SPEIDEREN #3 2023

FLOKK OG KOLONI INNHOLD På med vinterklærne.................8 Ta et merke: Knuter................. 10 Merker for flokk - oversikt....... 11 Patruljedyret: Lemen............... 12 TROPP Hvordan holde varmen på kalde turnetter?.................. 16 Ta topputmerkelsen!................ 18 Ælj til topps ............................. 20 Spiselige vekster og andre buskvekster. ............................ 23 Verdenspremiere for Rottepatruljen.......................... 26 Rottepatruljen.......................... 27 Auroras beste bøker. ............... 29 Valg 2023: Hva mener partiene om våre hjertesaker?............... 32 ROVERLAG Cool sommer. .......................... 35 Speiderkino i høstmørket. ....... 36 Ungt lederskap: På tide å overta roret......................................... 38 Agora: Rovertreff i Portugal .... 39 Ta et merke: Førstehjelp.......... 42 World Scout Jamboree 2023.... 43 Portrettet: Flu Hartberg. ......... 50 Kretsleirsommer . ................... 54 Topputmerkelsen..................... 60 Speiderlivet.............................. 61 Vår 12. mann I fotballen kalles tilskuerne på tribunen gjerne «lagets 12. mann». Innsatsen på gressmatta avgjør, men støtten og engasjementet fra supporterne er vesentlig. Under verdensspeiderleiren i Sør-Korea i august tenkte jeg på betydningen av vår 12. mann på laget – på støtten og engasjementet fra foreldrene til speiderne. Speiderne, lederne og leirarrangørene måtte stå i den ene utfordringen etter den andre og gjøre det beste ut av situasjonen: Søkkvått leirområde før leirstart, stekende varme, dårlig renhold av toaletter, treg logistikk, tyfonvarsel, evakuering og så videre, og så videre. Da var et entusiastisk «hjemmepublikum» viktig – som backet opp slitne, varme og trøtte speidere, som forsikret dem om at det går fint, som satte mot i dem som syntes det ble litt overveldende i starten, som stolte på lederne og som klappet og jublet og sendte hjerter og smileys når kontingenten delte bilder fra leiren. Den hadde jo også masse bra opplevelser og morsomme møter mellom ungdommer fra hele verden å by på! Å ha foreldrene med på laget er viktig, også på teltturer og høsthaik, på snøhuletur og patruljens hyttetur: Foreldre som setter mot i speideren som er litt spent på hvordan det blir. Som har tillit til at både speideren, peffen og lederne har kunnskapen og verktøyene som skal til for å lande på beina, også når det ikke alltid går etter planen, når det blir litt ekstra utfordrende. Da får vi de beste resultatene, for alle. Heia, speidernes «12. mann»! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Friluftsskole i 2024?. ............... 62 Ny leder i Norsk Friluftsliv. ..... 64 FASTE SPALTER Kortnytt..................................... 3 Hodebry og vitser..................... 14 Peffens hjørne......................... 24 Premiequiz ............................. 25 Speidersjefens hjørne ............. 65 Heder & ære. .......................... 67 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #3.2023 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Janne Kathinka Fongen Trykk: Aksell Opplag: 14 750 Redaksjonen avsluttet: 28.8.2023 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Flu Hartberg, Fred Gjestad, Ksenia Sazonova, Janne Kathinka Fongen, Miriam Nerheim, Ingvild Berge Conradsen, Regine Skogmo Grøtte Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Aurora Thuve Rønning, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden, Sander Øigarden FOTO: ALEXANDER VESTRUM Reisebrev frå Kypros................ 40 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA

FOTO: MARIANNE LINDBOE ØSTMOEN – SOLUNGAVISA Mislykket oppgave ga førsteside i avisa Alt gikk ikke helt som planlagt for patruljen til Leon Hoffmann under kretsbannerkonkurransen i Hedmark krets i år. Speiderne fra 1. Grue speidergruppe rakk ikke å få ferdig den hemmelige oppgaven. Den gikk ut på å lage en båre for å hente en liksom-besvimt patruljefører ut fra skogen, skriver Solungavisa. Dermed måtte patruljeføreren bæres – på nakken. Oppgaven ble kanskje ikke løst spesielt bra. Men speiderne klarte iallefall å komme på førstesida til lokalavisa! v – Vi hørte det var en del regn her, men vi trodde ikke det skulle være så ille, sier Zuzanna Bujalska på 15 år. Hun er speider i gruppa 185 WDW Equus. I sommer bestemte drøyt ti av speiderne seg for å dra på tur til Norge, nærmere bestemt Haugesund. Planen var å sove i hengekøyer, men været gjorde det vanskelig, skriver Haugesunds Avis. Dermed begynte speiderne å se etter folk som ville ordne overnatting for dem. Det fikk de hos Bjørg-Irene Velde. – Jeg har vært speider selv, så jeg følte jeg måtte hjelpe dem, sier hun. Til sammen fikk de polske speiderne overnatte tre steder i området, skriver de på sine Facebook-sider. v Speidersjefen på kongelig bursdagsfest FOTO: PRIVAT Kronprinsparet feiret 50-årsdagene sine med bakgårdsfest for nesten 400 gjester på Slottet 25. august. En av de inviterte var speidersjef Peer-Johan Ødegaard. Først håndhilste han og de andre på jubilantene i en staselig sal på Slottet og gratulerte dem med dagen. Så gikk alle ut i bakgården, som var fint pyntet med blomster og lys, men ingen ballonger. – Det var en flott og hyggelig fest, forteller speidersjefen. – Og det var veldig fint å møte mange som jeg snakket om speideren med – fra helt ukjente og til statsministeren. Alle jeg traff der hadde et forhold til speideren, enten hadde de vært med selv, eller de har egne barn eller venner som er med. – Kronprinsparet er opptatt av barn og ungdoms oppvekst, av utenforskap og av det å fremme talent og lederskap blant unge, sier Peer-Johan. – De tenker det samme som oss om viktige temaer. I talen de holdt sammen var de opptatt av frivillighet, det var oss de snakket til. Jeg er veldig stolt av at Kronprinsessen er høy beskytter for Norges speiderforbund. v 4 | SPEIDEREN #3.2023 FOTO: KJERSTI NØTTUM HAALAND – HAUGESUNDS AVIS Polske speidere fikk ly mot regn i Haugesund

FOTO: AGAMI STOCK L EMEN us Lemmus lemm Latinsk navn: mming” / ”norwegian le familien ager i hamster Familie: En gn cm Lengde: 7–15 Vekt: 130 gram tre år Levetid: Opptil ner lanter som lik ess og starr (p Mat: Mose, gr r). ig i fjellområde på gress, vanl vfugler og ev, snøugle, ro Trusler: Fjellr r. klimaendringe ICNs rødliste). raftig (Kilde: U sk liv Truet? Nei, Lemenet tilhører hamsterfamilien, og jammen likner det på en hamster også! Lemen finnes i fjellet over hele landet. De trives godt der det er mye mose og bjørkeskog. Som de fleste små dyr i Norge, blir de ikke gamle. Faktisk ikke mer enn omtrent tre år. Allerede når lemenet er seks uker gammelt, kan det føde sine første unger. Hvis det er mye mat å finne, kan lemenet få seks eller sju unger om gangen. Og fordi de kan få unger så mye som fem ganger i året, betyr det at én lemenmamma kan få opptil 35 unger på ett år! UNDER SNØEN Lemen lever hele vinteren under snøen. Her lager de seg et koselig sted å bo av mose og gress, i hulrommet mellom snøen og bakken. Lemenfamilien synes i alle fall at det er koselig. Mellom snøen og bakken blir det nemlig ikke så kaldt som oppe på snøen. Lemenet kan også føde unger under snøen. Det kan bli enormt mange lemen som er klare til å pile rundt når våren kommer og snøen smelter. Omtrent hvert tredje–fjerde år kan vi se mye lemen i fjellet. Vi sier at det er lemenår. Lemenet er også viktig for andre dyr som lever i fjellet. Noen rovdyr, som fjellrev og snøugle, er helt avhengige av å spise lemen for å overleve. De får egne unger bare når det er toppår for gnagere, slik som lemenår. Rødrev og kråkefugler får også flere unger når det er mange gnagere. VARMERE OG VÅTERE VINTRE Vi tror at vintrene blir varmere og våtere framover. Perioder på vinteren med mildvær og regn gjør at snøen smelter og fryser flere ganger. Islagene som dannes i snøen gjør at lemen har vanskeligheter med å finne mat. Dette vil gjøre at det blir færre lemen. Dermed blir det også mindre mat til fjellreven og snøugla. Begge er allerede sterkt truet, det er veldig få igjen av dem. SÅ SINNA AT DET SPREKKER? Ha du hørt at lemenet kan bli så sinna at det sprekker? Det er nok bare en vandrehistorie, altså ikke sant. Selv om lemenet ser ut som det blir veldig sint, og biter ganske hardt om det får fatt i en finger, så blir det likevel ikke så sinna at det sprekker, heldigvis! Men det hender at lemen dør av å være veldig stresset over lang tid. I lemenår er det så mange lemen i fjellet at rovdyr forsyner seg bare av de beste delene av de små dyrene. Resten lar de ligge. Da blir det mengder av døde lemen som ligger igjen og kanskje ser ut som om de har sprukket. v 13

