SPEIDEREN #3 2021

INNHOLD LEDER FLOKK OG KOLONI REDAKTØR: KIRVIL KAASA Lek som Kim! .......................... 10 Bli ekspert: Stortingsvalg........ 12 Patruljedyret: Måke. ................ 14 Ta et merke: Uteligger............. 16 Boktips: Kys mik. ..................... 17 TROPP Bli ekspert: Telt. ...................... 20 Historien om allemannsretten.22 Speiderkokken: Bakst på tur. .. 25 Ta et merke: Uteliv................... 29 ROVERLAG Får speiderne Nobels fredspris?. ................... 33 Ut i verden: Canada..................................... 35 Sjukt varme.............................. 36 Ta et merke: Sofa..................... 38 Snart roverstevne. ................... 39 Leirsommeren Agenda 2021.... 42 Herlige muligheter. ................. 61 LEDER Speiderhistorie: – En fantastisk reise. ............... 62 Beredt for Frivillighetens år 2022............. 64 St. Georgs Gildene Norge......... 66 Én gang speider, alltid speider, heter det. Det betyr at vi tar med oss mye av det verdifulle og nyttige vi får med oss fra speideren og bruker det resten av livet. Men for mange betyr det også at de blir speidere når de er barn og fortsetter å være med i speideren gjennom praktisk talt hele livsløpet, uansett hvor langt det er. Denne utgaven av SPEIDEREN har flere saker som til sammen handler om speidere i alle aldre. Noen få er så heldige at de har speideren som jobb, for de aller fleste er det en fritidsaktivitet og en god måte å bidra i samfunnet på, bidra til en bedre verden. Innsatsen vår, enten vi er små eller store, er verdifull og slutter aldri å være det. Og sammen får vi til så mye! Bare se på de mange flotte bildene fra landsleiren Agenda 2021, eller på det at speiderbevegelsen faktisk er nominert til Nobels fredspris. For at speiderflammen skal brenne i deg og meg gjennom hele livet er det viktig med godt påfyll av ulikt slag. Mye har stått på sparebluss lenge nok nå. Nå ser det heldigvis endelig ut til at det snart går an å leve uten å tenke så mye på smittevern. Jeg håper at SPEIDEREN kan gi deg inspirasjon, tips og ideer til nye møter, turer og andre aktiviteter – uansett hvor i livet du er. God lesning og god speiderhøst! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FOTO: ALEXANDER VESTRUM Portrettet: Stine Schultz Heireng. ............. 40 Speider hele livet FASTE SPALTER Kortnytt..................................... 3 Peffens hjørne......................... 28 Premiequiz ............................. 32 Pondus og Påsan..................... 59 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 2 | SPEIDEREN #3.2021 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. M RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære. .......................... 67 ED 79 Speidersjefens hjørne ............. 60 Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Kristin Grønn-Hagen Trykk: 07 Media Opplag: 15 200 Redaksjonen avsluttet: 27.8.2021 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Gry Walderhaug Grimsrud, naturfotograf Roger Brendhagen, Morten Günter (NIBO) IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid, Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk, Janne K. Fongen, Oscar Eliassen Fink Tiril Thorvaldsen Fosen

V I S S TE D U A T ...? Kims lek er ka lt opp etter bo ken Kim skrevet av Rudy ard Kipling. Det er en fortelling om en foreldreløs gu tt som heter Kimball O’Har a, eller Kim. I boken fra 1901 ble leken beskrevet som en måte å trene hukomm elsen på. Kiplin g skrev også Jungelboken. Både den og Ki ms lek har væ brukt mye i sp rt eideren. Det er lurt å huske hva som hører hjemme i et førstehjelpsskrin. VANLIG KIMS LEK Legg forskjellige ting på bakken, på gulvet eller på et bord. Hvis det er mange ting blir det vanskeligere å huske alt! Dekk først til tingene med et teppe eller liknende. Ta vekk teppet. La alle som er med og leker få lov til å se på tingene en liten stund, for eksempel et halvt minutt. Dekk til tingene med teppet igjen. Hvor mange ting klarer dere å huske til sammen? Prøv én gang til, men ta vekk noen av tingene først. Husker dere hvilke ting som er tatt bort? FØRSTEHJELPS-KIM Bruk ting dere finner i speidergruppens førstehjelpsskrin når dere leker Kims lek. Det er også en fin måte å lære seg hva som er viktig førstehjelpsutstyr på. Pass på å legge alt tilbake i førstehjelpsskrinet etterpå, og på at førstehjelpsutstyret ikke blir ødelagt. HAVREGRØT-KIM Denne er skikkelig ekkel! Lag en stor gryte med tynn havregrøt. La den bli avkjølt, i alle fall lunken. Legg for eksempel 10 små ting oppi. Prøv å finne ut hva som er oppi med bind for øynene, men ikke ta tingene ut før leken er helt ferdig! Husker du hva du kjente oppi grøten? Pass godt på at grøten ikke er så varm at noen brenner seg. Tingene må tåle havregrøt og være lette å få rene igjen etterpå. Det er altså ingen god ide å putte telefonen sin oppi! KASTE-KIM To personer står med en sekk hver. I den ene sekken er det forskjellige ting. Den andre sekken er tom. Mellom personene er det omtrent fem meter. Den ene kaster én og én ting til den andre, som putter tingene nedi sekken når de tas imot. Etterpå prøver alle å huske hvilke ting som føyk gjennom luften. PAKKE-SEKKEN-KIM Husker du hva som skal være med i sekken på tur? La alle tingene under teppet være viktige ting fra pakkelisten, som for eksempel primus, regntøy og speiderkniv. Kanskje pålestikk er noe å gjemme under teppet? KNUTE-KIM Denne er mer krevende og passer å leke når dere har øvd dere på noen knuter. Knyt forskjellige knuter (som båtmannsknop, pålestikk, åttetallsknop, osv.), og gjem dem under teppet. Husker deltakerne hvilke knuter de så? Det gir plusspoeng å kunne knyte knutene selv etterpå! v Kilde: speiderbasen.no LEK MER! tips På utkikk etter flere , eller lek s Kim varianter av tiviteter? ak e mm andre morso o! Sjekk speiderbasen.n 11

