SPEIDEREN #2 2014, 10–16 år

3 LEDER PÅ NYE EVENTYR Er du glad i eventyr? Det er jeg! Både i dem jeg kan lese eller høre på, og dem jeg kan være med på selv! De beste speidereventyrene mine er patruljeturene til speiderhytta vår fra fredag til søndag. Det er lenge siden nå, og jeg husker ikke så mye av hva vi gjorde, men det viktigste var at vi fikk dra på overnattingstur uten ledere eller foreldre, at vi fikk bestemme alt selv. Ingen blandet seg mens vi var på tur, for vi hadde jo ikke mobiltelefoner. Denne gangen handler Speideren mest om eventyrere, og om hvordan vi kan gjøre en tur til et eventyr. Alle som liker å oppleve noe nytt, som er nysgjerrige og som liker å lære nye, morsomme ting kan være eventyrere. Jeg håper at Speideren kan gjøre at du får lyst til dra på en ny tur, til å bli kjent med et nytt fjell, en skog, en sti eller et vann. Kanskje du til og med vil prøve en ny aktivitet, lære noe du ikke har gjort før. Jeg heter Kirvil og er redaktør for Speideren. Er du fylt 13 år, kan du bli med å seile med speidernes egen fine skute, Havbraatt, i sommer. Det er bare å melde seg på, alt du trenger er å kunne svømme og ha godt humør! Kjapp deg, det blir fort fullt! Det er fint å være ute i naturen, uansett årstid! Og akkurat nå, når det er vår i lavlandet, mens snøen ennå ligger i fonner på fjellet, er det herlig. Les Speideren, bli inspirert, og kom deg ut sammen med patruljen din – der hvor eventyrene er. God tur! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 10-16: 8 100 (18 000 totalt) Forsidefoto: Tonje Blomseth Redaksjonen avsluttet: 07.04.2014 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: Knut Slettebak Bidragsytere: Silje Høysæter, Lise Larsen Kjelstrup, Ksenia Sazonova og Einar Andreas Øvreness Redaksjonsråd: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Lars Volden (voldenjr@gmail.com) Espen Willersrud (espen@willersrud.no)

NS DA GB LA D SPEIDEREN 10-16 FOTO: VIVI SÆVIK, PORS GRU N 4 KORTNYTT Korte nyheter om små og store speiderhendelser. Har du gjort noe som andre bør kjenne til? Tips oss på kirvil.kaasa@speiding.no TEKST: ALEXANDER VESTRUM, TOVE ARNTZEN OG KIRVIL KAASA FOTO: BUDBÆREREN FOTO: HEIDI WEXELS RISER Da speiderne fra 6. Narvik, Kvæfjord og Medkila speidergrupper var på telttur i februar, var underholdningen av den ikke-elektroniske sorten. De hadde ikke med seg TV – naturlig nok, og hvis noen hadde med iPad, var det ikke den de fant fram først, skriver Harstad Tidende. – Vi snakker mye. Forteller dårlige vitser og gode historier. Vi har det rett og slett koselig, sier speider Benjamin. Helen Bjørnøy (60), fylkesmann i Buskerud, har en fortid i speideren, og til Dagsavisen Fremtiden forteller hun at lederen var hennes barndomshelt. – Speiderlederen min var veldig inspirerende, og viste oss mye tillit, forteller Helen, som er prest, og tidligere har sittet i regjering for SV. VANNTETT ANDAKTSBOK Frikirkens Speiderkorps (FSK) har gitt ut et andaktshefte som tåler vann. Det gjør de i samarbeid med Frelsesarmeens speidere, Misjonsforbundets speiderkorps, Blåkors-speiderne og Metodistkirkens speiderkorps, skriver medlemsbladet Budbæreren. – Heftet er i et format som passer i lomma på speiderskjorta, og det er laget i vannavstøtende kvalitet så det tåler å være med på tur i all slags vær, sier redaktør for heftet, Børge Greaker. FOTO: FYLKESMANNEN I BUSKERUD FOTO: IVAR L. PAULSEN, HARSTAD TIDENDE SPEIDERE TRENGER VERKEN TV ELLER IPAD HADDE SPEIDERLEDER SOM BARNDOMSHELT STOR GIVERGLEDE GA NYTT SPEIDERHUS Snart kan Nes Årnes speidergruppe flytte inn i nytt speiderhus. Det gamle huset til speidergruppa i Romerike krets brant ned i 2011. Både kommune, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har bidratt med penger, skriver avisa Raumnes. – Takket være en enorm giverglede blant bygdefolket har vi reist oss igjen og nå står framtidas speiderhus snart ferdig, sier leder Bent Dehlie.

5 NTA I SPEID ER ES N Eneste jenta i E TR O FIKK BRYGGE VIA FACEBOOK EN PP JE TE Sjøspeiderne i Sogne har fått en flytebrygge av advokat Olav Sylte, melder nettstedet N24/7.no. Sylte hadde siden 2009 vært i krangel med Mandal kommune om en brygge kommunen hevdet han ikke har søkt om. Sylte har i følge Nettavisen hevdet at bryggen må anses som en båt. Men Sylte ga opp saken, og i stedet skjenket han flytebrygga til sjøspeiderne. - Jeg leste om saken på Nettavisen, og i kommentarfeltene under stod det noe om at brygga ville bli gitt bort. Jeg skrev i kommentarfeltet at sjøspeiderne i Søgne gjerne ville ha den, og det fikk jeg aksept for av advokaten etter få minutter, sier Jean Salvesen, leder for sjøspeiderne i Søgne. speidertroppen Karoline Sørensen Håstul (11) er eneste jenta i speidertroppen i 1. Brevik speidergruppe. - Det er veldig koselig å være speider. Guttene er greie, de, men jeg skulle ønske at det var flere jenter å skravle med, sier breviksjenta som har vært speider fra hun var seks år, skriver Porsgrunns Dagblad - Breviksposten. Når Karoline blir bedt om å beskrive hva hun synes er fint med å være speider, så trekker hun fram hvor gøy det er å være ute i naturen, dra på overnattingsturer til speiderhytta ved Bamblevannet, og å dra på speiderleirer. – Neste år skal vi kanskje på speiderleir i USA. Det blir moro, det. FOTO: TOVE ARNTZEN FLOTT RESULTAT FOR SPEIDER- SPORT Vår egen nettbutikk Speider-sport er en suksess, et drøyt år etter at butikken ble relansert med nye produkter, ny nettside, nytt styre og ny daglig leder, Svein Otto Aure. På generalforsamlingen i mars ble resultatet for 2013 presentert. Det viste at Speidersport har generert hele 1,1 millioner kroner tilbake til speiderarbeidet. Godt jobbet! HELE 48 PÅ PEFFKURS FOTO: TOVE ARNTZEN Da Fredrikstad krets holdt sitt første peffkurs 1 i februar, deltok hele 48 speidere fra Gressvikspeiderne, 1. Fredrikstad, Rolvsøy, Kjølbergspeiderne, og Fredrikstad MS. På lørdagskvelden stilte roverne fra Kjølbergspeiderne opp med diskotek, noe som viste seg å være populært. SOV UTE UNDER HOLMENKOLLRENNENE SPEIDERKARNEVAL Pippier, hippier, batmenn, supermenn og -damer, dansere, fine damer, cowboyer, høner, snømenn, pølse i brød, klovner, skjelett, Supermario og én djevel. Mye god fantasi og kreativitet var samlet da Fredrikstad Frikirke arrangerte karneval for alle småspeiderne i kretsen i februar. På speiding.no fortalte vi om ivrige vestfoldspeidere som hadde vinterleir i Nordmarka under Holmenkollrennene i mars. Også 20 speidere fra Ås overnattet ute for å få med seg tremila og femmila «live». Med en presenning spent opp mellom trærne som eneste ly mot vær og vind, sov speiderne godt pakket ned i soveposene sine, forteller Ås Avis. – Vi frøs ikke, forsikret Syver Ola Tøndvold (12) fra patruljen Ørn, men la forsiktig til at det kanskje kunne bli litt kaldt på beina.

