SPEIDEREN #2 2016, 16+

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA Speidere vil ut i verden LEIRLØFT: BLI MED TIL BODØ Å krysse landegrenser i speidersammenheng er noe ganske annet enn en ferietur eller en jobbreise, det vet alle som har gjort den erfaringen. Det er gjerne først da det virkelig går opp for deg at speideren er en stor internasjonal bevegelse, og at du har noe til felles med speidere fra andre land. At det er lett å få venner på tvers av skikker, religion og språk. For å lage dette nummeret av Speideren har vi samarbeidet med speiderforbund i flere land. Nesten alle vi kontaktet har engasjert seg og vært ivrige etter å bidra, og alle vil gjerne få Speideren tilsendt for å se hvordan resultatet ble. Om de forstår noe særlig av den norske teksten på New Zealand og Island, i India og i Spania, er tvilsomt, men de får i alle fall et blad med bilder av norske speidere og norsk natur, i tillegg til at de kan se seg selv på trykk. Bladet har også fine historier fra norske speidergrupper som har krysset mange tidssoner og reist fra én årstid til en annen for nye speidereventyr. Folk reiser mer enn noen gang tidligere, og også i speidersammenheng. Aldri tidligere har vi hatt så mange norske deltakere med på en verdensspeiderleir som i Japan i 2015. I sommer skal ca. 30 norske rovere gå side 6 FØRERPATRULJE- PROSJEKT side 7 TEMA: SPEIDING I VERDEN side 8 PÅ EVENTYR I AUSTRALIA side 14 HVOR GÅR DIN NESTE SPEIDERTUR? side 18 NORD 2017: ALT DU TRENGER Å VITE side 24 BLI EKSPERT PÅ INSTAGRAM side 32 PORTRETT: AYLIN KAYA GUSTAVSEN side 34 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 TEGNESERIE, side 38 DET VAR EN GANG, side 39 EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 40 INFORMASJON, side 43 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Småspeiderloggen og i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no MÅL: F-1, 9, 10 Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Italia på tvers under Explorer Belt, mer enn 120 norske rovere skal delta på internasjonale Roverway i Frankrike, og neste år er det World Scout Moot på Island, for å nevne noe av det som skjer utenfor Norges grenser framover. Det er spennende og gøy å utforske verden utenfor vår egen dørstokk, men internasjonal speidererfaring er også en nyttig og verdifull ballast for hver enkelt og for organisasjonen vår. Verden er i 2016 preget av en god porsjon usikkerhet og fremmedfrykt, samtidig som ytringsfrihet, demokrati og toleranse dessverre ser ut til å få vanskeligere kår i flere land. Da trenger vi barn, unge og voksne som vet bedre. Jeg håper at du som er rover eller leder benytter deg av de unike mulighetene for internasjonale opplevelser som finnes i speideren, og at du som er leder også hjelper dine speidere og rovere til å oppdage dem. God tur ut i speiderverden! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 16+: 5 380 Omslagsillustrasjon: Morten Løwe Redaksjonen avsluttet: 15.4.2016 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova, Venusia Vinciguerra, Hans Jacob Sandberg, Birgitte Heneide, Eirin Kornelia Østensen, speidere fra 1. Sandnes, speiderforbund i mange land Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Christina Eide Hanna Mastad Tove Arntzen

 KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA Tips oss ERNA: FOTO: ODD HELGE GILJA Statsminister Erna Solberg setter pris på speiderbakgrunnen til mannen, Sindre Finnes. Det sa hun til VG da hun ble intervjuet om 20-årsbryllupsdagen deres. – Sindre er god til å gå på ski, men når vi går sammen, holder han mitt tempo, som er kjempedårlig. Han er gammel speiderleder og skjønner at når jeg eller andre ikke er så gode, så venter man på dem, sier statsministeren. Hun fortalte selv om sin bakgrunn som KFUK-speider da vi i Speideren møtte henne for noen år siden. FOTO LEIF EGIL HEGDAL Speidere venter på hverandre Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no Speidere på besøk hos lokalpolitikere Ønsket barna velkommen I nærområdet til Ulriken speidergruppe er det åpnet et flyktningmottak, og gruppen bidrar på sin måte for å ønske flyktningene velkommen og gjøre livet litt lettere for dem. En hverdag på et asylmottak består av mye kjedsomhet, venting og uvisshet, men sammen med speiderne har flyktningbarna fått oppleve litt glede og moro. I vinter har de vært med på utemøter sammen med speiderne. Første gang fikk barna oppleve aking på presenning og steking av pinnebrød. På det neste fikk de være med på hodelykttur med kakao og bål, og hvert av barna fikk en hodelykt i gave. Utover våren skal speiderne ta barna med på flere aktiviteter. – Møtene var en kjempesuksess for alle parter. Det var noen skjønne og utrolig høflige barn som koste seg og kom og takket med håndhilsing etterpå. De syntes også at speiderskjerfene var så fine, så det har vi tenkt at de skal få på speiderdagen i juni, forteller Åse Åtland, gruppeleder i Ulriken. I mars deltok speidere fra vår nordligste speidergruppe, Vannareid, på et kommunestyremøte. – Vi ble invitert til å presentere oss for kommunestyret i Karlsøy kommune, forteller gruppeleder Margit Bjørke. – Vi dro over med ferga til kommunesenteret, og hadde de eldste speiderne med på presentasjonen. En flott opplevelse for oss alle! Politikerne var også svært fornøyde med besøket. Ordfører i Karlsøy kommune, Mona Pedersen, la ut denne oppdateringen på Facebook etter møtet: – Herlig å ha så mange speidere med i kommunestyremøtet! Tusen takk for besøket, og takk til Margit Bjørke og Marit Sirevåg for den flotte innsatsen de gjør i speiderbevegelsen! 3

FOTO: GUNNAR TOFTEGAARD Foran f.v: Iver Stadsvoll (15), Daniel V. Jevnesveen (16), Vemund Viker (13), Baldur Toftegaard (13) og Jens Lagmandsveen (13). Bak f.v: Kristian Nordstrand (14), Oda Lagmandsveen (17), Simon H. Letrud (14), Oda S. Berg (17) og Sverre D. Nilsen (13). Speidere heiste flagg på åpningsseremonien til Ungdoms-OL FOTO: HENNING STAUSS Ivar Anton vil ha søppelbøttene bort Stavanger kommune vil fjerne mange av søppelbøttene fra byens friområder, og daglig leder Ivar Anton Nøttestad i Vesterlen krets synes det er en god idé. Han mener ikke det bør være kommunens oppgave å rydde søppel der, skriver Stavanger Aftenblad. – Regelen bør være av det enkle slag. Det du tar med deg inn i et friområde, det tar du også med deg ut igjen, sier han. 4 heldige speiderne, og han var godt fornøyd etter at oppdraget var gjennomført. – Det var en stor ære å få være med på dette. Vi var skikkelig spente, for det var mange tusen som skulle se på oss her, og enda flere på TV, men det gikk veldig bra, fortalte Daniel. Men så hadde de også forberedt seg godt, speiderne fra de to gruppene. – Vi hadde øvd mye for at det skulle bli perfekt. Det var en stor opplevelse – jeg er glad jeg fikk muligheten! FOTO ALEXANDER VESTRUM Speidere fra Lillehammer og Brøttum speidergrupper heiste det norske flagget og OL-flagget under åpningsseremonien til Ungdoms-OL på Lillehammer i februar. Daniel Viker Jevnesveen (17) fra Lillehammer speidergruppe var en av de Blant gruppas båter er den 35 fot store «Pontos», her fotografert på sjøspeiderlandsleiren på Randøya utenfor Kristiansand i 2014. Speiderne i Langesund får ny brygge Sjøspeiderne i Langesund i Grenland krets måtte gi slipp på brygga de har brukt på Stoa da Bamble kommune trengte en ordentlig båtplass for skjærgårdstjenesten. Til gjengjeld har de fått leie ny plass nær ferjeterminalen Kongshavn, skriver Porsgrunns Dagblad. – Speidergruppas ønske er at dette området på sikt skal utvikles til sjøspeiderhavn for alle våre båter og fungere som et samlingssted for alle våre maritime aktiviteter, skriver 1. Langesund sjø på sine nettsider.

Folkehelsepris til speidere Folkehelseprisen 2015 går til Grenland Krets av Norges speiderforbund. Prisen ble delt ut under «Fotavtrykk Telemark» i Ælvespeilet 11. februar. - Vinneren av Folkehelseprisen gir barn og unge opplæring i friluftsliv og naturkunnskap i et sosialt og inkluderende miljø. Her får de unge med seg varige natur- og friluftsverdier som de tar med seg videre i sitt voksne liv, skriver juryen i sin begrunnelse. Grenland Krets av Norges speiderforbund har utmerket seg som samarbeidsvillig, positiv og aktiv ved å delta på flere samarbeidsprosjekter med andre frivillige organisasjoner i løpet av Friluftslivets År i 2015. Da Kongsberg-gruppa 1. Sandsvær i Tele-Busk krets dro på tur i vinter, fikk de med seg selveste ordføreren. Turen gikk til Funkelia. «Litt utpå kvelden kom ordfører Kari Anne Sand med hunden Kaisa, begge ble tatt godt imot med både varm drikke og grillpølser», skriver gruppa i et innlegg i Laagendalsposten. Og da ordføreren dro morgenen etter, fikk hun med seg Speiderboka som gave. «Både speidere, ledere og ordfører kan si seg fornøyd med turen», konkluderer gruppa. FOTO: KAI HANSEN/TELEMARK FYLKESKOMMUNE Utenatt for ordføreren FOTO: MORTEN BORGENVIK STENSAKER FOTO: SIV C. B. JØRSTAD Skedsmo speidergruppe i Romerike krets startet opp beverkoloni sist høst, og tidlig i januar hadde de sitt første opptak av bevere. I 10 minusgrader og vintermørke møttes ni bevere ute i lyset av fakler for å avlegge beverløftet, få speiderskjerf og bli tatt opp som speidere. – Etter seremonien trakk vi inn, hadde foreldremøte og lek for beverne mens vi spiste kake, forteller en av lederne. FOTO: HANNE KRISTINE LYBEKK Ny beverkoloni Øyvind Danielsen, visekretsleder i Grenland krets av Norges speiderforbund. Tone Berge Hansen, leder for hovedutvalg for kultur, delte ut prisen. Romerike-speidere fikk erfart at man må ta hensyn når man har med nybegynnere på kanotur. Villmarksblad ble med på kanotur Da bladet Villmarksliv skulle skrive om padling på Rotna på Finnskogen, dro de på tur med fire speidergrupper fra Romerike, Nes-Årnes, 1. Eidsvoll, 5. Eidsvoll og Nannestad. Samarbeidet mellom de fire gruppene kalles Toppen av Romerike. En av lederne, Aleksander Heinrichs Baukhol fra 1. Eidsvoll speidergruppe, forteller at det er lærerikt å padle med noen som ikke er så erfarne. – Da må jeg tenke annerledes. Å skape trygghet og ro om bord i kanoen er viktig. La hun eller han sitte foran og føle at kanoen ikke er så ustabil som den kan virke, forteller Aleksander. – Ellers kan det være like lurt å slippe av nybegynneren før et rufsete stryk, legger han til. «FRILUFTSLIV OG FOLKEHELSE» Årets folkehelsepris har tema «Friluftsliv og folkehelse», med særlig fokus på frivillige organisasjoner som gjennomfører tiltak for barn, unge og risikogrupper. Formålet med Folkehelseprisen er å vise eksempler på godt folkehelsearbeid i tråd med den regionale strategien for folkehelse i Telemark. Prisen er på 50.000 kroner, og et bilde av den svenske fotokunstneren Ingemar Myrén, «Eplets dans». 5

