene for å få dem med på å forbedre holdningene til det å velge yrkesfag. T H Hva engasjerer deg? – Jeg går første året på videregående, og er leder for elevrådet på skolen min. Det var jeg også på ungdomsskolen, og syntes det var artig. Da jeg begynte på VG1 Elektro i høst, tenkte jeg at det kunne være fint å få fortsette med det vervet. I valgtalen min sa jeg blant annet at jeg mener det er for lite fokus på psykisk helse. De utfordringene mange ungdommer har, må anerkjennes av flere. Jeg er også opptatt av å bryte ned de fordommene som er knytta til det å velge en yrkesfaglig utdanning og å være elev på yrkesfag. Det finnes en oppfatning av at de som velger yrkesfag ikke er opptatt av skole, at de er «verstinger». Derfor kan jeg, som elevrådsleder og yrkesfagelev, være en som viser at det ikke stemmer! S I VG1 Elektro, elevrådsleder og rover, roverombud og PR-ansvarlig for Påskeleiren 2018 for rovere. O T OLE KRISTIAN LONA MOA, STJØRDAL SPEIDERGRUPPE, 16 ÅR Hva har gjemt seg her? Kryssord Oppgavene finner du på side 14.

SPEIDERAKSJONEN ALP-PROGRAMMET = ACCELERATED LEARNING PROGRAM TEKST & FOTO: SILJE KROKEN Dagbok mot vonde drømmer Flyktninghjelpen har samarbeidet med myndighetene i Uganda om å utvikle et opplegg som gjør at ungdommer i løpet av tre år gjennomfører syv års pensum fra grunnskolen. Det er krevende, men elevene er ivrige etter å lære. For to år siden flyktet Brenda (14) og familien fra Sør-Sudan. For Brenda, som elsker å skrive, ble flukten starten på et nytt liv. SAVNER IKKE LIVET I SØR- SUDAN Brenda, tre søsken og bestemoren flyktet fra Juba, hovedstaden i Sør-Sudan i mars 2016. Det er i Juba det har vært mest konflikt og uro de siste årene, på grunn av borgerkrigen i landet. Brenda vil ikke tilbake til hjemlandet. – Jeg savner ikke livet i Sør-Sudan, her i Uganda er det rolig og trygt. Nå bor de i byen Adjumani i Nord-Uganda. Brenda og broren Brayan (15) har fått plass på en av Flyktninghjelpen sine skoler, på et program som heter ALP (Accellerated learning program). De to yngste søsknene går på en vanlig skole i Adjumani. I Sør-Sudan fikk ikke de fire barna gå på skolen på grunn av krigen. LÆRER Å TAKLE MINNENE FRA KRIGEN På Flyktninghjelpens skole har Brenda et fag som skal hjelpe elevene med vonde drømmer og tanker som de har etter å ha opplevd krigen i Sør-Sudan. Da bruker de tegning og skriving for å uttrykke følelsene sine. Brenda liker å skrive dagbok. – Det er godt å skrive ned det jeg tenker og føler, noen ganger skriver jeg også eventyr og later som at jeg er med i historiene selv, forteller hun. Broren DRØMMER OM Å BLI LÆRER Brenda liker å passe på de to yngre søsknene sine, en jente og en gutt. Hun leker med dem og hjelper dem med leksene. – Jeg liker å lære bort det jeg selv lærer på skolen. Når jeg blir voksen, vil jeg bli lærer. Hun forteller at etter skolen lager hun først middag til familien sin, og deretter jobber hun i to timer med leksene. Når hun er ferdig med skolearbeidet, er det fotball som er favorittaktiviteten. – Når vi spiller fotball, møtes alle barna i området og har det gøy. Det er ikke viktig hvor vi kommer fra, eller hvor gode vi er, alle vil bare ha det moro! Brenda 29

