SPEIDEREN #1 2025

Le vil Kaasa Ansvarlig redaktør: Kir Design: Speider-sport sa Forsidefoto: Kirvil Kaa Trykk: Aksell Opplag: 14 700 12. februar 2025 Redaksjonen avsluttet: Generalsekretær: Stine Schultz Heireng n Ødegaard Speidersjef: Peer-Joha fra Bidragsytere: Speidere s og Skarnes dne San 1. d, Charlottenlun hjelpen, speidergrupper, Flyktning Speidernes for ten eta ons asj kommunik speiding, landsleir 2025, Komite graf Roger oto urf nat rg, tbe Flu Har onova Brendhagen, Ksenia Saz e Schreiber, Redaksjonen: Ada Sofi nd, lela Hal g hau Amalie Dal istian Sangereid, Chr m, tru Ves Alexander Leander Nielsen Emil Briskelund, Lukas en Illøkken, Sander Øigard Besøksadresse: o St. Olavsgate 25, 0166 Osl 0 691 ks tbo Pos se: Postadres o Osl 0 013 ss, pla St. Olavs Telefon: 22 99 22 30 o E-post: nsf@speiding.n www.speiding.no INNHOLD FLokk og koloni 8 På jakt etter ord og egg 10 Ta et merke: Verden og vi 11 Bli med og lek: Ku og fjøs 12 Patruljedyret: Snømus Tropp 16 Knivmakerne fra Charlottenlund 18 Speiderkokken: Digg suppe på tur 21 Ta et merke: Skinn 23 Speideraksjonen 30 Jubileumstur ur til London og Brownsea Island Speidernes landsleir 2025 34 Leirprogrammet 36 Baser på leiren 37 Roverleiren 38 Lederprogrammet 39 Stab på leiren 40 Leirtemaet På eventyr 41 Markedsdag 42 Leirmerch 43 Betalingsløsning, leirmerket og sjekkliste forhåndsoppgaver NO - 1470 t, miljøvennlig og SPEIDEREN er kortreis ftig vis. Papiret er fra produseres på bærekra nlige papirfabrikkene i en av de mest miljøven kes på et svanemerket Sverige. SPEIDEREN tryk bladet sendes direkte til før g sko Aur på keri tryk t for deg som medlem deg. Trykt i Norge og tryg . und forb ider i Norges spe F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #1.2025 Les alt om en Landsleier 34 44 Åpning av Friluftslivets år 2025 46 Speiding som billett til livet Roverlag 48 Internasjonal rovering: Fabian fra Østerrike 49 Fra gnist til Flammen 50 Aktive rovere: Hva skjer i 2025? 52 Ta et merke: Rafting 54 Portrettet: Ingeborg Kolstad Ledere 58 Utfordringen for ledere Faste spalter 3 Kortnytt 14 Hodebry og vitser 20 Peffens hjørne 45 Premiequiz 53 Speidersjefens hjørne 59 Heder og ære

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: STEINAR MONSEN Ny motor og fiksing for Havbraatt Norges speiderforbunds speiderskute har fått ny og sprekere motor. – Det var et stort prosjekt for oss, sier Ole Jacob Broch. Han er daglig leder for Risør Trebåtbyggeri. Det var der Havbraatt ble bygget i 1997. Nå har skuta vært på hjemlige trakter for overhaling og motorbytte, skriver Aust-Agder Blad. Den nye motoren har 135 hestekrefter, mot den gamles 75, og vil bidra til enda bedre og enda tryggere opplevelse for speiderne. – Vi skifter også noen rekkestøtter og bytter alle skroggjennomføringer. Ellers er det lite som må gjøres med henne. Hun har holdt seg veldig bra, sier båtbygger Broch. Sjøspeiderne er kjempeflinke til å ta godt vare på Havbraatt, og vi er veldig stolte av å ha en så flott båt! v FOTO: TRYM HELBOSTAD - INDRE AKERSHUS BLAD Lillebjørn så Lillebjørn med stjernekikkert FOTO: PRIVAT – Det var gøy å lage stjernekikkert, skikkelig lett og veldig gøy, sier Lillebjørn Strøm Messel (8 år). Sammen med resten av flokken i Hinna speidergruppe i Vesterlen krets har han jobbet med fordypningsmerket Stjernekikker. Og de har laget en stjernekikkert som faktisk viser stjernetegnet Lillebjørn. Speiderne fikk også høre hvordan navnene på stjernebildene Lillebjørn og Storebjørn kom til. I tillegg laget de en modell av solsystemet – av frukt. v Fra speidersjef til lensmann – Jeg trives veldig godt her allerede, og det er en fin gjeng som jobber her, sier Håvard Djupvik. Den tidligere speidersjefen har fått jobb med tjenestedsleder – populært kalt lensmann – i Aurskog-Høland, skriver Indre Akerhus Blad. Ledererfaringen fra speideren tar han med seg i politiet, der han de siste ti årene har hatt lederstillinger. – Det kan være litt komplisert å forklare hva speiderbevegelsen er, men det dreier seg om å utvikle mennesker til å bli selvstendige og ansvarsbevisste. Jeg bruker speiderpedagogikk i mye av det jeg driver med, og tar med meg mye ledererfaring fra min tid i speideren inn i min nye rolle i politiet, forteller han til avisa. v 3

FOTO: CHRISTIAN SANGEREID Flytter inn på Speidersport.no KFUK-KFUM-speiderne har nå avviklet Speiderbutikken. no, og salget av grønne speiderskjorter, merker og greier skjer nå i nettbutikken til Speider-sport AS. – Endelig er alt samlet i én butikk for alle speidere i begge speiderforbund, sier daglig leder i Speidersport AS, Fredrik Mørch-Johnsen. – Det kan i en periode bli litt mange ting som ligner litt for mye, slik som speidermerker og andre greier som tilhører speiderdraktene. Men gi oss litt tid, så skal vi nok klare å få alt fint på plass i hyllene. – KFUK-KFUM-speiderne tjener royalty på sine logoprodukter, og butikken eies fortsatt av Norges speiderforbund. Fra før driver Speider‐sport AS også nettbutikkene til DNT og 4H, så denne modellen er vi godt kjent med, forsikrer Fredrik. v Speidere skal bidra til å kartlegge nedbygging av norsk natur FOTO: IVER GJENDEM - SPEIDER-SPORT – Det ser ikke bra ut. Fy fader, sier Nikolai Winje, en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsjuss. NRK har bedt ham se på noen av de 100 største kommunale sakene som handler om nedbygging av natur. Kanalen avdekket i fjor 44 000 inngrep i naturen på fem år. Områder der det var gaupe, hare og villrein, er gjort om til hytter, boliger, næringseiendom og industri, i tillegg til skoler, sykehus og alpinanlegg, ifølge NRK. – Det utvikles nå en app som skal bidra til å få en oppdatert oversikt over nedbygd natur de siste årene. Speiderne er med og tester appen som etter planen lanseres til høsten, forteller Silje Kroken, som er seniorkonsulent for program og ledertrening i Norges speiderforbund. – Her skal alle kunne hjelpe til og bli «naturoppsynsmester». v Agnes, Linde, Adrian og Sigmund fra Nadderud og 1. Kolsås speidergrupper har vært på tur til Sæteren gård i Bærum sammen med NRK Super. De tente bål og ble intervjuet om det å være speider. Det kan ta flere timer å filme noe som skal bli til bare noen minutter på TV, men speiderne var tålmodige. – Det er spennende at det kommer på TV, jeg synes det var gøy å snakke foran kamera, forteller Adrian (til høyre på bildet). – Men det var utfordrende å vite hva jeg skulle si hele tiden. v 4 | SPEIDEREN #1.2025 FOTO: EVA BRUNSELL Speidere fra Vestmarka krets på tur med NRK Super