LEIRLØFT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: BODØ KOMMUNE BLI MED TIL BODØ! 23.-25.september kan du bli med på LeirLØFT i Bodø, for arrangementet er lagt til selve landsleirplassen på Rønvikjordene. LeirLØFT arrangeres midt på landsleirplassen på Vågønes gård 6 På leirområdet ligger trivelige Vågønes gård, som eies av Bodø kommune. Her skal LeirLØFT- deltakerne boltre seg med kurs, foredrag og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter kl. 19.30 fredag og avsluttes kl. 15 søndag. Mange husker det tradisjonelle Lederløft. I 2015 fornyet NSF konseptet og døpte det om til LØFT. Tanken er at LØFT har et nytt tema hvert år. I forbindelse med Friluftslivets år i fjor arrangerte vi FriluftsLØFT. Årets tema for programmet er leir, og prosjektleder Karin Ljunggren fra 1. Bodø speidergruppe lover overnatting i telt: – Deltakerne får teste leirområdet! FÅR PRØVE HAIKERUTER Når vi snakker med Karin har snøen knapt smeltet på jordene, og LeirLØFT har så vidt begynt å ta form, men noen smakebiter kan hun by på: – På Rønvikjordene er vi tett på skogen, og haikesjefen for landsleiren, Are Ingulfsvann, har bekreftet at vi skal få teste noen av haikerutene under LeirLØFT. Ellers er det mulighet for en tur opp på Keiservarden. Utsikten fra toppen er upåklagelig. Herfra kan du skue ut over minst åtte av kommunene rundt Bodø, og på en god dag ser du Lofotveggen. HERLIG HELG FOR LEDERE – Ellers er planen inspirasjonsforedrag og kurs lørdag og søndag, og noe opplegg på fredag, forteller Karin. Å delta på LeirLØFT er en hyggelig ting å gjøre sammen med de andre lederne i gruppa. Som regel er det lederne som står på for at speiderne skal få gode opplevelser, mens denne helgen skal vi ha fokus på lederpleie i form av ny inspirasjon og ny kunnskap, treff med nye og gamle venner, god mat og fin stemning. – Vi starter speideråret 2016/2017 med LeirLØFT i vakre Bodø, forteller Lena Frantzen fra Komité speiding, som er oppdragsgiver for LeirLØFT. – Det er en fin mulighet til å bli litt kjent med landsleiromgivelsene og til å møte gamle og nye speidervenner – bli med! MÅL: V-10 ÅPENT FOR INNSPILL Karin og resten av prosjektgruppa vil gjerne ha innspill eller ønsker til både kurs og foredragsholder til LeirLØFT. Send tipset ditt til kljunggr1@gmail.com. Påmeldingen til LeirLØFT åpner i starten av mai. Husk å bestille reisen til og fra i god tid – det lønner seg!

FØRERPATRULJEPROSJEKT TEKST: KIRVIL KAASA | ILLUSTRASJON: KSENIA SAZONOVA FÅ FART PÅ PATRULJENE! Siden «Oppdrag: Førerpatruljen» ble presentert på FriluftsLØFT i fjor høst har 12 førerpatruljer blitt med i et pilotprosjekt for å teste ut ulike oppdrag som har som mål å bygge opp og styrke førerpatruljearbeidet. Er du troppsleder og kan tenke deg å få større fart på tropps- og patruljearbeidet, bør du lese videre. «Oppdrag: Førerpatruljen» ledes av Anders Nordby fra Hønefoss speidergruppe på oppdrag fra Komité speiding. Hovedmålet er at enda flere tropper enn i dag bruker patruljesystemet som arbeidsmetode og førerpatruljen som verktøy. Prosjektet er en del av arbeidsplanen for 2015–2016, som bygger på visjonen og langtidsplanen vedtatt av Speidertinget. – Ambisjonen vår nå er å få med 100 tropper i prosjektet for virkelig å løfte fram og stimulere førerpatruljearbeidet, forklarer Anders. VIKTIG NØKKEL Hva er vesentlig for å lykkes med troppsarbeidet? Det er flere riktige svar på spørsmålet, men blant de viktigste erfaringene som er gjort gjennom mer enn hundre år med speiding, er at et godt arbeid i førerpatruljen alltid betyr et godt arbeid i patruljene, og dermed en god tropp. Førerpatruljen skal være troppens viktigste patrulje, og en av troppslederens viktige oppgaver er de månedlige førerpatruljemøtene. Dessverre er det langt fra alle speidergrupper som har førerpatrulje. HVA ER FØRERPATRULJEN? › › Førerpatruljen består av troppslederen, troppsassistentene, patruljeførerne og patruljeassistentene. Troppslederen er patruljefører i førerpatruljen. › › Den er en møteplass for beslutninger som angår hele troppen. › › Den kan bruke både møter og turer som arbeidsform. › › Førerpatruljen er arena for planlegging, opplæring, personlig utvikling og samarbeidstrening. Læringen skjer gjennom både målrettede aktiviteter og modellæring, hvor speidere lærer av ledernes eksempel. MED KONDOREN SOM SYMBOL OPPDRAG: F Ø R E R PAT R U L J E N Kondoren er en av verdens største fugler, de største kondorene kan ha et vingespenn på opptil tre meter. Kondoren er symbol for «Oppdrag: Førerpatruljen». En troppsleder som ikke har erfart fordelene med en førerpatrulje tenker kanskje at enda flere speidermøter gir enda mer å gjøre. Det kan være riktig på kort sikt, men Anders oppfordrer til et mer langsiktig perspektiv: – Å ha en velfungerende førerpatrulje letter troppslederens arbeid, fordi avgjørelsene tas i fellesskap, og oppgavene fordeles og delegeres. Det gjør det enklere å følge opp og støtte peffene, og på denne måten å sikre gode patruljemøter. I tillegg gir det peffer og asser, men også troppens ledere, ny kunnskap, inspirasjon og motivasjon. Det styrker patruljearbeidet og samarbeidet og samholdet mellom patrulje- og troppsledelsen. ARENAEN FOR DE BESTE MULIGHETENE – I førerpatruljen driver gruppa utdanningen av unge ledere. Min erfaring er at ingen andre arenaer gir så gode muligheter til nettopp å utvikle speiderne dine til å bli ansvarsbevisste og selvstendige, sier Anders. – Førerpatruljen er et godt redskap for å involvere og engasjere flere i å drive troppen og å finne gode løsninger. Etter hvert vokser speidernes forståelse for at de må «yte for å nyte», og de setter større pris på de aktivitetene, turene og leirene de selv er med på å planlegge. AVSLUTTES MED FELLES ARRANGEMENT De som er interessert i å delta, kan melde seg på i mai gjennom Min speiding. For å få god tid til å bygge opp førerpatruljearbeidet gjennom prosjektet er det en fordel å være med fra det første oppdraget sendes ut i august, men det er mulig å «hoppe på» i et par måneder etter det. «Oppdrag: Førerpatruljen» avsluttes med en spennende oppdragshelg på forsommeren i 2017 for alle førerpatruljer som har deltatt. – Vi har flere gode ideer til rammer og innhold på blokka. Dette blir det moro å være med på, både for speidere og ledere, lover Anders. OPPDRAG: FØRERPATRULJEN › › «Oppdrag: Førerpatruljen» er beregnet på eksisterende førerpatruljer og på dem som ønsker å starte opp førerpatruljearbeid i troppen. Det kreves ingen forkunnskaper om slikt arbeid, og det passer for både små og store tropper. › › Deltakerne følger et opplegg med ulike oppdrag og oppgaver de skal gjennomføre i løpet av en bestemt periode. Disse er tilknyttet treningsprogrammet og nasjonale aktiviteter. Speidermetoden brukes som ramme og er et sentralt tema. Ved å delta får førerpatruljen trening i ledelse, organisasjonsutvikling, samhold og samarbeid. › › Påmeldingen åpner i mai, og prosjektet starer for fullt etter sommeren. Det første oppdraget sendes ut i slutten av august. Temaene for de første oppdragene vil være bl.a. særpreg, førerpatruljetur og planlegging av patruljemøter. 7

TEMA ISLAND Speiding i et land uten skog TEKST: KIRVIL KAASA På Island er det nesten 4 000 speidere, litt flere jenter enn gutter. Den største forskjellen mellom speidingen i Norge og på Island er nok at det nesten ikke vokser trær på Island, så speiderne drar ikke på skogsturer med patruljen. På sommerstid skjer det meste av speideraktivitetene på faste leirsteder og rundt disse stedene. Da er det også leir for flere tropper sammen, noen ganger med et spesielt tema for leiren. Det er også vanlig at de eldre speiderne og roverne drar på haik og overnatter enten i telt eller i fjellhytter. Om vinteren sover de inne på overnattingsturene, og da er det populært med aktiviteter ute i mørket – særlig hvis lommelykter, glow sticks, spøkelser, aliens eller andre mystiske ting er en del av leken. Spillmaraton og datatreff er også populært blant de eldre speiderne og roverne. POPULÆR VINTEREKSPEDISJON Hvert år i februar arrangeres den populære The Crean Challenge Expedition, som er et samarbeid mellom speiderne i Irland og på Island. 20 irske speidere, 10 islandske speidere og 10 islandske ungdommer som er aktive i beredskapsarbeid (ofte er de speidere) plukkes ut til å være med på en ukes vintertur på Island, hvor ski, sledeturer, snøhulegraving og iglobygging er en stor del av eventyret. Forberedelsene, blant annet grundig trening til ekspedisjonen, starter et halvt år i forveien. De som fullfører ekspedisjonen får The Crean Challenge Expedition Award. Aktiviteten er oppkalt etter iren Tom Crean, som deltok på, og overlevde, Robert Scotts sydpolekspedisjon i 1911. Neste sommer er det roververdensleir, World Scout Moot, på Island i juli/august. Speiding i verden Nordmenn reiser mer enn noen gang før, også speidere. Å fly er blitt mye rimeligere, det er det mange som benytter seg av. Vi vil se verden, selv om flere flyreiser også skaper problemer for miljøet på kloden vår. FOTO: BANDALAG ÍSLENSKRA SKÁTA Bli med til Island, da vel! Å reise til et annet land for å delta på speiderleir, for å drive bistandsarbeid eller være med på internasjonale speiderkonferanser eller -kurs er verdifullt på mange vis, og særlig for speidere i tropps- eller roveralder. Nye erfaringer, aha-opplevelser og fremmede inntrykk, sammen med opplevelsen av at vi, selv om språk, kultur og samfunnsstruktur er forskjellig, har noe grunnleggende til felles med speidere fra andre land, er med på å forme vår forståelse av verden, av andre mennesker og av hva speiding er. Det er god ballast å ta med seg videre i livet! På de neste sidene gir vi smakebiter av hvordan speidingen foregår i et lite knippe nokså tilfeldig valgte land, og vi presenterer noe av det norske speidere har opplevd utenfor landegrensene de siste månedene. Jeg håper du blir inspirert til å sette noen speiderreisemål! MÅL: V-7, L-2 8