8 SPEIDEREN 10-16 SPEIDEREN 6-10 NAVN: Tonje Helene Blomseth FRA: Melhus i Sør-Trøndelag ALDER: 20 år AKTUELL: Har vært på eventyr på Nordkalotten siden november. Var den yngste til å gå Norge på langs i 2011. FAVORITTBOK: Pelsjegerliv av Helge Ingstad FAVORITTMAT PÅ TUR: Tørka reinkjøtt og Smash PÅ EVENTYR MED TONJE OG NANNI Hvis du var skikkelig mørkredd, og egentlig helst ville være sammen med andre på tur, ville du dratt på tur aleine i stummende mørke? Det gjorde Tonje Blomseth (20) fra Melhus, og jammen er hun på tur ennå, sammen med hunden Nanni! TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: TONJE BLOMSETH Da hun var sytten år gammel gikk Tonje Blomseth fra Melhus hele Norge på langs – aleine. Hun startet på Lindesnes, og etter nesten seks måneder nådde hun Nordkapp. Da var Tonje tidenes yngste til å fullføre denne turen. Det er blitt flere fine eventyr etter det, og siden november i fjor har hun vært på tur helt nord i Norge, Sverige og Finland. Når du får Speideren i posten er hun ennå ikke kommet hjem! Først uti mai når hun «endestasjonen», som er Tydal i Sør-Trøndelag. var 16 år. Da leste jeg Lars Monsens beskrivelse av turen, og ville gjøre det samme. Når Speideren snakker med Tonje er hun i Kautokeino i Finnmark. Hun har det fint, men begynner å bli litt sliten etter 2 1⁄2 måneder på ski. – Hvordan overbeviste du foreldrene dine om at du skulle gå langs hele landet, fra Lindesnes til Nordkapp? – Det gjorde jeg egentlig ikke. De trodde ikke på meg da jeg fortalte dem om planene mine. Men da jeg kom og sa at jeg hadde fått en sponsor, skjønte de at jeg kom til å gjøre det. Da måtte jeg jo! De godtok det forresten aldri skikkelig, selv om de så at jeg – Først må jeg spørre deg om en annen tur enn den du er på nå: Hvordan kom du på at du ville gå Norge på langs? – Den ideen fikk jeg ett år før jeg startet, altså da jeg – Hvordan forberedte du deg på den turen? – Egentlig mest ved å ligge på sofaen og spise potetgull! Neida, ikke bare det, men det er viktig å «feite seg opp» før en slik tur. Det ble en del sjokolade også. Men selvfølgelig trente jeg på å gå med tung sekk. Jeg fylte den med store flasker med vann, og la i vei for å bli vant til å gå med tung bør.

10 SPEIDEREN 10-16 gjelder. Da bruker jeg å se for meg at jeg er et annet sted, og å høre på musikk. – Er det noe du er redd for? – Jeg har vært mørkredd, skikkelig mørkredd. Jeg likte ikke å gå på do aleine når det var mørkt, for eksempel. Det er slitsomt å være så redd. Og så har jeg alltid vært redd for å være aleine på tur vinterstid, men nå har jeg begynt å like det! Det har vært med på å bestemme hvordan denne turen skulle være: Redd for mørket pluss redd for å være aleine på tur = tur aleine på vidda i mørketida. Jeg tror på det å utsette seg for frykten og bli ferdig med det. Men det høres mye enklere ut enn det er når jeg sier det slik. Noen ganger er jeg så redd at jeg skriker høyt aleine i mørket! – Har du møtt på mange ville dyr på turen i vinter? – Nei, men det er fordi jeg stort sett har vært i områder med reindrift. Men jeg har sett mye ferske spor etter jerv og gaupe. – Men du har møtt på rovdyr før? – Ja, da jeg gikk Norge på langs møtte jeg på bjørn, I november tar Tonje farvel med sola. eller, det var en bjørn rett utenfor teltet mitt. Da var jeg så redd at selv om jeg husker det som skjedde, var det som en merkelig ut av meg sjøl-opplevelse. Men da hadde jeg ingen erfaring med å møte på bjørn. Etterpå har jeg skjønt at det nok ikke var så farlig, at den bare var nysgjerrig, og ikke ville spise meg, men det var det jeg tenkte da den var der. – Hvordan er en vanlig dag på turen din? – Dagene har vært nokså like hverandre så langt. Det er gjerne -15 grader, overskyet, sola kan jeg så vidt skimte bak fjellene. Jeg står opp cirka klokka ni. Så spiser jeg frokost, pakker sammen utstyret, og starter på dagens etappe. Jeg går 5-8 timer og 20-30 kilometer per dag. Innimellom har jeg hviledager. I mørketida var jeg mye trøtt fordi det var så lite dagslys, da gikk jeg bare 10-15 kilometer hver dag, men nå er det helt annerledes. Jeg har med meg en fin turkamerat, en alaskan malamute som er sju år og heter Nanni. Jeg drar aldri på tur uten hund. Hun er med og trekker, og hun er selskap for meg. Nanni er veldig kosesjuk, så jeg får mye fysisk kontakt. Men hun sover utafor teltet, jeg vil at hun skal være tøff, og dessuten

11 stortrives hun når det er skikkelig kaldt og det blåser. Jeg tok henne inn én gang fordi jeg gjerne ville ha litt selskap, men det ble hundehår overalt i teltet! For litt sida hadde vi snøstorm og skikkelig dårlig vær, og Nanni stortrivdes. Det gjør ikke henne noe at det er -45 grader. I vinter har hun fått ekstra tjukk pels, siden vi har vært ute hele tida. – Er det noe du har med deg på tur, for eksempel utstyr, som du er veldig glad i? – Jeg har alltid med meg musikk og en minihøyttaler. Det er fint å ha ved leirbålet om kvelden, eller når det er storm. Da hjelper musikken meg med å meditere og motivere meg sjøl. Ullkartanker, en slags tova ullsko, vil jeg også ha med meg. De er gode å bruke fra høst til vår. Og så et vanlig liggeunderlag av skum. Det er ikke nok å ligge på vinterstid, når det er skikkelig kaldt, men det er supert som «arbeidsbenk», tørt og fint, jeg kan sitte på det, og legge utstyr utover det når jeg må reparere noe. Dessuten veier det nesten ingen ting, så det er lett å ta med. var en norsk jurist, forfatter og forsker (1899-2001). Han levde og arbeidet flere år på Grønland, Svalbard, Alaska og Canada. – Ja, tørka reinkjøtt er jeg veldig glad i, og Smash - salt og søtt på en gang er skikkelig godt! – Hva med en favorittbok? – «Pelsjegerliv» av Helge Ingstad, den kan jeg anbefale til alle! – Hvilket lurt tips har du til barn og unge som vil oppleve flere eventyr? – Start i det små, men ta utfordringer på strak arm, og våg å gjøre noe du synes er litt skummelt! Utfordre deg sjøl på å mestre nye ting, for eksempel å sove ute når det er skikkelig kaldt, eller å reparere noe sjøl. Jeg har et slags «barometer» i hodet: Det viser hvor jeg vil, hva jeg må gjøre for å komme dit, og hvor langt på veien jeg har kommet. Det kan du godt tegne for deg sjøl: Ta et ark, tegn eller skriv hva du har lyst til å få til helt øverst, og så tegner eller skriver du hva du må oppnå for å komme dit. Det er en fin øvelse og en god start! Foto: Birgitte Heneide, Silje Høysæter og Øystein Johansen ANNONSE – Har du noen favorittmat på tur? HELGE INGSTAD Til fjells i sommer eller høst? Legg turen til flotte Solstølen! For leie, se booking.speiding.no

