SPEIDEREN #2 2013, 10–16 år

3 L Innhold rettet mot DEG! Har du sett at Speideren du holder er litt annerledes enn tidligere? Vi har nemlig fornyet bladet! Nå får ikke alle medlemmene samme blad, men hver aldersgruppe får hvert sitt blad. Målet vårt er at du skal få et innhold som er mer rettet mot deg og speidere på din alder. Det betyr kanskje ikke at du synes alt er like interessant, men tanken er at sakene og tipsene er skrevet med tanke på deg som skal lese dem. For å finne ut hva du og andre på din alder vil lese om i Speideren, har vi besøkt noen speidergrupper for å høre hva de mener om bladet. Hva liker de å lese? Hva synes de er kjedelig? Hva vil de ha mer av i bladet? Vi skulle gjerne ha snakket med alle speiderne i hele organisasjonen, men selv om vi bare har spurt noen få speidergrupper, så mener vi at vi vet litt mer om hvordan du vil ha bladet. mener om bladet og hva du vil ha mer av. Send en e-post til rl@speiding.no hvis du vil gi oss som lager bladet en tilbakemelding. Jeg heter Ragnhild Langeland og er redaktør for Speideren. Vi fortsetter å ha et tema for hvert nummer av Speideren, og i dette bladet er temaet HÅNDVERKER. Jeg håper at bladet faller i smak, og at du finner saker du har lyst å lese og aktiviteter du har lyst å gjøre. God lesning! Speiderhilsen Ragnhild Langeland ansvarlig redaktør Du kan lese mer om hva speiderne har tipset om på side 4-5. Noe av det de ønsket seg mer av er for eksempel aktivitetstips, matoppskrifter, tegneserier og merker. Er du enig med dem? Eller er det noe du savner? Jeg vil gjerne høre hva DU r e d e Norges speiderforbund Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Ansvarlig redaktør: Ragnhild Langeland Design: Løwehjerte design AS Trykk: Eco Print Opplag: 7 750 Forsidefoto: Carl-Frederic Salicath Redaksjonen avsluttet: 08.05.2013 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: Knut Slettebak Bidragsytere: Anne Margrethe Himle, Tone Ødegaard, Monica Hägglund Langen, Christopher Dambakk, Håkon Noren, Ivar Asbjørn Bredesen, Karen Marie Engeseth, Inger Johanne Sæterbakk og Martine Firing. Redaksjonsråd: Silje Høysæter (silje.hoysaeter@speiding.no) Carl-Frederic Salicath (carl_frederic@hotmail.com) Lars Volden (voldenjr@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Espen Willersrud (espen@willersrud.no) Karoline Tetzlaff B. Hauge (karoline2506@hotmail.com) Ina Storteig (ina_cs1@hotmail.com) Ragnhild Langeland (ragnhild.langeland@speiding.no) Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som et miljøfyrtårn.

4 speideren 10-16 Korte nyheter om store speiderhendelser. Har du gjort noe som andre bør kjenne til? Tips oss på rl@speiding.no æ K om et jem t e eiding s i stormen i eidere i lass en r v ø n s i s r k r e d i e s å e t a snøen i te ov o: UK Snøen stoppet ikke hertuginne Catherine av Cambridge fra å bli med på speiderkurs ved innsjøen Windermere i mars, ei heller at hun er gravid. Dette var Kates første deltakelse på et av kursene til det britiske speiderforbundet, etter at hun meldte seg til frivillig tjeneste for speiderne i januar i fjor. Kurset omfattet blant annet båltenning og matlaging på åpen ild. – Hertuginnen har et utrolig travelt liv. Men helt siden hun ble med i speideren, har hun bidratt med fantastisk frivillig arbeid og har engasjert seg i den lokale gruppa, forteller speidersjef Bear Grylls. u p p gen Sando : Jø r t t y n t r o k o Fot Fo t Tekst: Alexander Vestrum og Ragnhild Langeland S o Sc c ssso ut A ia t ion K p p p NM Unge speidere fra Grue, Kongsvinger og Skarnes hadde kretsbannerkonkurranse i begynnelsen av april. I løpet av to dager konkurrerte patruljene om å komme seg videre til NM i speiding. – Vi har som mål å komme til NM. Patruljen vår har vært der før, og det er skrekkelig moro og utfordrende. Derfor er vi veldig godt motivert, sier Hanna Maria Marstad til avisa Glåmdalen. På bildet er det Isbjørnpatruljen fra Kongsvinger med Mats Erik Vikertorpet, Nils Magnus Dragestad, Iver M. Solli og Stian Onsrud Kjernet som er fornøyd med sin gjennomføring av kretsbannerkonkurransen. u Speiderne i Rjukan speidergruppe var på fjelltur Sp første helga i mars og da sov de Litt dårlig vær stoppet ikke Melhus speidergruppe ute i snøen. som var på tur til Vassfjellet i mars. Det var – Vi bygde to igloer og en planlagt å ligge ute i lavvo, men de ble ikke satt snøhytte, og inni dem lå vi opp – stormen ville nok ha tatt dem med seg. Det lunt og fint mens vinden ulte var likevel trivelig å være inne på speiderhytta, utenfor. Føyka pisket godt i og det ble tid til å grave snøhuler og gjøre ansiktet når vi bygde hulene, Grilstad dar Ja r aktiviteter ute på tross av været. Til : o t så det var nok den tøffeste Fo sammen var de 15 speidere fra 8 til delen, forteller speiderleder 18 år på tur. Håkon Skarsem og Jørgen Sando. Selv om det ble Gøran Foss Belås var blant de en røff tur fra fredag til søndag, så var tøffeste, de trosset stormen og humøret tipp-topp hele tiden. gikk for å hente vann. Som du – Men da vi var fremme var det lov å ser på bildet, så var det ganske være sliten, sier Jørgen. så friskt ute.