TEKST OG FOTO: CF SALICATH LIBANON Speideren samler ungdom fra alle religioner Speiderne i Libanon fokuserer på samfunnsengasjement, men finner plass til litt friluftsliv – og korps! Libanon er et lite land som grenser til Middelhavet, Syria og Israel. I forrige nummer av Speideren leste vi om hvordan landet forsøker å ta seg av de mange flyktningene som strømmer inn fra Syria, og hva speiderjentene Sarah, Amar og Manar tenker om fremtiden til landet. Men hva driver egentlig speiderne med? SAMLER ALLE RELIGIONER Libanon har mange speidergrupper, og de fleste er tilknyttet skolene. Mange skoler er private, der man betaler skolepenger, og det er det samme med speidergruppene. Speiderne vi har besøkt er derimot drevet av det statlige utdanningsdepartementet, og har lokaler i en offentlig skole. – Vi tar imot folk fra alle religioner, fra alle politiske retninger. Vi spiser alle av samme tallerken og drikker av samme glass vann, forklarer Mikhael Kayr-Allah, sjef for MEHE-speiderne. Han forklarer at mange av de private gruppene er for én spesiell religion, men i et land med mange kristne og armenskortodokse, ved siden av den muslimske majoriteten, er det bra å ha et alternativ der alle kan møtes, uavhengig av tro. SPILTE «JA VI ELSKER» Amar, Sarah og Manar har vært speidere siden de var små. På spørsmål om hva de gjør i speideren ramser de fort opp mange ting vi kjenner selv: leir, samfunnsansvar, å hjelpe de fattige, håndarbeid, knuter og å kommunisere og akseptere hverandre. Jungelboken brukes også for de små speiderne. – Også har vi noen rampestreker på leir, som å legge tannpasta i hånden på noen som sover og binde fast noen opp-ned i et tre, legger Manar til med et smil. Speiderne lærer mange av de samme tingene som norske speidere, inkludert å klare seg ute. Hver sommer samles de til leir i nærheten av landets eneste skog. I tillegg har speiderne korps som spiller ved ulike anledninger. Musikk er tydeligvis en viktig del av møtene, og mens vi er der blir «Ja, vi elsker» spilt på trompet fra noter de har funnet på nettet, fulgt av den libanesiske nasjonalsangen, til full allsang. SPEIDERHILSEN I LIBANON: Speiderne hilser som oss, med tommel over lillefingeren og de tre andre fingrene ut. Tommelen symboliserer at de eldre skal ta vare på de yngre, mens lillefingeren betyr at de yngre skal adlyde de eldre. De tre andre fingrene symboliserer speiderløftet, som i Norge. I tillegg hilser de med venstre hånd med tommel og lillefinger overknyttet. Det symboliserer brorskapet og kjærligheten mellom speidere – venstrehånden fører rett til hjertet. 9

Samarbeid om ledertrening FOTO: ANDY HYDE TEKST: ANNE CATHRINE HYDE | FOTO: ANDY HYDE MALAWI: Norges speiderforbund har i mer 10 år støttet speiding i Malawi. Malawi har to forskjellige forbund, Scouts of Malawi (SAM) og Malawi Girl Guide Association (MAGGA). MAGGA er bare for jentene, mens SAM er åpen for både gutter og jenter. NSF har brukt penger fra Speideraksjonen og fra Norad (direktoratet for utviklingssamarbeid) til mange forskjellige formål, blant annet ledertrening og drift og utvikling av hovedkontoret og administrasjonen til forbundene i Malawi. Flere ledertrenere fra Norge har reist til Malawi for å holde kurs, og flere malawiske ledere har vært i Norge på leir, Lederløft og lederkurs. STOR MEDLEMSVEKST De alle fleste speiderledere i Malawi er lærere, og møtene foregår ofte på skolene etter skoletid. Veksten av speiding i Malawi har vært så rask at til tross for innsatsen fra Norge og nabolandene, trenger mange ledere fremdeles ledertrening. SAM har nå rundt 22 000 medlemmer, mens MAGGA har økt fra ca. 4 000 medlemmer i 2002 til hele 55 000 i dag! Det finnes ledere som driver tropper med opp mot 90 medlemmer, og som gjerne ville gå på kurs, men etterspørselen etter kurs er foreløpig større enn tilbudet. Mange speiderfamilier har ikke råd til å betale medlemskontingenten, men speidergruppa hjelper til ved å holde basarer og markeder hvor det selges egenproduserte varer, både mat og håndarbeid. På den måten får speidergruppa også inn penger til å drive mange gode aktiviteter. Siden mange heller ikke har råd til speiderskjorta, blir skjerfet desto viktigere for fellesskap og tilhørighet. Programmet er basert mye på friluftsliv, slik som i Norge, men også veldig mye på samfunnsengasjement. Speiderne deltar på leir utenom skoletid, og der foregår det mange tradisjonelle speideraktiviteter som vi kjenner igjen fra Norge. I tillegg driver SAM lese- og skrive- undervisning og 10 HIV/AIDS-undervisning som en del av speiderprogrammet. TODELT LEDERTRENING Ledertrening i Malawi er delt inn i to kurs, Basic og Advanced. På Basic-kurs lærer deltakerne speiderhistorie, om programaktivitetene, lov, løfte og speidermetoden. På Advanced-kurs lærer de hvordan de drifter enheten, og hvordan de jobber sammen som lederpatrulje. Når de er ferdig med Advanced-kurset, må de gjennomføre en praktisk oppgave, som ofte er å ta troppen med på en helgetur. Etter dette får de Gilwell-skjerfet. I Malawi finnes det bare fire ledertrenere som har blitt utdannet gjennom et samarbeid med nabolandene. NSF støtter fremdeles ledertreningen. Målet er å øke antall ledere på kurs og utdanne flere ledertrenere, slik at alle ledere får et kurstilbud. EN LITEN TANKEVEKKER Mange synes kanskje at Norge er et langstrakt land, og at reisen til kurssteder kan ta lang tid. Malawi er 853 km fra nord til sør, og det kan ta to dager for ledere i nord å komme til leirplassen Makawa i sør hvor kursene avholdes.

FOTO: FREDERIK ABILGAARD ROM DANMARK FAKTA OM SPEIDING I VERDEN «Fed» speiding › › Det finnes ca. 50 millioner speidere i over 160 land! › › Alle speidere er medlemmer av enten verdens jentespeiderforbund (World Association of Girl Guides and Girl Scouts) som forkortes WAGGGS, eller verdens guttespeiderforbund (World Organization of the Scout Movement) som forkortes WOSM. FOTO: MAXINE JONES «Fed» betyr kult og gøy, og danske speidere kan være med på mange ulike og kule eventyr. I Danmark er det fem speiderforbund som har til sammen nesten 60 000 medlemmer. Friluftsliv er en viktig del av speidingen i Danmark og danner rammen om de fleste aktivitene. Det er lite fjell å gå turer i, men mange muligheter for morsomme aktiviteter i skogen og på vannet. Merket til WAGGGS Merket til › › Guttene kalles på WOSM engelsk scouts, jentene kalles girl guides eller girl scouts. › › Norske speiderjenter er medlemmer av WAGGGS, mens guttene er medlemmer av WOSM. I en del land finnes det jenter som er med i WOSM. I noen få land finnes det gutter som er med i WAGGGS. STORBRITANNIA Programmerte roboter og bygde vindmøller Alicia (16) og Sally (15) fra 1. Ongar speidergruppe, i utkanten av London, hadde en spennende dag på «Anglias science and technology event». Begge er medlemmer av Girlguiding UK, som er et av de største speiderforbundene i Storbritannia, med mer enn en halv million medlemmer. På den tekniske fagdagen møtte de kvinner som alle har studert realfag, og som ville vise jentene hvor mange interessante jobber man kan få med disse fagene. – Jeg har vurdert å studere realfag og var nysgjerrig på å møte noen som har gjort det. Det var kjempemorsomt å se hvor forskjellige jobber de hadde, sier Sally. – Vi gjorde alt fra å lage papirfly til å programmere roboter, jeg synes det var spesielt spennende med dataprogrammering og har lyst til å lære meg koding, sier Alicia. Jentene var med på et prosjekt der de skulle bygge ut en effektiv og fornybar energiforsyning til en øy. De brukte solenergi som hovedkilde, og hadde reserveløsninger i form av vindmøller og jordvarme. – Erfaringen ga meg enda større lyst til å studere realfag, som kan gi så mange forskjellige og spennende karrierer, sier Sally. › › Flere land har mer enn ett speiderforbund. I Norge har vi Norges speiderforbund (ca. 18 000 medlemmer) og Norges KFUK-KFUM-speidere (ca. 12 000 medlemmer). › › Speiderjenter over hele verden har en trekløver som sitt merke, mens guttene har en lilje. I Norges speiderforbund har vi et forbundsmerke som er satt sammen av begge to. Det kalles kløverliljen. › › Alle speiderforbund har en speiderlov, en speiderhilsen og et speiderløfte, men de er ikke helt like. › › Hvert fjerde år deltar tusenvis av speidere mellom 14 og 18 år fra hele verden, både jenter og gutter, på en verdensspeiderleir, en world scout jamboree. Den neste skal være i USA i 2019. 11