14 SPEIDEREN 10-16 SPEIDEREN TESTER ACTION-KAMERAER LAG VILLE VIDEOER! Se filmen Alexander laget når kameraene ble testet. Du kan dra på verdens mest krevende turer og ekspedisjoner – men vil noen tro deg hvis du ikke har bilder og film å vise fram? TEKST: ALEXANDER VESTRUM • FOTO: PRODUSENTENE Vi har valgt å se på action-kameraer som koster 2 000 kroner eller mindre, selv om det også finnes dyrere og mer avanserte modeller. Det finnes tre store merker på markedet - GoPro, Sony og Contour - og GoPro er klart den største av dem. store neser!), og fordi de heller ikke har like god lydkvalitet. Når du setter i gang med et action-kamera er det bare fantasien som setter grenser! Den kompakte størrelsen gjør det mulig å filme ting fra uvante vinkler, og kameraene tåler både en støyt og litt fuktighet. De fleste gir deg også fine muligheter til å lage «timelapse», det vil si å sette sammen en film av en rekke bilder tatt med jevne mellomrom. Felles for alle kameraene er at de har ekstreme vidvinkelobjektiver. Det betyr at de filmer veldig «bredt». Alle tre har en bildevinkel på 170 grader som er cirka det samme du selv kan se uten å snu hodet fra side til side.-Det gir deg mulighet til å få med halvparten av alt det som skjer rundt deg! Det er en fordel å lese bruksanvisningen før du setter i gang, slik at filminnstillingene blir best mulig. Action-kameraene kan ikke erstatte vanlige videokameraer, både fordi de bare gir ekstrem vidvinkel (alle du filmer på nært hold får ! Utfordring: Lag en tominutters actionfilm fra neste speidertur, og send den til oss! CONTOUR ROAM 2 SONY HDR-AS30 GOPRO HERO 3 WHITE EDITION Pris: Pris: Pris: ca. 1 500 kroner. Lav pris. Vridbart objektiv. Vanntett ned til 1 meters dyp uten plasthus. Noe større enn de andre kameraene. Begrenset utvalg av tilbehør. ca. 2 000 kroner. Wi-fi. Bildestabilisator. Noe bedre lyd enn mange av konkurrentene. Begrensede muligheter for feste når plasthuset ikke er på. ca. 2 000 kroner. Kompakt størrelse. Wi-fi. Bra bildekvalitet. Helt klart størst utvalg av tilbehør. Litt dårlig lydkvalitet - særlig med plasthuset på.

16 SPEIDEREN 10-16 TEST DEG SELV HVILKEN EVENTYRER ER DU? Vi har alle en eventyrer i oss, og speidere er kanskje mer glad i eventyr enn mange andre. Et speidereventyr kan være så mangt, alt fra å utforske en ny del av skogen der du bor, til å klatre opp på en høy fjelltopp. Men hva slags eventyrer er du? Sett ring rundt svaret ditt TEKST: CARL- FREDERIC SALICATH • ILLUSTRASJON: LISE LARSEN KJELSTRUP Går du deg ofte bort? A. Nei, men jeg elsker TV-programmer, bøker og filmer om folk som gjør det, og som opplever masse før de finner veien hjem. B. Det hender, men jeg finner alltid den riktige stien igjen. I alle fal til nå. C. Aldri, hvis jeg lurer, er det alltid noen å spørre i nærheten. Sånn er det med byer, det er veldig mye folk der. D. Pøh, en speider går seg aldri bort, men jeg er ofte på steder jeg ikke hadde tenkt å gå til. Hva har du alltid med deg på eventyr? A. TV-guiden. Må passe på å få med meg flest mulig natur- og Bear Grylls-programmer. B. Kart og kompass, selvfølgelig. Og spade, så jeg kan grave meg ned i tide. C. Mobilen. Drar aldri hjemmefra uten. D. En solid kniv, med den kan man klare alt. Hva er drømme-eventyret? E. Å krysse Sydpolen til fots, på TV, altså. Sammen med Bear Grylls og to pingviner. F. Å gå opp på alle totusen-toppene i Norge. Det hadde vært toppen! Eller svømme fra Lindesnes til Nordkapp, kanskje ...? G. En jorda-rundt-reise, med stopp i London, Paris, Berlin, Roma, Istanbul, Mumbai, Beijing, Sydney, osv., osv. ... H. Finnes det noen titusen-topper jeg kan klatre? Hvordan takler du eventyr-suget i hverdagen? A. Leser bøker av og om eventyrere, Roald Amundsen, Helge Ingstad og Jack London, hver dag. B. En tur ut der jeg bor, eller til speiderhytta er alt jeg trenger. C. Det går greit så lenge jeg er i byen, men ellers ... grøss! D. Da planlegger jeg neste eventyr. Leksene må vente når jeg tar kartet frem. Hvem blir med deg på eventyr? A. Det er vel heller jeg som er med dem. B. Speiderpatruljen er de beste turkameratene mine. C. Alltid et par venner. D. De som klarer å holde følge med meg. Sist var det en isbjørn, den var tam før jeg kom hjem, men mamma sier jeg ikke kan beholde den. Hvem er ditt største forbilde? A. Bear Grylls og Lars Monsen. Det er heltene sine, det! B. Peffen min. Kan finne frem selv om kartet er opp ned. C. Phileas Fogg, han som reiste Jorda rundt på 80 dager. D. Roald Amundsen. Hvordan trener du til eventyr? A. Et 18-timers TV-maraton med «Monsen på tur» er en god start! B. Pakker sekken full og går en tur, selv om jeg ikke skal ligge over. C. En god frokost og gode sko. Bygater er hardt underlag! Og så er jeg mye på postkontoret og øver meg på å stå i kø. D. Noen mil med løping i motbakker, og så litt fjellklatring. Rolig trening, som du skjønner.