6 speideren 10-16 Sp u up For å vite mer om hva speiderne synes om medlemsbladet Speideren, har vi besøkt troppene i speidergruppene 17. Oslo Kampianerne, Tåsen, Kjelsåsspeiderne og 1. Nordstrand, og de kom med mange gode tips! Vi spurte blant annet speiderne om hva de liker å lese i Speideren, hva de synes er kjedelig og hva de vil ha mer av. – Når sidene er fullpakket med tekst, da blir det litt tiltak å lese, sier en speider. – Det må bli litt større bokstaver i bladet, sier en annen. For lange artikler og mye tekst var speiderne enige om at de ikke likte. Noen leser hele bladet, noen bare deler av det, noen ser mest på bildene og noen åpner ikke bladet. – Jeg legger bladet på do, da leser jeg det, sier en speider i Tåsen Medlemsbladet Speideren har fra denne utgaven fornyet seg og nå får du som er mellom 10 og 16 år et helt eget blad med artikler som er tilpasset deg. Vi har også gjort bladet lettere å lese med større skrift og mindre tekst. speidergruppe. – Det kommer veldig an på temaet om jeg leser artiklene. Er det liten skrift og mye tekst, da leser jeg det ikke. Og jeg liker ikke å lese om sentrale speiderledere som har vært på tur, det leser jeg bare hvis de har gjort noe kult, sier en annen speider i gruppa. – Jeg sparer på Speideren i tilfelle der står tips som jeg bruke senere, sier en av speiderne i 1. Nordstrand. – Jeg bruker noen av tipsene og leser Peffens hjørne, der er det smarte huskeregler og fine tips, sier en annen i troppen. en l nder eideren Dette vil speiderne ha mer av: • • • • • • • • • • • Jamboree Landsleir Merker Aktivitetstips Matoppskrifter Eksperimenter Kryssord Quiz Mer om miljø Knuter Kart/illustrasjoner • • • • • • • • • Tegneserier Peffens hjørne Leker Noter til speidersanger Oppgaver Tips til å gjøre på møter Pakketips Konkurranser Turtips Førstehjelp Faktatekster Speidertips Lære nye ting Naturen Kule bilder og overskrifter • Lage noe med ild • Arrangement som skjer årlig • • • • • • Hva mener du? Er det noe som mangler? Send en e-post til rl@speiding.no og si hva du vil ha mer av i Speideren.