Her presenterer vi notiser om Speiderne har fått seg elektrisk snøskuter Tips oss små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjor t noe som er blitt lagt merke til i lokalsam funnet? Send bilde og en kort tekst til SPE IDEREN, så kanskje det havner i bladet: kk@speiding.no FOTO: IVAR SØRBØ – Det gikk like bra som forventet. Fullt brukbar på dagens føre, sier Ivar Anton Nøttestad. Han er prosjektkoordinator for Speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest. Gruppa fikk nylig en elektrisk snøskuter til bruk i Sirdal, skriver Stavanger Aftenblad. Kjøretøyet er skaffet sammen med Stavanger Turistforening, og også det lokale skianlegget skal teste løsningen. skriver Aftenbladet. Kjøpet er støttet av Sparebankstiftelsen SR-Bank. – Folk forstyrres ikke, den er mer miljøvennlig, og dyrelivet får mer fred, sier Ivar Anton. Målet til Turistforeningen og beredskapsgruppa er å bytte ut alle de fossile snøskuterne. v Østfoldspeidere i nordisk cyber-4-kamp Bål og masseisbading på Hvaler På Hvaler ble åpningen av Friluftslivets år 2025 markert med bålfyring og bading, selv om det var friskt i vannet. Hvaler sjøspeidergruppe og Kjølberg MS speidergruppe hadde lagt åpningsarrangementet 18. januar til Døvika på Asmaløy, et par kilometer fra speiderforbundets leirsted Tredalen. Åtte patruljer fra Askim, Spydeberg og Trøgstad speidergrupper deltok en lørdag i januar på Nordisk Cyber 4-kamp. – De konkurrerte mot hverandre og mot patruljer fra våre nordiske vennskapsgrupper i Finland, Sverige og Danmark, forteller gruppeleder Håkon Stensland fra Askim speidergruppe. – De beste patruljene fra Norge går videre til nordisk patruljefemkamp i Finland i mai. Der møtes de fysisk, forklarer Håkon. Vanligvis er det to patruljer som kvalifiserer seg, men i år reiser tre patruljer til femkampen. Skyggevandrerne fra Spydeberg var best, mens Bever og Ørn fra Askim kom på delt sølvplass. Her er Jerv, den tredje Askim-patruljen, under konkurransen. Vi i redaksjonen ønsker Bever, Ørn og Skyggevandrerne lykke til i Finland! v FOTO: HÅKON K. STENSLAND Det kom over 100 deltakere, og rundt halvparten av dem tok en frisk dukkert i sjøen. – forteller speider Ole Marius Langaard (16 år) fra Hvaler sjøspeidergruppe. v 5

FA KTA OM SNØMUS Latinsk navn: Mustela nivalis Familie: Mårfamilien, i slekt med ilder og røyskatt Lengde: 13–20 cm (m ed halen) Vekt: Hunn: 20–40 gra m. Hann: 40–100 gram Levetid: Normalt 1–2 år Reproduksjon: Kjønn smoden etter 3–4 måneder. Hunnen er drektig (gravid) i 40 da ger og føder normalt 4–6 unger 1–2 ganger i åre t. Mat: Favoritten er mu s. Er det lite mus, kan snømusa spise egg, fug leunger, insekter, frosk og meitemark. Trusler: Matmangel, rovfugler, rev og røysk att Rødlistestatus: Livsk raftig FORM OG FARGE Noen snømus er små, andre større, men en voksen hann veier omtrent like mye som et mellomstort hønseegg. Fra snute til haletipp er den like lang som den korteste siden på et A4–ark. Den likner på en liten røyskatt, med lang, slank kropp og korte bein. Vinterpelsen er helt hvit, sommerpelsen er lysebrun med hvit mage. Hvis du lurer på om du ser en røyskattunge eller snømus, prøv å se på halen: Snømusas hale er kortere. Den mangler også den svarte dusken på haletippen som røyskatten har. OVER ALT Snømus lever over hele Norge. Den finnes fra kysten og til høyt opp på fjellet. Snømusa liker seg i all slags natur; fra tett skog til åpne sletter og fjell. Den blir mindre og mindre jo lengre nord den bor. På den måten skiller snømusa seg ut fra de fleste andre dyr, som blir større desto lengre nord de lever. Favorittstedene er gamle gårder og forlatte hus. Der gjemmer snømusa seg i steingjerder og under bygninger. Det er fint å ha små trange steder å smette unna på når man blir jaktet på av rovfugler, rev eller røyskatt. MATLYST En snømus må jo også spise. Den kan faktisk ikke overleve en hel dag uten mat. Favoritten er mus. Én liten mus er nok til både fire og fem måltider for en snømus! Hvis den ikke spiser opp alt, gjemmer den resten rett ved bolet (= huset til snømusa). Det blir niste til neste gang snømusa blir sulten. Hvis den ikke fanger mus, spiser den både fugleunger, fugleegg, insekter, frosk og meitemark. HUS MED PELSVEGGER Snømusa bygger huset sitt i et hulrom i en mur, i en gammel vedstabel, under et hus eller i bakken. Bolet er kuleformet, som en hule. Snømusa bruker hår fra mus den har tatt til å dekke innsiden av bolet med. Det blir godt og varmt med pels på vegger, gulv og tak! Allerede når snømusa er 3–4 måneder gammel kan den få sine første unger. Snømusa går drektig (= gravid) i litt over en måned før 4–6 unger blir født. Noen ganger kan den få flere unger i ett kull (= alle ungene én snømus får på én gang). Etter seks uker er ungene store nok til å klare seg selv. I gode år, når det er mye mus å jakte på, kan en snømushunn få unger to ganger. Til sammen kan det bli så mange som 25 unger på ett år! v 13

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І ILLUSTRASJONSFOTO: THOMAS MARKENTO ANDRESEN være lurt hvis det er mye uro i patruljen. Mange barn blir fort slitne av å sitte stille. Bytt mellom å være i ro og å være aktive. Prøv å være ute hele eller en del av møtet. Husk å si fra til alle om at dere skal være ute, så de har klær og sko til det! Ta en hyggelig pause. Ta en kakao- eller saftpause mellom aktivitetene. Mens dere koser dere med det, kan du gi beskjeder og også si til speiderne dine hva du synes de er gode til. Jobb i mindre grupper. Noen ganger kan det hjelpe å dele patruljen inn i to–tre par eller små grupper for å jobbe med oppgaver. Trengre du hjelp til bedre patruljemøter? Prøv noen av tipsene under (og kanskje noen Seigmenn ...). Fra utfordring til mulighet Her er sju smarte tips til morsommere patruljemøter og bedre miljø i patruljen. Noe av det patruljeførere grubler mest på er hvordan de skal få de andre i patruljen til å høre etter og å bli med på det dere skal gjøre. Her er sju tips til hvordan du og assistenten din kan snu på dette, slik at møter og turer blir morsommere og samholdet i patruljen blir bedre. Jobb jevnlig med samholdet og respekten i patruljen. Lek samarbeidsleker og løs oppgaver sammen: Lag et patruljesærpreg, for eksempel et patruljebanner, et patruljerop, en patruljelue, et vennskapsarmbånd eller liknende. 20 | SPEIDEREN #1.2025 Mål: K-13, V-9 Bruk en snakkeball. Når dere snakker om ting på et patruljemøte, prøv å bruke en «snakkeball» eller «snakkepinne». Ideen er at bare den som holder snakkeballen, får snakke. Bruk en vanlig ball eller pinne, eller lag en sammen. Husk at det krever øvelse å bli vant til å bruke den. Bruk fantasien. Vær kreativ når du snakker om temaet og oppgaven for møtet. Ikke bruk lange forklaringer. Kom raskt fram til den praktiske delen. For at speiderne skal bli nysgjerrige, gjem beskrivelsen av aktiviteten i en konvolutt et sted i nærheten, eller «pakk» aktiviteten inn i en lek eller postløype. Vær ute. Uteaktiviteter gir større muligheter for å røre på seg. Det kan Del på ansvaret. La noen andre ta ansvar for noen aktiviteter på møtet. Kanskje finner du ut at de som er urolige er ganske flinke til å finne på ting eller lede en aktivitet. Gjennomfør et felles planleggingsmøte i patruljen for de neste 3–4 møtene. Lag en oversikt over de viktigste aktivitetene dere skal ha. Fordel ansvaret for dem. Slik får alle i patruljen være med og bestemme og blir mer engasjerte i det som skjer på møtene. Følg opp dem som skal ha ansvar for en aktivitet før møtet for å forsikre deg om at de har forberedt seg. Ha noen aktiviteter i reserve, hvis ikke alt går som planlagt. Lykke til! v – gir deg svar på my e av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speid ing.no