Mål: K-3, 7 Sjekk ut Siljes instruksjonsfilm på Facebook eller YouTube! Da jeg møtte elevene på skolen i Maaji 3, en nybygd skole som Flyktninghjelpen driver, satt de fulle av forventning. Ikke fordi de visste at vi skulle komme på besøk, men fordi de skulle få tilbake resultatene fra årets eksamen. For å lette litt på stemningen, foreslo jeg en aktivitet jeg elsket da jeg var i troppen, nemlig å lage vennskapsbånd. De ugandiske fargene på flagget måtte selvfølgelig være med – hva ellers? SLIK GJØR DU: 1. Begynn med minst 6 like lange tråder. Vil du ha tykkere bånd? Bruk flere tråder, men hold deg til partall 2. Knyt trådene sammen i én ende, dette er begynnelsen din. 3. Sorter fargene slik at mønsteret blir slik du vil ha det. 4. Begynn med venstre tråd (heretter kalt sjefstråden), lag et firetall over tråden nest til venstre. 5. Dra sjefstråden rundt «stammen» på firetallet, og inn i «kjernen» av firetallet. TRE TIPS TIL SUKSESS 1. Hold det stramt hele tiden, gjør enten som elevene i Uganda gjorde – hold for hverandre, eller tape den knyttede enden til bordet, eller lignende. 2. Legg likt antall tråder med lik farge sammen før du begynner. Hvis du for eksempel har lagt klart to tråder av hver farge, er det mye lettere å få til et fint mønster, hvis de ligger rett fra starten av 3. Hold oversikt over ”sjefstråden”. Hvis den ytterste tråden er en rød tråd, skal den hele veien gjennom alle de andre og til slutt ende opp ”ferdigknytt” i motsatt ende. 6. Stram godt til opp til knuten. 7. Gjenta punkt 4–6 helt likt én gang til. 8. Når du er ferdig med tråden som var nest til venstre, er den nå havnet som ny tråd helt til venstre. Ikke bry deg om den akkurat nå. 9. Bruk sjefstråden til å lage nytt firetall med neste tråd som er blitt ny tråd nest til venstre. Gjør likt som du gjorde på punkt 7. 10. Nå har du fått to tråder som er ferdigknytt med sjefstråden, og en ny tråd havner nå som neste. 11. Jobb deg gjennom alle trådene til sjefstråden havner helt på høyre side. 12. Du er ferdig med din første rad! Neste sjefstråd blir nå den helt til venstre, som du lagde ditt første firetall med i stad. 13. Bruk den nye sjefstråden til å gjenta punkt 4-7. 14. Knyt så mange rader du vil, avslutt med en enkel knute på enden og knyt start og slutt sammen. 35

V-1-3 PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA | FOTO: FOTO VERSAGEEK Lær å snakke sjiraffspråket For å unngå krangling i patruljen, er det lurt å vite hvordan dere kan snakke sammen uten at det blir dårlig stemning. Det vi sier, og måten vi sier det på, er ofte årsaken til en krangel eller en konflikt. Prøv heller sjiraffspråket! Det er en metode som er utviklet av Marshall Rosenberg, en ekspert på kommunikasjon. Sjiraffspråket er en måte å snakke sammen på. Man skal snakke fra hjertet. Man skal vise respekt for og ha sympati med den man snakker med. Da blir det lettere for dem som snakker sammen å akseptere og anerkjenne hverandres følelser. Det er ikke alltid lett, men ikke mist motet – les videre! Den som vil snakke sjiraffspråket, må kunne forklare sine egne ønsker og opplevelser uten å komme med anklager. Så hva betyr det? › › Bruk «jeg» istedenfor «du». › › Unngå ord som «alltid» og «aldri». › › Avslutt med et positivt løsningsforslag, eller still et spørsmål som kan hjelpe dere med å fortsette å diskutere situasjonen til dere finner en god løsning. Sjiraffens hjerte må være kraftig for å klare å pumpe blod helt opp til hodet på toppen av den lange halsen! EKSEMPLER: Ikke si: – Nå gidder jeg ikke å være med på patruljemøtene mer, for alle bare bråker hele tiden! Det er skikkelig kjedelig! Sjiraffspråk: – Jeg synes det er vanskelig å følge med på det som skjer på patruljemøtene. Det er ofte mye bråk, og jeg synes det ødelegger for oss. Kan vi bli enige om noen regler for hvordan vi skal ha det her? Peffens hjørne – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@ speiding.no 36 Ikke si: – Jeg sa jo til deg at du skulle ta med ved fra garasjen! Burde visst bedre, for du glemmer jo alltid hva vi har avtalt! Hva skal vi gjøre nå? Spise kald middag? Sjiraffspråk: – Ja, nå ser det ut som vi ikke har med ved til å lage middagen på. Er det noen som har et forslag til hvordan vi skal løse det? TENK FØRST – SNAKK ETTERPÅ! Før du åpner munnen, tenk på hva du vil oppnå med det du sier. Vil du bare få ut frustrasjonen din, eller vil du finne en løsning? Hvis du bevisst prøver å straffe eller fornærme den du snakker med, risikerer du både at dere ikke finner noen løsning og at dere blir uvenner! Øv på å bruke sjiraffspråket når dere diskuterer noe i patruljen. Det kan være vanskelig å komme i gang, men øvelse gjør mester!

