Baden-Powell forstod tidlig at gutter helt ned i 8-årsalderen ønsket å bli speidere, men han ville gi guttene i alderen 8-10 år noe som var annerledes enn det de større guttene fikk. Ettersom han hadde beskrevet gode speidere som ulver (Wolves), var det naturlig å kalle de yngre for Wolf Cubs, eller ulvunger.
BP ønsket å gi arbeidet blant de yngste en ramme eller en fantasibakgrunn og var på utkikk etter noe som hadde både ulvenavnet, kjærlighet til naturen og idealene til speidingen.
Jungelboka
BP hadde selv fått tilnavnet «Impeesa», ulven som aldri sover da han var militær i Afrika. Han var også kjent med Indias jungel, og etter hvert kom han til å tenke på sin venn Rudyard Kiplings bok om Mowgli som vokste opp i en ulvestamme i Indias jungel. Kipling og sønnen hans, John, var veldig speiderinteresserte, og da Baden-Powell spurte om å få benytte «Jungelboka» som bakgrunn for arbeidet blant ulvungene, ga Kipling med glede sin tillatelse. «Jungelboka» er en samling tidløse historier, og det meste av handlingen har aktualitet i dagens samfunn. I «Jungelboka» får vi ikke bare spennende historier, men også kjærlighet til naturen og forståelsen av et ideal. Bak alt står jungelens lov. Baloo sammenligner den med lianer, fordi den faller ned over nakken på enhver og ingen kan unnslippe.
Det er en utvikling fra den ene ferdigheten til den andre. I alle fortellingene om Mowgli legges det vekt på trening, fysisk dyktighet, kjærlighet til naturen, godhet mot dyr, selvtillit, lydighet, lojalitet og høflighet. Alle speiderlovens paragrafer kan vi finne i Jungelboka.
Handlingen foregår i naturomgivelser som er spennende og pirrer nysgjerrigheten og fantasien. Jungelboken er kanskje litt for «tung» som høytlesning, dessuten er det enkelte avsnitt vi med fordel kan gå lett over. Du bør derfor lese boka for deg selv først, og så fortelle med egne ord det viktigste i handlingen. Betydningsfulle jungelord og sitater bør være ordrett gjengitt, og du bør bruke egennavn på dyr og mennesker i historiene.
Handlingen gir ideer til møteprogram, sporløyper, skuespill, og ting småspeidere kan lage. Den gir bakgrunn for seremonier, f.eks. hvis du gir småspeiderne navn fra boka på et «fullmånemøte». Den kan brukes som historie i tilknytning til lek og konkurranser og til hele spesialmøter. Og ikke minst «DET STORE HYLET», som de fleste «ulveflokker» bruker som fast seremoni, for å ønske noen velkommen og for å vise at flokken er beredt til innsats.
Du finner mange aktiviteter innen jungelrammen i Speiderbasen.