TA ET MERKE Skinn Mennesker har laget ting av skinn og lær fra dyr i tusenvis av år. Har du ikke prøvd før? Det er ikke så vanskelig som du kanskje tror. Det som er tykt og stivt kaller vi lær, mens det som er tynt, kaller vi skinn. Av lær kan du for eksempel lage slire til kniv og øks, nøkkelringer, pennal og belter, mens av skinn kan du lage patruljebanner, vesker, pose med snøring, sitteunderlag eller skjerfknute. Kanskje patruljen kan lage noe til å ha med på landsleiren i sommer? Mye av det fineste materialet finner du ved å gjenbruke skinn og lær fra gamle klær, sko eller vesker. TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KJETIL DAHL SMARTE TIPS: 1. Finn en oppskrift dere kan bruke, for eksempel på YouTube eller i bøker (sjekk ut biblioteket). 2. Bruk tid på å finne gode skinnmaterialer. Kanskje har du en gammel skinnveske eller noe annet du kan bruke? Loppemarkeder kan også være en skattkiste for den som vil gjenbruke skinn og lær. Hos lærforhandlere kan du få kjøpt restebiter av skinn og lær. SLIK TA R DU M 3. Ta mål av utstyr av skinn og lær du har fra før som passer, og kontroller mot oppskriften. 4. Sjekk målene før du klipper eller skjærer. 5. Står du fast, få noen med erfaring til å hjelpe deg, for eksempel en skomaker, seilmaker eller skredder. v Kilder: KFUK-KFUM-speidernes aktivitetsbank og gyldendal.no. ERK ET: 1. Lær deg min st to forskjellig e måter å sy i sk 2. Forklar hvor inn på. dan skinn skal be handles og vedl 3. Lag en knivs ikeholdes. lire i skinn. 4. Lær deg å pr ege og vis denn e teknikken på 5. Lag noe man sliren du har la kan br uke, som get. banner, sangbo ktrekk eller likne nde av skinn. NYTTIG UTSTYR: › Noe å skjære eller kutte med, som kniv eller en skinnsaks. › Noe å skjære på, for eksempel en god skjærematte. › Noe å lage hull med, for eksempel en syl eller en hulltang. › Hvis du skal sy: Skinnåler og vokset lintråd. Lintråd finnes i ulike farger, for eksempel hos Panduro. Mål: K-8, 9, S-8 1. Gulseth-speidernes flotte øksefutteraler av lær. Foto: Finn Erik Loftsgarden. Patruljen Rev fra 2. Gjerpen speidergruppe lager et fint banner av skinn sammen. 21

SPEIDERAKSJONEN 2025 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: FILIPPO MANCINI - NRC І ILLUSTRASJON: KSENIA SAZONOVA Dette er Speideraksjonen april 2025 mandag tirsdag 31. onsdag 1. 21. 28. 22. 29. lørdag 4. 23. 30. 1. 2. Flyktninghjelpen gir skoletilbud til flere tusen barn og ungdommer fra krigsområder i Ukraina. Her er det skoletime i et bomberom. Ser du at barna har broderte skjorter, vyshyvanka, på seg? 20. 27. 26. 25. 6. 13. 19. 18. 24. søndag 5. 12. 11. 17. 16. 15. 14. fredag 3. 10. 9. 8. 7. torsdag 2. 3. HÅP FOR EN FREMTID I UKRAINA 4. Side 1/1 Speideraksjonen er en årlig innsamlingsaksjon i april, der speidere over hele Norge samler inn penger for å hjelpe mennesker på flukt. Norges speiderforbund samarbeider med Flyktninghjelpen for å støtte barn og ungdommer som har måttet flykte fra hjemmene sine på grunn av krig eller katastrofer. Det gode samarbeidet har vart i mer enn 20 år! 24 | SPEIDEREN #1.2025 I år samler vi inn penger for at ungdommer fra krigsområder i Ukraina skal få en litt lettere hverdag, bli beredt til å ta ansvar for seg selv og få et håp for fremtiden. UKRAINERE PÅ FLUKT Ukraina er et stort land i Europa som ligger mellom Russland og flere andre land som Polen og Romania. For fire år siden bodde det mer enn 40 millioner mennesker i Ukraina. Siden da har over syv millioner flyktet til andre land. Mange av dem som ennå bor i Ukraina har flyktet til andre deler av landet. Krigen i Ukraina startet allerede i 2014, da Russland tok kontroll over Krym-halvøya og støttet krigere i Øst-Ukraina. I februar 2022 ble krigen mye større, fordi Russland angrep flere deler av landet. Siden da har mange mistet livet, og mange steder i Ukraina har blitt ødelagt av krigshandlinger. Russiske bombeangrep har gjort livet forferdelig krevende for befolkningen. Folk har mistet hjemmene sine, og det er vanskelig å klare seg uten rent vann, varme, helsehjelp, lys og trygge veier. Mange av dem som er på flukt er barn og ungdommer. De har reist fra både venner og skolen sin.

OM SPEIDER AK SJON ENS MERK E 2025 Alle som er med på Sp eideraksjonen kan gå med merket på speiderskjerfet sit t. Mange sp eidere synes det er gøy å samle de m på skjerfet sit t og få ett ny tt aksjo nsmerke hvert år. FLYKTNINGHJELPENS ARBEID FOR UNGDOM I UKRAINA › Skoler og universiteter i krigsområder blir stadig oftere ødelagt. I nesten alle land der Flyktninghjelpen er til stede driver de også utdanning for barn og ungdom. › Skole og utdanning er helt avgjørende for barn og ungdom berørt av krig. I 2024 støttet Flyktninghjelpen 32 402 elever og lærere i Ukraina med trygge læringsmuligheter. › Fire av fem unge i Ukraina sier at de er direkte påvirket av krigen. › I 2024 måtte mange innbyggere evakueres fra Donetsk, Sumy og Kharkiv på grunn av kamper. Minst 3,6 millioner ukrainere er fortsatt på flukt i eget land i 2025. › Unge som har flyktet fra krigsområdene trenger å få gå på skole og ha trygge steder å være. Flyktninghjelpen hjelper til med dette, blant annet gjennom ukrainske ungdomssentre (se neste oppslag). › Ungdommene får muligheten til å delta i aktiviteter, lære nye ferdigheter og få støtte til å takle vanskelige opplevelser. I år har Speideraksjon ens merke et blått stjernemønster som kanskje minner om stjernene på str ikkevot ter eller en norsk ull genser. Hun som har tegnet merke t er fra Ukraina. Mønsteret er inspirert av vyshy vanka, de ukrains ke skjortene med fine broderier i ma nge farger, slik barna på bildet på side 24 har på seg. Den tredje tor sdagen i mai er «v yshyvanka-dagen», som i år er 15. mai. Kanskje ser du noen med vyshy vanka på 17. ma i også? Da kan du tenke på at Ukraina s president Volodymyr Zelensk yj drømmer om at folk i Ukraina skal fei re nasjonaldagen sin på samme må te, når landet er frit t igjen. GJØR UNGDOM BEREDT På ungdomssentrene i Ukraina får ungdommene tilbud om forskjellige kurs, veiledning og morsomme aktiviteter. I 2025 har Flyktninghjelpen som mål at tilbudet til ungdommene skal bli enda mer inkluderende, at alle ungdommer, uansett bakgrunn, føler seg velkomne der. Mange ungdommer sliter med å finne jobb på grunn av lav selvtillit og lite erfaring. Flyktninghjelpens kurs på ungdomssentrene kan hjelpe dem med å øve på ferdigheter som problemløsning, samarbeid, og jobbintervjuer. Dette gir ungdommene bedre sjanser til å lykkes i fremtiden. v 25