Hva savner du mest hjemme når du legger ut på eventyr? A. Må jeg reise hjemmefra for eventyr? B. Dusj, det savner jeg mer enn data. C. Mammas middager. Tross alt. D. Ikke noe, villmarken er hjemmet mitt! Hva har du lært mest av å være speider? A. En speider er en god venn. B. Eventyrene er det ute, det er bare å lete. C. Speidingen kan du ta med deg i hverdagen, selv langt fra skog og mark. D. Speiding gjør deg rustet til å takle motgang og vansker. FLEST A: SOFAEVENTYREREN FLEST C: ASFALTOPPDAGEREN Du elsker alt som har med villmark og eventyr å gjøre, og sluker TV-programmer og bøker om natur og om naturens helter. Du vet alt som er verdt å vite om hundekjøring og fjellklatring, uten å ha prøvd selv. Kanskje det er på tide å legge ut på tur? Og husk, eventyrene er nærmere enn du tror! Du vet godt hvordan skogen ser ut, men mellom den og deg ligger gate opp og gate ned med kaféer og shopping. Du har besøkt flere store byer, og har enda flere i planene. Og hvem vil vel ha granbar i håret når grilling i parken bare er så bra? Men husk at verden er mye mer enn bygater og butikker. Det kan være herlig å komme seg ut i telt eller gapahuk en gang imellom, bare du får med deg gode speidervenner! FLEST B: NORGESVENNEN FLEST D: BJØRNEJEGEREN Du er en hjemmekjær eventyrer. Du er skikkelig glad i naturen like utenfor døren. Turer med patruljen er det beste som finnes. landet vårt er stort og flott, og de beste feriene har du her til lands, ikke bry deg om at de fleste i klassen heller vil til syden i feriene! Men husk å finne tilbake til hytta, teltet, eller veien hjem før uværet kommer, det er ingen skam å snu! Jeg visste ikke at Lars Monsen leser Speideren! For har du havnet her, må du allerede ha gått de fleste villmarker på kloden på tvers og på langs. For deg er ingen topp høy nok, og ingen bjørner for tøffe. Speidermøtene fyller du med skumle fortellinger om klapperslangen som fortsatt er redd når den lukter mennesker, takket være deg. Men du må kanskje lære deg å lete etter de store eventyrene i de små? Bålkos med patruljen er vel et stort eventyr i seg selv...?

19 AKTIVITETSTIPS GJØR TUREN TIL ET EVENTYR Mål: F-1, 9, 10 Er det snart tid for patruljetur eller troppstur? Har dere lett for å dra på samme type tur hvert år, eller er dere flinke til å variere? Uansett kan det kanskje være godt å få litt nye tips til hvordan dere kan gjøre turene til skikkelige eventyr. TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN Her er forslag til hva dere kan gjøre: • Ta en annen vei til et sted dere har vært før. Da får dere sannsynligvis se noe nytt. • Gå turen i mørket, da blir det straks mer spennende. Gå en refleksløype med fakler. Fortell spøkelseshistorier! • Ta med instrumenter, eller lag noen av det dere finner hjemme eller i naturen. Ha en friluftskonsert under stjernehimmelen. • Padle kano i soloppgang, solnedgang, eller i måneskinn. • Dra på en rollespilltur der dere spiller et eventyr eller en historie fra en film eller en bok. Dere kan også la virkelige hendelser og eventyrere inspirere dere. Skriv manus, lag kostymer og andre rekvisitter. Lag mat som passer til. • Bruk dere selv som spillbrikker i for eksempel bondesjakk. Spillbrettet kan dere lage av pinner, eller tegne opp på bakken. • Bruk en trestamme eller grein og ha limbo-konkurranse. • Lag egne fiskekroker og dra på fisketur. Rens, stek og spis helt fersk fisk. • Bad i havet eller sjøen på høsten eller våren, og varm dere godt ved bålet med en stor kopp kakao med marshmallows i etterpå. La dette inspirere dere til utfordrende og morsomme ting dere kan gjøre på neste tur. Sjekk også Speiderbasen for flere aktivitetstips. Noen turer krever litt planlegging. Men forberedelsene er jo en del av moroa! La alle komme med forslag til hva dere skal gjøre. Hvis det er vanskelig å bli enige, avgjør ved avstemning. Legg en plan, og bli enige om hvordan dere vil gjøre det, og hvem som skal gjøre hva. Det trenger ikke nødvendigvis være mye planlegging. Av og til handler det om å se mulighetene, ta det som det kommer, og gripe de små øyeblikkene Det kan bli magisk og eventyrlig. En trenger ikke å bestige et fjell for å oppleve et eventyr. Dere får ikke mer moro enn dere lager selv! TRE SPEIDERE OM HVA SOM GJØR SPEIDERTUREN TIL ET EVENTYR: MÅNS MAURLAND SJØSTRAND (12 ÅR), 4. FREDRIKSTAD – Da vil jeg klatre i trær, for det er morsomt å svinge seg i greinene. Det kunne vært fint å få ta med klatreutstyr, og klatre i en klatrevegg også. Og så vil jeg utforske andre nye steder, for det er spennende. Vi kunne padla lang tur med kajakk, og overnatta ute. JESPER LEK HANDEGARD LARSEN (12 ÅR), 4. FREDRIKSTAD – Det må være å lage granbarhytte, brenne bål og prøve å overleve ute i naturen uten elektronikk, men vi måtte ha med mat. I et annet, varmere land kunne jeg kanskje prøvd å leve av det jeg fant i naturen. Kunne også vært interessant og spennende å sove under åpen himmel. SYVER MOLANDER HELLBERG (11 ÅR), 4. FREDRIKSTAD – Å få bruke kniv og spikke for å lage ting. Tror jeg ville prøvd å sove i telt helt alene, og så hadde det vært veldig kult å få dra på safari i Afrika.

20 SPEIDEREN 10-16 Flere gode turforslag fra speidere finner du i Speideren 16+ på www.speiding.no/ speideren! AKTIVITETSTIPS LYTT TIL ERFARNE TURFOLK! Her er et par turforslag fra speidere som har vært på mange turer. Kanskje finner du et tips til en tur ikke så langt unna deg? Pakk sekken, snør turskoene, og legg i vei! TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: PRIVAT Erling Husby, Vikhamar speidergruppe, vertskap på Solstølen i påska i år: PATRULJETUR TIL JERVFJELLET – En av mine favoritturer er i området der hvor jeg hadde min første patruljetur som 12-åring. Man starter ved Saksvikvollen og går mot Bjørnstadtjønn, og kan eventuelt fortsette helt opp til Jervfjellet om man har lyst. Det er ikke så mange turgåere som bruker dette området, så her får jeg følelsen av å være i villmarka. Jeg synes denne turen passer godt som patruljetur, men den er også topp for både roverlaget og lederpatruljen. På turen får du masse variert terreng med fine overnattingsplasser, fiskemuligheter, bær- og soppterreng, topptur til Jervfjellet og muligheter for å besøke en liten hule. Morten Ødegaard, 1. Kolbotn speidergruppe og Nettverk Friluftsliv: SEN HØSTTUR OVER SKRIMFJELLET - Å gå over Skrimfjellet i Buskerud er en flott helgetur som passer for alle, med både hytter og skog man kan bo i. Det er egentlig flere små fjell, som så vidt stikker over tregrensen. Du kan starte ved en av parkeringsplassene i sør-øst, og begynne med å gå opp på det vesle Jotefjellet. Her har du flott utsikt over resten av turen. En bratt sti fører opp på Styggemann, den høyeste toppen, med et bittelite tårn på. Derfra går du tilbake til parkeringen over flere store flate småfjell med god utsikt. Turen egner seg godt som en sen høsttur, rett før den første snøen kommer. Når alle de små myrene og vannene har fryst, er det lett å gå, og korte dager passer med korte etapper, som likevel gir en variert tur med skog, vann og småfjell. Jon-Arne Nymo, 1. Bodø speidergruppe OVERNATTINGSTUR TIL KEISERVARDEN En av mine første overnattingsturer som speider var topptur til Keiservarden med overnatting ved Kretjønna i Bodømarka. Det er bare fire kilometer fra byen til Keiservarden, en flott topp rett utenfor bykjernen. Det er to hovedveier opp til toppen, enten å gå sti langs en fjellrygg, eller gå en kjørevei opp. Toppen er på 366 meter, og her kan du se ut over minst åtte av kommunene rundt Bodø. Siden det er to forskjellige ruter til toppen, passer den for speidere i alle aldre. På turen er det flere benker for en kort rast, og overnattingen ved et lite fjellvann gir mange flotte speideropplevelser.