FOTO: PRIVAT ERE I 17. OSLO NOEN SM ÅSPEID A FR E SK RA M FE E: SPEIDERGRUPP K AMPI ANERNE lande på beina? på trampoline og r, – Kan du ta salto en jeg var speide or t det den gang gj e nn ku g je , ei – N ke! men nå tør jeg ik – Har du barn? rnebarn! sønner, og ett ba – Ja, jeg har tre veldig glad – Har du dyr? hatt katt før og er r ha g Je e. rr ve – Nei, dess isk. familien er allerg i katter, men en i ytt? – Liker du Supern flinke til å fortelle Supernytt, de er e – Ja! Jeg el sker nn at de kan men skjer i verden så m so t de om rn ba t dem. t som skjer rund ting og påvirke de ill? – Liker du datasp ene mine el sker på det. Alle sønn ig rl då t lit er g Je – r å være litt kul jeg har prøvd, fo så , ill sp ta da e ill å sp i å lese bøker. entlig mest glad eg er g je en m a, mamm – Hvorfor stemmer voksne i valg? Og hvorfor får ikke barn stemme? – Det er et veldig godt spørsmål. Helt i starten, da Norge ble et folkestyre og vi fikk demokrati, var det ikke sånn at alle voksne fikk være med og bestemme. Heldigvis er det annerledes nå. Dette har skjedd over lang tid. Først, i 1814, ble vi et folkestyre, da fikk bare menn over 25 år, og som hadde eiendom eller mye penger, lov til å stemme. Så utviklet det seg etterhvert. Kvinner fikk stemme ved stortingsvalget for første gang i 1913. Det vi er enige om nå er at det er de over 18 år som får stemme i stortingsvalg. Grunnen til at barn ikke får stemme er nok at man tenker at om du er veldig ung, så er det vanskelig å klare å sette seg Tone har vært speider, hun også. Her er hun på speiderleir i Bergen da hun var 12 år. Da var speiderdrakten litt annerledes! inn i ulike saker, eller ha interesse for og tid til å sette seg inn i hva de forskjellige politiske partiene egentlig mener. Det er noen partier som mener at de som er 16 år burde få lov å stemme. – Hvordan kan barn påvirke samfunnet? – Det er mange måter å påvirke på. Den letteste er å si hva man mener. Det er viktig å våge å si meningen sin, selv om dem du diskuterer med er eldre enn deg. Det er også organisasjoner du kan være med i, sånn som elevråd, ungdomsråd eller i speideren. I speideren har du lov til å være med på gruppeting fra du er 12 år. Det står i grunnloven at barn har rett til å medvirke, så hvis noen voksne ikke vil høre på dere, må du gi beskjed om at det faktisk står i grunnloven at de skal lytte til dere som er barn. v Kjenner du igjen denne fine bygningen? Det er Stortinget, som ligger midt i Oslo. 13

H VA BE T Y R Å HEK K E? når et å hekke Vi kaller d rrer p , ir ger re a fuglene byg er og r egg, rug seg, legge e til de in s e n unge passer på re seg ok til å kla blir store n selv. PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN, MAke Har du noen gang blitt vekket av høye måkeskrik når du har vært på speidertur? Måkene finnes nesten over alt, og særlig langs sjøen. Men noen arter er truet av utrydning. Det er fint å sitte på dekket av en speiderbåt mens sola steiker, bølgene skvulper og måkene skriker i bakgrunnen. Men når måkene stuper ned mot deg for å forsvare reiret sitt, eller når de prøver å stjele mat fra deg, er det ikke like hyggelig. EN MÅKE ER IKKE BARE EN MÅKE I hele verden er det over 55 ulike måkearter. I Norge er det det åtte–ti ulike måkearter som hekker. oversikten på neste side. ET KORT LIV? Mange tror at måken lever et kort og hektisk liv. Det stemmer ikke. Fugleforskere har merket måkeunger med en liten ring rundt det ene beinet og har funnet ut at mange måker lever til de er mellom 25 og 35 år! Noen måkearter er store og noen er små. Noen er lette å kjenne igjen, mens andre likner på hverandre. Om sommeren ser fjærdrakten litt annerledes ut enn på vinteren. Måkeungdommer likner ikke mye på foreldrene sine. NY OPPFØRSEL Forskere har også sett at måkene oppfører seg annerledes nå enn før. Forandringer i klimaet langs kysten vår har gjort vind og vær tøffere for fuglene. Mange steder har det blitt mindre mat i sjøen. Det er blitt et vanskeligere liv for måkene. Noen arter holder på å bli utryddet, selv om de prøver å finne andre måter å klare seg på. Synes du det er vanskelig å se forskjell på måkene? Voksne måker i sommerdrakt kan du kjenne igjen på fargen på nebbet, beina, hodet og vingene. Bare se nøye på Når mange av måkene lever av småfisk, men ikke finner nok, må de lete etter mat andre steder. De forlater kysten og fuglefjellene og flytter inn til byer og tettsteder. Her 14 | SPEIDEREN #3.2021 er det rikelig med mat som vi mennesker kaster fra oss på gata og i søppelspann. Her bygger de reir i trygghet på hustak, borte fra dårlig vær og fra rovfugler som lever av måkeegg og måkeunger. RYDDER ETTER OSS Men mange synes det er irriterende at måkene lever så tett på oss. Særlig når måkeungene er små og måkeforeldrene stuper ned mot oss mennesker for å beskytte ungene sine. De bråker og skriker og bæsjer. De leter etter noe spiselig i søppelet og er ikke redde for å prøve å ta mat fra oss når vi sitter ute og spiser. Men det er menneskenes egen skyld at måkene har blitt til en «plage» i byene. Dessuten er måkene også «flyvende renholdsarbeidere» De plukker matrester fra gatene, torvene og parkene der vi har vært. Hvis det ikke hadde vært så mange måker, hadde det nok vært flere rotter. v

H VA ER RUNER ? ver lig gamle boksta Runer er skikke er ov r i landet for som ble brukt he likner ikke så De tusen år siden. nå. tavene vi bruker mye på de boks BOKTIPS Mål: K-2, V-4 TEKST: JANNE K. FONGEN І FOTO: AGNETE BRUN Kys Mik – om speidertur og mye mer Har du gjort noe du syntes var skikkelig skummelt for å hjelpe noen andre? Da er du litt som Sara i boka Kys Mik. Skikkelig tøff! Jonatan har fått diabetes. Foreldrene hans vil at Sara skal være med på speidertur for å passe på han. Men Sara er skikkelig mørkredd! Og så er det en ny jente i klassen. Hun heter Emmy, hun har speiderkniv og speiderdrakt. Blir hun Jonatans nye bestevenn? Kys Mik er en helt ny barnebok. Det er forfatter Mari Grydeland som har skrevet den. At Mari har vært speider selv, kommer tydelig frem i boka. Den passer for deg som går i flokken eller nettopp har begynt i troppen. MØRKREDDE SARA PÅ SPEIDERTUR Hovedpersonen i boka heter Sara. Jonatan er Saras bestevenn. Han er skikkelig stolt speider. Han kommer på hvert speidermøte og er med på alle speiderturene, også hvis noen i klassen feirer bursdag samme dag! Det dukker også opp mystiske lapper og trebiter med runeskrift på pulten, i postkassen og i sekken til Sara. På dem står det “Kys Mik”. Hvem kommer lappene fra? Sara har ikke tenkt å kysse NOEN! Aldri. – NOE AV DET LURESTE Å være speider er gøy! Mari Grydeland husker mye moro fra da hun var speider i 8. Oslo Romsås speidergruppe. – Mamma ville at jeg og søsteren min skulle bli noen tøffe, små jenter, så vi begynte i småspeideren, forteller Mari. – Jeg synes speideren er noe av det lureste man kan bli med på. GLAD I Å TA MERKER? Jonatan og de andre speiderne i boka liker å ta merker. Kanskje du synes det er gøy, du også? Da kan du jo ta fordypningsmerket Bok! For å få merket må du gjøre dette: 1. Skrive opp minst seks bøker du har lest eller lydbøker du har hørt det siste halvåret. Vite hvem som har skrevet dem. Fortell resten av flokken om minst én av bøkene og hva den handler om. 2. Lage et bokmerke med bilde eller tegning av noe som har med speideren å gjøre. 3. Finne ut litt om biblioteket, hvis det er et der du bor. Hvis du er vant til å lese bøker, klarer du å lese Kys Mik helt selv. Kanskje mamma, pappa eller noen andre må hjelpe deg med noen ord som du synes er vanskelige. Ellers er boka fin å lese sammen med andre. God lesing! v 17