Hvordan har det å være med i prosjektet påvirket livet ditt? – Gjennom opplæringen har jeg fått verdifull informasjon som ellers ikke er lett å finne i hverdagen. Entreprenører fra både min by og større byer deltok og delte erfaringene sine fra det å starte egne virksomheter. Jeg har lært mange viktige detaljer fra dem. Hva vil du si til speiderne i Norge? – Jeg vil oppmuntre dere til å tilbringe mye tid utendørs, leke med venner, sykle, stå på snowboard eller kjøre motorsykkel – hva enn dere liker best. Etter min mening er det viktigste å ikke bli sittende inne, men være aktiv, ikke bare på internett, men også i samfunnet. Hei Anastasiia, fortell litt om deg selv, hva liker du å gjøre når du er sammen med venner? – Om sommeren drar vi ofte på camping ved elver. Vi spiller spill og har det gøy. Har du noen hobbyer? – Jeg har mange hobbyer. Jeg liker å lage mat, tegne og lage ting med hendene, som håndverk. Jeg elsker også å reise og oppdage nye steder. Så spennende, du har mange interessante hobbyer. Har du kjæledyr? – Ja, jeg har en liten hund som heter Veliur. Han reiser med oss til forskjellige land og rundt omkring i Ukraina. Han blir med oss på camping også. Så du liker camping og aktiviteter utendørs? – Ja, det stemmer! Jeg liker å dra på camping ved elver med familie og venner. Vi drar også til sjøen. Jeg hadde en plan om å gjøære det med familien min, men akkurat nå er det ikke mulig. Det forstår jeg. Kan du fortelle hva slags musikk du liker best? – Jeg hører på all slags musikk, men helst engelsk musikk og artister. Har du søsken? – Jeg har en søster som heter Katia, hun blir snart 12 år. Jeg har også mange søskenbarn og tremenninger. Hvis du kunne reise hvor som helst i verden nå, hvor ville du dra, og hvorfor? – Jeg vil reise overalt! Å oppleve forskjellige kulturer er veldig inspirerende og interessant. Haha, forstår. Har du en helt eller noen som inspirerer deg? – Familien min og nære venner inspirerer meg mest. De støtter og motiverer meg alltid. Hvordan har det å være med i dette ungdomsprosjektet hjulpet deg? – Prosjektet har gitt meg ny kunnskap og erfaringer som vil være nyttige resten av livet. Jeg har mange ambisjoner og drømmer. Jeg håper å starte et prosjekt eller åpne noe i fremtiden, og jeg tror jeg vil bruke kunnskapen da. Har du en beskjed til speiderne i Norge? – For å nå målene dine: Gi aldri opp og vær ikke redd for noe. Frykt kan holde deg tilbake, så du må overvinne den og følge drømmene dine. v – Gi aldri opp, og ikke vær redd, sie r Anastasiia. 27

SPEIDERAKSJONEN 2025 TEKST OG FOTO: FLYKTNINGHJELPEN I UKRAINA – Smilene deres motiverer meg! Hva har sjakke kspert Torstein Bae m ed Speideraksjone n å gjøre? Føl g med på In stagram og Facebook fr amover, så får du vite m er, for det blir gøy! Mariia (28) og Vladyslav (20) jobber med utdanning for Flyktninghjelpen i Ukraina. Her forteller de om arbeidet sitt og hvor inspirerende de synes det er. Hei Mariia og Vladyslav, kan dere fortelle om hvorfor dere jobber med dette? Mariia: – Jeg blir motivert og får energi av å jobbe med ungdom. Da krigen eskalerte, begynte jeg å jobbe med barn og unge. De inspirerer meg utrolig mye! Når du jobber med unge, får du lyst til å gjøre noe positivt og meningsfylt. Energien de gir tilbake er så givende. Vladyslav: – Jeg tror at ungdommen i Ukraina er fremtidens håp. Vi må gi dem så mange muligheter vi bare kan til å utvikle seg og oppdage hvem de er. Hvordan er det å jobbe med ungdom? Mariia: – Det kan være utfordrende. Det krever mye forberedelse og stor innsats. Men når du klarer å skape en vennlig og trygg atmosfære, er det virkelig verdt det. De blir vennene dine, gir deg energi og løfter deg opp følelsesmessig. Da vil du fortsette og gjøre enda mer. Hvordan påvirker Flyktninghjelpens prosjekter ungdommene som deltar? Mariia: – De hjelper ungdommene med å forme personligheten sin og utvikle ferdigheter. Etter flere år med hjemmeskole og digital undervisning, hjelper det dem med å koble seg på verden igjen. De begynner å snakke med hverandre, danne grupper og utvikle ideer som er nyttige for dem selv og for samfunnet. 28 | SPEIDEREN #1.2025 Flyktninghjelpens Mariia og Vladyslav sammen med Dymytrii på et av ungdomssentrene i Ukraina. Er det noen situasjoner eller historier som har gjort ekstra inntrykk? Vladyslav: – Ja, en gutt som deltok i "Startui Vlasnu Spravu" (på norsk: "La oss starte vår egen bedrift"). Han studerte landbruk og ville starte sin egen gårdsbedrift. Han visste akkurat hva han trengte å lære og var veldig målbevisst. Det imponerte meg! Mange tror at unge som studerer praktiske fag ikke har store ambisjoner, men denne gutten viste at det ikke stemmer. Hva har arbeidet med prosjektet ellers gitt deg, Vladyslav? – Først og fremst positive følelser. Da jeg møtte ungdommene, så jeg hvor glade de var for å se meg, og de var åpne med meg. De setter stor pris på mulighetene. Selv om jeg kom utenfra, var de åpne og høflige. De så på oss fra Flyktninghjelpen som mer enn bare noen som ga dem muligheter – vi ble venner. Jo flere sjanser vi gir dem, desto mer åpner de seg, og da kan vi forstå dem bedre. Er det noe spesielt prosjektet har gitt deg, Mariia? Mariia: – På slutten av en periode med prosjektet ble jeg veldig motivert av tilbakemeldingene fra ulike ungdomssentre. De sa at de var lei seg for at programmet var over og ønsket at det kunne fortsette.

Alle kan være med på Speideraksjonen Arbeidet til Mariia og Vladyslav krever mye forberedelser, men å jobbe med ungdom er meningsfylt og lærerikt, synes begge. Jeg ble rørt av vennskapene som oppsto i løpet av prosjektet. Å se ungdommene dra hjem med nye venner var veldig fint, og jeg fikk faktisk tårer i øynene. Hva motiverer deg mest? Mariia: – Smilene deres! Å se dem glade og vite at vi har gjort en forskjell, er uerstattelig. Hva har dere lært siden dere begynte å jobbe med dette? Mariia: – Jeg har lært virkelig å lytte til andre. Når du lytter, åpner folk seg, stoler på deg og forstår at du er der TO GODE UTDA NN › Over 450 ungdom for å støtte dem. Det er viktig å være der for dem, og takket være disse programmene har jeg lært hvordan jeg kan gjøre det. Vladyslav: – Jeg har lært mest om å forstå andres behov. Mine behov er én ting, men når jeg ser forskjellige mennesker, ser jeg hvordan de lever, hva de gjør, og hva de ønsker seg. Da forstår jeg at mine behov ikke er universelle. Alle har sine egne behov, og prosjektet har lært meg å se hva andre trenger og hvordan vi kan hjelpe dem. v INGSPROS JEKTER sr åd og 30 0 ungd omssentre gir ukrainsk ungdom trygghet, selvtillit og fremtidshåp. › Pengene fra Sp eider aksjonen gå r i år spesielt til Flyktninghjelpens to utdanningspro sje kter knyt tet til ungdomssentrene : «Ha en mening» (in kludering og demokrati) og «L a oss star te» (ferd igh eter for jobb og livsmestring). › Da «Ha en men ing» ble star tet, læ rte medlemmene ungdomsr ådene av om demokrati, un gdomsmedvir kning og det å jobbe for endr ing. Men pros jektet fokuserte ikke på å inkludere sårbare gr upper. I år vil «Ha en mening» handle om akkurat dette. › Gjennom «L a os s star te» lærer un gdom viktige ferdigheter som kr itisk og kreativ te nkning, problemløsning, samar be id, kommunikasjo n, lederskap, stressmestring, tid sstyring og å forb erede seg til jobbintervjuer. De tte gir dem en bedr e sjanse til å lykkes med det de gjerne vil få til. Enten dere er en koloni, en flokk, en tropp, en patrulje, et roverlag, eller hele gruppa kan alle være med på Speideraksjonen! Sett gjerne av to speidermøter i mars, april eller mai – det første til å bli kjent med landet Ukraina og hva pengene går til, det andre til å samle inn penger. Husk at det tar litt tid å planlegge innsamlingen. Noen forslag til hvordan samle inn: › Gå med bøsser i nabolaget, fordel områdene mellom dere. Etterpå vanker det varm kakao og boller og aksjonsmerket til speidere og ledere. › Stå på et kjøpesenter eller et utfartssted og oppfordre folk til å støtte Speideraksjonen. › Selg ting dere har laget til inntekt for aksjonen, som vennskapsbånd, malte egg, origamifigurer eller noe annet – gjerne i Ukrainas farger gult og blått. Inkluder Speideraksjonen i arrangementet deres på St. Georgsdagen 23. april. › Lær bort «speiderhacks», friluftslivsferdigheter eller en nyttig knute til folk på et sted i nærmiljøet der mange møtes. Speideraksjonsmerker og annet materiell dere trenger til aksjonen bestiller dere gratis fra Speider-sport. Bestill materiellet i tide! I Speiderbasen finnes det forslag til aktiviteter og møteopplegg for alle aldersgrupper. 29