SPEIDEREK SPERTENE VÅ RE Mathea, Sigve, Isak og Victoria er peffer, altså patruljeførere, i hver sin spe idergruppe rundt om i landet. De har vært spe idere i mange år og har supertipsene som trengs for at speidertiden din skal bli best mulig. Har du spørsmål til speiderekspertene våre? Sen d det inn via denne QR-koden eller til kk@speidin g.no. fryst på – Har du ikke r, så har du speidertur fø nok turer. ikke vært på Vic toria (15), peff i pa truljen Bjørn fra Drøbak /Frogn speid ergruppe – Om man bør ha mye eller lite tøy på om na tta, er jo veldig forskjellig fra person til person, sier Victoria. Noen hun kjenner, pleier å ha lite tøy på seg for å holde varmen . Vic toria, derimot, sover med ytter tøyet på. – Da fryser jeg mi nst, for teller hun. Victoria sover også i de t samme tøyet hun ha r gått med hele dagen. – Jeg sliter veldi g med å stå opp på mo rgenen, så hvis jeg har på meg de klærne da, kan jeg bare gå re tt ut. Men jeg anbefaler ulltøy. – Du bør ha på deg rik tige klær, og gå på do før du legger deg. Det er fordi kroppen bruk er veldig mye energi på å holde av føringen varm, i stedet for å ho lde deg varm. Da blir man jo automatisk kaldere. torkene i Isak (15), peff i Kakaos eidergruppe 7. Kristiansand sjøsp for teller Isak. d på, var det 20 minus, – På en tur jeg var me r du ikke vært på speider tur før, så ha – Men har du ikke fryst er t, sier han r jo en del tips etter hv re læ Du er. tur k no på engasjert. tips. Han e klær, er Isaks første Man bør ikke ha for my ull og ull sokker. har på deg et sett med du at r lle he er fal be an sokkene jeg kjøre på med alle de ull å re ba ier ple jeg n – Me este. Jeg har også ikke om det er det lur har i baggen. Jeg veit nn. fyller med kokende va en varmefl aske som jeg is man vil holde hva man bør unngå hv Isak har også et tips til e, glemte jeg å tur da jeg var litt yngr er eid sp en På – . en varm inn. Så det er kom det masse kulde lukke soveposen. Og da de er blaute, for e! Ta av sokkene hvis absolutt ikke å anbefal ldt å ha på seg. det blir bare veldig ka 17

Speiderne i Tønsberg speidergruppe motiveres til å ta topputmerkelser. For mange skaper dette mye mestringsfølelse. Arbeidet med topputmerkelsene fører også til morsomme konkurranser og overraskelser. Topputmerkelser er den høyeste utmerkelsen stifinnere, vandrere og rovere kan oppnå gjennom speiderprogrammet. Arbeidet med merket skal utfordre deg og kan samtidig gi erfaring du tar med deg videre som speider. Du må oppfylle flere krav for å få merket, deriblant gjøre utfordringer, delta i speiderprosjekter og ha tatt alle programmerkene. Diplomet som følger med merket du får er signert av speidersjefen. Flere av speiderne i Tønsberg har opplevd at speidersjefen personlig har delt ut diplomene. June Stensland-Rørby (13) og Leonora Kjær Almås (13) synes topputmerkelser er veldig gøy! June har allerede oppnådd PS: Alle som har tatt topputmerkelse de siste månedene står skrevet opp bakerst i SPEIDEREN. Ta en titt og se om du finner noen du kjenner! topputmerkelsen for stifinnere, og er godt motivert for å ta topputmerkelsen for vandere. Leonora har ikke noen topputmerkelse ennå, men har også planer om å ta topputmerkelsen for vandrere. – VI KONKURRERER MOT HVERANDRE I speidergruppa gjøres flere av speideraktivitene om til konkurranser, fordi mange av speiderne har et sterkt konkurranseinstinkt. – Jeg ville oppnå topputmerkelsen før dem som er like gamle som meg, forteller June. Det motiverte henne til å jobbe hardt, og slik er det også med mange av de andre merkene de tar i speidergruppa. – Da skal jeg ta dem først, sier hun og ler. Konkurranser i speideren foregår vanligvis mellom patruljer. Du får testet ut mange forskjellige egenskaper, men særlig samarbeid. Topputmerkelsen, derimot, jobber hver enkelt speider med. For June betyr dette at hun kan bevise at hun får til noe på egen hånd. – Det er ikke bare patruljen t til å ta Har du også lys ? Få med en av en ls ke topputmer engasjer flere i lederne dine og rbasen finner du gruppa! I Speide e for topputmerkelsen alle kravene til rere og rovere. stifinnere, vand som kan noe. Jeg kan faktisk klare noe selv. TOPPUTMERKELSER ER GØY – Det var mye jobb, men så var det gøy da jeg først fikk den, fortsetter June. – Den skal være vanskelig å oppnå, men da er det bare enda gøyere å greie det. Leonora forteller også at det er mange opplevelser knyttet til arbeidet med topputmerkelser. – Det er gøy å ta merker fordi du opplever nye ting. Topputmerkelsen for vandrere krever blant annet at du skal sove hele 14 døgn ute i speidersammenheng. Men det er da du merker at enhver tur er en ny opplevelse! v Leonora og June fra Tønsberg speidergruppe synes det er veldig gøy å ta topputmerkelser. 19

PS! en H b u li s r k for at ing til å leke! gammel PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: IMGORTHAND Lek og lær! Å leke er ikke bare gøy, men noe du som er peff eller ass kan bruke for å få variasjon på møter og turer. Det er også en god måte å lære på. Du kan bruke en lek til å skifte tema, til å lære noe nytt, eller for å trene på noe dere vil bli enda flinkere til. Lek er en helt super måte å lære noe på. Også en del dyr, særlig dyreunger, leker når de trener på det som hjelper dem å overleve, som lekeslåssing og lekejakt. Det er ofte lettere å lære noe gjennom å leke. Det er gøy og vi bruker flere sanser samtidig. Da husker vi bedre det vi vil lære. Bare tenk på førstehjelp og hvor morsomt det er å øve seg på det gjennom en postløype, en quiz og et rollespill (en førstehjelpsøvelse). NYTTIG Å HA DET GØY En lek trenger ikke ha som mål at vi skal lære noe bestemt. Å leke gjør oss bedre til å huske, vi trener fantasien og sansene. Forskjellige varianter av Kims lek er bare ett eksempel. I tillegg utvikler vi 24 | SPEIDEREN #3.2023 andre viktige ferdigheter, så lek er minst like nyttig å bruke tid på som mye annet! SLIK KAN DU GJØRE DET Leker med løping og spenning er alltid gøy. De gir god variasjon i møtene. Velg en lek du kan fra før, men prøv å endre litt på den, slik at speiderne må bruke den kunnskapen eller ferdigheten du vil at de skal bli bedre til. For eksempel kan du bruke doktorsisten (se Speiderbasen) til å friske opp kunnskapen om et tema, som speiderloven eller knuter. La dem som er tatt, slippe fri hvis de kan nevne et av punktene i speiderloven eller slå en knute. Konkurranser kan også funke bra som en måte å lære på, helst lagkonkurranser. Det er lurt at konkurransen handler om samarbeid, så legg opp reglene slik at godt samarbeid gir poeng. En stafett eller en hinderløype er eksempler på lagkonkurranser. Sørg for like forhold for lagene og rettferdige regler, da blir det best stemning! UTFORDRINGEN Å konkurrere med seg selv, kan også være en morsom og lur måte å lære på. I speiderprogrammet finnes et programelement som heter Utfordringen. Den gjør det mer motiverende for speidere å gjøre noe de synes er vanskelig. KULE ROLLESPILL Rollespill krever fort mer forberedelser, men kan være veldig spennende og gøy. Det passer bra for å sette seg inn i en uvant situasjon eller rolle. Deltakerne i et rollespill blir fort veldig engasjert. På den måten hjelper rollespillet oss til å utvikle verdier og holdninger. Rollespill kan også brukes for å lære noe nyttig. Hva med å lære viktige friluftslivsferdigheter som en del av et Robinson-rollespill om å overleve på en øde øy? Eller et escape room der dere må løse førstehjelpsoppgaver for å komme dere ut? v – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no