Nevøene dine har vært på skolen bare én dag i år! Og den dagen stjal de viskelær fra lærerværelset! Gutter, vi er så stolte av dere! Dere har fortjent en kake. Etterpå blir det tur på kino! Haha! sin: g til ungen ? Mammamyg fly turen din den første k ik g n a rd – Hvo : neskene Myggungen k! Alle men in fl e p m je k – Jeg var meg! klappet for H v a s a bå ten til seil et? – N å h ar d u mas t no k! Gratis penger. Kr ... det blåser for mye! Gåte: Hva er hvitt når du kaster det opp i lufta, men gult når det lander på bakken? Hæ? Søppel? Ho ho! Men ... Kr NÅÅ?! Ikke noe men! KLIPP, KLIPP! Kr Kr Det blåser da ikke SÅ mye ... KLING! KLANG! Dette er rektor. Snakker jeg med 671? Ah. Ingenting er som gratis søppelhenting. H 2019-022 PØH! Jeg klarer å male veggen, dere klarer å klippe gresset. Men onkel Donald ... HIGH FIVE ! Et r ått egg De blir hentet snart. Skrue legger fra seg penger! om hør t ke u d r om ik Ha s t e s el sp ø k øk? en s p tålte H 2018-108 Dette er rektor. Snakker jeg med 671? H 2018-108 Det blåser da ikke SÅ mye ... –Hvis du har et hus på ti etasjer og hver etasje har 20 trappetrinn, hvor mange trappetrinn må du gå for å komme til toppen? – Alle! H 2016-319 Lars: – Ser du godt med de nye brillene dine, Bestemor? Bestemor: – Ja da, Kristian. Urk! Argh! Hvor er skiftenøkkelen? Pluto? PLUUTOO! Nevøene dine har vært på skolen bare én dag i år! Og den dagen stjal de viskelær fra lærerværelset! Gutter, vi er så stolte av dere! Dere har fortjent en kake. Etterpå blir det tur på kino! HIGH FIVE H 2018-109 H 2016-319 ... det blåser for mye! Ikke noe men! KLIPP, KLIPP! Men ... Svar gåte: PØH! Jeg klarer å male veggen, dere klarer å klippe gresset. Men onkel Donald ... Det var en gang en mann som dessverre kjør te over ei høne NÅÅ?! med bilen sin. Så tok han høna med til nærmeste bondegård: – Er dette deres høne? spur te han. – Nei, svar te bond en. – Vi har ikke så flate høne r. 19

BLI EKSPERT TEKST: ØYSTEIN BØHLER OG MORTEN ØDEGAARD, NSFS NETTVERK FOR FRILUFTSLIV FOTO: TRINE BAKKE KRAKEVIK Telt uten tull Telttur med patruljen er gøy og veldig hyggelig, særlig hvis dere følger disse smarte tipsene fra Nettverk for friluftsliv. OM Å SETTE OPP, BO I OG Å TA VARE PÅ TELTET: › Tren på å sette opp teltet på et patruljemøte før turen, særlig hvis det er et telt dere ikke kjenner fra før. Da slipper å finne ut av hvordan dere gjør det, eller at noe mangler, når dere er slitne etter en lang dag. › Putt alle ekstra plugger, stenger, poser og annet ekstra tilbehør i posen til teltet. Oppbevar den i teltet til dere skal pakke sammen, da slipper dere å miste noe. › Kondens (fuktighet på innsiden) lager problemer i telt. Husk alltid å ha luftelukene åpne. Er det fint vær kan dørene til ytterteltet være åpne på dagen for å få ekstra lufting. › Døren til innerteltet er ofte av netting. Den bør være mest mulig lukket for å holde insekter ute. › Glidelåsene i telt kan lett ryke / spore av hvis man «tvinger» dem åpne. Pass derfor på å åpne dem helt før dere går gjennom teltdørene. › Er det meldt regn er det ekstra viktig å ha stramme barduner og teltduk. Pass også på at stormklaffene (den ekstra delen nederst på teltet) er lagt utenfor teltet, slik at minst mulig vann renner inn. Ikke alle telt har stormklaffer. › Ild og telt passer ikke godt sammen, så hvis dere kan unngå det, ikke lag varm mat i teltet. Bruker dere f.eks. stormkjøkken i et telt, tar det mye av oksygenet, hvis dere ikke har god lufting. Varmen kan også smelte eller sette fyr på teltet. › Ingen liker andres rot. Pakk ned klær og utstyr du ikke bruker i sekken. Pass på at det du pakker ned er tørt og rent. Ha en egen pose til skittentøy. Også dette tøyet bør være så tørt som mulig, slik at det ikke blir vond lukt. › Husk alltid å lufte og tørke teltet etter en tur. › Lukk alle glidelåser, fjern jord og leire fra plugger og surr sammen barduner før du pakker ned teltet. Da blir det mindre kluss neste gang dere skal sette det opp. 20 | SPEIDEREN #3.2021 Mål: F-3, 10, K-8

FOTO: WANDA NORDSTRØM Hvor kommer allemannsretten fra? Før vi hadde allemannsretten fantes noe som kaltes en sedvanerett. Kort forklart betyr det at folk har latt hverandre gå fritt i utmark i all tid, og man så ikke noe behov for å ha en egen lov om det. Det er først de siste hundre årene vi har brukt naturen til å gå tur og til turisme, og det var først da det ble behov for å sikre retten til å drive med friluftsliv. 1274: Norges første lov var kong Magnus Lagabøtes landslovfr. I den skilles det mellom innmark og utmark. Loven beskriver hva man ikke kunne gjøre på andres innmark. 1687: Retten til å ferdes i utmark ble tydeligere med danskekongen Christian V's lov for Norge som sa at man kunne ri og ta med beitedyr gjennom utmark. Fiske i ferskvann er en allemannsrett bare for deg under 16 år, men ikke hele året og ikke over alt. HVOR KAN VI GÅ? Skog og mark har som oftest en eier som kalles grunneier. Det kan for eksempel være en bonde som eier jordene og skogen, det kan være kommunen eller staten. Der vi vil gå tur kan det være dyr på beite, åkre der bonden dyrker mat, eller skog som skal hogges en dag. Allemannsretten gjør at vi kan gå ganske fritt, men sier noe om hva vi skal gjøre for å ikke hindre grunneieren i å bruke marken de eier. Vi kan for eksempel ikke gå gjennom kornet i en åker, hogge trær eller overnatte på samme plass i mer enn to netter. Reglene er også der for at alle skal ha like stor glede av naturen. Loven skiller mellom innmark og utmark. Innmark er gårdstun, hager, dyrket mark eller åkre, enger eller andre steder der vi er til hinder eller bry for grunneieren. Utmark er kort sagt det som ikke er innmark. Det er skogene, fjellene, strender, elver og tjern. Om vinteren kan også åkre være utmark hvis jorden er frossen. På utmark kan du gå fritt, mens på innmark må du holde deg til veier og stier og unngå å gå innpå hus og hytter. v 1842: Norge fikk en lov som sa at man ikke ble straffet for å plukke blomster, nøtter, bær og urter fra områder som ikke var inngjerdet. 1930-tallet: Man begynte å snakke om en egen friluftslov. Bakgrunnen var at mange hindret folk i å gå fritt på eiendommen deres. For eksempel begynte grunneiere langs Oslofjorden å ta betalt hvis noen ville bade på strendene. 1957: Etter 2. verdenskrig begynte man å snakke om loven igjen, og 28. juni 1957 kom endelig friluftsloven som vi kjenner den i dag. I denne loven finner vi allemannsretten. Friluftsrett i andre land Vi kan være stolte av allemannsretten vår, for det er ingen selvfølge at vi har den. Mange land har måttet kjempe for en slik lov, og har likevel ikke så mange rettigheter som oss. Kort forklart har de nordiske landene og Estland en allemannsrett som ligner den norske. I Danmark kan man gå på strender, sanddyner og i utmark som ikke er gjerdet inn, men det er ikke lov å gå i private skoger. Det er heller ikke lov å telte overalt, men staten har laget egne plasser der man kan telte gratis. Vern om retten Retten til fri ferdsel i norsk natur er ikke en frihet uten grenser. Allemannsretten betyr også at alle som ferdes i naturen har ansvar for å ta vare på den. Det er veldig mange som liker å være på tur i naturen. Når flere tråkker de samme stiene sliter det på naturen. Noen steder har det blitt så mange som overnatter i telt at lokalbefolkningen har krevd at overnatting etter allemannsretten forbys. For å verne om allemannsretten kan du gjøre det speidere alltid har gjort: Når du drar videre er det bare to ting du kan legge igjen - ingenting og en takk til eieren. 24 | SPEIDEREN #3.2021

