SPEIDEREN #3 2015, 10–16 år

LEDER GRATULERER! Gratulerer med Friluftslivets hederspris for 2015 som du har fått sammen med cirka 30 000 andre speidere i hele Norge! Det er helt sant. Du har sikkert lagt merke til at det fulgte en liten pin - eller nål - med dette bladet. Den har du og alle de andre speiderne fått, og det er den som viser at vi har fått en slags premie for å drive med bra friluftsliv. Juryen, de som bestemte at speiderne skulle få denne prisen, synes det er bra at barn og unge som er speidere får være mye ute i naturen på speidermøter og -turer. De vet at speidere får lære hvordan de skal klare seg i all slags vær, hvordan de skal sette opp telt, tenne bål og lage mat ute, og finne fram med kart og kompass. De liker at speiderne blir glade i naturen, og at speidere synes det er gøy å være i skogen, på fjellet og ved og på sjøen. De synes også at det er bra og viktig at speidere er gode forbilder for andre, slik at flere får lyst til å gjøre sånn som speiderne. «Fest pin’en på speiderskjorta, og vær stolt av den!» Det er stas å få en slik pris, for det betyr at andre synes det vi gjør i speideren er veldig bra, og så er det mange andre i Norge som får vite om det. Du har kanskje ikke hørt om Frilufts-livets hederspris før, men du har garantert hørt om noen av dem som har fått den før speiderne, nemlig Lars Monsen og Dronning Sonja! Fest den lille pin’en på speiderskjorta di eller på et annet plagg, og vær stolt av den! Og så kan du jo fortelle andre om hva den betyr. Ha en god speiderhøst med mange fine turer! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Jeg heter Kirvil og er redaktør for Speideren. Trykk: 07 Media Opplag 10-16: 8050 Forsidefoto: C.F: Salicath Redaksjonen avsluttet: 28.8.2015 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Regnskogfondet, Speidermuseet, Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova og mange speiderfotografer Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Redaksjonen: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Christina Eide (christinalarsen96@gmail.com) Kristin Juel Bergflødt (kristin.j.bergflodt@gmail.com) Anne Cathrine Hyde (annhyd10@gmail.com) 3

KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA SPEIDERBAKGRUNNEN VIKTIG FOR PRESIDENT STJØRDAL-LEDER HEDRET SOM ILDSJEL FOTO: ARNE-BJØRN FOSSEN Etter 41 år som leder i Stjørdal speidergruppe i Sør-Trøndelag krets, fikk Säde Rotås «Tulipanprisen 2015». Prisen fra Lions ble delt ut under sommeravslutningen ved speiderhytta i Remarka, skriver Stjørdalens Blad. – Hun har et brennende engasjement i mange sammenhenger. I speiderbevegelsen har hun bidratt aktivt både i kretsen, i forbundet og også internasjonalt. Hun er aktiv i Redd Barna og stiller alltid opp. Rett og slett et ubetinget ja-menneske, sa Kari Søberg, som overrakte prisen. nn FOTO: 2. KRISTIANSAND FSK SPEIDERGRUPPE FOTO: RADOSŁAW CZARNECKI Andrzej Duda (43), Polens nye president, er stolt av å ha vært speider. Han beskriver det faktisk som sin første arbeidserfaring: – I 1984 ble jeg med i speideren i Krakow, og etter noen få år ble jeg gruppeleder, skriver presidenten om seg selv. Andrzej Duda vant presidentvalget i mai i år, og i august begynte han i jobben som president. nn SPEIDERRIDDERE TURNERTE «ANNE» I KRISTIANSAND FYLTE 100 ÅR Ei hel helg til ende feiret 2. Kristiansand FSK speidergruppe – også kjent som «anne» – sitt eget 100-årsjubileum tidligere i år. – Terningkast 10, lød vurderingen av arrangementet fra Fritjof Støm, leder i Frikirkens speiderkorps. I løpet av helgen ble det blant annet veterantreff, utstilling av gammelt utstyr og protokoller hentet fra Statsarkivet, jubileumsfest og aktivitetsdag for nærmiljøet. Gruppas gave til seg selv var ei hinderløype, forteller Finn E. Isaksen i Baktroppen, som er restene av speidernes foreldregruppe som avlaster lederne. nn ENDELIG KUNNE EIDSVOLL-SPEIDERNE ÅPNE HYTTA I vinter ble hytta til 5. Eidsvoll i Romerike krets utsatt for ødeleggelser flere ganger, men tidlig på sommeren kunne den endelig åpnes. – Denne dagen har vi gledet oss til, sa Ingunn Bjerke i foreldregruppa til Eidsvoll 4 FOTO:TRYGVE HEGVIK THENDRUP Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no Ullensaker Blad. I forkant av åpningen var det lagt ned over 100 dugnadstimer. Gruppa kan takke både næringslivet og privatpersoner for pengebidrag i forbindelse med oppussingen, og et skolekorps sto for en gave på hele 10 000 kroner. nn «Det var en gang en vakker prinsesse. Hun bodde i en hytte langt inne i skogen. Hun var venn med alle dyrene som bodde der. Hver dag gikk hun tur, og sang sammen med fuglene. Men en dag kom det noen skogtroll og kidnappet henne.» I april kom heldigvis småspeidere fra hele Oslo for å hjelpe prinsessen. Det var klart for Ridderturneringen 2015! De klatret i trær, brente bål, skjøt med pil og bue, og mye, mye mer. Etter en kjekk helg ble jentepatruljen «Ridderne» fra 17. Oslo Kampianerne vinnerne av årets Ridderturnering. nn PENGER TIL GAPAHUK I ASKIM Askim speidergruppe i Østre Østfold krets har fått 15 000 kroner fra Askim & Spydeberg Sparebank, slik at de fortsatt kan holde gapahukene i drift, skriver Smaalenenes Avis. – Det er ofte her de minste småspeiderne får sine første overnattingsopplevelser ute i naturen. Når speiderne blir eldre og har fått mer erfaring, er de på overnattingstur uten ledere. Det er god rekruttering til speideren i Askim, og de har et treningsprogram som skal utvikle barn og ungdom til å bli ansvarsbevisste og gode borgere, uttaler Lillian Larsen i Askim & Spydeberg Sparebank. nn