22 SPEIDEREN 10-16 BLI EKSPERT FORSYN DEG AV NATUREN Tips! Ikke bruk planter som vokser langs en trafikkert vei. Mennesker og dyr har alltid fått næring fra det naturen har å by på. Men i dag trenger få mennesker, i alle fall i vår del av verden, å tenke på å høste eller jakte for å få tak i mat. Butikkene har alt vi trenger og mere til. Men naturens eget spiskammers er fortsatt der ute, vi må bare vite hvordan vi bruker det riktig. Å kunne litt er både gøy og nyttig! TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN OM VÅREN: Gaukesyre, gjøkesyre, også kalt kløversyre: Plukk og spis blomster og blader ferske, eller prøv med melk som dessert. Du kan gi dem et lett oppkok i vann, da blir smaken mildere. Syreplantene kan du bruke i supper, og til poteter og fisk for å gi en litt syrlig smak. Du kan også tørke dem og bruke som te. Vær forsiktig med å spise mye syreplanter ofte - det er ikke bra for nyrene. Men du kan spise en god del før det blir fare på ferde. Brennesle: I gamle dager ble brenneslen dyrket, i dag er den ugress. Bruk hansker når du plukker den. Når du heller kokende vann over bladene, slutter de å «brenne». Blader fra unge brennesleplanter kan du bruke som spinat, de er sunne, med både vitaminer og mineraler. Forvellet brennesle smaker nesten som persille i eggerøre og supper. Tilsett sukker i kokekraften, og vips har du en leskedrikk. Tørket brennesle kan du male opp/knuse til pulver og tilsette i melet når du baker brød eller rundstykker. Røttene kan du koke eller spise ferske. Løvetann: Bladene kan du spise som de er mens de er små og lysegrønne, eller bruke dem i salater, supper eller stuinger. De smaker litt som rosenkål når de er kokt. Løvetann inneholder mye C-vitamin. Bjørk: De ferske bladene er gode og næringsrike å tygge på, de kan også brukes til te. Sevja (bjørkesaften) smaker friskt, er næringsrik og kan brukes som søtningsmiddel. Er du allergisk mot bjørkepollen, bør du holde deg unna både blader og sevje. Furu: Furunåler kan brukes til te eller krydder og inneholder mye C-vitamin. Gran: De lyse, ferske skuddene kan spises rå eller brukes til te. De inneholder mye C-vitamin. Den hvite faste kvaen kalles godkvae og er naturens egen tyggegummi. Først smuldrer den i munnen, og smaker ikke godt, men etter hvert blir smaken bedre. Selje: Kapp en kvist om våren, fjern barken og slikk i deg sevjen, den er næringsrik og smakfull. De unge, lysegrønne bladene kan spises.

23 OM SOMMEREN OG HØSTEN: Engsyre: Denne planten kan du plukke på enger og i skogen, den vokser også på fjellet en del steder. Bladene smaker syrlig, og du kan bruke dem slik du bruker gaukesyre. Smørbukk: Bladene kan spises ferske, men får litt mildere smak hvis du koker dem. Spiser du ca. 100 blader, dekker du faktisk dagsbehovet for C-vitamin. Rota kan også spises fersk eller kokes i ca. 15 minutter. Bær: Bær vokser på ris, busker og trær. Spis ikke bær du ikke kjenner, for det finnes en del bær som er veldig giftige. En regel er at bær som vokser på ris som ligner blåbærris, er spiselige. Om barkmel: Du har sikkert hørt om barkebrød som ble brukt i nødstider i gamle dager. Egentlig ble ikke barkebrød bakt av mel fra bark. Det ble brukt mest vanlig mel, tilsatt noe «mel» av tørket og malt silvev - det tynne laget mellom barken og veden i løvtrær og furu. Barkmelet satte ganske mye smak på brødet, og det var ikke særlig godt. Da poteten ble importert til Norge ble det ikke lenger nødvendig å bruke barkmel i maten. Heldigvis! Mål: F-7, S-7 OM HØSTEN: ÅRET RUNDT: Nyper: Nyper er rike på C-vitamin. Plukk bærene, fjern frøene og spis dem rå, eller kok dem i ca. 15 minutter. De kan også syltes. Fisk: Vi er heldige og har mye fisk i både elver og fjellvann, og i havet. Fisk er en god næringskilde, gir mye protein, og er, med litt flaks, tålmodighet og kunnskap, nokså lett å fange med garn eller fiskestang. Fisk kan spises rå, men smaker best hvis den stekes eller kokes/trekkes. Er du under 16 år, kan du få gratis fiskekort, men det er ikke over alt du har lov til å fiske likevel. Sjekk hvordan reglene er der du bor. Sopp: Naturen er full av sopp som er spiselig, men det er også mange sopper som er giftige. Derfor er det veldig viktig at du gjør deg kjent med hvilke vi kan spise og hvilke vi må holde oss langt unna. Ta med en soppbok, og dra helst på tur sammen med en som kan mye om sopp. Om høsten finnes det soppkontroller flere steder i landet. Der kan du få hjelp til å sjekke soppen du har plukket. Spis bare den soppen du er 100 % sikker på! Det finnes alt for mange giftige sopper til at du kan ta noen sjanser. Se også side 29 i «Speideren» 10-16 i #3 2013. Sopp må stekes før den kan spises. Bruk litt smør eller margarin, og dryss på salt og pepper. Forvelling: Kok opp vann, ha i det som skal forvelles. Kok plantene i 2-4 minutter. Flytt de forvellede plantene over i iskaldt vann og la dem ligge like lenge som forvellingstiden. Vann: Husk også at kroppen trenger mye væske for å holde det gående. Vi kan overleve i noen dager uten mat, men ikke uten vann. Naturen er full av rennende ferskvann som er rent nok til å drikkes. Hvis vannet er stillestående, eller du av andre grunner er usikker på om vannet er rent nok, kan du koke det og avkjøle det før du drikker det. IKKE spis noe du ikke er helt sikker på. Vi har en rekke planter og sopp som er dødelig giftige, selv i små mengder. Noen av dem ligner på spiselige planter.

