SPEIDEREN #3 2016, 16+

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA LAG ET ØKOSYSTEM side 8 BYGG MED SKROT side 10 VELKOMMEN TIL ET NYTT SPEIDERÅR! NYSGJERRIGHET PÅ TERMINLISTA Enten du er rover eller leder og uansett hvor og hvordan du er aktiv, håper jeg at du har mange forventninger til de neste månedene, og at det er mye du gleder deg til å gjennomføre og være med på! side 12 ROVERMORO I EUROPA side 14 Til sommeren venter landsleiren. Det er en stor begivenhet både for dem som er med på sin første store leir – og for dem som har flere landsleire bak seg. FRIUFTSSKOLEN side 16 JOBBER FOR Å BESKYTTE SPEIDERNE I denne utgaven av Speideren presenterer vi derfor selvsagt landsleirstoff, men også andre saker som berører neste sommers store speiderbegivenhet. Vi setter søkelys på betydningen av å håndheve kravet om politiattest i speideren, og vi minner om de glimrende kortfilmene om enkelt friluftsliv – som er beregnet nettopp på dem vi skal sende på patruljehaik i Bodø. Patruljefører Ayne på 14 år forteller om sine erfaringer med både filminnspilling og en ekte patruljetur. Vel verdt å lese for deg som er troppsleder eller -assistent! side 18 PORTRETT: NORA side 20 NORD 2017: FORHÅNDSOPPGAVE, side 22 HAIK, side 23 PÅ LANGTUR TIL NORD, side 24 PATRULJETUR PÅ FILM OG I PRAKSIS Vi kaster også et blikk tilbake, på speidereventyr fra sommeren som gikk. Friluftsskolen i speiderregi er gjennomført for første gang med stor suksess flere steder i landet. Til sammen nesten 200 norske rovere har reist i Europa og fått opplevelser for livet på Roverway i Frankrike og på Explorer Belt i Italia. Neste år er det ikke bare landsleir i Bodø, men World Scout Moot på Island for rovere. Bli med selv, eller tips noen du kjenner. Det venter nye speidereventyr bak hver sving – det er bare å gripe mulighetene! God speiderhøst! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør side 32 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 31 TEGNESERIE, side 38 INFORMASJON, side 39 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Småspeiderloggen og i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no MÅL: F-1, 9, 10 Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 16+: 5 550 Omslagsillustrasjon: Løwehjerte design AS Redaksjonen avsluttet: 26.08.16 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova, Birgitte Heneide. Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Christina Eide Hanna Mastad Tove Arntzen

 KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: KIRVIL KAAS TIPS OSS Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no HEDMARKINGER BOBLET AV SPEIDERÅND Ravn Haveland, Randi Blystad og Alva Roland fra 8. Oslo Romsås i en pause under innspillingen. DANSER I MUSIKKVIDEO SAMMEN MED MADCON – SPEIDERE ER IKKE LAGET AV PAPIR Speidere fra Singsås KFUK-KFUM- speidere deltok på kretsleir på Herøy i Nordland sammen med ca. 450 andre speidere fra Trøndelag og Nordland og fra noen utenlandske grupper, skriver Trønderbladet. – Vi kom hit til Tenna på Herøy lørdag kveld, det var kraftige regnbyger da vi satte opp våre telt, forteller Øystein Digre, som er gruppeleder for singsåsspeiderne. – Søndag var det også en del regn, men speiderne er ikke laget av papir, så aktivitetene gikk sin gang, til og med var det noen av jentene som badet i regnværet, rapporterer speiderlederen. fra korps, speideren, dans, fotball og flere andre idretter. Speiderne fra 8. Oslo Romsås speidergruppe syntes det var stas å være med: – Det er kjempegøy! jublet Randi (9), Alva (11) og Ravn (13). For Randi, som liker både turn, dans og teater, var det en drøm som gikk i oppfyllelse. BlimE-sangen kan du se på NRK Super i høst. FOTO: ØYSTEIN DIGRE Barn over hele Norge har vært med på å synge og danse til BlimE-låta på NRK Super de siste årene. Hver høst kommer det en ny låt som handler om vennskap, om å inkludere alle barn og gjøre noe for å bli kjent med nye venner. Innspilling av videoen til årets sang ble gjort på Rommen i Oslo i juni. Årets artister er Madcon, de laget videoen sammen med rundt 200 barn I sommer var speiderne fra Vang og Romedal i Hedmark krets på leir – og selvsagt også haik. De hadde beregnet at distansen å gå var fire kilometer, skriver Glåmdalen. – Men da bussjåføren slapp oss av, sa han at det var nærmere ni, så da ble vi litt overrasket, ja, forteller Mathea H. Laugen (13). Men selv om de innså at det ble mye gåing, boblet speiderånden til overflaten, ifølge lokalavisa. – Det var overraskende, men det var for sent å droppe ut, forteller Oda Lundsbakken (14). 3