Hva sitter du igjen med etter turen? «Da vi gikk opp trappa til «Ticket to Life», kjente jeg hjertet dunke. Det var en kombinasjon av redsel, glede og spenning. Da vi kom inn døra og så alle ansiktene, så jeg at disse ungene her er barn og ungdom akkurat som oss.» Karolis (15) da vi besøkte søppelfyllingen hvor rundt 70 familier bor og jobber. Guro Nordbø Braut (16) forteller: «I det bildøren ble åpnet slo en varm, søtaktig, råtten stank mot oss. Vi steg ut og befant oss på et landskap av søppel. En landsby av søppel. I veikanten stod sekker med sortert søppel; tomflasker, metallbiter, klær og plastflak. Menneskene her lever av å selge dette.» Til tross for de dystre omgivelsene møtte vi blide, imøtekommende mennesker som gjerne ville snakke med oss. Guttene ble utfordret av lokal ungdom til å spille basketball. DELTOK I HJELPEARBEID MWBPI har hjulpet tusenvis av menn, Hvordan er dette speiding? «I speiderloven punkt nr. 3 står det: En speider er hjelpsom og hensynsfull. Altså en speider hjelper andre.» Ole (16) kvinner og barn gjennom ulike typer virksomhet – gratis fødestuer og helsesentre, barnehjem og skole for psykisk utviklingshemmede, utdeling av skolemateriell og skolestøtte gjennom sponsing av elever og studenter og utrolig mye mer. En sentral bærebjelke i deres arbeid er å hjelpe filippinere til å hjelpe seg selv. Vi fikk være med på flere av oppdragene deres, og var én uke i Cavite og én uke på Mindoro. På Mindoro ble vi godt kjent med en urbefolkningsgruppe Hva sitter du igjen med etter turen? «Det var litt tøft å komme tilbake til norsk levestandard, når jeg vet hvordan de har det der nede. Det ble en hel del å fordøye, men jeg sitter bare med et stort smil om munnen hver gang jeg ser tilbake på turen fordi det var så sykt kjekt.» Andrea (15) som heter Mangyan, som lever under svært fattige og dårlige forhold. En opplevelse var spesielt utfordrende. Vi var med da en sykepleier fra MWBPI skulle lære landsbyboerne om hygiene. Hvorfor det er viktig å vaske seg selv og barna, og ikke minst hvordan man skal gjøre det. Mange sykdommer, særlig hos spedbarn, kan unngås med bedre hygiene. Etter samlingen stilte barna seg opp ved vannpumpa for å vaskes! Annen hver fredag blir de skrubbet og denne gangen skulle vi være med å gjøre det! Dette visste vi ikke på forhånd, og for noen av Sandnes-speiderne hadde med seg 500 kilo med klær, skolesekker, datamaskiner og annet de hadde samlet inn for å gi bort til lokalbefolkningen. oss var det langt utenfor komfortsonen. De som ville deltok og det var en sterk opplevelse for alle. SPEIDERE FRA SLUMMEN På slutten av turen besøkte vi «Ticket to Life»-speidere. De ønsker hjemløse barn velkommen i speideren for å integrere dem i samfunnet, gjennom veiledning, lagånd, utdanning, og oppdagelse av egenverd og selvfølelse. Vi var veldig spente før vi møtte dem, men oppdaget raskt at de var som speidere flest. I møte med dem glemte vi helt at de bor i slummen og på gata, vi dro en joggy og delte leker med hverandre. Mange av våre speidere sier at de opplevde dette møtet som et av det mest minnerike på turen, mye på grunn av likheten vi så mellom oss og dem. Vi har opplevd mye og det har vært mange sterke inntrykk. Kontrasten var stor mellom det øyet først legger merke til – elendigheten, luktene, fattigdommen – og smilene, gleden, leken og latteren som preget møtene våre med de filippinske barna og ungdommene. Og det er smilene vi husker best, og som har satt dypest spor! Hvordan er dette speiding? «Jeg mener dette helt klart fyller kravene til punktet samfunnstjeneste i speidermetoden.» Guro (16) Speiderne sto to formiddager på et tørt elveleie i 40 graders varme og silte sand for å finne 400 liter med steiner som var 4-10 mm i diameter, til bruk i «aquaponicsene». 13

på turer i området. FOTO: PRIVAT Erling og Marie anbefaler alle speidere å søke jobb på et verdensspeidersenter. - Du får venner fra hele verden og opplevelser du aldri vil glemme, sier de. Vi befinner oss i Kandersteg i Sveits, et lite, men veldig koselig tettsted med 1 300 innbyggere om man ser bort fra den lille byen «Kandersteg International Scout Centre» (KISC) som årlig har rundt 11 000 besøkende speidere fra hele verden. Speiderne gjør et godt inntrykk på innbyggerne og bidrar nok til å holde liv i bygda. Blant annet er lokalbussen gratis for speidere som har skjerfet på. EN HELT SPESIELL ATMOSFÆRE Erling Husby (25) fra Vikhamar speidergruppe har vært på verdensspeidersenteret i et halvt år og jobber som det man fra norske leirer kaller «teknisk sjef». Det er en stilling innenfor ledelsen av senteret, med en varighet på tre år. – Jeg valgte å dra til KISC etter lenge å ha kjent på den gode følelsen man får av å være på speiderleirer. Enten man er hjemme eller i utlandet, er det en helt spesiell atmosfære, som jeg tenkte jeg ville prøve ut for en lengre periode. Det mest spennende her er å bli kjent med speidere fra hele verden, men også det at det gir utfordringer og muligheten til å prøve ut og lære masse nytt. KISC er i hovedsak driftet av frivillige og staben er delt inn i ulike kategorier basert på lengden av engasjementet. Noen får litt lønn. – VISSTE IKKE HVA JEG GIKK TIL Marie Helene Øvrum (20) fra Manglerud speidergruppe ville ha en liten pause fra studiene og søkte jobb som Winter STS uten helt å vite hva hun gikk til. Hun visste at arbeidsoppgavene ville bestå i å lage mat, vaske, og guide gjester på tur. – Lite ante jeg da jeg søkte, at det ville være så gøy, lærerikt og inspirerende. For øyeblikket har jeg kolleger fra Israel, USA, Sveits, Australia, Italia, Litauen, Brasil, Nederland, Island, Danmark, Østerrike, Finland, Malta, England, Sverige og Canada. Det er først nå det har gått opp for meg hvor stort speiding er globalt og hvor mange muligheter som ligger i det å være speider. Erling og Marie oppfordrer alle eventyrlystne å søke! – Du vil garantert ikke angre. Etter oppholdet vil du sitte igjen med opplevelser for livet og venner fra hele verden. HVEM KAN BLI STAB? Du må være over 18 år, medlem av WOSM/WAGGGS og kunne kommunisere på engelsk. Mer informasjon kan du finne på nettsiden www.kisc.ch 17

INTERNASJONALE LEIRSTEDER TEKST: CHRISTIAN SANGEREID | FOTO: THE SCOUT ASSOCIATION HVOR GÅR DIN NESTE SPEIDERTUR? Du har kanskje hørt om Kandersteg eller Pax Lodge. Dette er to av flere verdensspeidersentre rundtom i verden. Om du vil oppleve verden alene, med roverlaget, troppen eller gruppen er det veldig greit å planlegge en tur til et av sentrene, og de trenger også frivillige medarbeidere. WOSM har to internasjonale speidersentre. Det mest kjente er Kandersteg International Scout Centre (KISC) som ligger i Sveits. Les mer om KISC i egen sak på neste side. Det andre heter Cairo International Scout Centre (CISC) og ligger i Egypt. Dette drives i stor grad som et vanlig hostel og vil derfor ikke nevnes noe mer her. WAGGGS har fire verdensspeidersentre, samt ett mobilt prosjekt i Afrika. GILWELL PARK Gilwell Park er ikke et verdensspeidersted, men et historisk speidersenter som brukes som et aktivitetssenter. Det er åpent for speidere fra hele verden – om du vil jobbe som frivillig stab eller kommer dit som gjest alene, med en gruppe eller som en vennegjeng. Senteret som ligger svært sentralt, bare 25 minutter med undergrunnen fra London sentrum, ble gitt til Baden-Powell som gave fra en skotsk speiderleder til bruk som ledertreningsskole. Senteret åpnet i 1919. 18 OUR CABAÑA, MEXICO Syv mil utenfor Mexico City finner du byen Cuernavaca på 1 600 meters høyde. Her finner du Our Cabaña som åpnet i 1957. Dette er det største av WAGGGS sine sentre. Siden åpningen har over 70 000 speidere besøkt senteret. Mexico er kjent for sitt håndverk og festivaler. Senteret har varierte aktiviteter gjennom hele året, samt prosjekt i byen Cuernavaca, hvor speidere gir noe av sin tid tilbake til lokalsamfunnet. Her er det mye å se og oppleve, både på senteret og utenfor. KUSAFIRI Kusafiri er et prosjekt i WAGGGS fra 2011. Prosjektet har ingen fast plass, men tanken er å utnytte speidersteder i hele Afrika for å kunne gi en verdensspeidersenterfølelse på dette kontinentet for jenter og unge kvinner.

INTERNASJONALT TEKST: HANS JACOB SANDBERG | FOTO: ASBJØRN SÆTERSKAR MER INTERNASJONAL SPEIDING TIL FLERE Mange norske speidere får hvert år oppleve mye spennende som internasjonal speiding har å by på. I høst oppnevnte speiderstyret et internasjonalt utvalg, som har som mål å ytterligere styrke det internasjonale arbeidet i Norges speiderforbund. Å reise på tur til utlandet med troppen er gjerne noe av det man husker aller best fra sin tid som speider. Blant norske speidere er det stor interesse for internasjonal speiding for tiden, med rekordkontingenter både til jamboreen i Japan i fjor sommer og til Roverway i Frankrike i år. Å legge til rette for at enda flere speidere kan reise på tur til utlandet, står sentralt i utvalgets arbeid. SPENT LEDER Utvalget ledes av Eirik Ulltang Birkeland. Han er spent på hva hans nye verv vil bringe: – Jeg glad for at jeg har fått muligheten til å jobbe mer med det internasjonale arbeidet i NSF. Jeg har selv hatt stor glede av å reise til utlandet med speidere og ønsker å bidra til at flere får muligheten til det. Samtidig ser jeg fram til å sette meg mer inn i den internasjonale speiderpolitikken og se hvilke muligheter som finnes for NSF internasjonalt, og hva NSF kan bidra med der. Speidere vil ut, heter det i den strategiske planen. Dette handler ikke bare om leiropplevelser og speiderpolitikk, men også den daglige speidingen, sier Eirik. – Vi lever i en tid der vi opplever at verden kommer nærmere på stadig flere måter, og da blir også samfunnsengasjementet i den daglige speidingen viktigere. WAGGGS og WOSM har gode programaktiviteter på dette området som vi vil se nærmere på, forteller han. FØLGE WAGGGS OG WOSM Utvalget har startet sitt arbeid med 22 Eirik Ulltang Birkeland skal jobbe for at flere norske speidere får glede av internasjonale speideropplevelser. Her er han på Island. Internasjonalt utvalg består av fire medlemmer oppnevnt av speiderstyret og fire representanter fra det sentrale NSF: • Anne Margrethe Himle fra Asker og Bærum krets • Eirik Ulltang Birkeland fra Sogn og Fjordane krets • Hans Jacob Sandberg fra Fredrikstad krets • Håvard Djupvik fra Romerike krets • Bodil Tærud Day fra forbundskontoret • Lena Frantzen fra Komité speiding • Mats Brunsvik, IC WOSM i Speiderstyret • Tone Ødegaard, IC WAGGGS i Speiderstyret å oppdatere informasjonsbrosjyren Med troppen på tur til utlandet. Her skal det legges til et avsnitt om hvordan og hvorfor man burde reise på tur til utlandet med førerpatruljen. En annen del av utvalgets virke handler om å følge med på hva de internasjonale speiderorganisasjonene WAGGGS og WOSM jobber med, og se hvordan deres prosjekter og mål kan følges opp i den norske speidingen. Videre ønsker utvalget å utarbeide oversikter over kommende speiderleirer i utlandet og å gjøre det lettere å få oversikt over internasjonale speidersentre. Dersom du eller din tropp ønsker tips til hvor, hvordan eller hvorfor dere skal dra på tur til utlandet, så ta gjerne kontakt med utvalget på internasjonal@ speiding.no.