FOTO: HANS OLAV TORGERSEN, AFTENPOSTEN FOTO: DANIEL GAUSLAA FRILUFTSLIVETS HEDERS- PRIS TIL SPEIDERNE Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere er sammen tildelt Friluftslivets hederspris for 2015, friluftslivets høyeste utmerkelse i Norge. – Speiderbevegelsen er et særlig godt forbilde for det frivillige friluftslivsarbeidet i Norge, heter det blant annet i juryens begrunnelse. Speidersjef May-Britt Roald gleder seg stort over pristildelingen: – Jeg er stolt av at vi speidere har fått en slik anerkjennelse for det vi bidrar med i friluftslivssammenheng. Ikke minst er dette en pris til tusenvis av unge speidere som hver uke er ute på nye friluftslivseventyr, og til alle de frivillige lederne våre! nn LILLESAND-SPEIDERNE GJORDE SKJÆRGÅRDEN REN FOTO: TONE FALKENHAUG Hvert år i mer enn ti år har Lillesand speidergruppe i Sørlandet krets gjort en samfunnsinnsats gjennom å plukke søppel i skjærgården, skriver Lillesands-Posten. – I tillegg er det en fin anledning for speiderne til å øve på båtbruk, fiske og lære om livet i havet, sier leder Tone Falkenhaug. 50 speidere var med på opplegget i år, og gruppa slo leir på Auesøya. De ryddet strender både i Lillesand og Grimstad. –Speiderne ble både overrasket og opprørt over hvor mye plast som fylles opp i skjærgården. Dette er et enormt problem, ikke bare lokalt, men også globalt i alle verdenshav, sier speiderlederen. nn SPEIDERLEDER REDDET SEKSÅRING I FREDRIKSTAD Gunnar Stromness-Andresen får en stor takk fra seksårige Frida fra Fredrikstad. Da jenta satte en pastill i halsen på sykkeltur med mora si, brukte speiderlederen kunnskapene sine og reddet henne, skriver Aftenposten. – Ikke en dag uten speidergjerninger! Ut av bilen, til en redd og hoiende mor og et barn som gråter. Hun har satt noe i halsen og heimlich-grepet ble resolutt vellykket! Viktig å kunne litt førstehjelp! skrev Gunnar på Facebook. Først klarte ikke Fridas mor, Lillian S. Valseth, å finne mannen som hjalp dem, men etter hvert ble han sporet opp. Frida fikk møte redningsmannen, og mora hennes har meldt seg inn i speideren. nn NATURVERNPRIS TIL LØTEN-SPEIDERNE Speiderne har stor kunnskap om naturen, og vet mye om hvordan de skal oppføre seg for å ha fine naturopplevelser, mener Naturvernforbundet i Hedmark. Derfor har 1. Løten speidergruppe fått Natur- og miljøvernprisen for i år, skriver Østlendingen. – De har også kunnskap om de mer kompliserte sidene av samspillet mellom natur og mennesker, som forurensing og klima. Løten-speiderne har dessuten ved flere anledninger utfordret politikerne i Løten på klima og miljøvern, sier styremedlem Thomas Cottis i Naturvernforbundet, som overrakte prisen til speiderleder Erland Bæk. nn VENTELISTE HOS SJØSPEIDERNE I LANGESUND 1. Langesund sjø i Grenland krets er blant gruppene som har venteliste for å komme inn. For øyeblikket venter 35 – og gruppa har bare 32 medlemmer, skriver Telemarksavisa. – Slik har det faktisk vært helt siden jeg begynte som liten, forteller leder Vegard Lunde. Begrensingen ligger i antall båter og ledere. Hvert år har gruppa kapasitet til å ta inn seks-sju nye speidere. Den yngste på ventelista er faktisk født i 2013! nn 5