hendene, kan det være lurt å bruke noen tynne pinner eller ståltråd til å plassere planter, mose og figurer. SLIK GJØR DU: Bruker du en plastflaske, klipper du den i to på midten. Bruker du noe annet, er det bare å fylle på. Først legger du et lag på to cm med stein eller lecakuler i bunnen av beholderen. Så heller du på jord til du har et jordlag som er mellom 7 og 10 cm tykt, i denne jorden planter du plantene dine. Rundt plantene kan du legge et lag med mose. Så vanner du terrariet. Du kan godt bruke en spiseskje, og det skal ikke mer vann til enn at jorden ser fuktig ut. Det kan være vanskelig å treffe akkurat med vannmengden. Derfor kan det være lurt å ha i litt mindre vann enn det du tror du trenger, og heller åpne terrariet i løpet av den første uken for å fylle på litt til. Til terrariet trenger du en gjennomsiktig beholder av plast eller glass. I praksis kan du lage et terrarium med en brusflaske eller lignende, men det er nok enklere å få det til med en større beholder, for eksempel et Norgesglass med lokk. Det gir dessuten plantene god plass til å vokse. Det er viktig er at beholderen er gjennomsiktig, slik at plantene får det sollyset de trenger. Du trenger også småstein eller lecakuler til drenering, og jord, helst næringsrik jord, eventuelt litt kompost. Velg planter som tåler et fuktig klima. Disse kan du kjøpe på et gartneri eller i en blomsterbutikk, eller du kan prøve å bruke planter du finner ute. Sjekk ut hvilke planter som egner seg! Bruk gjerne mose til å holde jorden på plass. Det er også gøy å putte en eller flere små figurer inn i terrariet for å gi det et personlig preg. Bruker du en glassflaske som det kan være vanskelig å komme til i med HELT TETT! Du kan nå plassere figurene dine på mosen eller jorden før du setter lokket på beholderen din, eller dekker den med plastfolie som du teiper fast slik at det blir tett. Lokket må være helt tett, slik at vannet ikke fordamper, det skal nemlig inngå i økosystemet i terrariet. Har du kuttet en flaske i to, må du lage et lokk av toppen. Klipp et snitt på to cm innover fra snittflaten i den ene halvdelen (toppen), slik at du kan vide den litt ut og tre den over den andre halvdelen. Så trer du toppen av flaska over bunnen før du teiper godt igjen med gjennomsiktig teip. Til slutt skal terrariet ha god tilgang til sollys for å få fotosyntesen til å skje. I nærheten av et sydvendt vindu er best, men ikke plasser terrariet rett i vinduskarmen på varme dager, da blir det lett for varmt. Kanskje trenger du også plantelys, altså kunstig lys når det blir høst og vinter. WELCOME TO WONDERLAND Har du fått til en riktig balanse mellom planter, jord, vann og lys utenfra, vil terrariet ditt selv sørge for alt det trenger for å leve – du har skapt et mini-økosystem, et lite Wonderland! Det er ikke sikkert at du får økosystemet i terrariet ditt til å fungere slik det skal på første forsøk, men prøv igjen og prøv deg fram! Den britiske hobbygartneren David Latimer har et lukket terrarium som har klart seg fint i 55 år, og det lever fortsatt! Terrarium for patruljen Røyskatt med to planter. › › Hvordan fungerer vannets kretsløp i det lukkede terrariet? › › Hvorfor dør ikke plantene av mangel på eller overskudd av forskjellige gasser? › › Hva sier dette systemet om naturen rundt deg? › › Hvis plantene i terrariet ditt ikke klarer seg, hva kan være årsaken(e)? 9

AKTIVITETSTIPS TEKST: GRO STRØMSHEIM | FOTO: BRE PETTIS, ALEX, ROBERT HUNT BYGG MED SKROT K-4, K-5, K-7, K-8, K-12 En Rube Goldberg-maskin kan forklares som en maskin som utfører en enkel oppgave på en komplisert måte, med en rekke enkelthandlinger som følger hverandre. En Rube Golberg-maskin kan dere bygge så enkelt eller avansert du vil - inne eller ute! – Tenk tegnefilm, Wallace & Grommit, Tom & Jerry, da forstår du kanskje hva vi snakker om. Andreas Øvstebø fra GibGob speidergruppe har vært med på å bygge en Rube Goldberg-maskin med speidergruppa. Han forteller at et godt utgangspunkt for en slik maskin er å bestemme seg for hvilken oppgave den skal utføre. Oppgaven bør være enkel, for eksempel skjenke et glass vann, slukke/tenne et lys, sprekke en ballong eller ha tannkrem på en tannbørste. EN MASKIN AV SKROT OG «HVERDAGSTING» – Så kan dere ta turen til et loppemarked eller butikker som Søstrene Grene, eller 10 samle diverse skrot dere har liggende. Ting som kan være nyttige er blant annet tape, ståltråd, ballonger, sugerør, flaske, vann, egg (kan bli grisete), fyrstikker, hyssing, strikk, kulepennfjærer, sytrådsnelle, klinkekuler og lignende. Man kan også bruke saker og ting som kan inngå i maskinen (men som ikke ødelegges); kjøkkenvekt, eggetimer, radio, trekkoppbil, vannkran (kan bli vått) og kjevle, foreslår Andreas. En god maskin trenger også en del plass fordi den helst skal ha mange ledd/ deloperasjoner. Jo flere ledd og jo mer tid maskinen bruker på å løse den enkle oppgaven, desto bedre! – Hvis dere har tilgang på en plate eller en vegg å skru leddene i, er det jo greit, hvis ikke må dere ha en form for stativ, for eksempel grillspyd i tre. Deretter er det egentlig bare fantasien som setter grenser, men det er morsomst med mange deloperasjoner, og det er enda mer spennende om det skjer morsomme ting underveis. Det kan også være om å gjøre å nå lengst mulig. Ved hjelp av for eksempel en kulerenne, taubane, vann i slange, batteri og ledninger eller andre medier kan en lett overføre en impuls flere titalls meter bort, ned eller opp. FINN TIPS PÅ NETT Et raskt søk på nettet er lurt før dere begynner. Der ligger det mange videoer av hjemmelagde, imponerende Rube Goldberg-maskiner. Sjekk ut noen av dem for inspirasjon og gode råd!

VÆR NYSGJERRIG TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: CF SALICATH GØY, SPENNENDE OG LÆRERIKT NYSGJERRIGHET PÅ TERMINLISTA Speideren er et supert tilbud til den som er nysgjerrig, og motiverer dessuten til å bli det! Sett nysgjerrigheten på terminlista enda oftere, og la speiderne – uansett alder – utforske og være kreative. Tenk etter: Hvilke andre fritidsaktiviteter har rom for så mye nysgjerrighet og undring som speideren? Ingen! Turer og møter med både kolonien, flokken, troppen, patruljen og roverlaget er midt i blinken for aktiviteter som innebærer å finne ut av og prøve ting, løse utfordringer, bruke fantasien og lage noe morsomt sammen. Særlig programmerkene og fordypningsmerkene innen samfunnsengasjement og kreativitet oppmuntrer til å bruke nysgjerrigheten – til å bli kjent med og finne ut av ting. Det er både morsomt og lærerikt, og ofte kan den som er leder også lære noe nytt gjennom aktivitetene. Kunnskap som erfarne speiderledere nærmest tar for gitt, kan også formidles gjennom at speiderne eksperimenterer og prøver å finne svarene selv. «– HVORFOR DET?» Et eksempel: Hvorfor isolerer ull også når den blir våt, mens bomull ikke gjør det? Gjennom en enkel test, med en dott saueull, en bomullsdott og en skål med vann, hvor speiderne får sammenlikne hva som skjer med ull- og bomullsfibrene når de blir våte, er det lettere å forstå hvorfor sokkene og stillongsen bør være av ull – ikke uvesentlig kunnskap for speidere! Morsomme og tilsynelatende unyttige prosjekter, som å bygge en Rube Goldberg-maskin (se s. 8), krever oppfinnsomhet, fingerferdighet og evnen til å finne praktiske løsninger. Det er nyttige ferdigheter og egenskaper 12 å ha med seg på haik, på leir og i andre sammenhenger! TUSEN MULIGHETER Det finnes mange enkle eksperimenter som speiderne kan gjøre på egen hånd på patruljemøter, og mange av dem passer også for småspeidere og bevere. Ofte trenger du bare lett tilgjengelig og rimelig utstyr for å skape mye moro. I Speideren 6–10 og 10–16 presenterer vi denne gangen noen få slike eksperimenter. I Speiderbasen finner du flere (søk f.eks. på «eksperiment» i aktivitetssøkefeltet), og i tillegg finner du masse bra på andre ressurssider på nett. Lykke til! FORSK OG LEK MED SPEIDERNE! Det er mange forskjellige eksperimenter som er morsomme å gjøre med speiderne, samtidig som de lærer om natur, fysikk og kjemi. Du kan finne tips og beskrivelser mange steder, for eksempel NRK-programmet Newton, nysgjerrigper.no, naturfag. no og forskerfabrikken.no. Se oversikt på side 10 over morsomme eksperimenter i Speideren for 6-10 og 10-16.