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA En speider kjenner naturen og verner om den Snart er det tid for troppsmøter og patruljeturer og utemøter i all slags vær! Å være ute er en viktig del av speidingen og helt nødvendig for at vi skal bli godt kjent med naturen. Når vi gjør en innsats for miljøet er det dessuten smart å kjenne litt til hvordan ting henger sammen i naturen. Vi speidere har vi et ekstra ansvar for ikke å ødelegge naturen når vi er på tur eller leir. Det er mye vi kan gjøre da, og det meste kan oppsummeres med et uttrykk vi bruker ofte, nemlig «sporløs ferdsel». Det betyr at når vi drar hjem igjen skal sporene etter oss ikke være synlige. Da mener vi ikke fotsporene på bakken, men alt det andre som kan avsløre at vi har vært der: Merker etter bålet, småbiter av sisal, matrester, eller, i verste fall, øksemerker på trær, avkappede friske greiner eller søppel. Har du tenkt på at sporløs ferdsel kan være gøy? Se på det som en utfordring å unngå å sette merker i naturen og å fjerne alle spor etter speiderturen! Planlegg godt, bruk hodet hele veien og bruk øynene ekstra godt når dere rydder etter dere: Prøv å finne et bedre sted til bålet enn rett på gresset. Plukk med dere all søppel, også det som andre kanskje har lagt igjen! Tar dere utfordringen? v 28 | SPEIDEREN #3.2021 AK TIV ITE TSTIP S – LA G PATRUL JENS NØDBOK S I speideren trenger vi sje lden nytt og toppmoderne utstyr på tur. Vi kan rep arere og gjenbruke gammelt, eller til og me d lage noe turutstyr sel v! Her er et forslag til en nyt tig, hjemmelaget nødbok s som patruljemedlemme ne kan gjøre klar til nes te patruljetur. Dere trenger: Bruk forskjellige tomme blikkbokser, tomatpuréglass, leverp osteibokser osv. Dere trenger også steari nlys og litt annet utstyr som skal opp i boksen. Det meste kan dere lag e selv av ting dere finner hjemme, som ståltråd og papp. Dere får også bruk for enk el nødproviant, som posesuppe og liknende. Nødboksen skal bestå av: › Kjele › Fakkel › Lyslykt › Vanntett pakkede fyr stikker › Nødproviant › Andre lure småting ett er eget valg, for eksem pel sisal Du finner hele oppskrifte n på hvordan du lager denne nødboksen i Speiderbase n, bare skriv nødboks i søk efeltet. – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: EINAR ANDREAS ØVRENESS Mål: F-1, 3, 4, 9, V-2 Eventyrene er der ute, hva venter dere på? Ta med hele patruljen på planleggingen. Uteliv Trenger patruljen et godt tips til møter og turer for det nye speideråret? Ta merket Uteliv sammen! Alle skal være med på minst 16 utemøter og på åtte turer med overnatting i løpet av året. Turene og møtene kan være med troppen eller med patruljen. På minst to av turene skal dere sove utendørs, men dere velger selv om det skal være for eksempel i telt, gapahuk, under åpen himmel eller i snøhule. Kult, ikke sant? På sidene 20–21 får dere smarte tips for teltturer med patruljen fra speidernes Nettverk for friluftsliv. sammen på bål. Det er gøy og godt! Kanskje dere vil bake noe? Se speiderkokkens gode tips på sidene 25–27. ALLE BIDRAR Sørg for at hele patruljen får være med på å planlegge utemøtene og turene og at alle får ulike oppgaver og ansvar fra tur til tur. Prøv å forbedre noe fra gang til gang, da lærer dere mest og får det stadig bedre sammen. Bruk sjekklista Sikkerhet på tur og Speiderboka til planleggingen og gjennomføringen. God tur ut og lykke til med å ta merket! v FOTO: ÅKRA SPEIDERGRUPPE Dette fordypningsmerket henger høyt. Det vil si at det krever en skikkelig innsats fra hele patruljen over flere måneder. Til gjengjeld får dere mange morsomme, hyggelige og spennende møter og turer, og dere blir skikkelig drevne på å dra på tur sammen på ulike tider av året. LEGG OPP NOK MØTER OG TURER Sannsynligvis vil det skje at noen i patruljen ikke kan være med på en tur eller et møte. For å være sikre på at alle kan få tatt merket er det lurt å legge opp til mer enn 16 møter og åtte turer. På minst tre av møtene og/ eller turene skal dere bruke “umotoriserte framkomstmidler”, altså sykkel, kano, seilbåt, robåt, flåte, spark, akebrett, ski, dressin, hundespann, hest ... Bruk fantasien! En av turene skal foregå i mørket, og det siste kravet for å ta merket er at dere skal lage mat Pass på å variere turene, da blir det morsomst. 29

Premiequiz Hva slags kjæledyr har stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen? Hvor høyt tårn bygde speiderne fra Vanvikan speidergruppe på Agenda-leiren sin? En hund. 7 meter. To katter. 9 meter. Hun har ingen dyr. 11,5 meter. Hva skjedde med en av kanoene til speiderne fra Rjukan? Den ble ødelagt. Hva slags dyr er på leirmerket til roverne som var på Slagplan på Tredalen i sommer? En måke. Den ble stjålet. En hval. Den sank. Hvor gamle kan måker bli? Mellom tre og fem år. Mellom 25 og 35 år. En bie. Hvorfor begynte Ingrid Lowzow, som nå er 94 år gammel, i speideren? Nesten 50 år. Hva heter bestevennen til Sara i boka Kys Mik? Jonatan. Emmy. Mari. t Finn ret adet! l b i r a v s Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/21: Alexandra Rødal Haugnes fra troppen i 1. Fræna Elnesvågen speidergruppe vant en digg hettejakke og Vårin Fanakrå-Staurnes fra troppen i Lørenskog FA speidergruppe vant Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 10. oktober. Vinn Fordi alle vennene hennes var speidere. Fordi hun ville ta merker. Fordi hun ville være med på skøyteløp. Navn: . ................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. En liten turflaske med speidermotiv som tåler absolutt alt. 32 | SPEIDEREN #3.2021 eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet

FOTO: ITA, REIN SKULLERUD helt fra starten i 1907. Speiderbevegelsens felles verdigrunnlag i hele verden handler om toleranse og respekt, å være selvstendig, hjelpe andre og ta vare på naturen. Speiderforbundene i de over 200 medlemslandene har ulikt fokus og ulik rolle ut fra lokale forhold. Internasjonalt er speiderbevegelsen en sterk kraft i fredsskapende arbeid. Vår innsats bidrar til at flere barn og unge andre steder i verden lærer om menneskerettigheter og om at vold ikke er en akseptabel måte å løse uenigheter på. Flere 34 | SPEIDEREN #3.2021 Som speider får du gode muligheter til å reise ut i verden og bli kjent med andre mennesker og kulturer. En verdensspeiderleir er en slik mulighet. Du erfarer at selv om vi er forskjellige, har vi mennesker også veldig mye til felles, og de fleste vil også ha en verden preget av fred, mangfold og toleranse. VIKTIG MOTVEKT – I en tid der verden er preget av mange store internasjonale utfordringer, enten det er klimaendringer, krig eller pandemi, trenger vi en motvekt mot egoisme og nasjonalisme. Vi trenger å tilby ungdom en mulighet til å bidra til samfunnet, både lokalt og internasjonalt, sa Solveig Schytz i forbindelse med nominasjonen til fredsprisen. Solveig er aktiv i 1. Ås speidergruppe og var speidersjef i Norges speiderforbund fra 2010 til 2012. v Hver og en kan gjøre en positiv forskjell, både der vi bor og ute i verden. Samtidig har vi over 50 millioner andre speidere «i HVORDA N MENER DU AT SPEIDEREN BIDR AR TIL FRED OG FORSTÅ EL SE? Thomas Gundersen (20 år), roverlagsleder i Gressvik speidergrupp e og medlem i Kommunika sjonsnett verket. Har og så vært sentr alstyremed lem i Elevorganisasjonen: – Spørsmålet får meg med én gang til å tenke på verdensjamboreen i US A 2019 og den unike mø teplassen en slik leir er. På jamboreen møtte jeg fol k fra hele verden, og jeg oppdaget at vi har felles verdier og utfordringer. Å se all e fellestrekkene våre ga meg stor forståelse for hvor vik tig speiderarbeidet er for et stort internasjonalt felleska p. Freja Dohrn Ellefsen (22 år), medlem av Norges sp eider forbunds Internasjonal ko mite og norsk ungdomsdelega t til FN på bærekraft i juli 2021: – I speideren lar vi ulike mennesker møtes og bli kjent! Vi har respekt og åpenhe t for andre, og vi tar oss tid til å sn akke sammen og lære av hv er andre. Det er like viktig på møter , leir og på FN-konferanser! FOTO: PRIVAT DET NORSKE BIDRAGET – I Norge forbinder nok mange speideren først og fremst med friluftsliv, men norske speidere bidrar også til fredsarbeidet internasjonalt, forklarer speidersjef Håvard Djupvik. – Speideraksjonen og KFUK-KFUM-speidernes deltakelse i Globalaksjonen er eksempler på et langvarig arbeid som gir barn og unge i andre land håp om en fredeligere og bedre framtid. ryggen», bare se på bildet av tsjekkiske Lucie på forrige side, som iført speiderskjorte og -skjerf deltok i en fredelig demonstrasjon mot høyreekstremister som marsjerte gjennom byen Brno i 2017. FOTO: HARALD ONSEID I mange land tar speiderne på seg viktige oppgaver i samfunnet, som å hjelpe til etter naturkatastrofer, eller å hjelpe myndigheter og helsepersonell med å bekjempe epidemier. Speiderne har ofte et godt organisert nettverk, slik at de kan nå ut til mange på en effektiv måte i forbindelse med kriser. Dessuten har de kunnskap om førstehjelp, er gode til å samarbeide og til å finne løsninger på praktiske utfordringer. får gå på skole og skaffe seg grunnleggende og viktige ferdigheter som å lese og skrive og regne, i tillegg til å øve seg på demokratiarbeid og å lære seg et yrke. Alt dette er viktige brikker i et langsiktig arbeid for fred!

UT I VERDEN TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK І FOTO: PRIVAT Bli kjent med Eugene! Kilt er ikke en del av den offisielle speiderdrakten i Canada, men roverlaget til Eugene bruker dette plagget! Vanligvis bruker canadiske speidere en lys brun bukse sammen med skjorta. Visste du dette? Canada er det eneste landet i verden med to nasjonale speiderforbund som har hvert sitt medlemskap i WOSM. i Navn: Eugene Hu Alder: 25 år outs Canada Organisasjon: Sc Canada Land: Vancouver, rminne: Et morsomt speide leir vi hadde – Jeg var stab på en rpar ty», og med tema «Slumbe yld en egen lagde for moro sk Sydde til og med speiderdrakt-pysj. n ble så bra at på noen merker. De er den på leir. jeg fremdeles bruk WOSM har gjort et unntak fra regelen om ett medlemskap per land fordi både engelsk og fransk er offisielle språk i Canada. Scouts Canada, er for engelsktalende medlemmer, og l’Association des Scouts du Canada er for dem som snakker fransk. Norge har også to speiderforbund, men de er med i WOSM gjennom ett felles medlemskap, nemlig i den norske Speidernes fellesorganisasjon. ? ACK FR A LA NDET DITT HVA ER EN TY PISK SN sen lages av sser tbar i flere lag. Ba – Nanaimo bars: en de niljekrem, og kos. I midten er det va sjokolade, nøtter og ko på toppen sjokolade. HVA GJØR DERE PÅ SPEID ERMØTENE? – Beavers (5–7 år), Cubs (8– 10 år), og Scouts (11–14 år) starter med en lek etter åpningen, og så jobber de med å ta merker etter det . Hvis det er tid, blir det gjerne et par leker til før avslutningen. Serem oniene kny ttet til åpning og avslutning varier er fra gruppe til gruppe. Venturers (15 –17 år) og Ro vers (18 –26 år): Møter brukes ofte til å planlegge aktiviteter og turer, evalue re tidligere turer – og mye sosialt. Det er sjelden vi holder oss helt til temaet, for å si det sånn! N? HVILKE DRØMMER HAR DU FOR FREMTIDE e jobbe på – Når jeg er ferdig på universitetet vil jeg gjern s. Kandersteg International Scout Centre i Sveit VIL DU BLI BREVVENN MED EUGENE? Skriv på engelsk til: ugen.hui@gmail.com Canada HVA KAN MAN VÆRE MED PÅ HVIS MAN BESØKER DERE? – I provinsen British Colombia har vi fire sosiale leirer årlig for speidere i alderen 14–26 år. Da er det forskjellige aktiviteter på dagtid og danseparty på kveldene. Leirene er spredt utover året og med varierende tema – en unik mulighet til å møte nye speidervenner! 35