il en I Poole fant Em kjent statue. Speidershopping! Bu tikken på Brownsea Island har mye fint. SPEIDERTURISTER I STORBYEN Den første dagen dro vi til Madame Tussauds. Dyrt, men verdt prisen. Stedet er svært selfie-vennlig og variert. Derfra kjørte vi buss til Buckingham slott. Å sitte foran i en toetasjes engelsk buss gjennom Londons gater er en opplevelse, uansett alder! I etterkant fikk vi vite at det faktisk er mulig for speidergrupper å melde sin interesse for å komme innafor slottets gjerder og se det populære vaktskiftet kl. 10. Det ville nok blitt en opplevelse! Men det krever planlegging, en må si fra flere måneder i forveien. Speidergrupper kan også komme inn gratis i Westminster Abbey for å se på minneplata til Lord Baden-Powell. TOG OG BÅT TIL BROWNSEA ISLAND For å komme til Brownsea Island tok vi toget fra London til Poole og båt ut til øya. På brygga i Poole står en statue av Baden-Powell. Speiderens grunnlegger sitter og ser ut mot øya der han samlet 22 gutter til verdens første speiderleir. Øya er et naturreservat. Den har rundt 30 fastboende, bare. Alle har jobber som er knyttet til vern av området. En speider fra Bangladesh lærte oss noen grunnleggende regler, og dermed ble det diverse konkurranser. Det falt i smak! Vurderer speidergruppa di en utenlandstur/-leir, finnes det nyttig informasjon på speiding.no, inkludert heftet «Med troppen til utlandet». v De som er interessert kan bestille plass og ha sin egen leir på det opprinnelige leirområdet fra 1907. Det finnes en kiosk der med mye speiderhistorie og fine merker å få kjøpt. En stor minnestein står på høyden ovenfor kiosken. BUE OG PIL I SPEIDERNES PARK Pariserhjulet London Eye ble bygget ved Themsen til millenniumsskiftet. Fra 135 meters høyde fikk vi god oversikt over byen. Én runde med hjulet tar 30 minutter. Den siste dagen i London delte vi oss i tre grupper. Da ble det shopping, tur til Harry Potter-museet og opplevelser i sentrum. Vi besøkte også Gilwell Park, nord for London. Det var opprinnelig et gods på mange mål som ble gitt i gave til speiderne, slik at de fikk et landlig område å ha leiraktiviteter på. Siden 1919 har området vært et nasjonalt og internasjonalt senter for speidere. Det har plass til 10 000 speidere på én gang! Vi hadde bestilt aktiviteten bueskyting. Lilly, Hannah og Jos efine kom tett på Tim othée Chalamet fra filmen Dune på Madame Tu ssauds. 31

TEKST: : EMIL BRISKELUND І FOTO: JANNE FONGEN OG LARS RØRAAS Rover på landsleir Å være rover på landsleir er gøy og unikt. Roverne har sin egen roverleir hvor alt kan skje. ROVERHJELP OG MAUR Raske rovere får med seg mye moro på leiren! Roverleiren er laget for og av rovere, med eget program, leirområde, haik og kro. Her treffer du gamle og nye speidervenner. Rover- og maurtilbudet er for deg i alderen 16–25 år, enten du bor i roverleiren eller utenfor den. Den blir stedet for å oppleve ekte roverånd, med mulighet for å bygge portaler, sette opp unike leirplasser, og selvfølgelig oppleve godt roverfellesskap! Du som bor i roverleiren er deltaker på roverhjelpen. Det vil si at du bidrar til leirdriften i noen tildelte arbeidsøkter i løpet av leiren. Å være roverhjelp er en god mulighet for å bli kjent med andre speidere, skape et godt fellesskap og ta ansvar. Som belønning får roverne spise i stabsmessa. En maur kan bære 50 ganger sin egen vekt, og er en skikkelig arbeider. Vil du være med på laget? «Maurene» er en gruppe rovere som bygger, drifter og river leiren. Du blir kjent med andre rovere, samtidig som du bidrar til en super leiropplevelse for alle. Maurene får en rekke goder, og bor sammen i roverleiren. Du kan delta som maur fra én til fire uker, inkludert arbeidsleir, og kombinere det med å være deltaker eller leder under leiruka. Pssst: Har du spesialkompetanse, som førekort for anleggsmaskiner eller relevant fagbrev, er vi spesielt interessert i å ha deg med som maur! v KROPROGR AMM ET i kroa Lør: Kro-ck of f ld ve iak Søn: Kroats d el Man : Sjørover kv d Tir: Diskrokvel d el kv ro Ons: Mik Tor: Roverhaik Fre: Karakroke SJØ-ROVERLEIREN Temaet for roverleiren er «På eventyr til sjøs». Programmet er tilrettelagt for ekte sjø-rovere. Hinderløype, pioneering, roverfres og temadag er bare noe av det du har i vente. Trenger du en pause mellom aktivitetene, har roverleiren egen kro. Heng med andre rovere og delta på kroas eget program. Roverhaik er muligheten til å dra på eventyr utenfor leiren, koble av fra hverdagen på leirområdet. Vi har haiker som passer for alle, enten du liker å gå lange eller kortere turer. Blir det bading i Mjøsa? Det vil vise seg! 37

Å planle g ge en sp enn e aktivite nde t til ma r kedsd en a v f a gen e or hån d r s opp ga landsle vene til iren. L e s me r her: TEKST: JANNE K. FONGEN І FOTO: REIDUN HAGIR BILSTAD Markedsdag fra fremtiden Kaste svamp på lederne? Kjøre karusell? Spise kreativ mat? Alt dette, og mye mer, skjer på fredag i leiruka. Da går Markedsdagen med temaet «fra fremtiden» av stabelen. mat, bli ansiktsmalt som en robot, vaske håret hos nabogruppa eller kjøre karusell. Kaste svamp på lederne? Selvsagt. Trekke tau med ekstra store hansker på? Hvorfor ikke! På markedsdagen blir det SÅ mye gøy å gjøre! HVA ER GREIA MED MARKEDSDAG? På markedsdagen skjer det masse ulike aktiviteter hos alle speidergruppene på leiren. Du kan spise kreativ Det beste? Du er med på å lage eventyret! Alle speidergrupper skal stille med en aktivitet. Så nå er det bare å sette troppen i sving og finne på noe gøy. AKTIVITETER MED FREMTIDSTVIST Hva tror du folk kommer til å gjøre om 50 eller 500 år? Temaet for markedsdagen er «fra fremtiden», så vi håper du vil være med på å gi aktiviteten en fremtidstvist. Sveveball-fotball: Spill fotball der ballen (ballongen) svever. Laser-løype: Lag en hinderløype med laserstråler (sisal). Escape-boks: Løs fremtidsbaserte gåter for å komme videre! UFO-frisbee: Pimp opp frisbee’er og lag spennende mål! Speider-VR-hinderløype: En speider får bind for øynene og skal ledes gjennom en hinderløype av patruljen sin – bare ved hjelp av stemmeinstruksjoner. Klimasmart byttebod: En byttebod hvor man kan handle eller reparere ting i bytte mot Ælj-skjit – eller bytte i noe man har med seg. Fremtidens tautrekking: Hvordan ser det ut? Store hansker? Med sekk på ryggen? På ett bein? ÆLJ-SKJIT På Markedsdagen betaler vi med Ælj-skjit. Alle speidere får utdelt noen Ælj-skjit i starten av dagen. Disse kan brukes på aktiviteter, snacks, eller annet gøy. Jo flere Ælj-skjit dere tjener på troppens aktivitet, jo mer kan dere bruke på å utforske alt det kule som andre har laget. Sett i gang med planleggingen! Lykke til! v Prøv lykken, kast svamper, kjør karusell, det blir mye å bruke Ælj-skjit på! 41