STRATEGISK MÅL TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: TENTSILE VINN TRETELT FRA SPEIDER-SPORT Frist: 31. desember Vinneren av synlighetsprisen får et flott tretelt fra Speider-sport. SYNLIGHETSPRISEN 2016 Har speidergruppa vært aktiv i lokalmiljøet, vist fram speiding, vist samfunnsansvar og inkludert ikke-speidere? Da kan dere vinne Synlighetsprisen og få et kult tretelt fra Speider-sport! Som i 2015 vil vi også i år kåre en speidergruppe som har utmerket seg i arbeidet med å gjøre speidingen synlig lokalt, både gjennom friluftsliv og gjennom aktivitet knyttet til samfunnsansvar. Synlighetsprisen overtok i fjor for hedersbevisningene Det gylne tastetrykk og tidligere Den gylne fjærpenn, fordi lokal synlighet i ulike sammenhenger har fått stadig større betydning for speidergruppas virksomhet. Lillesand speidergruppe var den heldige vinneren av synlighetsprisen for 2015, og gruppa fikk en flott lavvo fra Speider-sport i tillegg til diplom og heder og ære: – Det er veldig hyggelig å vinne, sa leder Tone Falkenhaug stolt da resultatet ble gjort kjent. – Det har vært et intenst år, med mye aktivitet, særlig fordi det var Friluftslivets år, da er det ekstra stas å vinne en slik kåring. Vi ledere satte opp et ambisiøst program for 2015, men uten den gode oppslutningen fra de ivrige speiderne våre, hadde vi ikke fått til så mye! Eksempler på lokal synlighet • positive oppslag i lokale medier • å arrangere en aktivitetsdag eller flere for dem som ikke er speidere • å delta aktivt i Speideraksjonen • å vise fram speidingen også på andre måter, for eksempel gjennom gruppegenser, nettside, Facebook, Instagram eller lignende. For å delta i kåringen må dere sende en kortfattet beskrivelse av arbeidet deres til kk@speiding.no. Fortell hva dere har gjort, og dokumentér medieoppslag, legg ved emneknagger, lenker til nettsider, sosiale medier m.m. Inkluder gjerne bilder av aktivitetene deres. Beskriv kort hva synligheten har ført til, (f.eks. medlemsvekst, omdømme, flere på dugnad, bedre miljø i gruppa). Merk e-posten med Synlighetsprisen. En jury vil kåre en vinner blant gruppene, og den heldige gruppa får et tretelt, noe som helt klart kommer til å vekke oppsikt og gi mye moro på ulike arrangementer i nærmiljøet! 13

KLARE FOR NESTE ÅR Friluftsskolen er et opplegg utarbeidet av Friluftsrådenes landsforbund og DNT. Det er et tilbud på dagtid i skoleferier som har som mål å gi deltakerne en lystbetont introduksjon til friluftsliv. I år var første gang Norges speiderforbund var med på opplegget, der unge ledere, rovere og vandrere fikk muligheten til å ha en lønnet sommerjobb for speideren. Speiderne i Oppdal synes det var godt å ha et opplegg fra forbundet som satte rammene for friluftsskolen, samtidig som de sto fritt til å ha aktiviteter som de liker og har kunnskap om. – Erfaringen vår er at om man også har en del fritid, så sitter barna stille og følger godt med når man først har opplegg. Barna får raskt nye venner under slike forhold, og man blir godt kjent i utfordringer og leker. Det var også veldig fint og populært å ha en Hvis deres gruppe eller krets synes dette høres spennende ut og kan tenke dere å lage noe lignende i neste års skoleferier, kan dere kontakte prosjektleder Jørgen Moland for mer informasjon, enten på jhm@speiding.no eller 91785793. 2 1. En god blanding av speidere og ikke-speidere hadde det topp på Friluftsskolen i Oppdal i sommer. 2. Barna var ivrige etter å lære. 3. Flotte speidere gjorde en super innsats som ledere på friluftsskolen i Oppdal, blant dem var Oline Rogstad (til venstre), Sara Stenkløv, prosjektleder Amy Trenmo og Eline Strand. overnatting på slutten. Vi gleder oss allerede til neste år! sier Amy. Den andre friluftsskolene i speiderregi denne sommeren har vært i Lillesand, ved Ulsrudvann i Oslo og ved Vesledammen i Hurum. I høstferien skal det arrangeres ved Isdammen og Ulsrudvann i Oslo, i Lillesand, i Øvre Hellen i Hordaland krins, på Randaberg og i Kragerø. FIKK VIST FRAM SPEIDING Friluftsskolen er en flott mulighet til å markedsføre speidingen. I Oppdal deltok det både barn som er speidere og barn som ikke er speidere. Mange foreldre fikk et godt inntrykk av hva speiding er, og det var flere barn som sa de vil bli med i speidergruppa. 3 En av deltakerne oppsummerte uka slik: – Om det her er å være speider, så skal jeg så sykt bli speider altså! – Foreldre har rost opplegget og de unge ledernes innsats. Vi har virkelig fått synliggjort friluftsliv og speiding på en unik måte, sier gruppeleder Marit Sofie Ishoel. Barna fikk lære en rekke ferdigheter, som blant annet å spikke, bruke kart og kompass, håndtere øks, tenne bål og lage mat ute. LØNNET SPEIDERJOBB Marit Sofie synes det er spesielt flott at de unge lederne får mulighet til å ha en lønnet jobb der de får brukt sin speiderkunnskap, og peker på at de gjør en kjempestor innsats som frivillige gjennom hele året. – De unge lederne, rovere, peffer og asser har virkelig imponert. De har tatt ansvaret og gjennomført uka med flotte aktiviteter og glade barn. At ungdommen kan ha dette som sommerjobb og få lønn for det er genialt. At de blir verdsatt for den kompetansen de har, er veldig motiverende – dette er ungt lederskap i praksis, sier Marit Sofie. 17