TEMA TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: HÅVARD DJUPVIK AKTIVITETSTIPS TEKST OG FOTO: A2HYDEANDSEEK, ANNE CATHRINE HYDE HØYTEK N SKATTE J Vinden blåser svakt, solen skinner og himmelen er blå – det er en perfekt dag for geocaching. Med GPSen i hånden tar jeg turen ut i det deilige sommerværet. Et lite blikk ned på det digitale kompasset og en titt på det digitale kartet sier meg at jeg går riktig veg og at det ikke er så langt igjen. Jeg er på høyteknologisk skattejakt. SKATT I TREET Når det kommer et pip fra GPSen, vet jeg at jeg bare er ti meter unna posten, eller skatten, og at jeg må begynne å lete etter den. Hintet jeg har hentet fra nettet sier at skatten skal henge i et tre. Jeg begynner å se meg rundt, og stopper når GPS-en viser at jeg er null meter unna. SPEIDING NÅR FLERE BYTTER TING Jeg ser ivrig rundt meg, og der: Bare to meter foran meg henger det en boks. Jeg går bort, tar den ned, og åpner den. Inni er det fullt av små leker. Jeg ser en liten ting jeg har lyst på, og bytter den med en jeg har tatt med selv, før jeg tar frem en liten bok som ligger i boksen. Jeg skriver inn kallenavnet mitt og datoen i dag, før jeg pakker boksen sammen, og henger den tilbake der jeg fant den. Tenk om alle du kjenner var speidere! Se for deg at hele klassen din, familien din og alle vennene dine drar på morsomme speiderturer og på speiderleir hver sommer! For noen ganske få er det nesten slik, men de fleste har både venner og familie som driver med andre ting enn speideren. Det er fint at vi har forskjellige hobbier, men det er morsomst å gjøre ting sammen med venner. Hvis du har noen venner som ikke går i speideren ennå, kan du jo spørre om de har lyst til å begynne. Om de lurer på hva en gjør i speideren, kan du vise dem dette bladet! På de neste sidene finner du mange forslag til ting speidere gjør og som du også kan prøve, både sammen med noen i familien din, og sammen med venner. HA EN FIN SPEIDERHØST! 6 En travelbug (reisevenn) fra landsleiren i Stavanger 2013.

Mål: F-2, F-9, K-15. NOLOGISK JAKT OVER HELE VERDEN Denne aktiviteten kalles Geocaching, og er en internasjonal GPS-lek. Det betyr at det finnes poster med bokser over hele verden. I tillegg til bokser kan det finnes spesielle poster hvor man skal svare på spørsmål i stedet for å finne en boks. Disse kalles Earthcacher. Boksene kan finnes både i by og i skog, og de kan være vanskelige eller lette å finne. I tillegg finnes det bokser i forskjellige størrelser. Noen er små som en fingernegl, andre er store som et lite hus! TA DET MED VIDERE Inni boksen er det som oftest ting som du kan ta hvis du bytter dem mot noe annet som du selv har tatt med. Av og til inneholder boksen såkalte Geocoins eller Travelbugs (Reisevenner). De er små gjenstander som ønsker å reise fra boks til boks, og de blir veldig glade hvis andre geocachere hjelper dem videre inn i andre bokser. PÅ PATRULJETUR? Det finnes allerede mange speidergrupper som driver med geocaching og som bruker det i turplanleggingen. Det er gøy å finne boksene, og det kan gjøre som en konkurranse. Kanskje geocaching er noe for den neste patruljeturen? nn OK, det som kommer nå virker kanskje vanskelig, men det er egentlig ganske lett. Spør gjerne en rover om å vise deg hvordan det virker. HVA ER GEOCACHING? Geocaching er en morsom lek som alle kan drive med. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av en GPS (uttales ge-pe-ess) i stedet for vanlig kart og kompass. Man leter etter poster, kalt «cacher». Det uttales kæsjer på norsk. Postene er plassert ut over store deler av verden. Informasjon om alle cachene ligger på nettstedet geocaching. com. HVA TRENGER JEG? For å drive med geocaching trenger du en GPS eller en smarttelefon som har GPS. Du trenger også en blyant eller penn til å skrive i loggboka når du finner cachen. Dessuten er det lurt og morsomt å ta med noen små ting du kan legge igjen som skatter som andre kan finne! HVORDAN FINNER JEG EN CACH? Du søker fram cachen i databasen, enten hjemme, eller ved hjelp av en geocacher-app på smarttelefonen. Så legger du inn koordinatene til cachen i GPSen, og går vi vei for å finne cachen. HVA ER KOORDINATER? Koordinater er en slags adresse av tall eller tall og bokstaver, nesten som adressen til huset du bor i. Hver adresse gjør det mulig å finne fram helt nøyaktig til et hvilket som helst sted på jordkloden ved hjelp av en GPS. Det finnes for eksempel en cache på Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen! Kilde: gcinfo.no En åpen geocach. Hvilke spennende ting finner vi, tro? VIL DU VITE MER? Se Geocaching.com. 7