Snart leir! Sammen med dette nummeret av SPEIDEREN får du første del av leirmerket til Speidernes landsleir 2025! Den andre delen får du når vi ses på leir. På leiren kan du også samle flere merker som sammen lager en egen speiderleir på leirbålskappa di. Vi ses på Gjøvik! Fikk dere ikke nok merker til husstanden? Begge deler av merket blir tilgjengelig på leiren. v Klar for landsle Tekst: Emil Br isk elund ir? Er du og patruljen din kl ar til å dr a på eventyr? Landsleiren nærm er seg og vi har la gd en rekke forhånds slik at dere kan væ oppgaver, re beredt til somm erens høydepunkt Kr yss av på sjekk . lista vår og møt fo rberedt! SJEK KLISTE FORH Lag en modell av Lag patruljesærp troppens leirområ reg til Speider nes Lag noe ny tt av no Dr a på en dagstu Øv på førstehjelp ÅNDSOPPGAV ER de på Speider nes landsleir e gammelt til Speid r med patruljen landsleir er nes landsleir og forbered dere på en trygg haik Pl anlegg et innsla g til mar kedsdage n på Speider nes la ndsleir Øv på kart og kom pass Øv på br uk av patru Dr a på en patrulje ljens utst yr og lag haik en matrett Finn møtefor slag til forhåndsoppgav ene her: (qr-kode) landsleir.no/forhan ht tps://w ww. dsoppgaver v Hvordan betale på leiren Tekst: Oscar Finck Det er ikke skikkelig leir uten is og brus, og en titt på landsleir-merchet hos Speider-sport hører med. Slik betaler du på leiren: De største utsalgene finner du på torget, men det er også kiosker og kafeer spredt rundt om i leiren. På alle utsalgsstedene kan du betale med Speidernes landsleirs betalingsarmbånd. En betalingsbrikke er festet til deltakerarmbåndet, som blir sendt ut til gruppene i forkant. Med det kan du tæppe i kiosken, akkurat slik du gjør i vanlige butikker. Brikken må helt inntil betalingsautomaten, så du risikerer ikke å betale for dem foran deg i køen. (Med mindre du spanderer, såklart.) Armbåndene kan brukes over hele leiren, og du kan også bruke Vipps og kort. Det er ingen PIN-kode på armbåndet, så du må passe godt på det under hele leiren. Saldoen kan fylles opp på forhånd via leirens nettside. All hjelp med betalingsbrikkene under leiren, som sperring av mistet brikke, får du på servicetorget. Mer informasjon finner du på landsleir.no. Det er ingen beløpsgrense på brikken, men gruppa di har kanskje egne grenser for hvor mye lommepenger hver deltaker kan ha. Det er mange morsomme måter å samle inn litt ekstra lommepenger før leir. Søk om midler, ha kakesalg og dugnad, bruk kreativiteten! v 43

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hva fikk kronprins Haakon av speiderne på Sognsvann under åpningen av Friluftslivets år? Hva har speiderne fra Charlottenlund speidergruppe laget? Et bilde av speidersjefen Økser En tegning fra speidere i Tønsberg Kniver En invitasjon til Speidernes landsleir 2025 Hvor mye tjente speiderne fra Skarnes på å samle inn flasker før tur til London og til Tredalen? 13 000 kroner 45 000 kroner 62 000 kroner Hvilket land kommer vennskapsgruppa til 1. Sandnes speidergruppe fra? Gafler Hvor mange unger kan en snømus få på ett år? 25 50 100 Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 4/24: Oscar Herland Nilsen fra flokken i Hortenspeiding og Maria Johannessen fra troppen i Herøy FSK speidergruppe vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. mars. Vinn Hva heter Speiderkokken? Tommy Emil Tor Fra Østerrike Fra Filippinene Fra England eller Hva samler vi speidere inn penger til under Speideraksjonen i april? Til ungdommer i Ukraina Til skoler i Libanon Til barn i Uganda som har flyktet fra krig Navn: .................................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. 45

LIFE DE TTE ER TICKE T TO MA NILA (T TL): t opp › Speidergruppa starte i 20 08. bor › Speiderne er barn som en i på gata eller i slumm Manil a. › Gr uppa har cir ka 100 e medlemmer, like mang . ter gutter og jen etablere › WOSM jobber med å ke flere TTL-grupper i uli asiatiske land. Med loddsalg, dugnader, flaskepanting og flere andre aktiviteter har 1. Sandnes samlet inn over 300 000 kroner, og til sommeren kommer 16 speidere fra Manila til Norge! JON AS OG JAZPER Jonas (21) har vær t speider i TTL i flere år. Da han var 15 år ble han påkjørt og fikk et alvorlig lårb einsbrudd. Han ble liggende i gangen på et sykehus. Han hadde ikke pen ger til operasjon, og han risiker te å bli funksjonshemmet. Lederne i TTL kom med mat til ham og fort alte historien hans til 1. Sandnes speidergruppe. De hjalp til slik at Jonas ble operer t og bra igjen. Boy Scouts of the Phillippine s har nesten tre millioner me dlemmer. I 202 3 ble Jazper (19) fra TTL ette r mange intervjuer og utvelgel ser kåret til en av Filippinenes «topp 10- speidere»: – I 2019 sponset 1. Sandnes speidergruppe deltakelsen min på verdensjamboreen i USA . Det te var bare to år etter at jeg mistet moren min pga. lungebetennel se, og etter at vi hadde mistet hjemmet vår t i en stor brann. Jamboreen ga me g et glimt av håp, og inspirer te me g til å drømme om muligheter jeg kunne få i fremtiden hvis jeg jobbet hardt. TRE UKER MED OPPLEVELSER – Speiderne skal først være en uke i Sandnes, forklarer Nikolai Hov Andersen (17), en av roverne som er med og planlegger oppholdet. – De skal gjøre aktiviteter sammen med lokale speidergrupper og bo noen dager norske familier. Så venter en reise gjennom Sør-Norge, med fjellhaik og møter med flere norske speidergrupper. Til slutt skal de være med på Speidernes landsleir, hvor de skal bo sammen med 1. Sandnesspeiderne og møte mange andre speidere. Jazper, helt til høyre, ble kåret til en av Filippinenes «topp 10 speidere ». GJENSIDIG SPENNING Nå gleder speiderne seg enormt! – Vi vet at TTL-speiderne er spente på å oppleve Norge, selv om ønskene deres om snø og å lage snøengler i juni kan bli utfordrende å oppfylle. Erfaringen vår er at de norske speiderne lærer minst like mye av å møtes og bli kjent som det speiderne fra Manila gjør, sier Nikolai. – Samarbeidet betyr mye for meg, forteller Emma Gilje-Sørnes Skipstad (15). – Vi lærer masse om hvordan andre har det og lærer å se ting på en annen måte. Jeg gleder meg skikkelig til å bli kjent med og lære mer om TTL-speiderne og høre ting fra deres perspektiv. v TTL-speiderne låner rom av den lokale kirken. 47