relasjonsbygging, forklarer Anne. – Hva vi gjør med den tilliten, er svært viktig for barnet/ungdommen, og da hjelper det både å ha mot til å lytte til hva hun eller han forteller og kunnskap til å vite hva man skal gjøre for å hjelpe. Ressursgruppen minner om at LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) har kursmateriell liggende på hjemmesiden sin, med gode opplegg som kan gjennomføres i egen enhet, gruppe eller krets. Ressursgruppen arbeider for at Norges speiderforbund etter hvert skal ha egne kurs og eget materiell. Dersom du lurer på noe rundt vanskelige situasjoner knyttet til atferd, opplysninger om vold, overgrep, politiattest eller kurs, er det bare å ta kontakt med Ressursgruppen gjennom generalsekretær. atferd vi synes er ubehagelig, og jobbe for å endre denne. TRENGER KUNNSKAP Det krever både kunnskap, mot og trening å forholde seg til vold og overgrep, og Ressursgruppen ønsker at dette kommer inn som tema i både Lederstart, ledertreningen og som egne kurs. –Når et barn eller en ungdom forteller om noe vanskelig, gjør de det ofte til en person de har tillit til. Vi som speiderledere vil kunne få denne tilliten fordi vi er sammen med speiderne i situasjoner som innbyr til ENKELT Å SØKE Vi minner om at det nå er blitt svært enkelt å få utstedt en politiattest. Alle over 18 år kan søke elektronisk på politi.no. Først må du laste ned et ferdig signert følgebrev fra Norges speiderforbund som du finner på www.speiding.no/politiattest. Her fyller du inn ditt eget navn og personnummer og legger det ved søknaden som du sender inn på politiets nettside. Attesten blir så sendt deg i posten eller som digipost, hvis du er over 18 år og har opprettet en slik digital postkasse. Du som har lederoppgaver i gruppa, viser attesten til gruppeleder, som må registrere i medlemssystemet at du har vist politiattest uten anmerkninger. Personer under 18 år må skrive ut papirene og få dem signert av foresatte før de sendes til politiet i posten. Personer over 18 år kan også søke manuelt dersom de ønsker det. En politiattest som skal brukes for en slik rolle i en frivillig organisasjon kalles en barneomsorgsattest. Den omfatter seksualforbrytelser mot barn eller voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- eller ranskriminalitet. Ingen eventuelle andre straffbare forhold vil fremkomme på denne politiattesten. OPPDRAG: F Ø R E R PAT R U L J E N SETTER FART PÅ PATRULJENE «Oppdrag: Førerpatruljen» er i gang. Bli med på morsomme oppdrag som styrker patruljen! Anders Nordby fra Hønefoss speidergruppe leder prosjektet, der hovedmålet er at enda flere tropper enn i dag bruker patruljesystemet som arbeidsmetode og førerpatruljen som verktøy. Flere grupper har i et pilotprosjekt testet smakebiter fra «Oppdrag: Førerpatruljen». Tilbakemeldingen er at dette er gøy, og at de ønsker å delta på hele opplegget. Rundt 50 grupper har meldt seg på hittil. Deltakerne følger et opplegg med ulike oppdrag og oppgaver de skal gjennomføre i løpet av en bestemt periode. Temaene for de første oppdragene er blant annet særpreg, førerpatruljetur og planlegging av patruljemøter. «Oppdrag: Førerpatruljen» avsluttes med en spennende oppdragshelg på forsommeren i 2017 for førerpatruljer som har deltatt. Det første oppdraget er sendt ut, men det er fortsatt mulig å bli med. Gå inn på speiding.no/arrangementer og meld dere på. «Oppdrag: Førerpatruljen» er beregnet på eksisterende førerpatruljer og på dem som ønsker å starte opp førerpatruljearbeid i troppen. Det kreves ingen forkunnskaper om slikt arbeid, og det passer for både små og store tropper. For mer informasjon, ta kontakt med Anders Nordby på anders@rugge.org. 19

SPEIDER-CV Navn: Nora Heyerdahl Alder: 17 år Speiderbakgrunn: Rover, tidvis troppsassistent og tidligere flokkassistent i Tåsen speidergruppe – Oslospeiderne Aktuell: Ungdomsreporter for Forskning.no. Medlem i styret i Grønn Ungdom i Oslo. – Det er veldig sunt for forskere å få en 13-åring på kontoret, en som stiller litt dumme spørsmål, sier Nora Heyerdahl. Nå er hun nettopp fylt 17 år, men allerede for mer enn tre år siden begynte hun som ungdomsreporter for nettstedet Forskning. no. Der kan du se henne i saker om alt fra unge og sommerjobb til hvorfor jenter kan gå med gutteklær – og ikke omvendt. Når Nora stikker mikrofonen foran munnen på forskerne, har hun allerede tenkt godt gjennom hva hun skal spørre om. – Først og fremst tenker jeg på hva jeg lurer på. For det man lurer på, er jo ofte det man har lyst til å få svar på, ganske åpenbart. Hun prøver å stille spørsmålene på en ny og annerledes måte, så enkelt og barnslig som mulig. Samtidig har hun brukt tid på å lese om temaene. – Men jeg stiller spørsmålene som om jeg ikke vet noe som helst. Ofte føler jeg at den jeg intervjuer, tror at jeg er kjempedum. Men jeg prøver å stille spørsmålene så «bedummet» som mulig. Da får jeg fram «inn med teskje»-svarene. NORA HAR ALLTID VÆRT NYSGJERRIG. – De fleste barn er nysgjerrige. Jeg har tatt med meg nysgjerrigheten som barn har, og jeg fikk begynne med journalistikk veldig tidlig – da jeg var 13 år. Når man kan være både barn og journalist samtidig, kan man få til mye bra. Nora Heyerdahl har vært speider siden hun gikk i 4. klasse. – Det er et veldig kult valg jeg har tatt. Speiding gir mye rom for å være nysgjerrig. Det å være i naturen, gjør jo at man stiller spørsmål ved den, og lurer på «Hvordan funker dette egentlig?». Først var Nora i patruljen Gjøk, som hun beskriver som «den kuleste patruljen i Oslo», og deretter ble det Spekkhogger, som blant annet klarte å kvalifisere seg til NM i speiding. Det kanskje aller beste speiderminnet har hun fra landsleiren Stavanger 2013. Da klatret hun opp i tårnet og så utover alle speiderne som var samlet. – Det var veldig kult. Da hadde jeg det maks bra! Egentlig var tanken å dra på interrail i Europa med to venner sommeren 2017 – helt til hun innså at det da er landsleir i Bodø. Hun gjorde om på planene og håper å kunne ta toget dit isteden. HELT GRØNN Nora er faktisk usikker på om hun har lyst til å bli journalist. Eller forsker, for den saks skyld. – Jeg har ikke peiling. Jeg må finne det verktøyet som funker for meg for å gjøre verden til et litt kulere sted. Siden jeg var liten, har jeg vært opptatt av klima og natur. Det henger også tett sammen med speiderverdier som å være varsom og sporløs ferdsel. Det at menneskene ikke legger igjen noe etter seg. Det var kanskje derfor hun valgte å bli med i Grønn Ungdom, ungdomsorganisasjon til Miljøpartiet De Grønne (MDG). – Først var jeg veldig opptatt av at jeg ikke ville blande meg inn i partipolitikken, for jeg følte at ungdommer som gjør det, blir «hjernevasket». Men etter valget i 2013, da MDG fikk mye mer taletid, leste jeg programmet deres. Da fant jeg ut at de prioriteringene de hadde, var veldig riktige for meg. Jeg er halvt tysk, og De grønne i Tyskland er et parti som jeg har veldig mye sympati for, i tillegg til den internasjonale, grønne bevegelsen. Jeg ser på den som den nye solidaritetsbevegelsen, som har potensiale til og kanskje bør ta plassen til sosialdemokratene i Europa. Hun meldte seg inn i Grønn Ungdom og møtte opp på årsmøtet. Der skjedde ting kanskje fortere enn planlagt. – Det var en plass i styret til overs, og så tok jeg den! sier Nora og bryter ut i latter. 21