SPEIDERLEDELSE I PRAKSIS TEKST: VENUSIA VINCIGUERRA | ILLUSTRASJON: LEDERTREET FRA LEDERBOKA, UTGITT AV SPEIDER-SPORT HVA GJØR EN AKTIVITET TIL EN SPEIDERAKTIVITET? Mange organisasjoner tilbyr spennende aktiviteter for barn og unge, en del av dem skjer utendørs og har ulike grader av utvikling som formål. Vi liker likevel å tenke at speiding er spesiell, at det er en helt annen type opplevelse. Hva er det som gjøre speideren spesiell? Hva skiller speideraktiviteter fra andre aktiviteter? Det er utvilsomt mange ulike elementer som til sammen gjør speiding til en uforglemmelig opplevelse. Men hva er det med en aktivitet som gjør den til en speideraktivitet? Vi bruker ofte et tre som bilde i forbindelse med programmet for speidere, men treet kan faktisk brukes til alt vi planlegger innen speidingen. Den mest synlige delen av treet er kronen som symboliserer det vi gjør – aktivitetene. Men det finnes to mindre synlige elementer i treet: målet vårt, altså hvorfor vi gjør det (trerøttene) og metoden vår, altså hvordan vi gjør det (trestammen). MÅLRETTET TENKNING Vi ledere jobber derfor med målet (hvorfor), med speidermetoden (hvordan) og med aktiviteter (hva). For å kunne tilby gode speideraktiviteter må vi først spørre oss selv hvorfor gjør vi noe – hva er poenget eller målet med aktiviteten. Det er nyttig å observere og snakke med speiderne våre for å vite hva de ønsker å lære, og i hvilken retning de kan utvikle seg, blant annet fordi vi må prøve å veilede dem til egenutvikling. Da blir det også lettere å vite hva vi ønsker å oppnå med en aktivitet, og lettere å sette mål for den. I speideren bør alle utvikle seg, både speidere og ledere. Lederne utvikler seg på samme måte som speidere – ved å lære av egne erfaringer. Det er derfor viktig å evaluere det vi gjør. Når vi har bestemt målet for en aktivitet, er det svært nyttig å ta seg tid i etterkant for å høre hva speiderne mener om det som ble gjennomført, og vurdere det opp mot målene som ble satt i planleggingsfasen. Har vi oppnådd det vi ønsket å oppnå? Bør vi gjøre noe annerledes neste gang? mest synlig Hva (programelementer/ aktiviteter) Hvordan (speidermetoden) Hvorfor (mål/formål) SPEIDERMETODEN Speidermetoden hjelper oss ledere å finne ut hvordan vi skal gjennomføre en aktivitet; den er vårt verktøy, og består av følgende åtte elementer: • Forpliktelse gjennom lov og løfte • Learning by doing • Bruk av patruljesystemet • Friluftsliv • Samfunnsengasjement • Symbolikk, rammer og lek • Progresjon i aktiviteter og ferdigheter • Medbestemmelse og ansvar Det er summen av de åtte elementene som gir god speiding – det vil si at ikke alle elementene trenger å være til stede i hver enkelt aktivitet, men at helheten, f.eks. terminlista, inneholder alle åtte. Når vi planlegger aktiviteter med/for speidere er det viktig med en god balanse usynlig for andre Vil du vite mer? Delta på lederkursene våre, sjekk ut tilbudet på www.speiding.no/ arrangementer. mellom disse åtte elementene, slik at vi til sammen tilbyr aktiviteter som muliggjør en allsidig utvikling. Slik øker vi sjansene for at speidere ser tilbake på sine opplevelser som noe utenom det vanlige, noe unikt. Målrettet tenking, speidermetoden og refleksjoner og evalueringer utgjør et godt kompass som hjelper deg å planlegge og gjennomføre vellykkede aktiviteter som gir både speidere og ledere en uforglemmelig opplevelse! 23

NORD 2017: PROGRAM TEKST: CHRISTINA EIDE | FOTO: ALEXANDER VESTRUM DOBBELT SÅ MYE LEIR - PROGRAM DAG OG NATT Hva er vel en landsleir uten et program, en haik og leirbål det blir snakket om på veien hjem fra leiren? Programmet under Nord i 2017 er i ferd med å ta form. Med midnattssola i tankene skal hele døgnet utnyttes og gi plass til enda mer speiding og bra aktiviteter. MIDTNATTSØKT Blant programaktivitetene på Nord vil det både være noe kjent og noe annerledes. Det vil være dagøkter, men også økter rundt midnatt! Speidere som har vært på midnattsøkt vil dagen etter få en hvileøkt. – Alle skal få mulighet til å delta på en midnattsøkt, lover programansvarlig for landsleiren, Aylin Gustavsen. Dessuten blir det midnattsscouts own. MARKEDSDAG En av dagene vil det være markedsdag, der gruppene bidrar med aktiviteter eller andre innslag som meldes inn på forhånd – her er det bare å bruke fantasien! De beste bidragene blir premiert. På markedsdagen får speiderne utdelt egne «leirpenger» som kan brukes på alle de ulike aktivitetene. PATRULJEN I FOKUS Alt av aktiviteter, og haiken, vil foregå i patruljer. Ved påmelding til leiren, som skal skje i januar 2017, setter patruljene opp hvilke aktiviteter de ønsker seg, og hva slags haik de helst vil ha. Haiken vil være delt inn i fire kategorier etter vanskelighetsgrad, og patruljen velger en de mener passer 24 godt for dem. – Alle haikene vil være overnattingshaiker. Noen vil foregå i nærheten av leiren, mens andre vil være innen en times kjøretur unna, forteller haikeansvarlig for landsleiren Are Ingulfsvann, og understreker at en del av haikeopplevelsen skal være å oppleve Nord-Norge. – Det blir eget pefftreff på leiren, en opplevelse for peffer fra alle gruppene. Dessuten jobber vi med å få til en helt vill hinderløype og høydepark, røper Aylin Gustavsen. – For dem som er interessert, blir det muligheter for å se nærmere på regnbuespeiding, eller skeiv speiding. KULTUR PÅ TORG OG SCENE Kulturansvarlig Morten Qvenild Andersen forteller om torget i leiren. – Torget vil bli den plassen vi ser for oss at du vil møte flest nye mennesker. Her vil det ligge kafeer, utsalg, foregå drop-inaktiviteter, og det skal også være en liten scene her med små og store innslag av kultur og underholdning. Kanskje noen har lyst å prøve seg på scenen? ET BREDT LEDERTILBUD Kulturetaten tar seg av hele tilbudet til lederne under landsleiren, både ledertreningen, utflukter, lederkro og andre aktiviteter og tilbud. – Speidingens verdier er stikkord for flere av aktivitetene, forklarer Morten Qvenild Andersen. – Vi vil gjerne inkludere verdiene våre i aktivitetene i vid forstand, det dreier seg om mye mer enn det åndelige perspektivet og Scouts Own, som også hører med. Den nordnorske kulturen skal også sette sitt tydelige preg på kulturtilbudet, fra start til slutt. - Speiderstyret ønsker seg en landsleirkonferanse neste sommer, og dét blir det, med et engasjerende aktuelt tema, sier Morten. Det populære tilbudet om lederomsorg fra Stavanger 2013 blir videreført på Nord, og også lederbarn skal få gode og morsomme opplevelser. Tilbudet vil sannsynligvis ha tilknytning til leirens øvrige aktiviteter. Foreløpig er detaljene i kulturtilbudet på ide- og planleggingsstadiet, men kulturansvarlig Morten satser på å kunne presentere en god del av det, blant annet hvem leirartisten blir, under LeirLØFT i Bodø i september (se s. 6).