INTERNASJONAL ROVERING TEKST OG FOTO: SANDER ØIGARDEN Fabian fra Østerrike fikk «ansiktsmaling» på leir Fabian er en rover som kommer fra landsbyen Zirl ved Innsbruck i Østerrike, her blir du litt kjent med han. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ROV ER I ØSTERRIK E? nasjonalt, og der får du – Det må være alle arrangementene vi har får venner for livet. møte veldig mange hyggelige rovere og du Fab ian n: ser Nav på ian pynten Fab mas Öfn “Fa i bi” ta på er spe ider båte Nilsen. Ald er: 22 n år Speidergruppe: Pfadi Zir l (Zir lspeiderne) HAR GRUPPA DI NOEN FASTE TRA DISJONE R? blir de speiderne – Gruppa mi har sommerleir hvert år, og da side av leirbålet som skal i en ny alder sgruppe stående på én Så går de én en. leder med med sin gamle leder og tar farvel er en veldig Det e. og én rundt bålet og hilser på sine nye leder fin overgangstradisjon, synes jeg. K JENNER DU igheter til å du mange mul Som rover får nd og vere fr a ulike la møte andre ro enter for nes ar rangem kulturer. Det fin og for hele orden, i Europa rovere både i N eiderne i ar ranger te Sp verden! I 2024 og samlet ay i Stavanger Norge Roverw til re fr a 38 land, over 5500 rove t i Portugal. det Rover Moo sommeren blir st ykke er også et lite Denne spalten er Fabian vering, først ut internasjonal ro fr a Østerr ike. 48 | SPEIDEREN #1.2025 NOEN NOR SK E ROVERE? – Ja, jeg deltok på Roverw ay i fjor og fikk væ med på en seilt re ur fr a Kr istians and til leiren. Da møt te jeg man ge hyggelige no rske rovere, og ble veldig god jeg venn med en de l av dem. Å få oppleve havet og seiling syne s jeg var en gø lærerik opplev y og el se, spesielt si den det bare er innsjøer der je g bor. OM DEG SELV? HA R DU EN FUNFAC T og da r sovnet jeg ute i sola, – En gang jeg var på lei mme er tt solbrent. Det morso jeg våknet hadde jeg bli som det ille som så akkurat ut at jeg hadde fått et sk østerrikske flagget. TIL SLUT T, HAR DU ET TURTIPS TIL OSS? – Med godt humør og god mat er ingenting umu lig!.

HEDER OG ÆRE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KAROLINE SYVERSEN Skjortemer ket som vise r at du har få tt Flammen . Fra gnist til Flammen Har du hørt om Flammen? De som får utmerkelsen har vist et brennende engasjement og har gjort en stor innsats for speidersaken, som Sander og Sofie. Flammen skal være en anerkjennelse og en motivasjon til å fortsette å gjøre en positiv forskjell. Den deles ut til aktive rovere og unge speiderledere. De som får Flammen får et tennstål, et diplom og et merke til å ha på speiderskjorta. Medlemmer av gruppestyret, kretsstyret, korpsstyret, eller nasjonale komiteer kan foreslå kandidater til Flammen. Det kan også Speiderstyret og generalsekretær. Sander Cornelius Svendsen (22 år) er troppsassistent i 1. Heistad speidergruppe, medlem av gruppestyret og av kretsstyret i Grenland krets. Han fikk Flammen for et par måneder siden. Å se speiderne få til ting inspirerer Sander. Sofie vil at flest mulig skal få dra på jamboree. fordi jeg liker å ta ansvar, og det å ha mange jern i ilden samtidig. roverarrangement i kretsen for alle rovere. Jeg har også bidratt til å øke samarbeidet med KFUK-KFUM- speiderne sitt roverombud, og arrangert felles roverarrangement på tvers av kretsene. Hvordan var det å få den? – Jeg følte meg overveldet. Jeg ble skikkelig glad, og følte enda mer at det jeg gjør, påvirker andre positivt. Hva brenner du for i speideren? – Å se at speiderne får mestringsfølelse. Og at jeg får være med på å utvikle speiderne til å bli selvstendige. Skal du på landsleir på Gjøvik i sommer? – Ja! Jeg gleder meg kjempemye! Sofie Qvindesland (19 år), rover og flokkleder i Tasta speidergruppe og medlem av Speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest, har også fått Flammen: Sander får overrakt Flammen av generalsekretær Stine Schultz Heireng. Gratulerer med Flammen, Sander, hvorfor fikk du den? – Takk! Jeg tror at jeg fikk Flammen Hvorfor fikk du Flammen, Sofie? – Jeg har vært aktiv i roverombudet i kretsen og har også vært med i troppsledelsen til jamboreen i Sør-Korea i 2023. I Tasta speidergruppe har jeg vært flokkleder. Jeg har fokusert mye på å ha gode Hvordan var det å få den? – Flammen kom som en overraskelse! Vi var en stor gruppe rovere på en sommeravslutning. Kretssjefen kom og delte ut flammen. Jeg var stolt og syntes det var veldig stas! Hva brenner du for i speideren? – For at alle skal få oppleve mestringsfølelse og ha en utvikling! Det at folk skal kjenne hvor bra det føles å mestre oppgaver sammen med andre. Se at de klarer å utvikle gode egenskaper og ha det kjekt! Jeg brenner også for at så mange som mulig skal få oppleve jamboree. Det er en opplevelse for livet, og utrolig givende, spennende og kjekt! Skal du på landsleir i sommer? – Nei, dessverre, jeg får den ikke med meg på grunn av førstegangstjenesten. v 49

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS To ting jeg brenner for! I Norges speiderforbund – og i speideren generelt – har vi alltid hatt et stort fokus på leir. Enten det er troppsleir, med venner fra egen tropp over flere dager, eller større leire, der man møter nye venner og nye utfordringer. Og én type leir står sterkt både i organisasjonen og i mitt syn på speiding. Nemlig landsleir! Endelig er det snart landsleir igjen! Det er åtte år siden forrige leir der vi alle møttes fysisk på et leirområde i en hel uke. Minnene fra Nord 2017 er fortsatt langt fremme i min minnebank, og jeg gleder meg enormt til å treffes på Gjøvik til sommeren! Mange har jobbet lenge for at vi skal få den beste leiropplevelsen sammen med KFUK-KFUM-speiderne på tidenes første felles landsleir. Dette blir leiren der vi kjenner at speiding Løsninger på Hodebry på side 12: O S T K Y L S K O E K R L I O R N E K E P L U G E P L E T U B E S M I L S P A D L E I R N G forener oss på tvers av forbund, og vi får venner som kanskje har et annet skjerf enn oss selv. Her får patruljen for alvor vist at den fungerer som et lag, i alt fra matlaging til haik og spennende programaktiviteter. For det er i patruljen at speiding skjer. Magien utspiller seg når hver enkelt speider er en del av et samarbeid, og sammen oppnår vi resultater. Vi bygger et samfunn som eksisterer i en uke, for så å forsvinne uten spor. Og når leiren er slutt reiser vi hjem med masse energi og med følelsen av å ha vært med på noe som er vanskelig å beskrive for dem som ikke var der. Landsleir. Den andre tingen jeg brenner for er Speideraksjonen. Vi som bor i Norge er utrolig heldige på de fleste av livets områder. Gjennom Speideraksjonen har vi mulighet til å hjelpe barn og unge som ikke er like heldige. De er utsatt for krig og urettferdighet på en måte som er ubegripelig for oss. Gjennom samarbeidet med Flyktninghjelpen kan vi gi til håp og fremtidsdrømmer for mange. Jeg håper alle blir med på årets felles innsats for ungdom i Ukraina i april, slik at vi sammen kan bidra til en litt bedre verden. God speidervår og -sommer! Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsning på Liffens monstre: 1 Jerv 2 Elg 3 Svane 4 Firfisle 5 Hare 6 Bever G E 1 Lemen 2 Ugle 3 Rein 4 Røyskatt 5 Padde 6 Ekorn 53