t Finn ret adet! svar i bl Premiequiz Hvilken tegneseriefigur eier rotta Rottulf? Hvilket av disse dyra skifter ikke farge når vinteren kommer? Svein Snømus Liffen Gaupe Herman Røyskatt Hvorfor hadde patruljen Ælj flambert salat til middag på NM i speiding? Fordi stekepanna tok fyr. Mål: K-3 Hvem dro på speidertur til Liseberg i Göteborg i sommer? Speidere fra Tromsøya speidergruppe Speidere fra Lillehammer speidergruppe Speidere fra Flekkerøy BK sjøspeidergruppe Hvordan hadde speiderne fra Polen planlagt å overnatte da de var i Norge i sommer? Carter Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/23: Lykke Karlbom Johnsen fra flokken i 1. Jeløy speidergruppe og Inger Marit Johannessen fra troppen i Herøy FSK sjøspeidergruppe vant Speiderbok – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en premie fra Speider-sport. Fordi det er smart. Russell Fordi hun slipper å bruke tid på å kle på seg neste dag. Svarfrist: 30. september Carl Fordi det er favoritten til Nora-Eline. Fordi patruljen ville finne opp en ny rett. Hvorfor sover Victoria med yttertøyet på på speidertur? Fordi hun slipper å bruke sovepose da. I hengekøyer I telt I trehytter Hva heter speideren i filmen «Se opp»? Vinn Navn: . ................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjerf (mini) og sovepose (mini, 30 x 45 cm) til et kosedyr på tur. I soveposen får speidermaskoten det både godt og varmt! En legendarisk mattermos (0,4 l) fra Stanley i rustfritt stål og med ekstra stor åpning. Termosen holder på varmen i sju timer. Perfekt til supper, grøt eller gryter. Skje følger med. 25

SPEIDERTEGNESERIE TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJONER: FLU HARTBERG Verdenspremiere for Rottepatruljen N Y H E T! Glem hakkespettene Ole, Dole og Doffen og Knøttenes «Beagle Scouts», rydd plass for Rottepatruljen! Lenge har vi ønsket oss en egen Flu Hartberg er med i foreldrehodebryoppgaver for de yngste, speidertegneserie i SPEIDEREN. gruppa til Bøler speidergruppe som den på side 15. Nå er den her! Rottepatruljen er og sendte inn en sak til Kortnytttegneserieskaper Flu Hartberg sitt spalten i vår. Da luftet han Bli kjent med de fire speiderne verk. Mange voksne har nok samtidig tanken om å bytte ut som du vil finne i hvert blad humret av serien hans Fagprat, Disney-stripene med en spesialframover – det er bare å glede seg! som er en fast stripe i Dagbladet. tegnet tegneserie med speidere. I den møtes snodige typer og Det syntes vi var et supert Les intervjuet med Flu Hartberg et snakker om alt mellom himmel og forslag! Noen uker senere var annet sted i bladet. v Konsepttegninger “Rottepatruljen” (c) Flu Hartberg 2023 jord. Fagprat er bare én av flere Rottepatruljen på plass. I tillegg Konsepttegninger “Rottepatruljen” (c) Flu Hartberg 2023 prisbelønnede tegneserier og synes Flu det er morsomt å lage bøker fra hans hånd. Konsepttegninger “Rottepatruljen” (c) Flu Hartberg 2023 LIFFEN YANA LIFFEN YANA hovedpersonen Den 2023 fødte leder, elsker Konsepttegninger “Rottepatruljen” (c) Flu Hartberg hovedpersonen Den fødte og leder, elsker ikke “født speider”, regler speiderritualikke “født speider”, regler og speiderritualskvetten og forsiktig, er, glad i fysisk arbeid, LIFFEN YANA skvetten og forsiktig, er, glad i fysisk arbeid, med i speideren forallsang, knuter og hovedpersonen Den fødte leder, elsker med speideren forallsang, knuter og di i han er LIFFEN glad i natur temming av elg. YANA ikke “født speider”, regler og speiderritualdi han er glad i natur temming av elg. (unntatt ekle kryp og hovedpersonen Den fødte leder, elsker skvetten og forsiktig, er, glad i fysisk arbeid, (unntatt ekle kryp og mørke) og sammholdet ikke “født speider”, regler og speiderritualmed i speideren forallsang, knuter og mørke) og skvetten sammholdet gruppa. og forsiktig, er, glad i fysisk arbeid, di han er glad i i natur temming av elg. gruppa. allsang, knuter og (unntatt ekle i kryp og med i speideren fortemming av elg. mørke) og sammholdet di han er glad i natur (unntatt ekle kryp og i gruppa. mørke) og sammholdet i gruppa. HERMAN IRENE IRENE Elsker latmannslivet, Elsker fare, spenning, HERMAN Elsker fare, spenning, Elsker latmannslivet, godteri og komfor. flammer, kniver og flammer, kniver og godteri og komfor. Angriper utfordringer øks. Ikke så opptatt av HERMAN IRENE øks. Ikke så opptatt av Angriper utfordringer fra et teoretisk utgangregler og rammer. Elsker fare, spenning, Elsker latmannslivet, regler og rammer. fra et teoretisk utgangspunkt. Levende lek- IRENE HERMAN flammer, kniver og godteri og komfor. spunkt. leksikon. Levende Eier rotta Rotfare, spenning, Elsker latmannslivet, øks. Ikke så opptatt av Elsker Angriper utfordringer Eier rotta Rotsom godteri er opphavet til flammer, kniver sikon. og tulf, og komfor. fra et teoretisk utgangregler og rammer. tulf, som er opphavet til øks. spunkt. Ikke så Levende opptatt patruljenavnet. av lek- Angriper utfordringer patruljenavnet. regler og rammer. sikon. Eier rotta Rot- fra et teoretisk utgangtulf, som er opphavet til spunkt. Levende leksikon. Eier rotta Rotpatruljenavnet. tulf, som er opphavet til patruljenavnet. 26 | SPEIDEREN #3.2023