NORD 2017: HAIK TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: ARE SEVERIN INGULFSVANN «HELT SELV», «HELT SNILT» ELLER «HELT VILT»? På Nord 2017 kan patruljene selv legge opp sin egen haikerute, eller velge blant ulike ruter med varierende vanskelighetsgrad. Planleggingen starter i høst med forhåndsoppgaven for patruljer. Nord 2017 inviterer til opplevelser i natur som er utenom det vanlige for mange av deltakerne. Tregrensa går ved ca. 400 meter over havet, og mange steder er det kort vei fra fjæresteinene til topper på 1 000 meters høyde eller mer. Terrenget som skal brukes til haiken ligger innenfor en times bussreise fra leiren. Nord 2017 gjør en vri sammenliknet med tidligere landsleirer, og inviterer patruljene til selv å planlegge egen haikerute: Hva vil patruljen oppleve, hvor vil patruljen gå, og – ikke minst For mer informasjon om forhåndsoppgaven se side 20 og følg med på nord2017.no. – hvilke ferdigheter og kunnskaper må patruljen jobbe med i dette speideråret for å være godt forberedt, slik at haiken blir bra for alle? SPEIDERMETODEN Planlegging av og forberedelser til haiken vil bli tilbudt som forhåndsoppgave med eget merke, i tillegg kommer Oppdrag: Førerpatruljen til å ha en oppgave om haik. – Forhåndsoppgaven vil inneholde opplysninger om hvor patruljen kan starte og hvor patruljen kan hentes, forklarer haikesjef for Nord 2017, Are Severin Ingulfsvann. – Dette trekker speidermetoden inn i haiken, i stedet for at patruljen bare skal gå fra a til b, får patruljen brukt året i forkant til å gjøre de erfaringene som trengs for å mestre noe nytt. – Om patruljen ikke har mulighet til planlegge egen rute vil det selvfølgelig bli tilbudt ferdige ruter i kategoriene «Helt snilt», «Ikke fullt så vilt», «Litt villere», «Vilt» og «Helt vilt», avhengig av hvilke utfordringer man ønsker. Kanskje skal patruljene på haik her? På bildet ser du Heggmotind i Tverlandsområdet, med Allmenningelva i forgrunnen. Her? Her? Her? 23

NORD 2017 TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: HELSPRØTT, HELT SØTT ELLER NOE HELT ANNET? Flere kretser har nå planer om å drive utsalg av mat og drikke på Nord, men ennå er det mulighet for flere til å søke, enten forretningsideen er en popcornvogn, en smoothiebar, en pannekakekro, eller noe helt annet. – Vi ønsker alle initiativ velkommen, sier forsyningssjef Erik Bodahl-Johansen. I skrivende stund er det fremdeles et par uker igjen til fristen for første søknadsrunde, 1. september, og ingen serveringstilbud til leirdeltakerne er spikret, men Erik antyder at både et konditori og mer eksotiske alternativer er på trappene, og at også en utenlandsk speidergruppe snuser på muligheten for å tilby noen av hjemlandets spesialiteter til leirdeltakerne. LEIRKOMITEEN HJELPER TIL – Her er det bare å gripe muligheten. Leiren stiller med infrastruktur, betalingsløsninger, kjøkken og innkjøpstjenester. Vi gir dessuten gjerne råd og veiledning til alle interesserte, enten de har erfaring fra å drive utsalg av mat og drikke på leir, eller ikke. Sitter kretsen på en ide som de er usikre på, er det bare å ta kontakt. En kan ta all risiko selv, eller drive for leiren uten risiko. Alle muligheter er åpne! FÅ MED FLERE Erik røper at duften av blant annet butikkbakte skolebrød og boller kommer til å spre seg over landsleiren. – Konditoriet vil også tilby gruppene å bestille bakervarer til spesielle anledninger, for eksempel ferske boller til et leirbål, eller kokosboller til bursdagsfest! 26 – Et smart tips er å involvere folk som normalt ikke ville blitt med på leir, det skaper entusiasme og engasjement og kan gi nye ledere i hverdagen etter leiren også. KLAR FOR INTERESSERT? Ta kontakt med Erik for en prat! forsyning@nord2017.no eller 924 28 431 ? PÅMELDINGEN ÅPNER I JANUAR! – Vi åpner påmeldingen tidlig for å gi en best mulig leiropplevelse, sier landsleirsjef Peer-Johan Ødegaard. I det året 2017 så vidt er i gang, vil landsleiren åpne for påmeldinger, og landsleirsjefen håper flest mulig vil melde seg på tidlig. – Ved ha påmeldingen tidlig, vil vi kunne planlegge og gjennomføre Nord på en best mulig måte for alle, forklarer Peer-Johan. – Ikke bare vil man ved påmeldingen velge hvilke programaktiviteter og haikealternativ man ønsker, det vil også være mulig å bestille reise til og fra Bodø gjennom påmeldingen. – Med en tidlig påmelding vil vi kunne få laget de beste løsningene for transport og reise, som igjen vil føre til en best mulig leir, sier leirsjefen. Mer informasjon om påmeldingen vil bli publisert på Nord2017.no