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Stine er tilbake i speideren – Fem år i denne jobben er altfor lite, slår vår nye generalsekretær Stine Schultz Heireng fast. Den nye generalsekretæren, som er den som leder arbeidet på forbundskontoret, tenker langsiktig, men skal først bli kjent med organisasjonen. – Jeg har blitt tatt kjempegodt imot, sier Stine. Vi møter henne idet hun har rukket å være to og en halv dag på forbundskontoret. Fortsatt er det både sommerstille og en del kolleger på hjemmekontor på grunn av koronasituasjonen. LEIRBESØK Faktisk «tjuvstartet» Stine litt med å besøke Agendas roverleir Slagplan i uka før hun begynte i jobben. – Jeg er utrolig glad for at jeg besøkte roverleiren på Tredalen, for da fikk jeg et fint inntrykk av aktivitetene. Og jeg fikk starte med roverne, som er viktige forbilder, betyr mye i organisasjonen og også er fremtiden – de fremtidige speiderlederne. Hun fikk også omvisning på Tredalen leirsted, som ligger i Hvaler kommune, og rakk også en tur om bord i speiderskuta Havbraatt. – Jeg har vært her i få dager, men 40 | SPEIDEREN #3.2021 har opplevd veldig mye, sier den nye generalsekretæren. – Jeg må si at jeg liker veldig godt den kulturen som jeg har fått et bitte lite innblikk i. Den er inkluderende, og det er blide folk. TURSØSTER 39-åringen kommer fra en jobb i Norges idrettsforbund, men er nok for de fleste mest kjent som en del av Tursøstre, der hun sammen med søsteren Hege har skrevet flere bøker om friluftsliv. Som barn var hun speider i 1. Ski og 1. Ås speidergrupper i Follo krets. Og på en av de første arbeidsdagene var hun innom Agenda-leiren på Halsnes i Aurskog-Høland med seks grupper fra nettopp Follo. – Jeg tenker bare «Gurimalla, hvordan kommer dette til å bli fremover?» for det har vært veldig mange fine inntrykk. MYE NYTT OG FANCY Å dra på leir igjen brakte også minner tilbake fra hennes egen tid i speideren. – Det var alt fra å bli kjent med andre speidere og å se hvordan nabogruppa har det. Men jeg ser også at det har skjedd en del endringer. Det er ganske mye mer fancy utstyr. Noen av gruppene hadde flotte mattelt, der vi bare hadde en presenning. Noen hadde med seg ovn. Det så veldig bra ut. Også på andre måter synes hun speideren har utviklet seg siden hun selv var med som barn. – Man har jo som formål å ta ansvar for samfunnet og være samfunnsbevisste. Men å ta samfunnsansvar er ikke nødvendigvis det samme i dag som det var for 20 eller 50 år siden. Det er viktig at man tilpasser seg det samfunnet man lever i. Det opplever jeg at Norges speiderforbund har gjort. KOMMER UTENFRA Selv rakk Stine å få med seg én landsleir i speidertida som barn, på Eidskog i 1993. Siden hun ikke har vært speider siden den gang, føler hun at hun på en måte kommer utenfra når hun nå har tatt fatt på jobben. – Og jeg trenger at noen deler kunnskapene og erfaringene sine med meg. Det setter jeg veldig pris på, for jeg er helt avhengig av å spille sammen med de andre. Som en patrulje. Man utfyller hverandre, og det synes jeg er flott, sier Stine. v

SPEIDERLEDELSE SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJON: ZOARING TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE For en fantastisk landsleirsommer! Si det med animasjon! Har du sett speidertegnefilmene som forklarer ulike temaer på en enkel måte? De passer perfekt for både speidere, speiderledere, speiderforeldre og andre som gruppa kommuniserer med. Norges speiderforbund har laget fem slike tegnefilmer i samarbeid med Zoaring, som er eksperter på visuell kommunikasjon. Filmene er mellom et og et halvt og tre minutter lange og hver av dem handler om et av disse temaene: › Velkommen i speideren › Trygge møter › Rutiner i en speidergruppe › Turplanlegging › Speideraksjonen Hvordan kan vi nå fram med viktige, men til dels komplekse budskap på en lettfattelig og engasjerende måte? Det var utgangspunktet for å lage tegnefilmene, som er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet. Samarbeidet ble tett og godt, og resultatet er et nyttig, effektivt verktøy til bruk i det daglige speiderarbeidet i grupper, kretser og korps. Filmene er dessuten spekket med fargerike detaljer som er både morsomme og lett gjenkjennelige. v Du finner filmene under Lær ledelse / Hjelpemidler for ledere på speiding.no. 60 | SPEIDEREN #3.2021 Det ble den lengste landsleiren i både tid og rom med over 135 underleire i hele Norge. Takket være alle som sto på for dette klarte vi å skape en felles følelse av å være på samme arrangement og en helt unik leirsommer full av minner og gode opplevelser. Akkurat det vi trengte nå! Agendafølelsen ble med da speidere reiste til «demokratiets dansegulv», Arendalsuka, i august. Der viste vi at speidere er viktige og relevante i samfunnsdebatten. Vi knyttet kontakter og ble inspirert og informert om det som angår oss, men som foregår rundt vår organisasjon: Støtteordninger, fritidskort, foreningslov, momskompensasjon, utenforskap, mangfold og tilrettelegging. Det er mye å ta tak i, men også mye vi allerede er gode på. Høsten blir spesiell. Vi åpner opp, og gir gass, mens hverdagen ennå er usikker. Det blir viktig å lage god stemning i grupper og kretser, ta godt vare på dem vi har, inkludere dem som falt litt fra under pandemien og hjelpe hverandre komme opp i fart ved å dele erfaringer. Det er også mye å glede seg til! Vi skal forhåpentligvis møtes igjen på en rekke arrangementer i gruppe, krets, korps og forbund! Det er også full fart i planleggingen mot å samles med 50 000 speidervenner på verdensspeiderleir i Sør-Korea i 2023. Og husk at det alltid er plass til flere i verdens største og beste vennegjeng, og det er mange som trenger det fine fellesskapet vårt nå. Vi satser på en høst og en nær fremtid der vi kan sees igjen og bry oss, sammen. v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret

FINN UT M EIENDOMMENE VÅRE ER H E R: speiding.no/ om-oss/ vare-eiendom mer TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: MADS ANKARSTRAND Tredalen kan fint brukes til speideraktivitet utenfor sommersesongen også. Hvem har tilgang til både hytte ved sjøen, hytte på fjellet og en ny delig, romslig seilskute? Svar: Alle medlemmer i Norges speider forbund. Herlige muligheter året rundt Norges speiderforbund eier et leirsted med hytter (Tredalen i Hvaler-skjærgården), et kurssted/ hytte (Solstølen ved Haugastøl på Hardangervidda) og speiderskuta Havbraatt. Kapasitet, standard og muligheter for aktiviteter er forskjellig fra sted til sted, men alle tre egner seg godt for variert speideraktivitet! Mye av arbeidet med eiendommene gjøres på dugnad av engasjerte medlemmer. 15. september hvert år åpner vi for å reservere Solstølen og Tredalen for speideraktiviteter neste år. Andre, det vil si ikke-speidere, kan også leie stedene, men speiderne har førsteprioritet. Havbraatt tar imot forespørsler fortløpende. MULIGHETER MED HYGGELIG RAMME Både Tredalen og Solstølen egner seg glimrende for turer, leirer og kurs året rundt, der de ligger midt i fantastiske omgivelser, og eiendommene er betydelig oppgradert de siste årene. Har du ikke vært på noen av dem på en stund, vil du få deg en positiv overraskelse når det gjelder fasilitetene. Mulighetene for varierte aktiviteter og nye speidereventyr er mange, både ved sjøen og på fjellet. Solstølen er perfekt som base for både bretur fra Finse og sykkeltur langs Rallarvegen. Vinterstid er det snøsikkert og gode muligheter for snøhuletur og skiturer, eller hva med å prøve kiting på Haugastøl? Som speidere får vi rabatt på leie av utstyr. På Tredalen ligger det til rette for ulike båtaktiviteter, bading, øyhaik og opplevelser i Fredrikstad, for å nevne noe. Du trenger ikke være en fullbefaren sjøulk for å dra på tur med Havbraatt. I sjøspeidermiljøet finnes det flere som kan være med skuta som skipper, husk bare at det er viktig å avtale i god tid. Stort sett hvert år er det dessuten mulig å bli med Havbraatt på skipperkurs. Kanskje noe for deg? v 61