25 de delt inn patruljer, slik speidingens grunnlegger, Robert Baden-Powell, hadde gjort det hundre år tidligere. Speiderne kom fra mange forskjellige land, og de neste dagene gjorde de mye gøy sammen. De lærte også om forskjellige religioner, om speidingens historie, og ble godt kjent med hverandre. – På selve hundreårsdagen 1. august var det en helt spesiell stemning. Jeg husker særlig at vi sto og holdt hender med speidere fra hele verden, mens vi så på at sola gikk opp. – Noe annet jeg husker veldig godt var en tur vi gikk med noen afrikanske speidere. Det var utrolig mange røde ekorn som hoppet rundt i trærne! Det var helt eventyrlig, forteller Johanne. – Hele jamboree-opplevelsen i England var som et eventyr. Når jeg skal fortelle om leiren kan jeg godt starte med «Det var en gang»! Carsten Henrik Pihl var speidersjef fra 2002 til 2006. Han var deltaker på jamboreen i Australia i 1987/1988. Han husker at åpningsleirbålet var et stort øyeblikk. Dette var før det ble mer vanlig å reise til Australia, så for ham var hele reisen og jamboreen veldig spesiell. – Under åpningen, som var på nyttårsaften i 1987, fikk jeg lov til å bære det norske flagget. Da jeg så utover de 14 000 deltakerne fra alle verdensdeler, skjønte jeg for første gang hvor stor organisasjon speideren er. Carsten forteller videre at jamboreen i Australia har betydd mye for ham: – Jeg kan ikke si at det å være med på jamboree gjorde at jeg ble speidersjef, men det var viktig for at jeg skulle fortsette som speider. Så det spilte nok en rolle, forklarer den tidligere speidersjefen. OM SPEIDERSJEF OM BADEN-POWELL Speidersjefen er den øverste, valgte lederen i Norges speiderforbund. Speidersjefen og resten av Speiderstyret blir valgt på Speidertinget annethvert år. Den speidersjefen vi har nå heter Knut Slettebak. Engelske Sir Robert Baden-Powell startet speideren for mer enn 100 år siden. Noe av det første han gjorde var å samle noen gutter til verdens første speiderleir på Brownsea Island.

27 AKTIVITETSTIPS VÅRT NORDLIGSTE EVENTYR Her fant den verdenskjente forskeren Jørn Hurum sine første fossiler – og landskapet er som ingenting annet du har sett. Dugnadsleiren på Svalbard er speidernes mulighet til å komme seg helt til 79 grader nord. TEKST: ALEXANDER VESTRUM • FOTO: BIRGITTE HENEIDE Hver sommer får rundt ti speidere over 18 år sjansen til å delta i arbeidet for Kings Bay AS. De som søker blir vurdert ut fra speider- og yrkesbakgrunn. Du må ikke absolutt være håndverker for å søke, men du må være klar for å ta i et tak. Kanskje dette er noe du vil være med på om noen år? LANGE DAGER Torill Bye Wilhelmsen deltok på dugnadsleiren for et par år siden. Hun forteller om tolvtimersdager med hardt arbeid, og at hun aldri har vært så sliten, gretten og stuptrøtt. I etterkant er det de fantastiske naturopplevelsene og bevisstheten en får av å være der som hun husker best. Tråkker du på mosen utenfor stien, tar det tre år før den blir like stor igjen! Dyrelivet er også eventyrlig, den stuttbeinte svalbardreinen, og lekne fjellrevunger, for eksempel. – Så er du ute etter en opplevelse utenom det vanlige, søk! Du vil ikke angre! skrev Torill på Facebook etter turen. FOSSILFUNN Jørn Hurum deltok på dugnadsleiren på Svalbard for å få lete etter fossiler i 1985. Det ble den spede starten på forskning som etter hvert skulle få oppmerksomhet verden over. Den da 17-årige roveren fra 1. Mjøndalen, Nedre Buskerud krets, hadde allerede sett seg ut stedet han ville dra med de andre speiderne til i en av frihelgene, basert på en artikkel han hadde lest. – Ikke før den tredje helgen fikk jeg viljen min, og da reiste vi ut til Diabasodden og lå i telt. Det var sol hele døgnet, og de andre koste seg for det meste med å se på dyrelivet, og spiste god mat, fortalte Jørn i et tidligere intervju med Speideren. Resultatet ble en rekke blekksprutfossiler, samt et fossil av et blad han den dag i dag har i hylla på kontoret ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Dugnadsleirens Facebook-side:

28 SPEIDEREN 10-16 KJÆRE PEFF ELLER ASS! Velkommen til vår spalte for patruljeførere og -assistenter! TEKST: KSENIA SAZONOVA Speidingens arbeidsmetoder, kjent som speidermetoden, er det som gjør oss unike. Speidermetoden forklarer hvordan du som peff skal lede speiderarbeidet. Speidermetoden består av åtte deler som henger sammen som biter i et puslespill. PEFFENS HJØRNE – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Forkortelsen pH er hentet fra kjemi, og brukes vanligvis i forbindelse med målingen av surhetsgraden i vann og lignende. I Peffens hjørne skal vi måle ikke surhets-, men sunnhetsgraden i patruljen. Her får du råd og tips som gjør livet i patruljen enda bedre! Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no SPEIDERMETODEN – SYMBOLIKK, RAMMER OG LEK De åtte delene i speidermetoden: • Bruk av patruljesystemet • Medbestemmelse og ansvar • Learning by doing • Friluftsliv • Samfunnsengasjement • Forpliktelse gjennom lov og løfte • Progresjon i aktiviteter og ferdigheter • Symbolikk, rammer og lek I tidligere nummer av Speideren har vi fortalt hvordan du kan bruke speidermetoden for å gjøre patruljeaktivitetene enda bedre. Denne gangen tar vi for oss «symbolikk, rammer og lek». Dette sier deg kanskje ikke så mye, men det betyr å bruke fantasien og gjøre ting på en spesiell måte for at speideren skal være spennende og morsomt. Symbolikk, rammer og lek er ofte det som gjør det så fint å være på speideren, men som du ikke klarer sette fingeren på – Speiderstemningen med stor «S». Her er noen eksempler: • Har du opplevd en spesielt fin stemning på speideren, for eksempel rundt et leirbål, sammen med speidervennene dine? • Har du vært stolt over å være en del av noe stort, for eksempel da du avga speiderløftet og gjorde din første speiderhilsen? • Har du opplevd å finne på noe så gøy på tur at du lo til du fikk vondt i magen? Jeg håper at du kjenner deg igjen, fordi da har du virkelig fått smakt på noe av det beste speideren har å by på. Slike opplevelser får du nettopp fordi vi bruker symbolikk, rammer og lek i speideren. Kanskje du lurer på hvordan du kan få til slike opplevelser i patruljen. Her er tre tips til aktiviteter dere kan bruke for å skape den spesielle speiderstemningen. AKTIVITETSFORSLAG Disse kan brukes i din egen patrulje, men passer også bra for førerpatruljen (alle peffene og assene sammen, under ledelse av troppsleder). • Bruk egen åpnings- og avslutningsseremoni i patruljen. • Dra på en fantasitur. • Lær gjennom å leke. Du kan lese mer om hver av disse aktivitetene i boksene på neste side.