NORD 2017 TEKST: GRO STRØMSHEIM | FOTO: MARK COOPER/AJ2016 FRA AUSTRALIA TIL NORD! De reiser i 20 000 km for å oppleve midnattssol, matlaging ute og haik med overnatting i eksotiske Norge. Stort lengre reisevei enn Norge – Australia er det ikke mulig å ha. Men det stopper ikke australske speidere fra å ta turen til landsleiren i Bodø i 2017. – Vi har allerede 65 påmeldte, og regner med å få med oss i alt nærmere 100 speidere til Norge neste sommer, forteller kontingentleder Bjørn Arne Berge. De australske speiderne har et godt forhold til Norge. I 2013 var flere fra Bjørn Arnes speidergruppe Kama Scouts fra Canberra på landsleiren i Stavanger. Og i januar var 13 speidere og ledere fra Longship speidergruppe i Oslo på den australske landsleiren, der de markerte seg med underholdning på scenen og delte ut Nord-sovemasker (se artikkel i forrige Speideren). SPENNENDE NORSK SPEIDING – Mange australske speidere møtte også norske speidere på verdensjamboreen i Japan i 2015. Det er stort fokus i Australia på å markedsføre internasjonal speiding, og en leir nord for polarsirkelen drar nok også mange! Dessuten har Norge et godt rykte i Australia, det sees på som et trygt og eksotisk land, og for mange er en speiderleir i Norge mye mer enn en vanlig speiderleir, det er en reise for livet, sier Bjørn Arne. Han var selv på verdensspeiderleir i Australia i 1987/88, og har bodd der i flere år siden da. Speiding i Australia skiller seg fra norsk speiding. Matlaging i patruljer på leir er litt uvant for australiere, likedan konseptet med 24 timers haik på landsleir. Men Bjørn Arne forteller at speiderne gleder seg til å oppleve norsk speiding – og midnattssol. REISER VIDERE Før landsleiren skal australierne møtes i Oslo og ha noen dager sammen der. Speiderne som deltar kommer fra 39 forskjellige speidergrupper fra hele Australia, og de vil derfor ikke samles før de kommer til Norge. ØNSKER SEG NORSKE SPEIDERVENNER! Australierne vil gjerne finne norske tropper som har lyst til å bo sammen med en eller flere av deres patruljer på landsleiren. De tror at de australske speiderne får en bedre opplevelse og mer kontakt med norske speidere hvis de er litt spredt på leiren. Hvis dere er interesserte i å møte speiderne fra Australia, kan dere kontakte Bjørn Arne på baberge.nord2017@gmail.com. Mange av speiderne kommer også til å reise rundt i Norge etter landsleiren. Når de først har reist så langt, har mange lyst til å se mer av landet. Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er noen av stedene de skal besøke. En del av roverne skal også reise videre til Island og delta på Rovermoot. Speiderne fra Longship speidergruppe i Oslo og Kama Scouts i Canberra på sitt offisielle troppsbilde under den australske landsleiren i januar. 27

SPEIDERSJEFENS HJØRNE AV: MAY-BRITT ROALD TILLIT – DET LÆRTE JEG I SPEIDEREN God stemning på European Village Party. Alle som ble valgt fra WAGGGS og WOSM. deltakerlandene, og et European Village Party, hvor man kunne kjøpe diverse ting fra de ulike landenes forbund, og hvor inntektene fra salget gikk til samfunnsprosjekter som forbundene driver. Så klart var det også en Norwegian Evening, med grilling i øsende regn, og et besøk til vikingskipverftet i Tønsberg. Der fikk de gå om bord i «Saga Oseberg», en kopi av det mer enn 1 000 år gamle Osebergskipet som ble funnet i en gravhaug ved Tønsberg, og som nå oppbevares på Vikingskipmuseet på Bygdøy. De som ønsket det, fikk seg en tur med båt tilbake til konferansesenteret. Uken ble avsluttet med en stor avslutningsseremoni med god mat og korte taler. En rødmalt stokk som ble sagd over på åpningsseremonien var skjøtet igjen, og ble gitt videre til neste arrangør av Europakonferansen, Kroatia. Men høydepunktet under avslutningen, og noe som nok blir husket lenge, var stabens overraskende dansenummer til Ylvis-sangen Trucker’s hitch på storskjerm! NORSK SPEIDER INN I EUROPAKOMITEEN Eline Marie Grøholt stilte som kandidat for Europakomiteen for WAGGGS, og var en av seks kvinner som ble valgt inn i komiteen. Hun er KUFK- KUFM-speider, og har alltid vært interessert i internasjonal speiding. Hun ønsker å fokusere på likestilling og speiding i Øst-Europa, og mener at Norge kan bidra som en veiviser og støttespiller for andre land. Hennes råd til andre speidere: – Hopp ut i det du ønsker å gjøre, for det verste som kan skje, er at du får et nei! Det er fascinerende – og gledelig – at politikere, ledere, trendforskere og professorer trekker fram at tillit er det som må til for å fremme verdiskapning, effektivitet og produksjon i samfunnet. Når BI-professor Bård Kuvaas i en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 4. juli trekker fram at altfor få tar sjansen på å gi tillit, så blir jeg litt overrasket. I speideren er jo tillit helt grunnleggende! Det er en del av DNA-et i speideren. Internasjonale undersøkelser blant ledere viser at de ønsker å gi ansatte større tillit. I arbeidslivet kan en ikke detaljstyre og kontrollere sine medarbeidere. En må ansette mennesker med de riktige verdiene og gi dem frihet og tillit. Gjennom tillit får du utviklet ditt potensial, du får ta ansvar, mestre, og oppleve mening og glede. Dette gjelder i like stor grad også for verv i frivillige organisasjoner! Som leder gir du tillit til speidere fra første dag. Du setter spor. Vær stolt av ledererfaringen din fra speideren! Speiderhilsen May-Britt 29