AKTIVITETSTIPS TEKST OG FOTO: CF SALICATH Bildene er tatt under NM i rumpeldunk i 2015. Thomas Numme fra «Senkveld» ble utfordret til å delta av TV2-kollega Harald Rønneberg. RUMPELDUNK, SA DU?! Du har sikkert hørt om trollmannssporten rumpeldunk, der hele laget flyr høyt til værs på jakt etter mål og, ikke minst, den gullskinnende snoppen. Men kan dette være noe for speidere? Rumpeldunk er best kjent fra bøkene og filmene om Harry Potter. I trollmannsverdenen spilles rumpeldunk på flyvende sopelimer og med magiske baller, men det har ikke stoppet oss gomper (ikke-magiske mennesker) fra å spille den. Studenter i USA har tatt sporten ned på landjorden og laget et kjempemorsomt ballspill. Spillerne sitter på en sopelime, som regel laget av et enkelt plastrør på 70 cm. De må alltid ha én hånd på sopelimen sin. I tillegg trenger man to sett à tre ringer på stenger (se bilde øverst på neste side), som er målene til hvert lag. Disse kan man lage av rockeringer på en stang som settes ned i bakken. Lagene skal være blandede, med jenter og gutter på hvert lag. Man kan bruke en vanlig fotballbane, eller en ballbinge. Sporten kan virke ganske vill og kaotisk, for mye skjer på en 12 gang, og det gjør det ekstra gøy å være med. I tillegg er det en kontaktsport, altså er det tillatt å takle hverandre, men vær snill, ikke skad motspillerne dine! Etter kampen er alle venner, og istedenfor håndtrykket man gir hverandre i fotball, gir man hver av motspillerne en klem for å takke for kampen. Reglene i rumpeldunk er ganske kompliserte, men man kan komme langt med denne forenklede versjonen fra Norges Rumpeldunkforbund: 1. Hvert lag har tre jagere (chasers), en keeper, to knakkere (beaters) og en speider (seeker), alle på sopelime. Lagene starter på rekke, knestående med limene liggende på bakken. Ballene ligger på linje midt på banen. Spillet starter når dommeren roper «brooms up», og alle løper mot ballene. Jagerne skal score mål med sluffen (quaffle) gjennom de tre

Mål: K-1, V-1, V3 ringene i enden av banen, og keeperen kan prøve å hindre dem i det. Hvert mål gir ti poeng. Jagerne kan takle hverandre, men bare med en arm – den andre må jo brukes til å holde sopelimen. De er også konstant utsatt for faren for å bli truffet av en klabb (bludger) fra en av knakkerne. 2. Det er tre klabber på banen, og blir man truffet av en av dem (før den treffer bakken, riktignok) har man “falt av limen”. Da tar det naturligvis tid å komme seg på igjen, nærmere bestemt så lang tid som man bruker på å løpe tilbake til egne målringer og ta på en av dem. Det samme skjer forøvrig hvis man på annet vis skulle “falle av”, det vil si ikke ha limen mellom beina lenger. Dersom en knakker griper/»tar pol på» en klabb blir ingen av spillerne slått ut av spillet. Knakkere kan også takle andre knakkere, selv om det ikke er like vanlig som jagertaklinger. HVA MED Å BEGYNNE MED RUMPELDUNK I GRUPPA? 3. Oppi alt dette er det en gullsnopp (golden snitch). Snoppen kommer løpende på banen etter at spillet har gått i 17 minutter, og da må de to speiderne være klare når de får lov til å løpe på banen et minutt senere (18. spilleminutt). Snoppen spilles av en nøytral spiller med en hale (ofte tennisball i en sokk), og det er denne speiderne skal klare å få tak i. Når dette skjer, avsluttes kampen, og speideren som tok halen får 30 poeng til laget sitt. Snoppen har lov til å bruke “alle” virkemidler (innenfor rimelighetens grenser, det er for eksempel lov å takle speidere, men ikke skade dem) for å stoppe dem. Hele den norske regelboka kan leses her: http://org.ntnu. no/rumpeldunk/ wp/wp-content/ media/Norsksammendrag-avrumpeldunkregler. pdf Laget med flest poeng vinner, naturligvis. Uavgjort blir det aldri, ved poenglikhet blir det ekstraomgang, og om nødvendig sudden death. nn Sporten er perfekt til neste års sommerleir, ikke sant? Er dere ekstra ivrige, kan dere lage egne drakter til lagene mens det er vinter, og dere venter på neste rumpeldunk-sesong. 13