NORD 2017: TRANSPORT TEKST: CHRISTINA EIDE | FOTO: KASPER HENRIKSEN MANGE VEIER FØRER TIL BODØ Arbeidet med landsleiren går for fullt, et drøyt år før leiren starter. Hvilke reisemuligheter blir det til Bodø? Og hva med leirkontingenten? 1.– 8. juli 2017 er det klart for landsleir i Bodø. Landsleirkomiteen har jobbet mye med å finne gode ordninger for reise fra hele landet til Bodø, slik at reisen skal bli så enkel og rimelig som mulig for alle speidere, om de kommer til Bodø fra sør eller nord, fra øst eller vest. Leirkontingenten blir 2 600 kroner for speidere, ledere og rovere og 1 600 kroner for stab. Det blir rabattordninger for husstander og for dem som deltar på arbeidsleir. Påmelding for leiren og det meste av reisebestilling skjer i januar 2017. Det er mulig å utvide leiren for dem som ønsker det. Enkel infrastruktur som do, mat, raier og leirbål kan benyttes noen dager både før og etter selve leiruka. EN DEL AV OPPLEVELSEN For mange speidere vil dette være første gang de besøker Nord-Norge, og reisen kan bli en fantastisk mulighet til å se mer av landet vårt. Leirkomiteen oppfordrer alle til å planlegge reisen som en opplevelse for speiderne, og å vurdere valg av forskjellig transportmiddel hver vei, for eksempel fly opp og buss eller tog hjem. Torsdag, fredag og lørdag før leir er innfartsdagene, lørdag og søndag etter leir er utfartsdagene. På disse dagene må alle som vil ta fly eller tog innenlands til Påmelding for leiren og bestilling av reise skjer i januar 2017. Følg med på Nord2017.no og på leirens facebookside for siste nytt. Bodø forholde seg til leirens avtaler og bestillingsrutiner. Ingen ruteflybilletter eller togbilletter for disse dagene blir lagt ut for salg før landsleiren starter salget i januar 2017. Utenom disse dagene kan man bestille plasser selv på rutefly eller tog. ALLE SOM VIL, FÅR FLY Alle grupper som vil fly, vil få mulighet til det, og de aller fleste vil kunne fly til Bodø fra en flyplass i nærheten av hjemstedet. I tillegg til å bruke vanlige ruteflygninger til Bodø, vil leiren chartre fly og sørge for at det blir direkte flygninger fra mange flyplasser. Såfremt det blir tilstrekkelig etterspørsel, vil det i hvert fall bli direkte fly fra Gardermoen, Flesland, Værnes, Rygge, Torp, Sola og Kjevik. Flyreisen er det ikke mulig å få eksakte priser på ennå, men leirkomiteen regner med å kunne ha det klart tidlig høst 2016. – Nå jobber vi med stipulerte priser fra vår samarbeidspartner som vil sørge for flytransport med rutefly og charter, forklarer viseleirsjef for Nord, Kurt Vidar Gundersen. For reisen fra Østlandet til Bodø er stipulert pris cirka 1 500 kroner én vei, og tilsvarende fra Sør- og Vestlandet mellom 1 500 og 2 000 kroner. – Vi jobber for å få en flat pris fra hver landsdel, uansett om du havner på rutefly eller charter. I Bodø er det gangavstand fra flyplassen til leirområdet. OVERNATTING PÅ VEIEN Det går rutetog til Bodø fra Trondheim, korresponderende med toget fra Oslo. Tog vil prises etter strekning, eksempelvis Oslo–Bodø 1 200 kroner for voksen, 600 kroner for barn (opptil 16 år) én vei. Det jobbes med en avtale om busstransport, og foreløpig estimat ligger på 1 000 kroner per person én vei. Dette inkluderer enkel overnatting på veien som leiren organiserer, i for eksempel klasserom eller gymsal. Denne overnattingen vil også være åpen for dem som kommer med bil, sykkel eller annet transportmiddel. REIS SJØVEIEN! Det skal gå en armada av sjøspeiderbåter nordover. Man kan melde seg på hele eller deler av sjøreisen. Dette er en fantastisk opplevelse for dem som vil gjøre noe ekstra spesielt ut av reisen. Ta kontakt for mer informasjon om dette. Har du tid og mulighet, er det å ta Hurtigruten til Bodø en opplevelse for livet. Dere kan gå om bord på en rekke stoppesteder, fra Bergen i sør, til Kirkenes i nord. Se mer informasjon om det som er kjent som verdens vakreste sjøreise på Hurtigrutens nettside. FELLES GODSTRANSPORT – Vi fikser godstransport, lover landsleirkomiteen. Det blir felles transport av gods med containere for gruppas utstyr. Dessuten jobbes det for at noe viktig utstyr, som for eksempel teltduker, kan tas med på flyene, slik at våte teltduker ikke må ligge lenge i en container. 25

NORD 2017: FORSYNING TEKST: BIRGITTE HENEIDE | FOTO: NSF ARKIV, KASPER HENRIKSEN OG KIRVIL KAASA LYST TIL Å DRIVE KAFÉ PÅ LANDSLEIREN? Drømmer du om å starte en kaffebar? Har du lyst til å bli landsleirens pizzakonge eller sette verdensrekord i salg av speidersushi? På Nord 2017 vil vi samle speidere og kretser med gode ideer for å skape et helt vilt torg! Leirkomiteen vil organisere driften av kafeer, kroer og kiosker slik at kretsene kan få ansvar for utsalgsstedene, og inviterer nå kretsene til å melde sin interesse og komme med ideer. Forsyningssjef Erik Bodahl-Johansen håper på økt kreativitet og initiativ ved å fordele oppgavene på flere aktører. – Et godt tilbud i leiren gir mindre handelslekkasje til nærliggende butikker og inntektene vil gå tilbake til Speider-Norge, sier Erik. Landsleirens naturlige samlingspunkt blir torget. Her blir det underholdning, informasjon og møteplasser, og her kan kretser etablere større eller mindre utsalgssteder. Kretser som er interesserte i muligheten oppfordres til å skape særpregede utsalg, slik at det blir et mangfold av tilbud. Utsalgene etableres hovedsakelig i tentipi-telt, eller noe 26 annet morsomt som passer i torgets visuelle profil. - Vi vet ennå ikke hva torget skal inneholde, men håper dere vet! Det er ikke lagt noen begrensninger på hva som er lov. - Kaffebar, kebabsjappe, popcorn, gassballonger, sushi... Finn på noe kult som speiderne vil ha! Vi er i Nord og Søknadsskjema kommer på nord2017.no i løpet av våren. Søk innen 1. september 2016 for første konsesjonsrunde. ønsker at det ville skal prege også torget, sier Erik. VIL SKAPE ENGASJEMENT Tanken bak er at dette skal være engasjerende og utviklende for kretsene, og det gir dem en god mulighet for å skape lokalt engasjement rundt Nord 2017, samtidig som de kan skaffe inntekter som kommer speideraktiviteten i kretsen til gode. – Alle speiderne, lederne og foreldrene som engasjerer seg i en kafe eller lignende gjør dette uten egen økonomisk vinning, understreker Erik. – De motiveres forhåpentligvis til enda mer frivillig arbeid for å få til dette prosjektet som kretsen har begitt seg ut på, og det skal kretsen deres nyte godt av i form av økonomisk overskudd. Kanskje kan et utsalgsprosjekt også lokke ledere, rovere eller foreldre som

ellers ikke ville reist på leir nordover. STORT OG SMÅTT En krets med stor kapasitet vil kanskje satse på å drive et konditori med hundre sitteplasser fordelt i flere lavvoer. Mindre kretser kan få tilbud om plass i en lavvo som blir en form for «Food Court». Da kan de ha en mindre stand til for eksempel popcorn, bakt potet, sveler eller slush, og kostnadene blir deretter. Dette gjør at det kan skapes engasjement også i de små kretsene, uten urimelig økonomisk risiko. ENKELT OG EFFEKTIVT - Forsyningsetaten vil i tiden framover jobbe for å etablere gode fellesløsninger for hygiene, betaling, oppvask og så videre. Målet er å gjøre det så enkelt og effektivt som mulig for kretsene som vil være med å drive utsalg, sier Erik. For alle som skal drive et utsalgssted, enten det er en liten stand eller en stor kro, skal det utarbeides kontrakter som beskriver alle forhold rundt driften. Kontrakten må blant annet regulere innkjøpsrutiner, utsalgspriser, FAKTA › › Landsleiren Nord 2017 inviterer alle kretser til å bidra med et utsalgssted på torget i Bodø. › › De som ønsker økonomisk vinning må ta risiko og kostnader til eget prosjekt. › › De som ikke vil ta økonomisk risiko kan drive utsalg for leiren uten fortjeneste eller risiko. › › Kontakt gjerne Erik Bodahl- Johansen på forsyning@nord2017. no hvis du har innspill, ideer eller spørsmål. vareutvalg, åpningstider, tekniske behov, lokalitetsdimensjonering, økonomiske forhold, HMS og matsikkerhet. – Vi vil sørge for at forslagene og idéene til kretsene blir gjennomført på beste måte. Forsyning vil dele ut «konsesjoner» som sikrer variasjon og mangfold. – HVA SKAL INTERESSERTE KRETSER GJØRE? – Hvis kretsen har en ide til noe de har lyst til å sette ut i livet på landsleiren neste sommer, må de ta kontakt via leirens nettsider innen 1. september, men still gjerne spørsmål før den datoen, sier Erik. Han er spent på å se forslagene fra kretsene til hvordan speidere, rovere, ledere og besøkende kan stille sulten og slokke tørsten. 27

NORD 2017: LEIRORGANISASJON TEKST: CHRISTINA EIDE | FOTO: KASPER HENRIKSEN HVEM GJØR HVA? For deg som er over 16 år i 2017 finnes det mange muligheter til å bidra med innsats, ferdigheter og erfaring – det er behov for et bredt spekter av kompetanse når vi arrangerer landsleir! Arbeidet med å lage landsleir er godt i gang og rekruttering av frivillige til å planlegge, markedsføre og gjennomføre leiren pågår kontinuerlig. Allerede nå er det minst 100 personer som jobber med landsleiren, dette vil øke frem mot leiren og under en landsleir er man som regel 500-700 frivillige i staben. Som fulltidsstab under leiren kan du bo i stabsleir, i egen gruppe eller i roverleiren. Er du med i fulltidsstaben, får du ferdiglaget mat i stabskantina. Rovere som bor i roverleiren vil ha noen økter i løpet av uka der de bidrar i en av etatene. De som utgjør staben er på en måte navet i landsleirhjulet. Staben er delt inn i etater. Slik er Nord-staben organisert Leirsjefen har det overordnede ansvaret for leiren og sammen med viseleirsjefen leder han leirkomiteen som består av lederne i alle etatene. Under viseleirsjefen ligger dessuten LOSene som er representanter fra hver krets, og dermed kretsens bindeledd til leirkomiteen. Direkte under Leirsjefen er også en Økonomiansvarlig og en HMS-sjef. Administrasjonsetaten: Har ansvaret for leirkontoret, med den daglige driften av leiren, og har tett kontakt med forbundskontoret både før, under og etter leiren. De har også ansvar for påmeldingen, reisen og utstyrstransporten til og fra leiren, samt organisering og oppfølging av frivillige stabsmedlemmer Leirkontingenten for fulltidsstab er 1 600 kroner. Deltakelse på arbeidsleir gir rabatt på 25 % for hver uke før leir og 50 % rabatt for uka etter leir. Hvis du vil være med i staben, kan du fylle ut et skjema på nord2017.no, så tar vi kontakt med deg. Forsyningsetaten: Har ansvar for alt som har med mat og drikke på leiren, inkludert matutlevering til deltakerne, kiosker, stabskantine, kroer og andre utsalgssteder på leirområdet. for leiravis og kontakt med eksterne medier (avis-, TV- og radioredaksjoner). Underholdningsavdelingen hos kommunikasjon vil sammen med Kultur sørge for liv og røre på torgscenen. Haikeetaten: Haiketaten planlegger, organiserer og sørger for en god og sikker gjennomføring av haiken for speiderne på leiren. Kulturetaten: Har ansvaret for de store sceneshowene, åpning, avslutning og scouts own. De koordinerer torget og aktivitetene på torgscenen sammen med kommunikasjon. Kultur sørger for lederprogrammet, leder- og stabsomsorg, aktivitetene i lederkroa og landsleirkonferansen, samt aktiviteter for lederbarn. Kommunikasjonsetaten: Sørger for informasjon om leiren og markedsføring i forkant. Lager saker til ulike interne kanaler før, under og etter leiren. Har ansvaret Programetaten: Har ansvaret for alt program for speiderne under leiren, inkludert markedsdag. Under Program ligger også sjøspeideraktivitetene og armadaen Vanvittig som seiler til Bodø før leiren. Program samarbeider med Haikeetaten om haiken. Roveretaten: Har ansvaret for roverleiren, inkludert roverkro, haik og program for alle roverne på leiren, ikke bare for de som bor i roverleiren. Beredskapsetaten: Har ansvaret for vakthold, helse, hygiene, beredskap og førstehjelp. De sørger for gode kriseplaner og utførelse av kriserutiner. Driftsetaten: Har ansvaret for alle tekniske installasjoner og infrastruktur, blant annet veier, leirområde, scener, internett, strøm, vann, toaletter, rajer, og hovedportaler. Drift har ansvar for Miljø og miljøsertifiseringen til leiren. Under drift ligger også arbeidsleir, som er de som bygger opp leiren før speiderne kommer, og demonterer den etter at speiderne har reist. I Tillegg til den frivillige staben så er det en ansatt prosjektleder på forbundskontoret i 100% dedikert stilling, og ellers jobber alle på forbundskontoret i forskjellig grad med landsleiren. 29