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA • ILLUSTRASJON: DNT UNG/POW NORGE VISER DU MILJØVETT? I sommer kom miljøvettreglene fra to organisasjoner som – akkurat som oss – er opptatt av å ta vare på naturen, DNT Ung og POW (Protect our Winters). Sjekk hvor mange av reglene du allerede følger! I speideren bruker vi naturen mye og lærer å ta vare på den. «En speider kjenner naturen og verner om den» sier speiderloven. Sagt på speidervis skal det være igjen to ting etter oss når vi har vært på tur: En takk og ingen ting! Turistforeningens ungdomsorganisasjon DNT Ung og klimaorganisasjonen POW Norge («grønnere livsstil for en hvitere vinter») har presentert syv miljøvettregler for å motivere alle som bruker naturen til å ta bedre vare på den. Vi i Norges speiderforbund vil hjelpe DNT Ung og POW Norge med å gjøre miljøvettreglene mer kjent. Miljøvettreglene 1. Reis mindre, opplev mer Miljøvett er fett! 2. Sats på opplevelser, ikke utstyr 3. Fiks alt, alltid 4. Spis grønt 5. Samkjøring er bra kjøring MILJØVETTREGLENE 1. Reis mindre, opplev mer Gjør reisen til selve målet, enten du bruker beina, ski eller sykkel. Da får du mer tid til å oppleve, nyte og utforske naturen. 2. Sats på opplevelser, ikke utstyr Turutstyr trenger ikke være nytt. Kjøp brukt, lån av venner, og ta godt vare på det utstyret du har så det holder lenge. 3. Fiks alt, alltid Ha gaffateip, ståltråd og lommekniv i sekken. Mye kan fikses på turen, eller repareres hjemme. Det finnes reservedeler til mye utstyr og klær. Ofte sparer du både miljøet og lommeboka. 4. Spis grønt Det betyr ikke at du skal fylle sekken med epler og gulrøtter! Det er viktig å få i seg nok næring på tur, men gjør miljøvennlige valg, for eksempel ved ikke å kjøpe porsjonspakninger. Husk at du kan plukke bær, fiske og sanke spiselig sopp også. 5. Samkjøring er bra kjøring Må du reise langt for å komme deg på tur, planlegge godt og velg en miljøvennlig reisemåte, hvis det går, som buss eller tog. Det er også gøy å reise sammen med patruljen! 6. Vær rustet mot uventet søppel Ta med deg all søppel hjem! Ikke brenn plast o.l. på bålet! Lar du for eksempel en plastflaske ligge igjen i skogen, tar det rundt 450 år før den brytes ned. Ta med en ekstra pose, eller bruk en lomme i sekken til søppel. Finner du noe andre har kastet, ta det også med deg. Da gjør du en forskjell som betyr noe i mange år! 6. Vær rustet mot uventet søppel 7. Vis vei, vær et klimaforbilde #miljøvett Vil dere ha miljøvettreglene på veggen i speiderhuset eller speiderhytta? Bestill plakaten «Miljøvett er fett!» gratis fra Norges speiderforbund! Send en e-post til nsf@speiding.no. 30 7. Vis vei, vær et klimaforbilde Du kan påvirke andre, som familie og venner, til å ta bedre vare på naturen. Sjekk om de også allerede følger miljøvettreglene! Rask utsjekk, hvor mange «trær» får du? S-4, S-5, F-11

Ole Mathismoen (55), journalist i Aftenposten og blant annet kjent for klimabloggen «Oles klode». 1. Det startet da jeg var barn. Jeg var opptatt av alt i naturen, spesielt store dyr, fugler og blomster. Etter hvert ble jeg også glad i å bruke naturen til mer enn søndagsturer med familien. Jeg ble ulvunge, speider og etter hvert rover og hadde utallige fine turer ute hele året. Jeg lærte enormt. Speideren er nok en veldig viktig årsak til min interesse og kunnskap om natur og miljø. 2. Klimaendringene og at vi ødelegger mangfoldet i naturen er de største truslene. Til sammen utgjør disse en stor trussel. Når klimaet endres fordi vi mennesker forurenser, skjer det store forandringer overalt – is smelter, havet stiger og varmebølger rammer både mennesker og natur. Det viktigste vi kan gjøre er faktisk å bruke hodet hver dag. Hvis vi kjøper færre nye ting og bruker tingene vi har lenger vil det hjelpe. Unngå produkter med mikroplast – som en del tannpastaer. Gå eller bruk sykkel i stedet for å kjøre bil. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hvordan ble du interessert i miljø og klima? 2. Hva mener du er den største trusselen mot jordas framtid, og hva kan vi gjøre med det? TEKST: ALEXANDER VESTRUM | FOTO: LINDA CARTRIDGE, SAMLAGET OG BJARNE L. GRAM Astrid Elise Gillebo Foss (19), rover i 1. Tanum – Asker og Bærum krets og elev i energi- og miljøfag på naturbruk-linjen. 1. Det var vel gjennom speideren – og skolen, for de var veldig opptatt av klima på den ungdomsskolen jeg gikk. Jeg leste om klimaspørsmål i avisen, og jeg skjønte at at det er en veldig viktig sak. Det er også mye om klima i speideren. Lederne forteller hele tiden at man ikke må bruke mer enn nødvendig og rydde opp etter seg. 2. Ufornybar energi er veldig miljøskadelig, og menneskene bruker mer enn vi trenger. Så menneskene er kanskje den største trusselen. Det er vi som har skapt alle problemene. Vi kan være mer bevisste på hva vi gjør i hverdagen. Vi må starte med enkeltmennesket og så gå videre oppover i bedrifter og slikt. Hvis alle gjør litt, utgjør det en stor forskjell. 31