AURORAS BESTE BOKTIPS TEKST: AURORA THUVE-RØNNING І FOTO: BORCHEE Mål: S-8 Denne gangen har Aurora plukket ut tre bøker om unge gutter som må takle veldig ulike utfordringer. God leselyst! For speidere i tropp: Aurora er journalist i SPEIDEREN- redaksjonen og elsker å lese. For deg som er rover: HATCHET av Gary Paulsen BILDET AV DORIAN GRAY av Oscar Wilde Brian Robeson er en 13 år gammel gutt med skilte foreldre. Han bor til vanlig med moren sin i Hampton, men er på vei til å besøke faren sin i Nord- Canada da det utenkelige skjer: Piloten i det lille propellflyet får et hjerteinfarkt, og de ender opp med å styrte. Brian blir nødt til å klare seg selv i den Canadiske villmarken, med bare en tynn vindjakke og en øks. Boka er på engelsk, men er både kort og lettlest, og passer fint for alle i troppsalder. Den forteller også mye om overlevelse i naturen, og er kanskje litt ekstra spennende for oss som er speidere. Hatchet er den første i en serie på fem bøker om Brian. Dorian Gray er en usedvanlig pen ung mann som mange i det engelske aristokratiet vil omgås. Når en kjent kunstner maler et portrett av han, forteller Dorian at han skulle ønske han kunne se ut som maleriet for alltid. Med dette selger Dorian sjelen sin, i bytte mot evig ungdom, og han blir fort en mann med dårlige intensjoner som utfører enda verre handlinger. Boken ble skrevet i 1891 av forfatteren og poeten Oscar Wilde. Den er både filosofisk og mørk, men mest av alt utrolig spennende, og desidert min favoritt av alle berømte klassikere der ute. For speidere i tropp: FORDELENE VED Å VÆRE VEGGPRYD / THE PERKS OF BEING A WALLFLOWER av Stephen Chbosky I denne boken følger vi engstelige og innesluttede Charlie som går første året på videregående. Der blir han kjent med en gutt og en jente som er stesøsken. De to drar ham med på alle slags små og store eventyr, og de introduserer ham for den sprø verdenen til The Rocky Horror Picture Show. Samtidig blir Charlies mentale helse sakte, men sikkert verre, og den tåkete fortiden hans hjemsøker ham. Denne boken er et av de mest kjente verkene innen ungdomslitteraturen verden over, og noe jeg mener at alle burde lese. Boken tar opp viktige temaer som mental helse, seksualitet, narkotikabruk, oppvekst, ensomhet og vennskap. Samtidig er den også utrolig bra skrevet, og den vil nesten garantert få deg til å felle en tåre eller to. 29

VALGET 2023 TEKST: EMIL BRISKELUND І ILLUSTRASJONSFOTO: KRISTIAN STRØM Hva mener partiene om våre hjertesaker? Mål: S-1, 2 Mange temaer er viktige når en skal bestemme seg for hvilket parti en skal stemme på. Vi har spurt partiene om hva de mener om møteplasser for barn og unge og om vern av naturområder. SPEIDEREN sin journalist har stilt partiene spørsmål om temaer vi tror at mange speidere er opptatt av. Her er svarene han fikk på to av dem. Vi ba partiene om korte ? svar, men de brukte en del ord. Ikke så rart, det er til dels kompliserte temaer. Du kan lese alle spørsmålene og svarene i en nettversjon av denne saken. I speideren er vi verdens største vennegjeng. Hva vil dere gjøre for å skape trygge møteplasser for barn og ungdom? Vi mener at alle barn og ungdommer må få være med på aktiviteter selv om foreldrene ikke har masse penger. Vi jobber blant annet for at det skal bli lettere å låne tur- og sportsutstyr gratis, og for at det ikke skal være dyrt å delta på idrett og fritidsaktiviteter. SV ønsker å øke tilgangen på møteplasser som ungdomshus og gode uteområder for barn og unge, og støtte opp under organisasjoner som 32 | SPEIDEREN #3.2023 organiserer gode og trygge aktiviteter for barn og unge. Vi jobber for økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner både nasjonalt og lokalt. Vi er opptatt av gode fellesskap for barn og unge. Trygge møteplasser trengs, det handler om lokaler, arealer, penger og frivillige. Sammen med LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) har regjeringen kontaktet kommunene og bedt dem sikre økt tilgang på lokaler. De må helst være gratis, uansett med svært lav betaling, sånn at prisen ikke stenger noen ute. Mer penger til kommunene er også viktig, noe det alltid blir med Arbeiderpartiet. For oss står frivilligheten sterkt. Frivillige organisasjoner som Norges speiderforbund må få de ressursene de trenger, slik at de kan ha et høyt aktivitetsnivå for barn og ungdom. Vi mener større

områder må gjøres tilgjengelig for friluftsliv. Vi vil støtte frivillige aktører som legger til rette for at vi kan få gode og trygge naturopplevelser i hele landet. Vi vil stimulere til opprettelse av bilfrie gater og torg i byer og tettsteder. Vi vil bruke by- og bygdemiljøpakker til å skape trygge og trivelige byrom for alle aldersgrupper, med lekeplasser og gratis møtesteder. MDG vil sikre gode grøntområder i byer og enkel tilgang til nærnatur. Det vil vi gjøre ved å ta vare på gamle naturområder og skape nye gjennom etablering av en nasjonal plan for å restaurere og langsiktig verne eksisterende naturområder. først gjeninnføre fritidskortet, slik at alle barn og unge får 2 500 kr til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi synes det er svært synd at dagens regjering fjernet ordningen. Deretter vil vi sikre flere alkoholfrie arenaer, og vi vil støtte lokale initiativ som ønsker å utvikle møteplasser for unge. Venstre heier på frivilligheten og er opptatt av at det må være enkelt både for voksne og unge å engasjere seg i frivillig arbeid. Aktive og sterke frivillige lag og foreninger, som speideren, er viktige for å skape trygge og gode arenaer for barn og unge. Venstre vil at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Det er også viktig at vi har gratis åpne møteplasser, f.eks. bibliotek og ungdomsklubber. Vi ønsker å sikre trygge møteplasser for barn og ungdom. Vi vil ? Vi vil at alle barn skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, enten organisert eller egenorganisert. Vi vil at offentlige bygg og kulturbygg skal være tilgjengelige for barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi vil også prioritere utvikling av attraktive, bærekraftige og fremtidsrettede aktivitetsarenaer, tilrettelagt for sambruk og flerbruk. Vi vil styrke utlånsordninger til fritidsaktiviteter, aktivt jobbe for å spre informasjon om fritidstilbud i kommunene, se på regelverket for frivilligheten og gjøre det enklere å delta. Fremskrittspartiet fikk gjennomført at alle voksne som har kontakt med barn og unge i frivillige organisasjoner skal kunne fremvise vandelsattest. Vi har også jobbet med Frivillighet Norge for å etablere gode rutiner for inkludering og trygghet. Norsk Friluftsliv har presentert en rødliste over truede naturopplevelser. Hva vil dere gjøre for å bevare naturen og nærmiljøene på best mulig måte? Vi vil skape et samfunn som tar hensyn til naturen. Rødt vil ta vare på naturmangfoldet og økosystemene og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen. Vi mener vi må verne mye mer natur enn vi gjør i dag. I fjor signerte Norge en naturavtale som forplikter oss til å verne 30 % av naturen vår til lands og til havs. I tillegg jobber SV-politikere over hele landet med å beskytte nærmiljøene mot nedbygging. Vi er opptatt av å beskytte natur, men også av å sikre alle tilgang til naturopplevelser. Vi vil grunnlovsfeste allemannsretten og styrke den gjennom lovverk, oppkjøp og reguleringer. Verneplanen for vassdrag skal ligge fast, og vi vil stille strengere miljøkrav – blant annet om minstevannføring – i utbygde vassdrag. Vi tror på at de som bor og lever i et lokalsamfunn best vet hva som kreves for å gjøre det bedre. Samtidig må vi fra statens side legge til rette og sørge for lover og bevilgninger som gjør at vi tar vare 33