29 PATRULJESEREMONI LEK Gjør dere noe fast i begynnelsen og/eller på slutten av møtet? Hva betyr det for dere? Hvis ikke,, lag en ny tradisjon! Finn på noe sammen som betyr noe spesielt for dere: Lag et rop eller gjør/vis et hemmelig tegn. Dere kan også tenne et lys, eller heise et patruljebanner, danse en kul dans eller synge en sang. Husk at seremonien skal være kort, og involvere alle patruljemedlemmene. Da bidrar den til å styrke samholdet i patruljen. Den samme seremonien kan brukes i starten og på slutten av møtet, men dere kan også ha to forskjellige. Har du tenkt på at å leke er en fin måte å lære på? Da du var bitteliten lærte du masse nytt gjennom å leke. Du utviklet for eksempel koordinasjonsevnen din når du lekte med byggeklosser. Nå kan du oppnå det samme gjennom bevegelsesleker. Du kan trene oppmerksomhet og hukommelse gjennom Kims lek, logisk tenkning gjennom brettspill, kreativitet gjennom gjemsel og samarbeidsevne gjennom lagkonkurranser. Det finnes uendelig mye du kan bli flinkere til ved hjelp av en passende lek! Bruk oversikten nedenfor til å finne en type lek som passer akkurat til den læringen du vil oppnå i patruljen. FANTASITUR Finn en spennende historie fra en bok eller en film, eller fra virkeligheten, som kan passe som ramme (tema) for turen. Vil dere gjøre det enkelt, er det nok å bruke bare noen få elementer fra historien til turen deres– mat dere spiser, sted dere er på/ går til, eller framkomstmiddel dere bruker. Dere kan også bruke litt ekstra tid på planlegging og forberedelser, og lage et helt rollespill hvor dere lever dere inn i historien. Om vinteren passer det med Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. På en sommerleir kan eventyreren Robinson Crusoe, vikinger eller indianere passe som ramme. Eller hva med å finne på en egen fantasiverden med mystiske steder, spesielle krefter, og til og med eget språk og kostymer? Det viktigste er å finne en historie dere liker og kjenner godt, slik at det blir lett å forberede seg, og gøy å leve seg inn i den. Bruk muligheten til å gjøre noe nytt og lære nye ferdigheter mens dere har det gøy! Med litt fantasi finner dere sikkert på spennende aktiviteter fra historien som dere kan prøve dere på, og noe nytt dere kan lære. Amundsen var god på vinterpåkledning og utstyr, indianere var eksperter i bueskyting og woodcraft, og vikingene var gode i forskjellige håndverk. «Ut med dampen»: Disse lekene har fart og spenning, og målet er nettopp å «få ut dampen», altså bruke energi, bli litt sliten. Disse lekene trener samtidig opp koordinasjon og motorikk, og er morsomme. Bruk dem som pause mellom læringsøktene. Bevegelses- og sangleker: Dette er leker hvor dere skal reagere fort og riktig. De trener opp oppmerksomhet, hukommelse, koordinasjon og reaksjon. De er gode som pauseleker eller venteleker. Lag gjerne egne huskeregler i form av bevegelses- eller sangleker. Oppmerksomhetsleker: Disse lekene trener opp oppmerksomheten og hukommelsen din. Kims lek er et godt eksempel. Den kan brukes til å lære/ huske alt fra planter eller dyrespor til turutstyr. Snikeleker: Dette er leker som gjerne passer når det er mørkt, og hvor meningen er å gjøre noe usett, å snike seg inn på noe. Forskjellige nattmanøvre hvor lagene skal «ta» hverandres maskot, totem, flagg eller liknende, eller fange hverandre, er fine snikeleker. De utvikler motorikk og sanser, utholdenhet og mot, kreativitet og logisk tenkning. Bruk disse lekene som en ekstra utfordring eller til å bygge et godt patruljesamhold. En fantasiramme passer kjempegodt her, og gjør leken enda mer morsom og spennende (se boksen om fantasitur). Det finnes også andre typer leker som dere kan bruke i patruljen: sanseleker, lagleker og -konkurranser, roe-ned-leker, repetisjonsleker og rollespill, miming og drama.

30 SPEIDEREN 10-16 BLI EKSPERT GRUNNLOVSFEIRING PÅ SPEIDERVIS Hurra for 17. mai! Det er akkurat 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Vi har hørt med speiderne på Eidsvoll om hvordan de feirer nasjonaldagen på det stedet hvor grunnloven ble til. TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: ERNST JARLE BJERKE/EINAR ANDREAS ØVRENESS På Eidsvoll er det nesten 150 speidere fordelt på tre speidergrupper. Det er mange 17. mai-tog i Eidsvoll kommune på grunnlovsdagen, og speiderne er selvfølgelig med. TIDLIG OG HØYTIDELIG Klokka 8 om morgenen 17. mai heiser speiderne fra 3. Eidsvoll flagget på den store og på alle de små flaggstengene ved Eidsvollsbygningen. Korpset spiller, det blir lest dikt, stemningen er høytidelig, og speiderne bruker til og med hvite hansker når flaggene skal til topps! Når kvelden kommer, og alle har gått i tog, spist is og pølser, sunget og ropt hurra, stiller speiderne opp igjen for å fire flaggene. KANSKJE KOMMER KON- GEN? JA! I år blir det selvfølgelig en spesiell feiring. Det skal være ett stort barnetog for hele kommunen 17. mai. Speiderne fra 1., 3. og 5 Eidsvoll skal gå sammen i flaggborgen. Det kommer flere titusen mennesker til feiringen på Eidsvoll, hvor Kongen og Dronningen og andre kongelige også skal være til stede. Einar Andreas Øvreness, som er gruppeleder i 1. Eidsvoll, tror det blir 17. MAI-FEIRING • 17. mai kalles både nasjonaldag og grunnlovsdag, og noen kaller dagen for Norges bursdag. Norge ble ikke født 17. mai i 1814, men landet vårt som egen nasjon som skulle få bestemme over seg selv ble på en måte født da. Likevel gikk det mange år før Norge ble helt selvstendig og fikk egen konge. Det skjedde i 1905. • I 1814 var det ingen 17. mai-tog på Eidsvoll eller andre steder her i landet. 17. mai-feiringen startet ikke før rundt 1827, og den svenske kongen Carl Johan, som også var konge over Norge, likte det ikke, men klarte ikke å stoppe det. Det var mest de voksne som feiret dagen med sanger og taler. • Henrik Wergeland bodde på Eidsvoll, og var seks år da grunnloven ble ferdig 17. mai 1814. Han kalte seg «grunnlovens storebror», og skrev barnas nasjonalsang – «Vi ere en nasjon, vi med». • Bjørnstjerne Bjørnson, som skrev teksten til «Ja, vi elsker», arrangerte det første barnetoget i 1870. Da var det bare gutter med. Nesten 20 år senere fikk jentene også være med. spennende for speidere og ledere å se seg selv på TV. Eidsvolls speidergrupper er med på flere grunnlovsmarkeringer i år, og kommer nok til å kunne mye om bakgrunnen for nasjonaldagen vår når året er slutt. – Det er ikke bare 17. mai vi feirer på Eidsvoll, vi ser hele året som et jubileum, avslutter Einar Andreas.