SPEIDERHISTORIE TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM I speideren er Ingrid Lowzow (94) mer kjent som «Krølle». Hun jobbet i 1960 et helt år med å reise rundt til speidere i USA, og hun var den som ga dronning Sonja smaken på turlivet. – En fantastisk reise Krølle bor i Oslo, men vi har tatt turen til Nøtterøy i Vestfold. Der tilbringer hun somrene på hytta si. Hun er et av våre aller eldste medlemmer og har vært speider i over 80 år! Men hun har også mye annet å fortelle om fra et langt liv. ikke. Det er ikke veldig ofte det skjer. TIL NORGES TOPP Mot slutten av 1960-tallet var Krølle med på daværende kronprinsesse Sonjas første fjelltur i Jotunheimen. – Jeg skjønner at du er mest interessert i det med Sonja, sier Krølle. – Men jeg synes vi begynner litt i gal ende. – Vårt første mål var å komme opp på den høyeste toppen vår, forteller hun. Turen gikk først til Spiterstulen og derfra opp til 2 469 meter høye Galdhøpiggen. – Der var det blikk stille. Vi tente en fyrstikk, og flammen rørte seg 62 | SPEIDEREN #3.2021 Følget gikk også blant over Besseggen. Vi lurer på hvordan turen ble til, men får ikke svaret ennå. FØDT I USA For å ta det fra starten: Ingrid ble født i USA i 1926. Da hadde faren reist over Atlanteren for å prøve lykken, og moren dro etter. Da Ingrid var fire og et halvt år gammel, flyttet familien til Norge igjen på grunn de dårlige tidene under depresjonen i USA. De bodde i Holtet hageby i Oslo. – Og så skulle det være et skøyteløp nede på Sportsplassen. Og jeg var ganske god på skøyter. Men jeg fikk ikke starte der fordi jeg ikke var speider. Så da tenkte jeg «Å, søren», og så meldte jeg meg inn i speideren. For da kunne jeg bli med på skøyteløpet året etter. Men neste år var det skirenn! BLE HEKTA Den ferske speideren var glad i å stå på ski også, og det ble en tredjeplass i rennet i 1939. Minnet om dette innleder det første fotoalbumet hun viser oss. – Etter det ble jeg hekta. Det betød noe for meg.

Der oppe på Bekkelagshøgda var det KFUK-speiderne som hadde aktivitet. I 1940 invaderte Tyskland Norge. Etter to år med krig ble speiding forbudt, og alt utstyr måtte leveres inn. Etter krigen gikk Krølle og flere over til Norsk Speiderpikeforbund, der hun var aktiv fram til jentenes og guttenes forbund ble slått sammen til Norges speiderforbund i 1978. I 1956 fullførte hun Trekløvertreningen. I nyere tid har hun blant annet bidratt i Speidermuseets arbeid med kartlegging av historiske speiderbilder. Hun har også fått NSFs hederstegn. Det skjedde i 2018. Og fortsatt er hun aktiv i Old Guides, samt har jevnlig kontakt med mange av dem hun var ranger sammen med. Speiderjenter over 16 år ble kalt rangere, i dag kalles både jenter og gutter rovere. TEGNING OG KUNST Krølle er utdannet innen bokkunst på Kunst- og håndverksskolen og har også utdannet seg i kalligrafi – skriftkunst. Det bærer de flotte fotoalbumene hennes preg av. Kunsten ga henne muligheten til å få et nytt opphold i USA. For i 1960 skjedde noe av det som Krølle trekker fram som det største i sitt speiderliv. Hun ble hentet til Arts Caravan, et opplegg i regi av Girl Scouts of the USA. – Dette var et treårig prosjekt for å bringe kunst og kunsthåndverk til speiderarbeidet i USA, forklarer Krølle. siden av jobben på Institutt for etnologi ved Universitetet i Oslo. – En av rangerne mine hadde gått i klassen til Sonja. Og så ville Sonja gjerne ta grunnfag i kunsthistorie. De møttes, og etter hvert fulgte Krølle Sonja til forelesninger. FANTASTISK REISE Hvert av de tre årene var én speider fra utenfor USA med, og Krølle var med det andre året. De holdt kurs i delstatene i syd og vest av det enorme landet. – Hun var litt redd for pågående journalister og slikt. For da gikk jo ryktene om at det kanskje var noe i gjære med forlovelse. Det var ikke offisielt på den tiden. Hun var fremdeles Sonja Haraldsen. Bilen de reiste med var stor og flott og hadde plass til tre i forsetet, husker Krølle. Hun finner fram et atlas og viser kunstkaravanens rute. Den kongelige forlovelsen ble gjort kjent 19. mars 1968, og bryllupet sto 29. august samme år. Senere tok Sonja eksamen. – Det var en fantastisk reise og en milepæl for meg. I løpet av turen ble det en tur til speidersenteret Our Cabaña, som ligger et stykke sør for Mexico by. Krølle rakk også en tur til Nord- Carolina, delstaten der hun bodde da hun var barn. STUDERTE MED SONJA Noen år senere, hjemme i Norge, begynte Krølle å studere kunsthistorie. Det gjorde hun ved – Og de som hørte på hennes muntlige eksamen, var kronprins Harald og jeg. KRONPRINSESSENS FØRSTE SEKRETÆR Da kronprinsesse Sonja skulle ha en sekretær, ble Krølle spurt. – Det var et flott år, som satte spor, og helt annerledes enn Arts Caravan. På sommeren under året som kronprinsesse Sonjas sekretær fant den fjellturen som vi allerede har fått høre om, sted. Som tegner laget Krølle monogrammet som kronprinsesse Sonja brukte fram til hun ble dronning. Krølle ser tilbake på bildene fra da hun ble speider for over 80 år siden. Hun husker det godt. Og mens vi snakker om tegninger og merker: I speideren har hun stått for en lang rekke merker og illustrert både bøker og annet. Og hun har også tegnet det forbundsmerket som NSF fortsatt bruker. Jenta som ble med i speideren for å kunne konkurrere på skøyter og ski har satt mer synlige spor etter seg enn de aller fleste! v 63