VA LG 2023 på naturforpliktelsene våre. Blant annet ønsker vi å styrke de regionale parkene, som Haldenkanalen Regionalpark, og den lokale forvaltningen av naturområdene. Vi må passe bedre på naturen vi allerede har, og restaurere tidligere skadede naturområder. MDG mener på det sterkeste at mennesker og natur kan sameksistere, men da må dagens politikk endres kjapt. Vi vil sikre gjennomføring av Norges mål for naturmangfold. MDG vil ha null netto tap av natur innen 2025 og verne minst 30 % av Norges land- og havområder. MDG vil også sørge for opprydding i giftige bunnmasser og forurensning i havner, elvemunninger og fjorder, slik at økosystemene kan restituere seg. I Norge er omkring tusen arter kritisk eller sterkt truet, og i verden ser vi at sårbare naturområder og økosystemer ødelegges. KrF mener at hensynet til naturmangfold skal veie tungt. Vi vil blant annet verne mer av skogen, trappe opp restaurering av natur, ha strenge restriksjoner på utbygging på myr og etablere en strategi mot forsøpling av havet. Vi vil verne og restaurere mer natur. Natur bygges ned bit for bit, 34 | SPEIDEREN #3.2023 med utbygging av boliger, næringsbygg, veier og jernbane. Alle som er folkevalgt i kommunestyrene må være bevisste på at nedbygging av "en liten bit her og der" er det som gjør at naturen og grunnlaget for friluftslivet er truet. Vi vil legge til grunn prinsipp om arealnøytralitet: Hvis en bit natur bygges ned, må den erstattes med restaurering av tilsvarende areal. Vi vil innføre en arealavgift som gjør at det koster mer å bygge ned natur. Hundremeterskoger og nærnatur skal være lett tilgjengelig for alle. Skal vi greie å ta vare på naturen, er det avgjørende at barn og ungdom lærer å bli kjent med og å bli glad i naturen. Her spiller speideren en viktig rolle. Å styrke friluftsorganisasjonene og deres arbeid er viktig for å ta vare på naturen og naturopplevelser for framtida. Høyre vil ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskaping basert på en sterk, privat eiendomsrett. Økosystemene rundt oss er i endring som følge av klimaendringer, forurensing og overforbruk. Høyres ambisjon er at Norge skal ta en lederposisjon internasjonalt i å utvikle nye løsninger som VISSTE DU AT? Norge hadde sitt første stortingsvalg i 1814. Partiet Venstre er Norges eldste parti. Bare 65 % av dem med stemmerett brukte den ved forrige kommunevalg i 2019. Er du over 18 , eller fyller 18 i løpet av 2023? Da har du stemmer ett ved årets kommune- og fylkestin gsvalg 11. septembe r. Kan du ikke stemme på valgdagen? Husk at du kan forh åndsstemm e fram til 8. septem ber. Se mer på valg.no. bevarer økosystemer og styrker langsiktig økonomisk vekstkraft. Vi vil fortsette å begrense plast som havner i naturen og havet, bidra til mer skogplanting hjemme og bevare regnskogen. Vi skal også overholde naturavtalen, som innebærer for eksempel 30 % vern av både land og hav. Vi vil også gi mer rom for naturfag i skolen og ønsker en mer praktisk og variert undervisning hvor skolene gjerne bruker naturen som læringsarena. Vi ønsker å legge til rette for en hverdag for folk flest i gode omgivelser med ren luft, rent vann og rent hav. Vi skal ivareta og forvalte naturen på en god måte, og overlate den i god stand til de neste generasjoner. Vassdrag, villmark og nasjonalparker er viktig å ta vare på. Tiltak som skal begrense forurensningen må være effektive. Forurensning kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Det er derfor viktig å få på plass internasjonale avtaler på miljøområdet. v

MOONRISE KINGDOM – drama, romantikk, komedie, 2012. Aldersgrense: 7 år I Wes Andersons film er handlingen lagt til midt på 60-tallet. To forelskede 12-åringer, den ene er speider, inngår en hemmelig pakt om å rømme ut i villmarka på øya der de bor. Etter at planen er gjennomført, leter både andre speidere, politimenn og barnevernet etter dem. Samtidig som letingen er i full gang, bryter det ut en storm. Speidere fra Brøttum og fra Lillehammer speidergrupper fikk være med og anmelde filmen da den kom på kino. Her er dommen fra noen av dem, de var ikke helt samstemte: SE OPP (UP!) – animasjonsfilm, 2009. Tillatt for alle i speideralder Et fargerikt og fantasifullt eventyr fra Pixar med én dose humor, én dose spenning og flere rørende scener. Den gamle grinebiteren Carl Fredricksen tar med seg huset sitt på en høytflyvende reise til sin barndoms drømmemål, en sagnomsust foss i Sør-Amerika. Han får uventet reisefølge av speidergutten Russell. Historien handler om å oppfylle drømmer og leve livet man kanskje en gang hadde planlagt, men aldri turte å leve. Scouts Guide to the Zombie Apocalypse – amerikansk skrekkomedie, 2015. Aldersgrense: 15 år Ben, Carter og Augie er tre speidere og barndomsvenner som slår seg sammen med en beintøff servitrise for å bli verdens mest usannsynlige superhelter. Da deres fredelige lille by blir invadert av truende zombier, blir de nødt til å kjempe for det største av alle speidermerker og sette alle sine ferdigheter på prøve for å redde menneskeheten fra de udøde. Pål Frostad hos Filmfront anmeldte filmen da den kom, passende til Halloween i 2015, og synes den er mer komedie enn skrekk: «Handlingen er litt for enkel. Man skjønner litt for lett hva som kommer til å skje. Alle har sin åpenbare hensikt i filmen, og det «Denne filmen var både søt og sjarmerende, spennende og morsom.» «Det er mye humør og aktivitet, men den hadde ikke behøvd å være så ellevill på slutten for å være spennende. Det virket overdrevet.» «Det kan ikke sammenlignes med annet enn et eventyr. Veldig lite realisme, og humoren er lik null. Kun av og til har de husket å legge til litt humor.» LICENSE TO SH OW ... Vil du vise komm ersiell film utenfor hjemmet ditt, f.eks. filmer som vises på kino, TV eller via strømm etjenester, må du betale lis ens. Prisene varierer, blant an net avhengig av antall tilskue re og om du vil ha en enga ngs- eller en årslisens. Er dere f.eks. 40 tilskuere og vil ha en engangslisens, er prisen kr 750, eller under kr 20 per tilskuer. Se norw egianfilm.as eller mplc.no ødelegger litt. Aldersgrensen er i alle fall satt til 15 år. Og det stemmer nok at for tenåringer som ikke er så bevandret i horrorverdenen, så kan dette muligens funke. Det samme gjelder nok om man ikke tar filmen så ‘blodseriøst’. For min del synes jeg filmen gav meg noen positive øyeblikk. Jeg lo av noen scener og likte en del av det jeg fikk servert. (...) Jeg ruller derfor en sterk treer for en lett film som er fullt severdig for en tanketom kveld.» Kilder: NRK P3 Filmpolitiet, Gudbrandsdølen 17.6.12 37

UNGE LEDERE TEKST OG FOTO: SANDER ØIGARDEN På tide å overta roret Når du blir rover får du oppleve utrolig mye spennende, men noe av det gøyeste er muligheten til å bli speiderleder, synes Tobias. BLI KJENT MED TO BI AS EILERT SEN Alder: 16 år pe, Sørlandet krets sand sjøspeidergrup Gruppe: 7. Kristian Pirates Roverlag: The Lost : 9 en er eid Antall år i sp heller ikke helgeturene med hverandre, så jeg får mest mulig ut av rovertiden, samtidig som jeg er leder. Hva lærer du som leder, som du ikke hadde lært som rover? – Som leder kan man delta på lederkursene på 3. trinn. Der lærer du masse om speideren, du har det kjempegøy og får venner på tvers av grupper og kretser. Du lærer også mer om speidermetoden og får ferdigheter du har bruk for senere i livet. Her er Tobias med på formasjonskjøring i båten «Vraget». Tobias har vært speider i mange år. Det har gitt ham mange gode venner og minner. I tillegg til å være rover er han småspeiderleder. Hvorfor ble du leder? – Jeg ble leder fordi jeg følte at jeg hadde mer å by på i speideren. Etter lang tid som peff tenkte jeg at tiden var inne for å ta et steg videre, forteller Tobias med et smil. 38 | SPEIDEREN #3.2023 Hva er det beste med å være leder? – Det er å se speiderne utvikle ferdighetene sine og når de føler mestring, ellers liker jeg alle de gøyale turene jeg får mulighet til å være med på. Hvordan kombinerer du å være rover og leder samtidig? – I min gruppe har småspeiderne og roverne møter på forskjellige ukedager. Heldigvis kolliderer Du er 16 år, men likevel er du i ferd til å bli kaptein på en stor sjøspeiderskute? – Det stemmer, i sjøspeidergruppene har vi høyt fokus på å lære maritime ferdigheter som seiling, sjøvett og sikkerhet, Det er en lang vei, fra du starter i seiljoller som stifinner, men mange blir kaptein på sjøspeiderskuter før de blir 18 år. Hva er det mest gøyale du har opplevd i speideren? Tobias tenker seg om: – Det er ikke lett å sette fingeren på én spesifikk ting. – Jeg syns de lange sjøspeiderseilasene på sommeren er gøy, men liker også veldig godt å være på Randøya. Der viser jeg småspeiderne rundt på et gammelt kystfort, det synes både jeg og de er utrolig kult! v