Har du noen gang bygget en trehytte? Korowaifolket i Vest-Papua på øya Ny-Guinea er virkelig mestere i å bygge hus i trær. Husene bygges mellom 10 til 15 meter over bakken uten en eneste spiker, og er store nok til hele familien. Å bo høyt oppe i tretoppene beskytter familiene mot farlige dyr på bakken og hindrer at irriterende insekter kommer seg inn i huset. Byggematerialene henter de fra regnskogen som er rundt dem. – Jeg hadde egen pil og bue, men den er borte. Hvis vi ser en hjort, bruker jeg en lommelykt for å hypnotisere den, slik at den står helt stille, forteller Lukas mens han lager sirkelbevegelser med armen. EN USIKKER FREMTID I flere områder på Vest-Papua, har menneskene som bor i skogen laget regler for hvordan skogen skal brukes.De deler inn skogen i ulike soner – avhengig av hvor gamle trærne er. Dette sikrer at den nye skogen får stå i fred og ikke bli ødelagt. De eldste i landsbyen lærer barna hvordan man best kan bruke det som skogen gir og hvorfor det er viktig å beskytte den. Verdens regnskoger er dessverre under et voldsomt press. Store tømmer-, gruve og oljeselskaper tar over skogen for å tjene penger på ressursene som den gir. Hvert minutt forsvinner store regnskogsområder – for alltid. Bare siden andre verdenskrig har halvparten av verdens regnskog blitt ødelagt, og fortsatt hugges regnskogen ned i høyt tempo. Dette er dramatisk for alle menneskene i verden fordi regnskogene er som et skattkammer der vi finner over halvparten av klodens plante- og dyrearter. Mange medisiner har blitt utviklet fra kjemikalier funnet i planter fra regnskogen, og det finnes sannsynligvis mange planter der som vi ennå ikke har oppdaget. For de 260 millioner menneskene som bor i regnskogen og lever av ressursene der er konsekvensene enda mer dramatiske: De mister hjemmet sitt. nn BARNA HJELPER TIL TV-AKSJONEN • Årets TV-aksjon 18 oktober er til inntekt for Regnskogfondets arbeid i Peru, Brasil, DR Kongo og Ny-Guinea. • Pengene skal bidra til å redde et område større enn Norge og Danmark til sammen. • Hvis du vil gå med bøsse, kan du melde deg på blimed.no. • Hva med å klatre i et tre for regnskogen og gi en sum til aksjonen - og så utfordre venner til å gjøre det samme? Bruk #nrktvaksjonen og #mittre. • Hvis du har andre ideer, som å tilby treklatring eller hyttebygging til inntekt for regnskogen, ta kontakt med blimed.no. FOTO: THOMAS MARENT I Vest-Papua er omtrent 80 prosent av landskapet dekket av tropisk regnskog. Store og små familier bor sammen i landsbyer som er omgitt av skog, der de finner alt fra byggematerialer til maten som serveres til hverdag og til fest. Regnskogfondet var i sommer på besøk i Vest-Papua og snakket med barna i landsbyen Siakwa om hvordan de lever. Lukas (12), Nelson (7), Gerry (11), Rensi (5) og Josef (10) forteller at de hjelper familien sin og henter mat som de dyrker i åssidene rundt landsbyen. – Vi hjelper ofte foreldrene våre med å luke i hagen og bærer maten hjem, sier Josef. Guttene forteller at de henter all slags frukt i skogen. Men Lukas (12 år) røper at han synes det er mye morsommere å gå på jakt med faren og storebroren sin. Når de skal på jakt tar de med seg hundene, pil og bue og gjemmer seg i trærne for at grisene som lever i skogen ikke skal kunne lukte dem. REGNSKOGEN Lukas, Nelson, Gerry, Rensi og Josef. Foto Rie Skogstad Husene til Korowaifolket bygges på påler 10 til 15 meter over bakken. Husenes plassering beskytter familiene mot insekter, farlige dyr og onde ånder. Foto Calle Hägg • Dyr som orangutang og Sumatra-tigeren er truet av utryddelse fordi skogen hugges ned. • Kaffe, kakao, vanilje, ingefær og bananer er noen av mange matvarer fra regnskogen. • Medisiner som behandler bl.a.kreft, malaria, hjertesykdommer og tuberkulose er utviklet fra kjemikalier fra planter i regnskogen. 15

#MITTRE TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN PÅ TELTTUR I TRÆRNE Drøbak Speidergruppe har gått til innkjøp av et tretelt, og testet det for første gang på en tur ved Vansjø, sammen med Vestby speidergruppe i pinsen. Terese Hagen, som er 18 år og rover i Drøbak speidergruppe, var med og arrangerte turen for speidere og rovere fra de to gruppene. – Da vi kom til leirplassen fant vi fort et egnet sted å spenne opp teltet mellom tre trær. Siden det skal festes med tre jekkestropper som er ganske fleksible, var det enkelt å spenne det opp, forteller hun. – Hadde vi bare gjort det helt riktig første gangen, tror jeg vi hadde klart det på under en halv time, ler Terese. – Først ble det litt skjevt fordi stroppene ikke ble satt på helt riktig, så vi måtte ta det ned igjen og prøve på nytt. lufta. Det ville blitt for kaldt å sove rett på duken. LEARNING BY DOING Treteltet, som består av duk nederst og myggnett øverst, er best egnet for tre personer. – Det regnet første dagen, og jeg oppdaget at det hadde begynt å lekke litt vann inn i teltet. Heldigvis skjedde det på dagtid, så vi fikk tømt teltet for vann, og det tørket før vi skulle krype i soveposene for natten. Vi hadde visst ikke satt på duken skikkelig, men vi lærte litt av det også, og det er aldri feil! De prøvde seg frem, og fant ut at det ikke var ideelt å ligge bare to i tre-teltet. Det gynget litt vel mye, og det ble litt skjevt og rart. De følte at de ikke kunne ligge helt i ro og slappe av. – Men når vi lå tre stykker der, fikk vi en god hengekøyefølelse, og det gynget bare litt. Det kjennes også som når flere ligger på en trampoline. Når èn beveger seg, så spretter de andre litt opp. Liggeunderlag var nødvendig som isolasjon, fordi det var kaldt i EKSKLUSIVT FOR ROVERNE Det var bare roverne som fikk overnatte i tre-teltet denne gangen. Og de følte seg litt spesielle, da de fikk veldig mye oppmerksomhet av speiderne på bakken, som gjerne ville komme opp og se hvordan de hadde det, høyt der oppe i lufta. Terese ler: – Det var ganske kult å sitte der oppe og titte ned på speiderne, og veldig koselig å sitte der og spille kort og se utover vannet, forteller hun. – Vi fikk et helt annet overblikk enn vi er vant til, og vi så mye lengre utover, siden vi satt så høyt. Gruppene overnattet ute i to netter på denne turen, og siden de har bare ett tre-telt, byttet de på slik at alle roverne fikk prøve å sove der. – Kanskje kommer vi til å skaffe oss flere tre-telt, men vi vil se an hvor mye dette ene blir brukt først, oppsummerer Terese. nn 16 BAGASJE ER UPRAKTISK Treteltet har en ganske liten åpning, og speiderne erfarte at det er upraktisk og litt kronglete å få stor bagasje opp og inn i teltet Derfor ble mesteparten av bagasjen oppbevart i huken på bakken. Det går an å bestille stige til teltet, men det hadde de glemt, så de måtte klare seg uten. Selv om teltet var festet ganske høyt, så var det ikke vanskelig å komme opp. Når en først hadde fått tatt tak, var det enkelt å dra seg opp og inn.