8 p r n 10-16 V b Kan du tenke deg hvordan det var å kjempe mot tyskerne under andre verdenskrig, og hvordan det var å gjennomføre en stor sabotasjeaksjon uten å bli oppdaget? Det fikk speiderne og andre barn på Rjukan prøve seg på. Før speiderne gikk ut for å sprenge fabrikken på liksom, fikk de instruksjoner i kamuflasje, radiobruk, kart og kompass. Tekst: Ragnhild Langeland Foto: Mildrid Wastling Nilsen og Asbjørn Torgersen Tungtvannsaksjonen er en av de mest berømte sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig, og den 26. februar ble det markert at det er 70 år siden denne aksjonen skjedde. På markeringen deltok også den siste gjenlevende av sabotørene, Joachim Rønneberg. – Tungtvannsaksjonen er ansett for å være nærmest en lærebok, et pensum, for spesialsoldater. De klarte å utføre oppdraget, og ikke et skudd ble løsnet. Tyskerne ante ikke at de kom, og skjønte ikke hvor de forsvant, forteller gruppeleder i Rjukan speidergruppe, Jørgen Sando. otører dag eide e sa ar for en s Var speidere De fleste av tungtvannssabotørene var gamle speidere, og de har selv sagt at nettopp erfaringene, kunnskapene og holdningene fra speidertiden var helt avgjørende for at de klarte seg så lenge på fjellet. Og at de i det hele tatt klarte å utføre oppdraget. Det bekreftet også datteren til Frederik Kayser, en av sabotørene. – Hun var helt enig i at nettopp det at speiderne blir flinke til å improvisere, se etter og finne andre løsninger når den opprinnelige planen ikke kan følges – det var avgjørende for ikke å gi opp, sier Jørgen. Fulgte sabotørruten Rjukan speidergruppe ble derfor bedt om å lage et opplegg der barna fikk prøve være sabotører. De fikk instruksjoner i kamuflasje, radiobruk, kart og kompass, og så gikk de ut for å sprenge fabrikken på liksom. – Vi fulgte litt av det samme mønsteret som sabotørene gjorde den gangen, men en litt lettere rute. Vi hadde også tyske vaktsoldater som vi måtte passe oss for. Dette var Speiderne kjempemoro og fulgte deler av litt skummelt, den samme ruten forteller Jørgen som sabotørene gikk Sando. for 70 år siden.

11 Haik Haik blir det også, og speidere og ledere i Stavanger har jobba lenge med å finne gode haikeruter i området rundt leiren. Her er det masse flott turterreng, så dere slipper å gå i kø, og alt ligger til rette for 24 timer med gode turopplevelser sammen med patruljen. Gruppebidrag Finale Kveldsprogram Fredag er finaledagen. Før vi møtes til avslutningsleirbål på kvelden, blir det mye gøy å være med på ute i Punktene og på torget. Gruppene vil bidra med markedsaktiviteter (gruppebidraget kan brukes). Og i løpet av leiruka kommer det til å dukke opp flere byggverk rundt på leirområdet som skal være en del av fredagens finale. Det blir rett og slett tivoli på ekte speidervis. Hver kveld blir det ganske så imponerende aktiviteter i alle Punktene. Du kan gå dit sammen med patruljen din, sammen med leirkjæresten din, med de nye vennene dine eller alene. Dette er frivillige aktiviteter, men vi tror det blir så gøy at du ikke kan gå glipp av det. Hvert punkt har aktiviteter som passer til punktet. I Punktet Vann får du blant annet lage strøm, i Tau bygger vi høyt, i Lag blir det sirkus og i Ild blir du utfordret til å lage bål med bare én fyrstikk. Og mye, mye mer, selvfølgelig. Et stort isklatretårn er et av de imponerende byggverkene som vil bli mer og mer fremtredende i løpet av leiruka. Med fullt isklatreutstyr, som stegjern, isøkser og hjelm kan inntil fire speidere samtidig klatre opp den rette veggen mot toppen av «sommerisfjellet». Et stort pariserhjul i tre er også en av aktivitetsmulighetene under Finale. Helt uten motor, stålkonstruksjoner og blinkende lys kan du prøve et pariserhjul som du aldri vil kunne se på et tivoli. Gruppebidraget gjennomføres én dag i hvert Punkt (to økter á to timer) i løpet av leiren. Med denne aktiviteten kan gruppene få vise andre speidere på leiren hva de er gode på, og lære dette videre. Alle gruppene på leiren skal planlegge et gruppebidrag, og dette skal gjennomføres på troppsområdet. Her blir det mulighet til å oppleve mye forskjellig. Ta med ekstra merker til leiren Tekst: Anne Margrethe Himle Swopping betyr å bytte speidermerker med hverandre. Merket kan være fra Norge eller fra et annet land. Med deltakere fra 15 forskjellige land har du også mulighet til å skaffe deg et merke fra et annet kontinent. Når du pakker til Stavanger 2013, må du huske å ta med noen ekstra speidermerker. Det kan være kretsmerker, leirmerker, gruppemerker eller merker fra andre speiderarrangementer. Det er spesielt stor stas for internasjonale deltakere om du har et merke hvor det er et norsk flagg eller der teksten forteller at merket er fra Norge. Merker med spesielle motiver er også svært populære. Mange av de internasjonale deltakerne som kommer vil ha med seg sine lokale speidermerker. De ønsker gjerne å «swoppe» disse merkene med deg. Swopping vil være en av de faste kveldsaktivitetene, men har du ekstra tid i løpet av dagen er du velkommen til å besøke oss i det internasjonale teltet. Etter leiren kan du sy merkene på leirbålskappen din. Dette vil bli et fint minne fra Stavanger 2013.