ROVERE I FARTA TEKST: INGVILD BERGE CONRADSEN OG REGINE SKOGMO GRØTTE І FOTO: REGINE SKOGMO GRØTTE Reisebrev frå Kypros Ingvild og Regine deltok på verdskonferansen til WAGGGS på Kypros i sommar, og her er eit reisebrev dei to sende derfrå. rganisasjonane vi GGS) er ein av verdso AG (W ts ou Sc rl Gi d er slik at Girl Guides an jenter og unge kvinn re gje World Association of dig yn m å ed m r ar. WAGGGS arbeide 150 medlemsland, og er med i som speidar nisasjonen har over ga Or t. ne un mf sa i ta sin plass dei kan ut vikle seg og 10 millionar jenter. når til saman nesten på Kypros. sin verdskonfer anse GS GG WA på r ata k åtte norske deleg nane samlast for 26. juli–1. august delto medlemsorganisasjo frå tar tan en es pr re r frå tisk møte der r rundt 40 0 deltakara Dette er eit demokra al ha framover. Vi va sk en jon as snis rd ga ve or mar av a som å bestemme retning blant anna nye medlem vi lde va ka ve av et stades. I løp . over 10 0 ulike land til ste verdskonfer anse valde arrangør av ne og gi ate str ny k dto styret, ve d innsats for at vi har gjort ein go er føl vi og n, tte ba de jonen deltok aktiv t i ig og viktig organisa- Den norske delegas ein sterk, bærekr aft re ve å ed m m fra til å skal halde invitert MANGE land å bidra til at WAGGGS ge nye venar, og har an m t fåt så og r ha t. Vi sjon i verdssamfunne i 2025! Speidernes landsleir på s os ke sø be og e m ko som WAGGGS gjer, fantastiske arbeidet t de alt om eir m re ennande ande å få læ rda. Det er utruleg sp ve ile Det var svær t inspirer he frå e sk ne en øte så mange fine m at sjølv om det er og ikkje minst å få m d og kulturar, og å sjå lan e dr an i rt gjo r bli eidar arbeid å høyre om korleis sp e i botnen. v er det likevel det sam veldig forskjellig, så dsen og Silje Kroken. , Ingvild Berge Conra en us Kla se ere Th en e og m, Sir ar, Ane Nørstebø Laach Foran f.v.: Marthe Hellu , Lillian Frette Litleham en ns Je hre My ina tar Bak f.v.: Ka gine Skogmo Grøtte. 40 | SPEIDEREN Re #3.2023

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: TRYM ROBBERSTAD Førstehjelp Rovernes fordypningsmerke Førstehjelp handler om mye mer enn stabilt sideleie og å stoppe en blødning. Kanskje har dere tidligere tatt førstehjelpsmerkene for stifinnere og vandrere og kan en god del om førstehjelp. Likevel kan det være lurt å jobbe med førstehjelp i roverlaget. Når dere vil ta dette merket, skal dere blant annet bli fortrolige med bruk av hjertestarter. HER ER MERKEKRAVENE: 1. Utføre hjerte- og lungeredning (HLR) uavbrutt i minst 25 minutter. 2. Være markør på en førstehjelpsøvelse. 3. Vise at du kan bruke en hjertestarter. Bruk Hjertestarterregisteret og gjør deg kjent med hvor i nærmiljøet du finner hjertestartere. 4. Være ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og evaluere en førstehjelpsøvelse med tanke på ny gjennomføring for roverlaget eller en annen enhet. SPEIDERNES BEREDSKAP Gir arbeidet med merket mersmak? Da er kanskje Speidernes beredskapsgrupper noe for deg! Speidernes beredskapsgrupper er et nettverk som består av rovere og speiderledere med en felles interesse for beredskapsarbeid. Ole Sletten (23) fra 1. Tananger sjøspeidergruppe har vært med 42 | SPEIDEREN #3.2023 i Speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest i en årrekke. Ole er aksjonsleder i Rogaland og vaktleder på Ådneram, beredskapsgruppas base på Frikvarteret i Sirdal: meg mye, spesielt når det går bra og du får en takk! Og så er det et bra miljø blant dem som deltar på kurs, samlinger og aksjoner, sa han i et tidligere intervju med SPEIDEREN. – Jeg er utrolig glad i å hjelpe andre, og jeg ønsker å gjøre en forskjell – støtte og hjelpe dem som ikke har det så bra. Det gir Se speiding.no/speidernesberedskap. v Mål: F-11, 12 H JELP 113-A P PEN SP A RER TID Last ned Hjelp 11 3-appen, hvis du ikke allerede ha r gjort det. Den sparer livsviktig tid og gir AMK (Akuttm edisinsk kommunikasjons sentral) informas jon om hvor du er med én gang, du treng er ikke forklare det. Er du på et ulykkess ted, og ikke vet akkura t hvor det er, ve t ap pen det. Den viser ko ordinatene dine og dessuten hvor næ rmeste hjertest arter befinner seg til enhver tid.

SPEIDER-CV Navn: Ole-Fridtjo v Hartberg, mes t kjent som Flu. tegneserie om. – Legger du til noen kniver og økser, er det egentlig alt man trenger, sier han. Og ler høyt. GAMMELDAGS OG ANALOGT Tegneseriene lager han i et studio i Akersveien i Oslo. Der er det meste gammeldags. Sentralt i rommet står et tegnebrett. Flu tegner nemlig alt for hånd, og kun den siste fargeleggingen skjer på datamaskin. Noen av de beste minnene fra speidertida var at ledere fortalte historier. Selv om de handlet om menn med grønne øyne som bor under jorda, ble de fortalt med en innlevelse som gjorde at speiderne trodde på det. – Det var helt magisk. Særlig når man er ute i skogen, blir man litt revet med, forteller Flu. – at det var så mange artige typer og morsomme folk. Og mange rare påfunn hele tida, forteller Flu. MUSIKERBRØDRE Speidergruppa hans var også god med sang og musikk. I hjørnet på kontoret står et keyboard. Flu har skrevet sanger til flere leirer med Bøler speidergruppe. Sammen med broren, Aslak Hartberg i hiphopgruppa Klovner i kamp, skrev han leirsang til årets regionleir på Hvam på Romerike. Alder: 43 år. Speiderbakgrun n: Var med i KFUM‐gruppa på Nordberg i Oslo. Har barn som er aktive i Bøler speidergruppe i Oslospeiderne. Aktuell: Lager te gneserien «Rottepatruljen» og oppgavesider i SPEIDEREN. Vi er litt nysgjerrige på hvem av figurene i serien om Rottepatruljen som er Flu, slik han var som speider. – Det er vel en kjent sak at alle som lager tegneserier putter litt av seg selv inn i karakterene. Det er én som liker å organisere og bestemme, og det kan jeg veldig fort finne på å gjøre. Men så er det også en som vimser veldig mye og er litt skvetten og usikker. Og det kan jeg også kjenne meg igjen i, forteller tegneren. Han kjenner seg nok mest igjen i figuren Liffen. I dag er det barna på 11 og 14 år som er speidere. – De er litt samme type som jeg var da jeg var barn. Fotball var ikke aktuelt. Men friluftsliv er gøy, og bare det å være sammen og ha det moro. v TEMMET EN HEST Han har mange historier om hva han og speidervenner har gjort. For eksempel da de prøvde å temme en hest. Metoden var å sitte i et tre og derfra få et tau inn i munnen på hesten som bissel og tømmer. For å få til det, festet speiderne et eple på tauet. – Det endte med en liten tur. En kort tur. Og ingen ble skadd. Intriger mellom jenter og gutter, og ikke minst leirforelskelser, er noen av ingrediensene Flu mener gjør speideren til bra å lage Her blir den aller første tegneserien med Rottepatruljen til. 51