MÅL: V-4, K-15 Mange speidergrupper har i dag én eller flere kontoer på Instagram. Hvordan man har løst det, er forskjellig. Noen har én konto for gruppen som alle lederne i gruppen har passordet til, og én emneknagg med samme navn som alle speidere og foreldre bruker når de poster relevante bilder. En annen mulighet er å la patruljene opprette sin egen bruker som alle i patruljen har tilgang til. Nylig kom muligheten på Instagram-appen til å være pålogget flere kontoer samtidig. Dette betyr at det nå er enkelt å bytte raskt mellom kontoene uten å logge inn på nytt. 1 PERSONVERN Ikke glem at tjenesten er offentlig! Innhent samtykke fra foreldre til alle under 18 år. Tenk over hvem man avbilder og i hvilke situasjoner disse blir avbildet i. Legg bare ut bilder som du hadde vært fornøyd med, hvis det var deg som var på bildet. 2 MÅL OG MENING Hvilket budskap vil du formidle? Resultatet av bildet har allerede startet når du fisker frem telefonen fra lommen. Hvilket mål vil du oppnå ved å publisere akkurat DETTE bildet? Tenk over hvordan du best kan formidle det du ønsker å fortelle. 3 KVALITET FREMFOR KVANTITET Tenk kvalitet. Bildene sier mye om speidergruppen. Det er bedre å poste ett bilde du er fornøyd med, enn fem tilfeldige. Ikke vær redd for å tenke litt annerledes og være kreativ. Prøv ulike vinkler og finn ut hvilken som gir mest spennende resultat. Prøv å unngå å poste de samme bildene som alle andre. og lignende. Ønsker du å treffe speidere eller friluftsmennesker i Norge, kan du bruke speider- og friluftsord. Noen populære speiderrelaterte knagger i Norge: #speider #speiding #friluftsliv #sjø #sjøspeider #speidersport #alltidberedt #utpåtur #utno #ut Noen populære speiderrelaterte engelske knagger: #scouts #wosm #wagggs #seascout #nature #gooutside #outdoors 4 Noen kontoer å følge: @speiding @ speidersport @NMiSpeiding @KMSpeider @nord2017 5 TIDSPUNKT Tenk over tidspunktet på døgnet når du legger ut hva. Leirbålsbilder på morgenen? Flaggheis etter lunsj? HOLD DET ENKELT Tenk enkelt. La bildet vise virkeligheten. Rene bilder som ikke har filter eller er manipulert i hjel er ofte de som fremstår som best og fenger flest. Bruk en så nøytral bakgrunn som mulig slik at motivet stikker seg ut. Pass på at horisonten er horisontal. EMNEKNAGGER Vær selektiv. Bruk knagger som er relevante, men husk at jo mer populære knaggene blir, desto fortere blir bildene dine dyttet nedover og ut av syne. Tilpass knaggene etter målgruppen. Vil du treffe nærmiljøet bruk emneknagger med lokale stedsnavn 6 KONTINUITET Post bilder jevnt og trutt. Unngå at det går mange uker mellom hvert bilde. Unngå også å poste for mange bilder for ofte. 7 8 BILDETEKST Husk å skriv en representativ bildetekst. Gjerne en som oppfordrer til svar. 33

«Jeg kan sikkert snekre en benk og sånne ting også, men det er ikke hva jeg kan best» Vi sitter på en kafé på Lillestrøm torv kjøpesenter. Aylin vil ha te. Grønn te. Og uansett ikke kaffe. Hun vært speider siden hun var ni, så det er vel en viss tvil om hun noen ganger kommer til å like den svarte drikken, enten den er laget på bål eller traktet. – Det aller beste er å møte nye mennesker, forklarer Aylin om hva hun opplever som det beste med speiding. – Jeg utvikler meg i relasjon med andre mennesker. Det gir meg ny energi, kreativitet og vennskap, Friluftsliv er en «bieffekt» og en god nummer to! For meg blir det ikke friluftsliv hvis jeg ikke gjør det sammen med noen. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre det alene. For meg er hytteturer og skogsturer en sosial greie. «YRKESSKADD» Program har vært Aylins greie lenge, og hun hadde blant annet ansvaret for nettopp det feltet da Skogvokterne holdt til på Ingelsrud speidersenter. – Det var da jeg fikk muligheten til å se hva program innebærer og hva treningsprogrammet er. Og så er det kjempeinteressant å ha aktiviteter sammen med barna, for det er det jeg synes er morsomt. Jeg har vært pedagogisk leder i en barnehage siden 2005, og jeg synes lek og aktiviteter er kjempegøy. Og så er det spesielt artig sammen med barn å få lov til å utvikle og evaluere aktiviteter. – Så her er ingenting overlatt til tilfeldighetene? – Nei, egentlig ikke. Jeg er nok litt yrkesskadd, sier Aylin. Og ler igjen. Hun ler i det hele tatt veldig mye, og latteren er av den svært smittsomme sorten. BARE PROGRAM Fra Skogvokterne ble Aylin mer eller mindre «headhuntet» til programbiten i Komité speiding, og deretter er det blitt landsleiren som holdes i Bodø neste år. – Da jeg ble spurt om å være med i landsleirkomiteen, var program det eneste jeg hadde lyst til å være med på. Jeg kan sikkert snekre en benk og sånne ting også, men det er ikke hva jeg kan best, ler hun. Aylin har tatt et skikkelig dypdykk i treningsprogrammet og henter det meste til landsleiren derfra, for «det er ingen vits å finne opp kruttet på nytt». Det betyr blant annet at vi kan vente oss bruskasseklatring og rappellering – og kanskje kiting, slik at vi kan få brukt naturkreftene i nord for hva de er verdt. Samtidig er hun litt forsiktig med å slå fast ting 100 prosent, for hun vil ikke gi noen falske forhåpninger. sånn at Aylin ikke stoler på digitale hjelpemidler, men hun liker å skrive ting før de havner der. Avtaleboka er for øvrig temmelig full, og programsjefen innrømmer selv at det til tider kan være «litt overveldende» å ha en ja-holdning til så mye som mulig. Heldigvis er hun god til delegere, og fram mot neste sommer er det nesten bare landsleir som gjelder. – Det er mange baller i lufta akkurat nå, og jeg har sagt ifra til både kretsen og gruppa at det bare vil være landsleir fra sommeren, forteller hun. ANALOGT OG SVART Det som iallfall er sikkert, er at hver eneste idé finner veien til Aylins store, svarte bok. I likhet med den klassiske avtaleboka – også den i svart – er denne kladdeboka med overalt. Det er ikke ISBADER Under intervjuet hoster Aylin stadig. – Jeg er blitt sjuk, slår hun raskt fast. – Jeg driver med isbading i håp om at det skal holde meg frisk. Det skjer blant annet i Oslofjorden, sist ved Sørenga, der isbaderne i mars måtte sparke unna isen. «Grisekaldt, men ålreit», som hun beskriver det, og et skikkelig adrenalinkick når man kommer opp. Aylin elsker jobben sin i barnehagen, men drømmejobben er å få betalt for å reise verden rundt. Hun har vært i alle verdensdeler – i til sammen 55 land. Det beste med å reise er varmen, mener hun. Og jo varmere, jo bedre. – Jeg tror det ligger litt i blodet mitt, for jeg er halvt tyrkisk. Det er en middelhavsgreie, forklarer programsjef Aylin Kaya Gustavsen. SPEIDER-CV Navn: Aylin Kaya Gustavsen. Alder: 35 år. Speiderbakgrunn: Flokkleder i Rælingen speidergruppe. Småspeiderombud i Romerike krets. Utdanning og arbeid: Førskolelærer, jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Aktuell: Programsjef under landsleiren Nord i Bodø neste år. 35