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA TEMA: SPEIDING NÅR FLERE! Speideren er gøy, og i speideren gjør vi mange kule og tøffe ting! Men husker vi å fortelle om det til andre? For de fleste som ikke har vært speidere selv, kan speiding oppleves som noe mystisk, men det er det jo ikke. Tenk tilbake på et bra speidermøte eller en skikkelig fin speidertur du har vært på. Hva gjorde dere? Var det morsomt? Spennende? Kult? Det tok sikkert ikke lang tid å komme på noe! Men har du fortalt vennene dine om det? Svarer du ja – så bra! Men hva om du svarte nei? Husket du bare ikke å fortelle det? Det er alltid gøy å dele en god opplevelse med andre, og kanskje du til og med inspirerer noen av vennene dine til å gjøre det samme! Her kommer en «oppskrift» på hvordan vi kan nå flere, og kanskje bli flere, ved å fortelle dem vi kjenner om hva vi gjør i speideren: I «Tipsbok for patruljen» på side 10-11 kan du få ideer til å lage en bok hvor patruljen også kan samle på ideer og forslag fra alle i patruljen til kule ting dere kan gjøre sammen! PEFFENS HJØRNE – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Forkortelsen pH er hentet fra kjemi, og brukes vanligvis i forbindelse med målingen av surhetsgraden i vann og lignende. I Peffens hjørne skal vi måle ikke surhets-, men sunnhetsgraden i patruljen. Her får du råd og tips som gjør livet i patruljen enda bedre! Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 1. Finn på noe utfordrende og gøy som du aldri har gjort før (gjerne noe du vet at vennene dine som ikke er speidere heller ikke har gjort). Hva det blir er helt opp til patruljen å bestemme. Her er noen forslag: gå en lommelykttur i skogen i mørket, overnatt ute i en hengekøye eller i en snøhule, bygg en katapult, rappeller ned en vegg, eller noe annet utfordrende og spennende. 2. Gjør det sammen med patruljen din eller andre speidervenner (kanskje hele troppen kan gjøre det). Er dere flere, blir det lettere å planlegge og forberede seg, og det blir enda morsommere. 3. Dokumenter gjerne underveis med bilder eller video, men legg vekk telefonene når dere har tatt bilder eller film, og ha det gøy sammen uten å tenke på dem! Når dere kommer hjem igjen, kan dere legge ut bilder på Instagram eller dele filmsnutter med venner på Snapchat. Husk nettvett! På et speidermøte seinere kan dere også skrive og sette inn bilder fra det dere gjorde i en patruljebok. Det er veldig gøy å ta fram boka seinere og se på alt dere har gjort sammen i patruljen! Vær kreative – la alle bidra med korte beskrivelser, tegninger, bilder og annet som kan gjøre at fortellingen blir både morsommere å lage og å lese. Overdriv gjerne, og bruk det som kalles «kunstnerisk frihet» – det er ofte det morsomste i en fortelling. Hvis dere mener at myggene var så store som måker, eller at kaka dere lagde på bål var flat som en pannekake, er det ingen som kan si noe på det – det er deres fortelling! 4. Fortell andre om hva dere har gjort, bildene eller videoen har de kanskje allerede sett! Kanskje får noen av dem også lyst til å begynne i speideren, og de skjønner i alle fall litt mer av hva det er å være speider.