SPEIDERLEDELSE TEKST: HELENE HENDEN OG ADA SOFIE SCHREIBER І FOTO: HELENE HENDEN – En magisk overraskelse På sidene 18 og 19 kan du lese om hva speiderne i Tønsberg speidergruppe synes om å ta topputmerkelser. Og selv om speiderne legger ned den største innsatsen, krever det noe av lederne også. topputmerkelsen. Dermed vet de ikke at de har fullført før de får den utdelt på avslutninga til enten jul eller sommeren. Charlotte liker å gjøre det på denne måten fordi hun synes det er gøy å se at speiderne blir fornøyde og får seg en overraskelse. – Det er rett og slett magisk, smiler hun. Charlotte Garder fra Tønsberg speidergruppe legger ned mye arbeid i topputmerkelsen. Det er det verdt, synes hun. Det er troppsleder Charlotte Garder som organiserer arbeidet med topputmerkelsene i gruppa. Det krever system, og alt sammen blir lagt inn i et Excel-ark som oppdateres etter hvert eneste speidermøte. – Jeg er litt Excelfreak, ler Charlotte. Som regel følger ikke speiderne så nøye med på hvor langt de er kommet i arbeidet med 60 | SPEIDEREN #3.2023 bruker på planlegging og gjennomføring, er hun ikke i tvil om at det er verdt det. – Mange av speiderne passer ikke så godt inn i idretten, eller i det teoretiske opplegget på skolen, men så greier de å oppnå noe så stort som topputmerkelsen. Det er kjempegøy å se! – FÅ DEM ENGASJERT! Å ta topputmerkelser krever stor innsats fra ledernes side også, og det er viktig å være dedikert. Hos Charlotte ligger det mye arbeid bak tilrettelegginga for topputmerkelsene. Én time etter hvert møte går med til planlegging og organisering. – Speiderne vet at det meste vi planlegger inkluderer noe fra loggboka og fra kravene til merker, og dermed også noe til topputmerkelsen. Så hvis det er en tur eller et møte de ikke er med på, går de glipp av mye. Charlotte har noen tips til andre ledere som vil motivere speiderne sine til å ta topputmerkelsen. – Gjør ting praktisk! EN GOD SIRKEL Både stifinnere og vandere er i én tropp hos speidergruppa, – Alle skal få noe morsomt i løpet av et møte, det krever god planlegging, understreker Charlotte. Hun mener speiderne har nok teori på skolen. For å få dem engasjert på speideren, er det viktig med et lite avbrekk fra det teoretiske. Kravene for å oppnå topputmerkelsen blir derfor blandet inn i et morsomt opplegg, fordelt på turer og møter. Tross all tiden Charlotte – Men jo mer motivert speiderne er, desto mer får du tilbake, og du får lyst til å gi dem enda mer. v

er Fred C. Gjestad i Nes-Årnes t en ist ss sa pp tro journalist. og speidergruppe n skrive ha vil I SPEIDEREN vet sett fra rli de ei petiter om sp synspunkt. en speiderleders SPEIDERLIVET TEKST: FRED C. GJESTAD І FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Motkultur Tallerkenhaugen etter leirmiddagen er superhøy. 30 tallerkener i stabel. Fulle av matgris. Fem speidere gyver løs på haugen. Gulrota er en tur i leirkiosken. Samlebåndet er effektivt. Først en som grovvasker for å få bort matrestene. Så to som vasker med såpe og varmt vann, før det skal skylles. Med så varmt vann som mulig. Helt til sist står tørkeren med tørkehåndkle. Det tar ikke lang tid før oppvasken er unnagjort. Det er da det slår meg: Dette handler egentlig ikke om oppvask. Dette handler om fellesskap. Det handler om samarbeid. Dette er speiding. Eller for å bruke det pedagogiske språket: Dette er «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og ikke minst «bærekraftig utvikling». For de som kjenner igjen ordene, så er det de tre tverrfaglige emnene som ligger inne i skolens nye læreplan. Vi kaller det speiding. Mye av det vi gjør i speideren er altså blitt så fjernt fra den vanlige hverdagen at regjeringen har laget skolefag for å gi opplæring i våre verdier. Det som kan oppleves som et pliktløp mellom de morsomme oppgavene, er vel så viktig for en speider. Samtidig som oppvaskkostene gjør susen, så går praten. Prat om dagen som har vært, om forventninger og om drømmer. Det er når man står skulder mot skulder at det bygges fellesskap og vennskap. Da er det egentlig litt uvesentlig om det er kjedelig eller gøy, så lenge det er i fellesskap. I sommer var jeg med på regionsleiren «Hvam 1323». Selv om temaet var middelalder, så var jo speidingen tilpasset 2023. Opplevelsene og erfaringene er likevel de samme som jeg hadde som ung speider. Mitt første leirminne var da jeg mistet potetvannkjelen over venstrefoten og brant meg. Jeg husker godt at jeg lå i smerte mens de andre var på leirbål den kvelden. Haiken på leiren i Danmark året etter husker jeg også godt. Det er ikke mye annet jeg husker fra da jeg var 12 år i 1987. Men jeg husker at det regnet gjennom natten, og at peffen min hadde fått den gode ideen at vi skulle «skjøte» to presenninger vi skulle ligge under. Gjett hvem som lå midt under skjøten? Det var selvsagt jeg. Vi endte med å søke tilflukt på en bondegård. Til tross for at dette i utgangspunktet er negative opplevelser, er det likevel positive minner. For jeg kom meg gjennom det. Tilbake til stabelen med oppvask som ulvepatruljen jobber seg gjennom. Mange av speiderne har aldri vasket opp skikkelig før. Alle har jo oppvaskmaskin. Mens jeg står der og følger med på at speiderne vasker opp, reflekterer jeg over om vi egentlig er så gammeldagse i speideren. Er vi egentlig gått ut på dato? Jeg kommer isteden fram til at vi er motkulturelle. Vil tilbyr et alternativ til en samtid der barna skal beskyttes best mulig, risikoen skal reduseres og motstand i livet skal fjernes. Selvsagt unner jeg ingen å få vannet fra en potetkjele over leggen. Men det betyr noe å få tillit til å lage mat som 12-åring, også når det går galt. Det gir livsmestring. Ja, eller speiding, som vi kaller det. v 61

