Roverlaget består av medlemmer fra 16 år og oppover som er tatt opp som rover. Laget kan også ha aspiranter som er fra 15 år. Laget er en selvstendig enhet som driver seg selv og velger sine egne ledere.
Roverlaget kan bestå av alt fra to-tre rovere til bortimot 50. For de små lagene vil det være mulig å engasjere seg i felles program og prosjekter. Større lag kan danne patruljer ut fra felles interesser, eller ut fra at laget har behov for å få utført visse oppgaver eller prosjekter f.eks. vedlikehold av lagets gamme eller båt.
Ha en guru
Roverlaget ledes av en lagleder (og en assistent) som er valgt blant roverlagts egne medlemmer. Rovere trenger ikke voksne ledere til å styre og stelle for seg, men roverlaget kan gjerne ha en «guru» til å hjelpe seg i visse sammenhenger.
En guru trenger ikke alltid å være den samme for hver anledning. Laget kan godt ha en på lur bak hvert tre. Gå ut bak et tre og plukk en guru når dere behøver det!
Hva skal guruen brukes til? Han bør i alle fall ikke misbrukes. Men er ypperlig å ha for å lede an i leirbålssamtaler og diskusjoner, der han vil ha en veiledende rolle. Aktuelle tema er:
- rovernes betydning som forbilder! Eksempelets makt!
- hva er rovering i forhold til speiding?
- ansvarsområder: bør roverne yte noe til gruppa i form av lederressurser?
- rusmidler: hvordan forholder vi oss?
- konfliktløsning: å tenke på det før vi står der!
- idealer: lov, løfte, motto
- speiderbevegelsen nasjonalt og internasjonalt
- gutt\jente - forskjeller, likheter, behov,
- kristen\humanetiker? hva står vi for?
- holdninger, verdier, ridderlighet, moral
- motivasjon
Å starte roverlag
Ikke alle plasser finnes det et roverlag som speidere ferdig med troppen kan gå over til. I mange tilfeller kan det være slik at det har vært et roverlag i gruppa, men er nå lagt ned fordi roverne har flyttet eller lignende. I andre grupper har det rett og slett ikke vært noe roverlag.
Dersom roverlaget bare ligger brakk for en periode er det gode muligheter for at utstyr, tradisjoner og lokaler finnes. Gruppelederen kan sannsynligvis henvise til tidligere rovere som kan sitte på informasjon om hvordan roverlaget har blitt drevet før. Det kan være lurt å invitere en tidligere rover som kan forklare litt om hvordan laget fungerte før, hva de gjorde, litt om aspiranttiden og så videre. Etter et slikt informasjonsmøte vil det bli litt mer kunnskaper om hvordan det er å være rover.
Dersom det ikke finnes noe roverlag fra før, så eksisterer det flere alternativer! Et alternativ er å snakke med gruppeleder eller kretsleder om det finnes noe roverlag i nærheten, og spørre om noen av de kan komme en tur for å fortelle om rovering, hvilke aktiviteter en kan gjøre, litt om særpreg og prosedyrer for å gå frem ovenfor gruppen. I kretser og korps finnes det også roverombud som kan bistå med midler og kunnskap. Ta kontakt med gruppe/ kretsleder for å få navnet på denne personen.
Skal man starte et roverlag må man opparbeide seg en del særpreg innad i laget. Lagsnavn, seremonier, valg av aktiviteter er eksempler på sider ved laget som er med å danne deres særpreg. Rovering er tross alt mye mer enn det som vises på nattestid i roverleiren på sommeren.
Aspiranttiden til rovere bør følges av en person som har vært eller er rover. Denne roveren bør være en sparringspartner for det første kullet med aspiranter i et nytt roverlag. Dette er for at roverne skal få hjelp til å modnes som aspiranter på en god måte. Også under selve opptagelsen og ved seremonier bør en person med erfaring bistå aspirantene. Etter gjennomført aspirantperiode burde de nye roverne kunne ta imot aspiranter på egen hånd, slik at den utenforstående kan trekke seg ut, om ønskelig.
I alle tilfeller må start av roverlag i en gruppe koordineres med gruppeledelsen slik at alle parter er informert om hva som skjer.