AKTIVITETSTIPS TEKST: CHRISTINA EIDE • FOTO/ILLUSTRASJON: ADOBE STOCK/IVER GJENDEM SE PÅ STJERNENE Når det blir mørkt om kveldene, er det gøy å ta en tur ut for å se på noe som er millioner av kilometer unna oss, nemlig stjernene! STJERNEHIMMELEN I tiden mellom september og april er det så mørkt om kvelden at stjernene er synlige fra store deler av Norge. Mange av dem ser vi bare i vinterhalvåret her nord på jordkloden. Det er fordi Jorda går i bane rundt sola og samtidig roterer rundt sin egen akse. For eksempel er stjernebildet Orion nesten ikke synlig på sommeren, mens stjernebildet Herkules ikke går an å se i vinterhalvåret. KRIGEREN ORION Orion er et av de mest kjente stjernebildene på himmelen, og Orions belte har vært et kjennemerke for mange. Stjernene var viktige for menneskene som levde for lenge siden fordi de viste vei ute på sjøen om natten. Fra Hellas er det mange historier som er mer enn to tusen år gamle om hvorfor stjernene står akkurat slik de gjør, og om hvilke «bilder» de danner, sånn som Orion. En av historiene forteller at Orion var en stor og sterk kriger. Like ved der han bodde var det syv jenter som holdt til ved et vann. Orion ble forelsket i jentene, og kikket på dem i smug. Da jentene oppdaget Orion, ble de redde og løp av gårde. Orion fulgte etter jentene, han ville ikke miste dem av syne. Jentene ble redde da Orion fulgte etter dem, og løp opp på en stor stein. Her ba de guden Zevs om hjelp til å komme seg vekk fra Orion. Zevs hørte bønnene til jentene, og gjorde slik at steinen de sto på ble større og større og høyere, helt til den rakk opp til himmelen. Så klatret de syv jentene opp på himmelen, og ble stående tett sammen. De danner stjernebildet Pleiadene, som også kalles Syvstjernen. Fra bakken måtte Orion nå beundre dem på avstand helt til han døde. Da plasserte Zevs han på himmelen slik at han ikke fikk se på dem lenger. Det var straffen for at han hadde skremt dem. Rundt Orion på himmelen finner vi også stjernebildet Sirius, som skal ha vært Orions hund, og stjernebildet Skorpionen, som en annen legende sier drepte Orion. DRONNING KASSIOPEIA Kassiopeia var dronning, og gift med kong Kefevs av Etiopia, forteller gamle greske sagn. De hadde datteren Andromeda. 22 Kassiopeia var veldig vakker, og skrøt av sin egen skjønnhet hele tiden. Dette likte ikke havguden Poseidon. Han sendte derfor et sjømonster inn i landet, og plaget innbyggerne, helt til kongen lot datteren Andromeda bli bundet fast til en klippe som offer for uhyret. Heldigvis ble hun befridd av helten Perseus, som hun giftet seg med. Både Andromeda, Perseus og Kassiopeia ble til slutt sendt opp på himmelen, hvor de ble til stjernebilder. Kassiopeia er snudd opp ned, som en straff for at hun skrøt av hvor vakker hun var. nn

DET VAR EN GANG ... DET VAR EN GANG ... TEKST: CARSTEN HENRIK PIHL/KIRVIL KAASA • FOTO: PETTER STENSTADVOLD/1. SKJOLD OG VANVIKAN SPEIDERGRUPPE • KILDE: SPEIDERMUSEET LANDSLEIREN PÅ NOTODDEN I 1985: DA FLOMMEN KOM I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Da teltene stod med vann opp til bardunfestene var det på tide å flytte 11 000 speidere. Det ble den største evakueringen i Norge i fredstid. Kano var et naturlig fremkomstmiddel på leirområdet, og vi kom på VGs forside! Verdens største olabilløp på flystripa i Notodden. Verdensrekordforsøk, planlagt på to dager (og to netter). Bare speidere gjør slikt! I 1985 var det landsleir på Notodden i Telemark. 17 300 speidere hadde samlet seg på jordene ved siden av flyplassen rett nord for Notodden. Leiren huskes best for én ting: Flommen. – Vi ble EVAKUERT, det ga kred i skolegården langt utover høsten. Etter en natt i grendehus fortsatte vi en fantastisk leir, kommenterte landleirsjef for Stavanger 2013, Ingrid Nordbø, til Speidermuseet. Noen få grupper avbrøt leiren og reiste hjem. Da politiker Knut Arild Hareide i et intervju med Se og Hør i sommer ble spurt om hva som var hans verste sommerminne, svarte han at det verste minnet hans var fra landsleiren på Notodden: – Min tropp måtte evakuere, og valgte å dra rett hjem! Etterpå skjønte vi at de andre hadde kommet tilbake og hatt en kjempebra leir. VANNET STEG Midt gjennom leirområdet gikk elven Heddøla, som har mange sideelver oppover dalen nord for Notodden, og dette fikk store følger for leiren. Leiren startet med opphold, men mandag 5. august regnet det. Det gjorde det også natt til tirsdag. Da gikk Heddøla over sine bredder og oversvømmet leirområdet. Elva steg med 1,5 meter på bare noen få timer på grunn av regnværet. Store deler av leirområdet ble utover formiddagen 6. august liggende under vann, eller sto i fare for å bli oversvømt. Dobøttene truet med å flyte ut av latrineteltene. EVAKUER! Dermed var det bare en løsning: Å sende speiderne ut av leiren. Seks av ti underleirer fikk beskjed om å evakuere. Rundt 11 000 speidere ble i løpet av noen timer sendt ut av leirområdet. Det gjorde det litt lettere at en god del av speiderne skulle på haik denne dagen, og allerede hadde pakket utstyr for å gå på tur. Speiderne tilbrakte natten på gulvet i klasserom på skoler, i grendehus eller i militærleire. Lokalbefolkningen stilte også opp, i Aftenposten ble det fortalt om at ca. 4 000 speidere fikk brødskiver og saft på en lokal gård. Allerede dagen etter kunne de returnere til leiren og leiropplevelser i sol. STERKE MINNER Minnene fra Notodden sitter i blant dem som var på leiren: Få dager etter at leiren var slutt var det skolestart etter sommerferien, og mange speidere hadde en spennende historie å fortelle: 24 Foreldrene trenger ikke være engstelige! Fra forsiden av Aftenposten onsdag 7. august 1985. ALLTID BEREDT – Det som først og fremst vil bli husket, er flommen som satte store deler av leirområdet under vann, uten at dette tok knekken på humøret til speiderne. Leirdeltakerne har bevist for alle at speidere alltid er beredt, både i motgang og vansker, sa leirsjef Hans Kristian Engum til Aftenposten 9. august 1985. Aftenposten var en av mange aviser som dekket oversvømmelsen – pressesenteret fikk besøk av rundt 80 journalister som skulle rapportere derfra. nn