V-1, V-9, F-1, F-3–F-6, F-12 vi er på tur til vanlig, for eksempel da vi skulle sette opp haikeduken. Vi pleier å diskutere mer i patruljen hvor og hvordan vi skal gjøre det, for det blir best når alle får komme med sine meninger. Nå bare gjorde vi det, uten å diskutere! I tillegg til patruljefører Ayne, var Hannah Østgulen Hopland (14), Kristin Turøy Aas (14), Joakim Ullestad (12), Kristoffer Lerpold (12) og Michael Martinsen Wisnes (13) med på innspillingen. MÅTTE AVBRYTE PATRULJETUREN I juni dro patruljen på en vanlig overnattingstur, selvfølgelig uten filmteam og voksne veiledere. Under planleggingen var et par av speiderne litt bekymret: – Noen sa at de ikke vil gå så veldig langt, og da forklarte jeg og en til at alle i patruljen skal bestemme turen sammen. Det viktigste med haiken er at vi blir bedre kjent og enda tryggere på hverandre, og at vi lærer noe nytt! – Hvordan ble turen? – Det gikk ikke helt etter planen, men det var kjekt likevel! – Hva var det som skjedde? – Jo, vi hadde på forhånd vært og sett oss ut en plass hvor vi kunne overnatte, det så tørt ut, og det var ganske flatt og fint. Vi var speidere fra to patruljer, Gaupe og Oter. Starten av turen gikk som vi hadde tenkt, vi kom fram til leirplassen, lagde mat og hadde det fint, selv om det var litt fuktig der, fordi det hadde regnet en del. Men da solen gikk ned, kom det svermer av mygg og knott. Det ble veldig plagsomt, så Astrid, som er peff i Oter, og jeg ble enige med de andre om å flytte til et tørrere sted, forklarer Ayne. – Men det hjalp ikke, insektene fulgte bare etter, og vi fant ut at vi måtte gå enda lengre vekk fra der det var fuktig. Klokken var mange, vi var trøtte og hadde fått ganske mange stikk. En gutt i patruljen fikk hjemlengsel, og selv om vi trøstet og oppmuntret så godt vi kunne, så ville han bli hentet. Den siste leirplassen patruljen hadde funnet lå ikke så langt unna en parkeringsplass, der det var litt bråk på kvelden. – Det syntes vi var litt ekkelt, så til slutt bestemte vi oss for å avbryte turen, alle sammen. Akkurat da følte Astrid og jeg at det var en mislykket tur, og vi tenkte at kanskje foreldrene til speiderne ville være skuffet over oss, men vi skjønte fort at det var de ikke. Det var jo ikke vår feil! Og vi hadde jo hatt det veldig kjekt og fått gjort det vi hadde tenkt før solen gikk ned og myggen kom! Vi snakket om turen og det som hadde skjedd dagen SE ALLE FILMENE I SPEIDERBASEN OG PÅ NORGES SPEIDERFORBUNDS KANAL PÅ YOUTUBE. Filmene er laget av Norges speiderforbund i samarbeid med Se og Lær. Fordi vi fikk støtte fra Miljødirektoratet, har vi kunnet bruke profesjonelle folk til å lage filmen. To speiderledere som kan ekstra mye om friluftsliv, Øystein Bøhler og Martin Fjeldstad Olaisen, har vært med, og ikke minst speiderne fra troppen til 1. Øvsttun speidergruppe! etter. Da gikk det greit, oppsummerer Ayne. NY TUR I HØST – Har dere planer om en ny tur i høst? – Ja, det har vi! Vi har dessuten lært at vi må tenke enda bedre gjennom hvor turen skal gå, og hvor vi skal ha leirplassen vår. – Tror du alle blir med? – Ja, det håper jeg, da. Jeg tror forresten det. Vi ble jo bedre kjent på turen i juni, og jeg vet at han som lengtet hjem er en som egentlig ikke gir seg så lett! 33

HEDER OG ÆRE Her presenterer vi speiderledere og andre det ble gjort litt ekstra stas på før sommeren, det vil si de som har fått Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. NSFS HEDERSTEGN May-Lill Damm, tildelt fra Speiderstyret. ÆRESKNIV Kristina Bodahl-Johansen, tildelt fra Fredrikstad krets. Henning Ytterstad, tildelt fra Fredrikstad krets. Knut Ørebech, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe. Lars-Erik Hemsen, tildelt fra 1. Ski speidergruppe. Markus Molin Wang, tildelt fra 1. Langhus speidergruppe. Gratulerer! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Vi nordmenn har vel egentlig ikke betraktet Danmark som noe typisk «vinterland». Men likevel var jammen danskene de overlegent beste i Speiderens konkurranse om å rulle Nordens største snøball. Falken, Sct. Jørgen’s tropp i Aalborg, sto for prestasjonen. Snøballen hadde en diameter på hele 3,11 m! (Speideren nummer 5-6 – 1966) PS! I konkurransereglene ble det understreket at det ikke var tillatt å bruke importert snø fra f.eks. Grønland eller Nordpolen! Tore Torstad (leirsjef, red.anm) fikk seg en skikkelig luftetur på landsdelsleiren siste dag. Han ankom avslutningsleirbålet hengende i en fallskjerm – som et kengurubarn i lommen på kengurumamma, mente enkelte. (Speideren nummer 3 – 1991) MEDLEMSINFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER › › Mange nye venner › › Unik praktisk kunnskap › › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › › Mange flotte opplevelser på møter og turer › › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe fire ganger i året › › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no 39

Avs: Norges speiderforbund Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo HVA SKJER? Du kan være med på mye morsomt og nyttig i det nye speideråret. Bare se her! Full oversikt over alle sentrale arrangementer finner du på www.speiding. no/arrangementer ROVER-5-KAMP JOTA-JOTI SPEIDERTINGET For hvem: Rovere Hvor: Camp 773, Jørpeland, Strand kommune Når: 16.–18.9. For hvem: Alle Hvor: Over hele landet Når: 14.–16.10. Påmeldingsfrist: Ingen For hvem: Valgte representanter Hvor: Drammen Når: 4.–6.11. Rover-5-kampen arrangeres på Jørpeland utenfor Stavanger. Rovere fra hele landet møtes til en sosial og uhøytidelig lagkonkurranse i orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Hvert lag består av tre rovere. Bli med på en internasjonal speiderhelg, med radio- og internettkontakt over alle landegrenser! JOTA/JOTI arrangeres i grupper og kretser over hele landet. Benytt sjansen til å prøve noe dere ikke gjør hver dag – delta på Jamboree On The Air og/eller Jamboree On The Internet. Se jotajoti.no. LEIRLØFT SPEIDER- OG ROVERFORUM 2016 For hvem: Rovere og ledere Hvor: Bodø Når: 23.–25.9. Her blir det faglig inspirasjon og påfyll som er relevant for alle enheter. LØFT er et årlig arrangement, og som navnet tilsier er årets tema leir. Men LØFTet favner bredere enn leir og tilbyr kurs og inspirasjonsopplegg innen et variert utvalg av temaer, blant annet de populære kursene fra fjorårets LØFT – speiderfriluftsliv, jungel som ramme m.m. For hvem: Speidere og rovere Hvor: Gulsrud leirsted, Modum Når: 14.–16.10. Speidere og rovere samles til en helg fylt med saksgjennomgang, diskusjoner, avstemninger, god mat og moro med nye venner – alt i flotte speiderrammer! Formålet med foraene er blant annet å gi unge mulighet til å ytre sine meninger, være et høringsorgan for Speidertinget, og diskutere saker av interesse for speidere og rovere. Speidertinget er forbundets øverste myndighet, og avholdes annethvert år for valgte representanter for kretser og korps. Mer informasjon, praktiske opplysninger og saksdokumenter finnes på speidertinget.no. WORLD SCOUT MOOT For hvem: Rovere 18 – 25 år Hvor: Island Når: 27.7–2.8. 2017 Påmeldingsfrist: 31.10.2016 Sommeren 2017 arrangeres 15th World Scout Moot. 5 000 rovere fra hele verden samles på Island. World Scout Moot er en verdensroverleir og er inndelt i to. Den første delen av leiren er du ute på haik og opplever Island, de resterende dagene er du på Althingi speidersenter.