VALG 2016 TEKST: KIRVIL KAASA PÅ SØKEN ETTER ULIKE TYPER Om et halvt år skal Speidertinget velge et nytt speiderstyre. Valgkomiteen, som også denne gangen ledes av Lars Flateby, er for lengst i gang med forberedelsene. En viktig del av arbeidet innebærer å finne gode kandidater. Er du, eller kjenner du noen som kan være, en aktuell kandidat til Speiderstyret? Et velfungerende styre skal ha kunnskaper innen en rekke områder. – Det skal være rom for både erfarne og for yngre, ferske kandidater, understreker Lars Flateby. – Vi skal ha personer med ulike egenskaper og bakgrunn i styret. Ingen kandidater dekker alle egenskaper, det som teller er Speiderstyrets samlede kompetanse som komplett patrulje! VISJONÆR VALGKOMITÉ I tillegg til Lars Flateby består valgkomitéen av Camilla Aabakken, Ingrid Gauslaa Hårstad, Knut Slettebak, og Georg Njargel Smedhus. Komitéen er bevisste på å tenke langsiktig, og har som visjon å sikre at Norges speiderforbund får et styre som gjør at organisasjonen om ti år har opplevd solid vekst. Det er ikke speiderkunnskapen som først og fremst er avgjørende når OM SPEIDERSTYRET Speiderstyret står for ledelsen av Norges speiderforbund. Styret består av syv valgte personer, og ledes av speidersjefen. Hele styret velges på Speidertinget for en toårsperiode. Speiderstyret har mange og varierte oppgaver. Disse og styrets arbeidsform med mer kan du les om på www.speiding.no/om_oss. PERSONLIGE FERDIGHETER › › Handlekraftig (evne til å ta beslutninger) › › Strategisk (posisjonere speiderbevegelsen 36 valgkomiteen ser etter og vurderer mulige kandidater. – Vi mener Norges speiderforbund er best tjent med å ha et styre som først og fremst har kompetanse innenfor styrearbeid og økonomistyring, som behersker personalledelse, som evner å jobbe langsiktig med utviklingsarbeid og med strategisk planlegging, forklarer Lars. – At styret til sammen har et stort Lars Flateby er leder for valgkomiteen og vil gjerne ha inn forslag på kandidater til Speiderstyret. mot morgendagens samfunn) › › Analytisk (evne til å se konsekvenser / mot til å stå for konsekvensene) › › Lagspiller (samarbeidsevner og lojalitet) › › Strukturert (prioritere forberedelser til møter, og ha evne til å arbeide selvstendig mellom disse) En viss forståelse for hva styrearbeid innebærer – og ikke innebærer – er viktig. Det er vesentlig å ha et bevisst forhold til at et styreverv medfører ansvar og oppgaver. Spør deg selv om du har tid og motivasjon nettverk og kunnskap om viktige beslutningstakere, og kan bruke dette til beste for speideren, er også av betydning. Valgkomiteen legger også vekt på at styret som skal velges til høsten har evnen til å gjøre speideren mer synlig overfor ulike viktige beslutningstakere i samfunnet, blant annet gjennom større synlighet i media. Oppsummert betyr alt dette at det kan finnes enkelte gode styrekandidater som i dag ikke er veldig aktive i speideren, selv om hovedtyngden av styret naturlig nok må være det. – Evnen til å følge opp NSFs tre strategiske satsingsområder, samt kunnskap om og oversikt over organisasjonen, er selvsagt også med i vurderingen av potensielle kandidater, understreker valgkomiteens leder. Speidertinget avholdes i Drammen 4. - 6. november. til å prioritere styrearbeidet. Snakk gjerne med noen som har hatt et verv i Speiderstyret! HVORDAN STILLE TIL VALG? Kan du tenke deg å stille til valg? Kjenner du noen du mener bør være kandidat til Speiderstyret? Har du spørsmål? Valgkomiteen vil gjerne høre fra deg! Ta kontakt med dem på valg@speiding.no innen 23. juni (Sankthans).

SPEIDERSJEFENS HJØRNE AV: MAY-BRITT ROALD DAGENS SPEIDERE ER MORGENDAGENS LEDERE! I Sverige har Scouterna fått uført en undersøkelse om unges syn på lederskap. Resultatet viser at speidere har større tro på egne lederegenskaper enn unge generelt, og at så mange som 97 prosent av unge speidere har ledererfaring. For unge speidere er verdier som personlig utvikling, samarbeid og muligheten til å få andre til å vokse viktigere enn lønn, tittel og status når de skal søke jobb. Den svenske undersøkelsen viser også en tydelig sammenheng mellom speiderbakgrunn og et ønske om en framtid som leder. Speidere ser i større utstrekning for seg å starte egen bedrift, lede større organisasjoner og ta en lederrolle. Hele 98 prosent av de spurte speiderne sier at speidernes program og metoder har gjort dem bedre til å samarbeide. Dette er gledelig å høre, og er ikke overraskende for oss som er speidere. Jeg har møtt mange speidere fra ulike land som trekker fram at speiderpraksisen deres har vært en inngang til å få jobb. Jeg har også vært med på ansettelsesprosesser der jeg har sett at engasjement i speideren og andre frivillige organisasjoner har gjort en forskjell når man skal velge hvem som får jobben. Tenk også på all den nyttige erfaringen unge speidere får på landsleir. Alle elektrikerne, snekkerne og kommunikasjonsfolkene som har fått unike muligheter gjennom speideren. Det er mange land som er imponert over mulighetene vi gir våre unge på leirene. Jeg ønsker at flere speidere oppdager hvor mye verdifull erfaring de har fått gjennom speidingen og er stolte av det. Flere rekrutteringsbyråer og arbeidsgivere som jeg har snakket med, forteller at de er overrasket over at ikke flere speidere trekker fram sin speidererfaring når de søker jobb. LinkedIn er flittig brukt av rekrutteringsbyråer. Søker du en arbeidsplass som har samme verdigrunnlag som speideren? Vær stolt av speidertiden din! Du har lederkvaliteter som har en verdi for andre. Sett det på CV-en! Vår lederutdanning starter med peffkursene, og fortsetter med grunntreningen og Trekløver-Gilwell. Men praksisen skjer året rundt på møter og turer. Takk til alle dere som er en del av speidingen og setter verdibasert Dette var et innlegg på speidersjefens blogg 29. februar. Følg speidersjefens blogg på www.speiding.no/styresaga lederskap på dagsorden hver eneste dag over hele Norge. Jeg er stolt over arbeidet som legges ned om dagen for å løfte frem ledertreningen i Norges speiderforbund. På krets- og korpsledersamlingen i mars sto lederskap på agendaen, og vi fikk besøk av ledere som har utgjort en forskjell for speiderbevegelsen. Vi er nesten 20 000 medlemmer som får muligheter til å utvikle vårt potensiale gjennom opplevelser, friluftsliv, vennskap og samarbeid. Det å få være med på utviklingen av morgendagens ledere gjør meg både stolt og ydmyk. Speiderhilsen May-Britt 37

KOMMENDE ARRANGEMENTER Sommeren er full av spennende, lærerike og herlige speidereventyr for deg som vil oppleve noe nytt eller som vil ta i et tak! BRECAMP Har du vært på brekurs tidligere og har lyst til å dra mer på bretur på egen hånd? Bli med på brecampen, en uke med breturer i fjellet! Du kan være med hele uka, eller bare noen dager. Det er ikke med noen instruktør, men det blir toppturer via bre, leking i blåis og trening på redning. For hvem: Rovere og ledere over 18 år. Breerfaring er nødvendig, helst NSFs Brekurset eller tilsvarende NF-grunnkurs Hvor: Jotunheimen Når: 11.–17. juli Påmeldingsfrist: 31. mai SOMMER PÅ HAVBRAATT Den som er 13 år eller eldre kan være mannskap på ett av tre tokt med Havbraatt i sommer. Den flotte trebåten er for alle speidere i Norges speiderforbund, og skal være en arena hvor speiderne får oppleve aktiviteter med sjøen som ramme. I sommer byr Rederi Havbraatt på tre åpne tokt. Dette er en flott mulighet til å lære noe nytt og til å få gode opplevelser og nye venner! Du trenger absolutt ikke å være sjøspeider, eller ha erfaring fra seiling, men du må kunne svømme, og stille med godt humør og redningsvest! For hvem: Alle speidere over 13 år, sjøvante eller landkrabber Hvor og når: Tokt 1: Oslo–Kristiansand (27. juni–3. juli) Tokt 2: Søgne–Langesund (23. –30. juli) Tokt 3: Langesund–Søgne: (31. juli–7. august) Påmeldingsfrist: 1. juni FOSSEKALLEN 2016 Fossekallen passer for deg som vil lære mer om kanopadling i elv. Kanopadling kombinert med enkelt friluftsliv og naturopplevelser står i fokus. Sikkerhet, padleteknikk i elv, synfaring, våt natur og ledelse på elva er temaer gjennom kursuka. Kurset går på en av Norges beste padleelver, Femundselva, som byr på stryk med fine utfordringer for alle. Kurset er beregnet på deg som har vært på Turlederkurs kano, eller har tilsvarende erfaring fra kanopadling på flattvann, og som vil lære mer utfordrende padling på elv, men det er ikke et ekstremkurs! For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Femundselva, Engerdal Når: 30. juli–6. august Påmeldingsfrist: 1. juni FORDYPNINGSKURS I SPEIDERFRILUFTSLIV Er du over 18 år, elsker friluftsliv og synes det er viktig at speidere motiveres til å klare seg selv ute i naturen? Da kan dette kurset være noe for nettopp deg! Kurset gir deg verdifull kompetanse innen friluftslivsveiledning som kan hjelpe deg med å styrke patruljesystemet i din gruppe. Kompetansen gjør deg også kvalifisert til å holde nasjonale kurs . For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Kvamsøy i Hordaland Når: 27.–29. mai (kurset starter fredag morgen) Påmeldingsfrist: 2. mai WE FIX 2016 – DUGNADSLEIR PÅ TREDALEN Skogvokterne og driftsstyret for Tredalen inviterer til dugnadsleir på flotte Tredalen. Det blir masse variert arbeid, saft- og kjekspauser i solveggen og sosiale aktiviteter på kveldstid. Leiren er åpen for skogvoktere, rovere og roveraspiranter (De som avslutter 10. klasse til sommeren) som synes det er gøy å jobbe. Full oversikt over alle sentrale arrangementer finner du på www.speiding.no/ arrangementer For hvem: Rovere og roveraspiranter Hvor: Tredalen leirsted på Hvaler Når: 16.-23. juli Påmeldingsfrist: Se arrangementssiden på speiding.no 41

HEDER OG ÆRE Her presenterer vi speiderledere og andre det er gjort litt ekstra stas på i årets første par måneder, det vil si de som har fått Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. NSFS HEDERSTEGN › › Monica Kaldefoss, tildelt fra Speiderstyret NSFS HEDERSTEGN FOR IKKE-MEDLEMMER › › Morten Morris Blikstad, tildelt fra Larvik MS speidergruppe › › Geir Iversen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › › Arne Johansen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › › Jan Henrik Aarud Berg, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe ÆRESKNIV › › Per Jørgen Karlsen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › › Hans Gustav Frestad Andersen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › › Martin Sørlie Nielsen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › › Marit Synøve Pedersen, tildelt fra Larvik MS speidergruppe › › Bjørn Arne Olsen, tildelt fra Larvik MS speidergruppe › › Stig Brede Refstie, tildelt fra Vågsbygd FSK speidergruppe › › Kjellaug Olsen, tildelt fra Jevnaker speidergruppe › › Geir Olsen, tildelt fra Jevnaker speidergruppe › › Odd-Arne Diseth, tildelt fra Romerike krets Gratulerer! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Ingen av dem som var med på å arbeide inn den godt og vel halve million kroner til en redningskrysser vil vel glemme det stolte fartøyet R/K «Speideren», som nå er en del av redningsflåten. Den har overtatt sin utsatte post på Vestlandet med stasjon i Hustadvika, og skal sikre menneskeliv og verdier. MEDLEMSINFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER › › Mange nye venner › › Unik praktisk kunnskap › › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › › Mange flotte opplevelser på møter og turer › › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe fire ganger i året › › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Nummer 3 - 1966, «Fra speidersjefen»: – Det er klart vi skal drive miljøvern! sier Eva Herud. – I motsetning til de fleste miljøorganisasjoner så ferdes jo vi i naturen! Eva Herud er leder for prosjektgruppa natur og miljø, som står bak «Speidernes miljøhefte». Nummer 2 - 1991. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no 43