NILS M. APELAND (46), er kommunikasjonsrådgiver i Bedre Kommunikasjon, assosiert partner i First House og lærer ved Markedshøyskolen. 1. God kommunikasjon er toveis. Det er når et budskap har blitt kommunisert av en avsender og oppfattet, forstått og akseptert av en mottaker. Mange ledere tror at kommunikasjon har skjedd når de har sagt noe. Det er ikke så enkelt. Du må derfor spørre og se om den du snakker med, har fått med seg det du har på hjertet. Det er derfor viktig å bruke ørene, ikke bare munnen for å oppnå god kommunikasjon. 2. Jeg tror speiderne må være flinkere til å fornye seg, samtidig som man beholder speideridealene. Jeg var speider på 80-tallet, og jeg ser at speiderne driver med mange av de samme aktivitetene i dag. Jeg tror også at et aktivt friluftsliv bør være bærebjelken, og at det bør være mange turer. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hva er god kommunikasjon? 2. Hvordan skal speiding nå flere? TEKST: ALEXANDER VESTRUM • FOTO: FRIDA MARIE GRANDE OG ANDERS MYHR NIELSEN ERIK STEINSBU WASBERG (17), speider 1. Røa speider-gruppe (Oslospeiderne) og Si;D-kommentator i Aftenposten. 1. Det er god kommunikasjon når vi forstår hverandre. Det gjør vi best når vi tilpasser språket til dem vi kommuniserer med og tar med det som er relevant. 2. Jeg tror det er viktig å vise Norge hva speiding egentlig er. Noen sitter dessverre med et feilaktig inntrykk av hva vi driver med, og vil kanskje bli imponert og overrasket når de forstår hvor gøy, lærerikt og sosialt speidern er. For å få til det, er det viktig å være synlig i mediebildet og markere oss – vi har mye å vise frem! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Speideren # 5-6, 1965: FRA SPEIDERSJEFEN BERNHARD MÜLLER. «Alle speidere burde synge. Vi kan ikke være så fine på det at vi krever sangstemme. De sangene du lærer som gutt klistrer seg godt fast i hjernen, meget bedre enn alt du lærer siden. Gå inn for å lære flest mulig av de kjente speidersangene – og andre sanger – utenat.» Speideren # 3, 1990: FRA LESERNE - EN PATRULJE I MOSS. Hællæ!! Vi er en kjekk, liten patrulje på 8 jenter som har vært så smarte at vi har skrevet inn til Speideren. Grunnen til at vi skriver er at vi er interessert i kjekke speidergutter. Det hadde vært megabombdillakult om det var noen der ute i vårt langstrakte land som hadde til å skrive til OSS! 27

PREMIEQUIZ TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: IVER GJENDEM Finn riktige svar på spørsmålene nedenfor ved å lese bladet, og vær med i trekningen av Speider-boka fra Speider-sport. Svarfrist er 10. oktober. Hvorfor bor Korowai-folket i trærne? Fordi det ofte er flom i Vest-Papua. Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. KNUT-ERIK NØKLEBY fra Borg speidergruppe får Speiderboka. Gratulerer! Fordi det beskytter dem mot farlige dyr på bakken. Fordi utsikten fra trærne er så fin. Hva gjorde speiderne da det ble flom på landsleiren i 1985? Hvem har gjort rumpeldunk til et morsomt ballspill? De gravde grøfter rundt teltene, slik at vannet ikke rant inn. Norske speidere De flyttet hele leiren til et annet sted. Gomper 11 000 speidere måtte flytte ut av leiren til vannet forsvant igjen. Amerikanske studenter Hvorfor ville Frida takke speiderlederen fra Fredrikstad? Hvem er med på skattejakt med GPS? Fordi han har lært henne førstehjelp. Hunden Irma Speiderlederen Knut Fordi han hjalp henne da hun fikk en pastill i halsen og ikke fikk puste. Patruljen Elverotte Fordi han lappet sykkelen hennes da den punkterte. Hva har Drøbak speidergruppe skaffet seg? Hvilken pris har speiderne i Norge fått i år? En rumpeldunkbane Friluftslivets hederspris Et tretelt Nobels fredspris En stjernekikkert Oscar-prisen Navn: .................................................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................................................ Postnr./sted: . ................................................................................................................................................................... Telefonnummer: . ............................................................................................................................................................ E-post: . .............................................................................................................................................................................. 28 KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren»

INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. www.speider-sport.no SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Norges speiderforbund Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 35