SPEIDING NÅR FLERE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PRIVAT i 2024? Friluftsskolen er et Kinderegg i speidersammenheng: Mye gøy for barna, god profilering av speidergruppa og mulighet for betalt sommerjobb for unge speidere. Noe for din gruppe? Friluftsskolen er et godt tilbud i ferier til 10–13-åringer. Aktivitetene foregår på dagtid, men ofte tilbyr friluftsskolene én overnatting. I løpet av noen få dager (3–5) får barna prøve en rekke lærerike og artige friluftslivsaktiviteter. Målet er å gi dem en morsom introduksjon til friluftsliv. Gjennom aktivitetene får barna kjennskap til allemannsretten, innføring i kart og kompass og erfaring med leirlivet. SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONER Konseptet Friluftsskolen og opplegget er utviklet av Friluftsrådenes landsforbund og Turistforeningen. Det drives av disse to, men er tatt i bruk av ulike organisasjoner, blant annet av oss. Muligheten for sommerjobb for unge, særlig for dem under 18 år, er en del av konseptet. Stadig flere speidergrupper har arrangert friluftsskole siden starten i 2016. Gjennom Friluftsskolen får deltakerne en fin og morsom introduksjon til speiderfriluftslivet. Friluftsskolen kan Mathilde Messel Moland og en av deltakerne på Friluftsskolen til Bekkelaget speidergruppe. – Det er en super erfaring å være prosjektleder for Friluftsskolen, sier hun arrangeres i alle skoleferier, det velger arrangørene selv. – Speidergrupper som vil arrangere friluftsskole må stille med en lokal prosjektleder som lønnes for planlegging, gjennomføring og etterarbeid, forklarer Tove Jurs-Martinsen ved forbundskontoret. – Prosjektlederen rekrutterer veiledere og assistenter i samarbeid med speidergruppa. Disse lønnes for de dagene de jobber. FLERE FORDELER Speidergruppene kan velge om de vil søke støtte fra Norges speiderforbund til å arrangere friluftsskole. Forbundskontoret bistår i arbeidet med å søke nasjonale midler, hvis gruppa ønsker det. Flere får dessuten lokale midler. Pengene kan dekke både utstyr og lønn. – Å lønne speiderne som driver aktivitetene er ikke pålagt, men de fleste som arrangerer friluftsskole gjør det. Vi har opplevd at et roverlag tok på seg ansvaret for gruppas friluftsskole, men takket nei til å få betalt, forteller Tove. – Friluftsskolen er både et morsomt tilbud til barn, en glimrende måte for speidergruppa til å profilere seg på og kan være en god mulighet for de eldste speiderne, for eksempel en rovergjeng, til å få sommerjobb og arbeidserfaring, oppsummerer Tove. – Friluftsskolen er en suksess som vi vil fortsette med også i 2024. Er speidergruppa interessert, se speiding.no/friluftsskole. Mathilde Messel Moland (20) var prosjektleder for Friluftsskolen til Bekkelaget speidergruppe denne sommeren: Hvorfor ville du ha ansvaret for en friluftsskole i sommer? – Jeg har jobbet på Friluftsskolen som assistent og veileder før, og så hadde jeg lyst til å prøve rollen som prosjektleder. Hva var det morsomste med jobben? – Det å gå fra å legge planer til å se dem bli realisert. Og å se hvordan barna koser seg ute. Var det noe som ble utfordrende? – Å huske å sette av nok tid i ukene og månedene før Friluftsskolen var utfordrende. Det er en stor forskjell mellom det å ha hele ansvaret for en friluftsskole og det å være veileder og assistent den ene uken Friluftsskolen foregår. Vil du anbefale andre rovere å ta på seg et slikt ansvar? – Så absolutt. Det er en super erfaring å ha med seg videre og det er gøy å ha ansvar! v 63

DE T TE ER NOR SK FRILUF Norsk Frilu T SLIV ftsliv er fellesorganis asjonen for de 18 norsk frivillige frilu e ftslivsorgan isasjonene, med over 95 0 000 medle mskap og flere enn 5 00 0 lag og fore ninger. Organisasjo nen skal blan t annet fremme sake r av felles in teresse overfor myn digheter og an dre aktuelle målgrupper , arbeide for et trygt og mangfoldig friluftsliv for alle, fremm allemannsr e etten og styr ke friluftsliv posisjon i sa et s mfunnet. om den. Her er vi ved kjernen: Skal vi greie å ta vare på naturen for framtida, må nye generasjoner lære å bli kjent med og bli glad i den, sier hun. OPTIMIST PÅ VEGNE AV FRILUFTSLIVET Solveig er bekymret, for undersøkelser viser at barn og unge i dag leker mindre ute enn de gjorde før. Hun mener at en sterk frivillighet er avgjørende for å snu denne trenden. – Friluftsliv er også kunnskap og må læres. Friluftsorganisasjonene har en svært viktig rolle i det, og det er også viktig at alle barn møter friluftsliv i skolen. Den nye lederen er overbevist om at mange ønsker å komme seg ut oftere. Hun har derfor stor tro på at organisasjonene kan oppnå mye i årene som kommer. – Jeg er grunnleggende optimist, og har trua på at vi skal lykkes med å inkludere flere, og bidra til at flere blir med ut. Hun trekker også fram en konkret sak som Norsk Friluftsliv har jobbet lenge med, og som har betydning for framtidas friluftsliv: – Vi mener at allemannsretten må inn i grunnloven. Forslaget skal behandles i Stortinget i høst. Å få allemannsretten inn i grunnloven er viktig for å løfte betydningen av både rettighetene og ansvaret som følger med å bruke naturen. v SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Leirsommer med litt motgang og vansker Sommeren 2023 ble for de fleste av oss akkurat den leirsommeren vi har lengtet etter! Nesten alle kretsene hadde leir, og det var utrolig moro å besøke leirene fra Lista i sør til Renså i nord og se alt engasjementet og alle de gode aktivitetene. Men ikke minst var det flott å se hvordan ekte speiding igjen har blitt naturlig etter pandemien. Denne testen besto vi med glans! Men alt blir ikke alltid slik man har planlagt for eller sett for seg. Det fikk de 700 norske speiderne erfare sammen med titusenvis av andre i vennegjengen vår på jamboree. Men det er nettopp når vi møter litt motgang og ting er litt vanskelig at vi ser verdien av å være beredt. Jeg er utrolig imponert over å følge kontingenten fra siden og se hvordan både ledelsen og speiderne samarbeidet med en positiv holdning og fant alternative løsninger. Opplevelsene, inntrykkene og vennskapene speiderne sitter igjen med etter jamboree er noe de vil ha med seg resten av livet. Og i tillegg er vi nå enda litt bedre rustet i problemløsning, samarbeid, selvstendighet og ansvar. Nå er et nytt speiderår i gang, og jeg vil slå et slag for alt det bra programmet vi har i Speiderbasen. Hvorfor ikke sette noen mål om hvilke merker dere vil ha på skjorta på landsleiren i 2025? Spe på med et par fordypningsmerker og en utfordring hvert halvår, og vipps – så er dere på god vei mot en topputmerkelse! Lykke til med speiderhøsten, også når motgangen kommer igjen. For vi er beredt! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsning på Hulter til bulter: HVALROSS DELFIN HAI SJØSTJERNE MANET SEL TANGLOPPE 65

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU NSFS HEDERSTEGN › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre–fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. › Vivi Haavik Tønnessen – tildelt av 1. Grimstad MSK › Anne Margrethe Himle – tildelt av Internasjonal komite › Trond Engen – tildelt av Grenland krets ÆRESKNIV › Winfried Johann Kröner – tildelt av Kjølberg MS speidergruppe › Katarina Myhre Jensen – tildelt av Hordaland krins › Jorid Dannemark Opsahl – tildelt av 1. Gulseth speidergruppe › Vigdis Green-Våga – tildelt av 1. Gulseth speidergruppe › Aylin Kaya Gustavsen – tildelt av Rælingen speidergruppe › Sigurd Støkket – tildelt av Rælingen speidergruppe › Arne Edmund Ofstad – tildelt av Riska speidergruppe › Linda Nathalie Foss – tildelt av Engerdal speidergruppe › Tom Evensen – tildelt av Løten speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. FLAMMEN › Fredrik Monrad Olsen – tildelt av 4. Bergen – Sandviken speidergruppe › Amalie Dalhaug Halleland – tildelt av 4. Bergen – Sandviken speidergruppe › David Oliver Berglund-Seland – tildelt av 4. Bergen – Sandviken speidergruppe › Maya Celine Skog Dahl – tildelt av Drøbak/Frogn speidergruppe › Therese Minge – tildelt av Skjeberg speidergruppe › Mads Bjørge Ankarstrand – tildelt av Drøbak/Frogn speidergruppe › Karoline Syvertsen – tildelt av Grenland krets MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Stifinnere › Andreas Riis, 1. Sandnes speidergruppe › Andreas Stensland Olsen, 1. Eydehavn speidergruppe › Elling Hoem Rinde, Moldespeiderne › Iben Bjelland, 2. Stavanger speidergruppe › Solveig Kvadsheim Seglem, 2. Stavanger speidergruppe › Storm Øberg Gjerpe, Tønsberg speidergruppe › Timea Dalen, 1. Eydehavn speidergruppe Vandrere › Clara Chioqueta Hilmes, Hinna speidergruppe › Dina Zwerg Førland, Hinna speidergruppe › Einar Nordhagen Maneechuen, Furnes speidergruppe › Eirik Østby-Deglum, Furnes speidergruppe › Erik Haugland, Bryne speidergruppe › Even Østby-Deglum, Furnes speidergruppe › Marie Øydne, 1. Sandnes speidergruppe › Nora Skjeggestad, Hinna speidergruppe › Olene Helland, Hinna speidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/–gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer Rovere › Håvard Tobiassen Pedersen, 1. Grimstad MSK speidergruppe St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 67