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: STURLA SKJULHAUG STOREMYR En speider for demokratiet Første gang Ingeborg Kolstad hørte om speideren, tenkte hun «det skal jeg begynne med». Siden har det vært sånn. – Det har vært mange nye ting på en gang. Det er spennende å ha ansvaret for ting jeg har tenkt på lenge. Det forteller Ingeborg Kolstad. Det er ikke så lenge siden hun ble leder for Komité speiding (KS), der hun har vært medlem siden 2019. speiderne og lederne har lyst til å bruke og ser nytten av. – Og så har jeg lyst til at vi skal bli mye flinkere til å involvere flere i arbeidet vårt, spesielt med speiderprogrammet. At flere kan føle eierskap til det og føle at de kan være med på å påvirke. EN PROSESS Det er Speiderstyret som oppnevner medlemmene til KS, inkludert lederen. – Jeg har jo holdt på med det lenge og følte at nå begynner jeg å kjenne prosessen og skjønne handlingsrommet jeg har som medlem av KS – hva man kan få til. Sånn sett var jeg ikke vanskelig å be, men det har vært en lang prosess. Vi har jo snakka om det. Det kom på en måte ikke over natta, da, forklarer Ingeborg. Hun trekker fram noe av mandatet, eller oppgaven, som KS har fått: Å utvikle programmet og ledertreninga, sånn at det oppleves som noe IN HVA ER KOMITE SPEID G? er Norges Komite speiding (KS) e utvalg innen speiderforbunds faglig ertrening. speiderprogram og led ge str ategiske Komiteen bidrar til å leg til å gjennomføre planer for for bundet og aglig kvalitet på dem. KS sikrer speiderf r og følger med på viktige arr angemente alt, blant annet for speidingen internasjon ing i Norge. videre utvikling av speid r Speiderstyret, Komiteen jobber unde dlemmene. som også utnevner me 54 | SPEIDEREN #1.2025 hadde det bra likevel. Blant annet husker hun en kretsleir der bagasjen ble borte. – Så satt vi lenge og venta, og så ble det veldig seint. Og så var det utrolig mye mygg. Og så var det varmt, og man kunne ikke ligge inni soveposen, og man kunne ikke være utenfor soveposen. Men vi hadde jo veldig gøy, da, vi var våkne hele natta. SPEIDER- OG ROVERFORUM Aller viktigst for henne er demokratiprosessene, at folk opplever at de kan være med på å påvirke. Det handler om at gruppeting fungerer og at medlemmene har en god arena hvor de får være med og bestemme. Også forumene våre, Speider- og Roverforum. – De er de to arrangementene jeg kanskje synes er aller viktigst. Ingeborg har vært speider siden hun var åtte år. Hun var med i Nittedal speidergruppe i Romerike krets. Det var gruppelederen som fikk henne til å begynne. – Hun kom i klassen og fortalte hva speiding var. Så tenkte jeg bare «det skal jeg begynne med». Og så har jeg aldri slutta, forteller KS-lederen. EN HAIK DER ALT GIKK GALT Vi i SPEIDEREN pleier å spørre dem vi intervjuer om det beste – og det verste – speiderminnet. Ofte blir svaret på begge to det samme. For Ingeborgs del handler det om flere haiker, der alt gikk galt, men hvor de Og bagasjen dukket opp. Den hadde vært der hele tida, men Ingeborg og de andre hadde, takket være misforståelser, ikke skjønt hvor den skulle hentes. VANT NM I SPEIDERENs arkiv kan vi lese at Ingeborg og resten av patruljen Kråke ble norgesmestere i 2013: «De presterte jevnt godt under hele konkurransen og kunne til slutt ta med seg vandretrofeet hjem.» Det hører med til historien at patruljen trodde den hadde blitt disket, eller havnet langt ned på lista, da de ikke hørte navnet sitt lest opp før til sist. Det kanskje ikke så mange i speideren vet om Ingeborg, er at hun har en bachelorgrad i russisk, etter at hun var på utveksling i landet. – Det var litt vanskelig å være der uten å skjønne noen ting. Så da måtte jeg lære noe. Og så var det gøy å lære et nytt språk, så da fortsatte jeg, forteller Ingeborg. Akkurat som da hun begynte i speideren. v

SPEIDERLEDELSE TEKST: LISE KARINE RINGSTAD, SIV-HELENE BJØRNSTAD, HANNE K. LYBEKK, INGEBORG KOLSTAD FOTO: PETTER STENSTADVOLD Er du klar for en ny utfordring? I en gammel vits heter det at «En speider dør aldri, men lukter bare sånn». Og før en så mye som nærmer seg å lukte slik, er det kanskje på tide å utfordre seg selv litt? Ta en liten titt på den splitter nye Utfordringen for ledere! Hensikten med Utfordringen er at du skal få øvelse i og erfaring med å sette egne mål, arbeide for å nå dem, vurdere måloppnåelse, og så sette deg nye mål igjen. Utfordringen for ledere skiller seg fra Utfordringen for de andre enhetene ved at du får den unike innsikten og rollen som forbilde. Hvis du vil at speiderne dine skal jobbe med Utfordringen, er det lurt å starte med seg selv. Tre gode grunner til å jobbe med Utfordringen: 1. Gjøre noe nytt, og samle nyttige erfaringer. 2. Prøve ut et rammeverk for å jobbe med personlig utvikling. 3. Vise at du også kan, og være en inspirasjon for speiderne dine. For å motta Utfordringen må du: › Sette deg et personlig, selvvalgt mål. Finn et område du har lyst til å utvikle deg på, for eksempel ta på deg en ny oppgave i gruppa som du vanligvis ville unngått fordi det ser vanskelig ut. › Jobbe mot målet i minst fire måneder. Det handler om å sette seg et mål som faktisk er utfordrende, men også mulig å nå. › Nå målet ditt. Du kan ta Utfordringen flere ganger i løpet av tida di som leder, men ikke samtidig som du jobber med Utfordringen for rovere. Trenger du tips til å sette et godt mål? Se Speiderbasen. FORSKJELLEN PÅ VEILEDER OG DEN SOM GODKJENNER: Hvem som helst kan være veilederen din. Det er fordi tanken er at du skal kunne jobbe med Utfordringen i hvilket som helst verv, enten det er i din egen enhet, gjennom et verv i kretsen eller et nasjonalt prosjekt, som for eksempel landsleir. Selve godkjenningen er det gruppeleder som står for, eller kretsleder, hvis du selv er gruppeleder. v r egen tte i br uk i vå – V i skal ta de og vi , ite speiding patr ulje i Kom landet re over hele håper at lede ar ine (26) me! - Lise K gjør det sam I speideren er det mange ulike utfordringer å velge blant. Det viktigste er at du utfordrer deg selv! 58 | SPEIDEREN #1.2025

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. SØLVULVEN › Andreas Eikrem Bjørndalen › Birgitte Heneide › Jan Torp Pharo VARDEN › › › › › Carl Christian Norberg Håvard Laache Otto Kari Kjørsvik Sten Roar Høgli Tord Kristian Horne FLAMMEN › › › › › › › › Casper Bø, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Katarina Myhre Jensen, tildelt av speidersjefen Marius Kårevik, tildelt av Follo krets Sander Cornelius Svendsen, tildelt av Grenland krets Sander Øigarden, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe Signe Margrethe Ravndal, tildelt av Vågsbygd FSK speidergruppe Sturla Skjulhaug Storemyr, tildelt av speidersjefen Talia Deborah Dubowski, tildelt av Follo krets ÆRESKNIV › Benjamin Taftesund, tildelt av Follo krets › Bent Guttormsen, tildelt av 6. Drammen MS speidergruppe › Bente Kristine Kvalheim Ropstad, tildelt av Vennesla Blå Kors speidergruppe › Berit Roll Elgsaas, tildelt av 6. Drammen MS speidergruppe › Cathrine Bauthus Høgheim, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Eirik Haugen, tildelt av Tranby speidergruppe › Jon Fonder, tildelt av 1. Kolbotn speidergruppe › Kristin Hurthi, tildelt av 1. Mosjøen speidergruppe › Kristoffer Simonsen, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Lars Øivind Andresen, tildelt av 1. Mosjøen speidergruppe › Magdalena Rong, tildelt av Hordaland krins › Rune Hoel, tildelt av Hedmark krets › Sjur Vidar Brekke, tildelt av Vågsbygd FSK speidergruppe MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. › Stian Tønnesen, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Stifinnere › Alexandria Heidelberg Lislebø, Tønsberg speidergruppe › Josefine Jenseg, 1. Jeløy speidergruppe › Karen Louise Eiken Nødtvedt, Moldespeiderne Rovere › Bergfrid Høgås Skjæveland, Sandsli speidergruppe › Fredrik Monrad Olsen, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe HEDERSTEGN › › › › › › Bjørn-Einar Jensen, tildelt av Nettverk for sjøspeiding Hanne-Lene Olsen, tildelt av 1. Heistad speidergruppe Hans Kristian Furumo, tildelt av 1. Heistad speidergruppe Sigurd Mo, tildelt av Nettverk for sjøspeiding Sverre Kjetil Lima, tildelt av Nettverk for sjøspeiding Terje Midbøe, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utsßtyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 59