31 BILDET ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA KON-TIKI-MUSEET. SPEIDERHELT Dette er mannskapet på Kon-Tiki. Thor Heyerdahl i midten. EVENTYRER OG SPEIDERHELT Om spalten: Mange av norgeshistoriens største helter de siste hundre årene var også aktive speidere – i denne spalten blir du litt bedre kjent med dem – speiderheltene. Som barn laget han sitt eget naturhistoriske museum med en hoggorm som hovedattraksjon, og som åtteåring bestemte han seg for å bli en oppdagelsesreisende. Er det en vi trygt kan kalle eventyrer, må det være Thor Heyerdahl. TEKST: SILJE HØYSÆTER • KILDE: WIKIPEDIA OG SPEIDERMUSEET Som arkeolog hadde han mange teorier, blant annet mente Thor at Polynesia i Stillehavet kunne være befolket fra Sør-Amerika, og ikke Asia som de fleste mente. Andre forskere var uenige med ham, med det resultat at Thor selv bygget en flåte for å teste om teorien var vanntett. Flåten ble bygget etter gamle inka-tegninger og døpt-Kon Tiki, og sammen med et mannskap på fem drev han 4 300 nautiske mil, nesten 8 000 km, fra Sør-Amerika og til Polynesia på 101 dager – og beviste at det var fysisk mulig å gjennomføre en slik ferd. Kon-Tiki-ekspedisjonen er kanskje den ekspedisjonen flest kjenner til og forbinder med Heyerdahl, og ekstra gøy er det at de fem norske besetningsmedlemmene alle var speidere. Den sjette, en svenske, var ikke speider. Thor dro også på andre spektakulære eventyr, som da han flyttet til stillehavsøyen Fatu Hiva sammen med konen Liv, for å leve i pakt med naturen, eller Ra-ekspedisjonene, hvor Thor satte sammen mannskap fra syv ulike land for å vise at mennesker kan samarbeide på tvers av rase, religion og kultur. • Thor Heyerdahl ble født i Larvik i 1914. • Han var medlem av patruljen Ørn. • Thor og vennene var ofte på speiderturer til en hytte de laget selv. • Speidertiden vekket for alvor naturgleden og forskertrangen i Thor. • Kon-Tiki-ferden var som en flytende speiderleir, har Thor Heyerdahl fortalt. • Thor kunne ikke svømme da ha la i vei med Kon-Tiki. • Det var så lite uenighet om bord på flåten, at da Kon-Tiki-filmen fra 2012 ble laget, diktet filmmakerne opp uenighet for å gjøre historien mer spennende. • «Bruk speidertiden godt, og du vil ha nytte av den hele livet!» er en av de tingene Thor Heyerdahl sa om speidingen.

32 Vinn Speiderboka SPEIDEREN 10-16 PREMIEQUIZ Finn riktige svar på spørsmålene nedenfor ved å lese bladet, og vær med i trekningen av Speiderboka fra Speider-sport. Svarfrist er 31. mai. Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. En heldig vinner får en overraskelsespakke fra Speider-sport, og det er: Johan Emil Henriksen fra Egersund FA speidergruppe. Gratulerer! Hvilket rovdyr tuslet utenfor teltet til Tonje Blomseth? En ulv En jerv En bjørn Hvem kalte seg selv for grunnlovens storebror? Kong Carl Johan Henrik Wergeland Thor Heyerdahl Hva trenger du for å lage et enkelt «kompass»? En kork, en nål, en magnet og en trerot En kork, en nål, en magnet og en hyssing En kork, en nål, en magnet og en skål med vann Roald Amundsen Cecilie Skog Hvem «fant opp» polkjeksene? Speidersjefen Hva har Frikirkens speiderkorps nettopp gitt ut? En ny speiderbok En vanntett andaktsbok En speiderordbok, den forklarer både buksevann og røykvender C-vitamin Jern Hva inneholder løvetann mye av? A-vitamin Hva slags kamera kalles ofte for et speilløst kamera? Et hybridkamera Et antireflekskamera Et engangskamera Navn: ............................................................................................................................................................................................ KLIPP UT SIDEN OG SEND TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren» Adresse: ............................................................................................................................................................................... ............................................................................................................................................................................................ Postnr./sted: ................................................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................................................ . . . . . E-post: .................................................................................................................................................................................

35 INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. www.speider-sport.no SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Ulykkesforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no

LESERBREV HEI SPEIDEREN Som speider i snart 6 år, og som fast leser av Speideren, vil jeg benytte anledningen for å rose dere for det arbeidet dere gjør. Alle artiklene deres oser av spennende temaer og interessante og lærerike tekster. Intervjuene består av mange gode spørsmål, og bildene er skarpe og fine med meninger. Oppbyggingen av bladet er også veldig god, og jeg liker spesielt måten artiklene er satt opp på. Speideren er en super organisasjon for barn og unge over hele verden, og det er derfor også veldig fint at artiklene handler om speiding i andre land også. Bladet Speideren er med på å gi inspirasjon og motivasjon til speidere rundt om i landet. Så alt i alt er Speideren et blad som jeg er veldig stolt av. :-D SPEIDER-OPPFINNELSEN «RØYKVENDEREN», SPEIDEREN NUMMER 1 - 1989. Det er med røykvenderen som med folkeeventyrene – de går fra munn til munn, fra far til sønn og fra patruljefører til småspeider. Derfor kan du i enkelte områder av landet spørre en hvilken som helst 14-15-åring om han vet hva en røykvender er, og få svaret at meg lurer du ikke – det er bare en bløff. I andre deler av landet er dette et helt ukjent begrep. På Vestlandet virker det som svært få speidere gjennom tidene har blitt lurt med røykvenderen. En leder fra Bergen mener en av grunnene til dette kan være at det regner så mye at de sjelden får fyr på bålet - og da heller ikke problemer med sjenerende røyk. Han antyder også at vestlendinger er for smarte til å la seg lure av slike enkle påfunn. SPEIDEREN FOR 25 OG 50 ÅR SIDEN Speiderhilsen Ingrid 1. Tverlandet speidergruppe, Salten krets HEI INGRID Tusen takk for et veldig hyggelig brev! Vi blir glade og stolte når vi hører at du er så glad i speideren, at du liker innholdet i medlemsbladet så godt, og at det er inspirerende! Det blir i alle fall vi inspirert av – det er jo nettopp derfor vi lager Speideren. Vi håper at du fortsetter å lese bladet, og har du, eller andre, tips til stoff som du vil ha i bladet, så skriv til oss! Speiderhilsen fra Kirvil Kaasa Redaktør for Speideren «VI DISKUTERER SPEIDERDRAK- TEN», SPEIDEREN NUMMER 3 -1964. Jeg synes draktmoralen her i Norge er sørgelig lav. Hvor en ser norske speidere er noen i kortbukse, andre i langbukse og atter andre i Olabukse. I sommer har jeg møtt danske og franske speidere på Norgestur. Men du verden for en forskjell! Alle kom i korrekt speiderdrakt, fra den yngste til den eldste. Ikke som her i Norge hvor skjerfet henger som en fille rundt halsen; se bare St. Georgsdag hvor mye elendighet som da kommer for dagen. Her trenges virkelig en oppstrammer! (...) Med speiderhilsen troppsassistent Frank Grydeland, 2. Molde.