BLI EKSPERT PÅ SPOR Mål: S-6 TEKST: HANNA MARIA MASTAD | FOTO: PEGGY CADIGAN Spor er gøy! Når du går i skogen om vinteren, ser du ofte mange spor etter dyr, både på bakken og på trær. Her er et merke patruljen kan ta for å studere spor nærmere. Det er seks ting dere må gjøre for å ta fordypningsmerket ”Spor”. Men ikke vær redde, med litt tid og godt samarbeid i patruljen, klarer dere dette helt fint. Dere skal lage avstøpninger av pote- eller klovavtrykk av minst tre ville dyr. I tillegg skal dere lage avstøpninger av poteavtrykk fra hund og katt. Dere gjøres enkelt ved å bruke plastelina, gips eller lignende materialer. Ved et lite søk på Internett, finner dere ut hvordan dere gjør dette. Dere skal også tegne spor av ville dyr og fortelle litt om de forskjellige dyrenes atferd og om de i finnes i nærheten av der dere bor. Her kan dere lage for eksempel en fin plakat eller en bildeserie. Lær dere også å kjenne igjen sporetegn fra svømmefugl, hønsefugl og av fugl som lever i trær. DRA PÅ SPORTUR Så skal dere dra på patruljetur og finne minst fem forskjellige Det er vanskelig å skille mellom hundespor og revespor, men her er det Mikkel som har vært. Reven går også ofte i rett linje, hunder kan vimse mer rundt. SPOR OG SPORTEGN › › Avtrykk i snø, sand eller leirjord etter poter og klover. › › Avgnagde kongler og kvister › › Hull i gamle trær › › «Stier» i vissent gress og lyng når snøen forsvinner › › Reir og hi › › Liggegroper › › Bæsj, fjær og pels, bein/ skjelettrester › › ... og mye mer! dyremerkede ting fra naturen. Dette kan være kvister som rådyr eller elg har gnagd av barken på, avspiste kongler, groper i snøen etter rype eller andre store fugler har sovet der og mye annet. Ta bilder av de dyremerkede tingene og prøv å finne ut hvilke dyr eller fugler som har satt spor etter seg. På denne turen skal dere også finne minst fem forskjellige rester etter dyr og fugler. Dette kan for eksempel være fjær, pelsdotter, bæsj og beinrester fra skjelett. Ta bilder av restene og prøv å finne ut hva det er. Nå kan dere lage en fin utstilling eller en natursti om dyrespor for de andre i troppen. Lykke til, og husk å ha det moro mens dere jobber med merket! 37

Premiequiz Mål: K-3 for stifinnere og vandrere Hvor mange brødre har Brenda? Tre Hva forteller Runa at hun er opptatt av? At isen i Arktis smelter. To Å spille teater for andre. En Hva leste speiderne Astrid og Susanne på julegrantenningen? Juleevangeliet. Et dikt de hadde skrevet. At mange unge og voksne ikke er opptatt av å være så mye ute i naturen. Axel Høstland fra Skedsmo speiderguppe vant førstehjelpssett, og Tore Løland fra 1. Vanse speidergruppe vant Speiderboka i premiekonkurransen i Speideren nr. 3/2017. Neste gang kan det være du som er blant de to heldige vinnerne som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 30. mars. Hvem tente et rekordstort bål av gamle juletrær? Åmli speidergruppe Fredslysbudskapet. Vinn Åkra speidergruppe Hvor mange forskjellige sportegn fra dyr skal dere finne på patruljeturen hvis dere vil ta spormerket? Minst fem. Åfjord speidergruppe Hva handler Patruljen i samfunnet om? At alle patruljer i speidergruppa vår skal gjøre noe bra for andre. Minst seks. Minst åtte. eller At alle patruljer skal lære mer om samfunnet rundt seg. Finn rett s var i blad et! At alle patruljer skal ta så mange speidermerker de kan. Navn: . ..................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................. Postnr./sted: . ......................................................................................................................................... Telefonnummer: .................................................................................................................................... E-post: .................................................................................................................................................... KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren» Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka Alltid beredt førstehjelpssett 39

Foreldreinformasjon Medlemsinformasjon NY I SPEIDEREN? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap www.speider-sport.no • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre-fire ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding.no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/speiderforbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og med riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding. no. Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 43