Frivillighet Norge, som er et samarbeidsforum for 300 norske organisasjoner, koordinerer innsatsen rundt dette året. Som en av flere satsinger gjennom 2022 legger Frivillighet Norge til rette for at de frivillige organisasjonene etter tur kan få markere sin egen dag (VÅR DAG) i løpet av 2022. Kretser og grupper kan søke Frivillighet Norge om inntil 25 000 kroner hver for å gjennomføre aktiviteter, så lenge følgende kriterier er oppfylt: Aktivitetene må gjennomføres på VÅR DAG 23. april. Aktivitetene skal gjennomføres i samarbeid med en lokal KFUK- KFUM-speidergruppe, eller et lokalt lag fra en annen organisasjon, eller sammen med en kommunal aktør. I praksis betyr det at to speidergrupper kan søke sammen, så lenge de tilhører hvert sitt forbund. Det gir muligheter! Mange speidergrupper har et godt samarbeid med andre lokallag, for eksempel et St. Georgs-gilde. Søknadsportalen åpner i høst. Den nasjonale kampanjen «På tur Mange grupper har en speiderdag for rekruttering i september hvert år. Denne kan det være aktuelt å fortelle om i kalenderen for Friluftslivets uke. Norsk FOTO: PRIVAT Sammen med KFUK-KFUM- speiderne har Norges speiderforbund valgt å markere VÅR DAG på St. Georgsdagen 23. april. Det er gode speidertradisjoner i mange grupper og kretser knyttet til denne merkedagen, og i 2022 vil vi markere den litt ekstra. Slutten av april er gunstig, blant annet med tanke på rekruttering for høsten. med en du ikke kjenner» i mai neste år er også midt i blinken å bruke lokalt i speidergruppene. Erlend Welander fra Medkila speidergruppe. Friluftsliv, paraplyorganisasjon for blant annet Norges speiderforbund, regner med at Friluftslivets uke 2022 blir enda mer omfattende enn vanlig. De vil legge til rette for at informasjon om arrangementene blir lett tilgjengelig og godt synlig. – GOD LØSNING I 2015 grep mange grupper og kretser de mulighetene som Friluftslivets år ga. En av disse var Medkila speidergruppe i Harstad. Gruppeleder Erlend Welander forteller om erfaringene: – Speidergruppa var «nystartet» i 2010. Vi hadde få ledere og få speidere. Friluftsliv er jo det vi holder på med, og vi så på Friluftslivets år 2015 som en mulighet til å få mye blest rundt både friluftsliv, speiding og, ikke minst, gruppa vår. – Vi arrangerte «stand» på torget med lavvo, besøk av ordfører og mulighet for byens innbyggere til å få føde til så vel magen som til hodet. Dette ble et kick-off for oss. Seinere arrangerte vi gapahuktur til byens utkikkspunkt og inviterte til møter for å bli kjent med oss. Å engasjere seg i et felles satsningsår ble for oss en god løsning. Vi fikk blest om saken vår og samtidig nye medlemmer. Vi gjennomførte også «Natt i naturen» og Friluftsskole for første gang, begge deler har vi gjennomført med suksess hvert år siden, sier Erlend. KJENN TIL MULIGHETENE Når gruppa og kretsen snart skal planlegge aktiviteter for 2022 er det lurt å inkludere mulighetene som Frivillighetens år 2022 gir i planene. Vil du vite mer? Følg med på informasjonen i det månedlige nyhetsbrevet og i gruppe- og kretspost. Forbundskontoret arrangerer fra september og utover høsten også webinarer hvor Frivillighetens år 2022 er tema, og hvor deltakerne får informasjon om støtteordningen til VÅR DAG, og kan utveksle og utvikle ideer og planer. Bli med på Frivillighetens år 2022! v 65

ST. GEORGS GILDENE NORGE TEKST: LANDSGILDEMESTER GRY WALDERHAUG GRIMSRUD І FOTO: JAN PETTER BERGAN Godt fellesskap for speidersaken ST. GEORGS GILDENE I NORGE En dag jeg var ute og gikk falt blikket på en reklame for Hafslund. «... når slutta gamledager? ... når ble det liksom ... nå ... på en måte? ...» Tankene gikk til speideren, som inkluderende barne- og ungdomsbevegelse, kontra det å være gildemedlem og fellesskapet der. Jeg hører stadig «Jeg er for ung for å være med i Gildene». Men når er man gammel nok til å bli medlem av St. Georgs Gildene? I mitt hode er jeg 27–32 år, og kroppen litt eldre. Dette er nok noe mange kjenner seg igjen i, etter hvert som årene går. Som gammel speider og speiderleder har jeg fortsatt et sterkt ønske om å bidra, ha jevnlig kontakt med speidervenner over hele landet og være del av et fellesskap basert på speiderverdiene. Speidernes leirsteder og andre eiendommer rundt om i landet burde ha et gilde eller flere som støttespillere. Ledertrenere, sjøspeidere, nettverk og andre miljøer har ofte hatt slik tilknytning. Det er grobunn for nye, lokale gilder knyttet til både hytter, hus, båter og leirsteder! Å se at disse fortsetter «å leve», at ens eget bidrag er med på å ta vare på og føre videre noe verdifullt og 66 | SPEIDEREN #3.2021 Nye gilder kan oppstå som et resultat av at speidervenner ønsker en fortsettelse av aktiviteten de har vært engasjert i. Gildene gir gode muligheter for å la engasjementet finne en ny form som passer hver enkelt. Landsgildemester Gry Walderhaug Grimsrud. meningsfylt, er inspirerende! I tillegg kommer gleden over å treffes og dele gamle minner, samtidig som en er med i et godt felleskap og med nye opplevelser. Et gilde med til sammen lang og bred erfaring kan også være en «lokal bank» for ideer, støtte og veiledning når nye ledere, det være seg i krets, korps eller gruppe, trenger en hjelpende hånd. Vi ønsker å få med oss dere som nærmer dere slutten på ledergjerningen, men som fortsatt vil møtes til felles nytte og hygge, delta på fellesarrangementer og treffe igjen speidervenner. I det siste halvannet året har i kjent på hvor viktig det er å ha gode nettverk og fellesskap. Gildene er et slikt felleskap hvor du fortsetter å utvikle deg sammen med andre med samme interesser, hvor alle er med på å lage aktiviteter de ønsker å delta på og være en del av selv. «Blå på leir», bidrag på kretskonkurranse, eller på Barnas Camp Villmark er sammenhenger du kanskje har møtt oss i. Vi blir stadig bedt om å bidra, noe vi absolutt ønsker. Det krever påfyll av medlemmer. St. Georgs Gildene er fortsettelsen på min speidervei. Et godt supplement da jeg avsluttet min ledergjerning, mens engasjementet mitt for NSF fortsatte. Noe for deg? Send oss noen ord på post@sggn.no, så setter vi deg i kontakt med nærmeste gilde eller hjelper deg med hvordan du, sammen med speidervenner, kan etablere et nytt gilde. Speiderhilsen og gildehilsen Gry v OM ST. GEORG S GILDENE NORG E St. Georgs Gilden e er en bevegels e for voksne både med og uten speiderbakgrun n. Gildene i Nor ge en del av et inte rnasjonalt felless kap som bygger på de samme verd ier som speiderbev egelsen. Målet er å arbeide for sp eidersaken både lokalt, nasjonal t og internasjona lt. Finn ut mer på sggn.no.

MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. HEDER OG ÆRE SOM MEDLEM FÅR DU Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. ÆRESKNIV › Eirik Jåstad, tildelt av Myrvoll speidergruppe › Paul Henrik Wanderås, tildelt av Myrvoll speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Marte Matre, Askim speidergruppe › Pauline Gudim Valsgård, Askim speidergruppe › Håvard Dannemark Opsahl, 1. Gulseth speidergruppe › Jørgen Bertin Bjerkøen Lindberg, 1. Gulseth speidergruppe › Endre Haga Tjørsvaag, 1. Tananger sjøspeidergruppe › Aksel Vinje Nordbø, 1. Tananger sjøspeidergruppe › Filip Oterhals Egeland, 1. Tananger sjøspeidergruppe › Anna Helene Nødtvedt Sletten, Moldespeiderne › Bjørn Lekphet Bjørnsen, 2. Stavanger speidergruppe › Relja Jovanovic, Tønsberg speidergruppe › Tobias Brubak, Husøy sjø speidergruppe › Mats Engø, Husøy sjø speidergruppe › Daniel Breivik, Husøy sjø speidergruppe › Marte Lium Grønn-Hagen, Melhus speidergruppe Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Vandrere › Sofus Elias Markento Matre, Askim speidergruppe › Sina Kristiansen Alstadsæter, 1. Vegsund speidergruppe › Ask Bjønnes, Klæbu speidergruppe › Mia Johansen, Klæbu speidergruppe › Ragnhild Stenstadvold, Systrond 1 speidargruppe › Helene Henden, Tønsberg speidergruppe › Ivan Pramli Jahren, Tønsberg speidergruppe › Sindre Bjørndal Kjær, Tønsberg speidergruppe › Emil Briskelund, Gjøvik speidergruppe › Gerda Marie Eiken Nødtvedt, Moldespeiderne Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND Rovere › Silje Tonette Hammerø Kroknes, Moldespeiderne ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 67