12 speideren 10-16 u b I forrige nummer av Speideren kunne du lese om tårnet som bygges i forbindelse med landsleiren. Deler av tårnet står nå oppreist, og på bakken står to svært imponerende menn og skuer opp mot sitt eget verk. Prosjektleder Johan Skjeivik følger spent med på oppreisingen av tårnet. Tekst: Tone Ødegaard • Foto: Kjetil Jøssang og Anders Myhr Nielsen Han er kjent for store krumspring, og blir på folkemunne kalt «Johan-villmann». Vi snakker selvsagt om mannen bak tårnet i Hafrsfjord, prosjektleder Johan Skjeivik. På oppdrag fra leirkomiteen ble han bedt om å lage en skisse av leirens eget tårn. – Jeg var litt redd for å vise frem tegningene, siden de var veldig ambisiøse. Kanskje de kom til å tro jeg var helt tullerusk, forteller Johan. Leirkomiteen lot seg rive med av de store planene, og sørget for at tegningene skulle bli realitet. motor s tårnet ak Prim 30 meter høyt Tårnet er ca. 30 meter høyt og har form som en pyramide. Det er bygget bare av stokker, tau og treplugger. De tjukkeste stokkene har en omkrets på to meter, konstruksjonen veier 240 tonn, og det kommer til å gå med 40 000 meter tau i alle surringene. – Vi startet på den første surringen allerede i januar. En surring tar ca. 20 minutter, så dette har tatt mye tid, kan Tarjei Sandnes fortelle, som er en av primus motorene bak tårnet. God hjelp Tidlig i april ble første stolpe heist. Det var to stolte, men fortumlede karer som sto på bakken denne dagen. – Det er først nå vi forstår hva vi har begitt oss ut på. I går rullet det tre semitrailere inn på området, og disse inneholdt bare tilbehør til krana som skulle heise tårnet! De er tydelig svært stolte over hva de har fått til, men ønsker å legge til at de har hatt god hjelp av frivillige hele veien. – Og så må vi ikke glemme resten av prosjektgruppa. De må absolutt få sin del av æren, legger Johan til. Ønsker din gruppe å være med i byggingen av tårnet? Det gjenstår fortsatt mye arbeid, og alle grupper i området oppfordres til å delta i byggingen. Ta kontakt med Vesterlen krets for å avtale en passende kveld eller helg.

16 r n 6-10 p VANN K p p S 2013? Vinteren er over for i år og i de fleste deler av landet er det nå grønt løv på trærne. Og sist, men ikke minst, tidenes landsleir er rett rundt hjørnet! Tekst: Martine Firing • Foto: Heidi Ryen I hånden har du den siste utgaven av Speideren som kommer før leiren braker løs, og dette er derfor det aller siste inspirasjonsinnlegget som kan hjelpe deg og patruljen med forberedelsene. Vi har i de tre forrige utgavene vært gjennom punktene Lag, Ild og Tau. Nå er det Vann som står for tur! med onere i unkter trenings program im du mer kan met lik ponere eide e im å dere tavanger å larer s Vann er det viktigste grunnlaget for alt liv på jorda. Bare 2,5 prosent av alt vannet er ferskvann, og det meste befinner seg i isbreene i Arktis og Antarktis. Selv om vannet går i et evig kretsløp, er det viktig å tenke på at ikke alle i verden er like heldige som oss her oppe i nord. Ikke alle kan gå og hente seg et glass vann i springen når de har lyst på, noen må gå mange mil hver dag. Over en milliard mennesker mangler rent drikkevann og nesten halvparten av dem er barn. Vi i programetaten for landsleiren har derfor noen siste utfordringer som kan bidra til å gjøre leiruka til en enda mer spennende og lærerik opplevelse. P - - : Programelementet Samfunnsengasjement: S-5 Programelementet Kreativitet: K-5, K-7 S - ! Ta merket «Water Challenge Badge». Du kan finne mer informasjon på denne siden www. wagggsworld.org/ en/grab/24037/1/ water-challenge-badge.pdf • Lag et vannregnskap! Hvor mye vann bruker dere i troppen eller patruljen i løpet av leiren? Beregn hvor mye dere tror dere kommer til å bruke og før regnskap på leiren for å sjekke om det dere kom frem til på forhånd faktisk stemte. Dette må ikke gjøres fryktelig komplisert. Tell for eksempel antallet kanner med vann dere tror dere kommer til å hente og registrer antallet dere faktisk hentet. • Diskuter i patruljen eller troppen hvordan dere kan redusere mengden vann dere bruker på leir (og kanskje ellers i hverdagen).

18 speideren 10-16 113 u u Hvis du og patruljen din er på haik og noen blir skadet, er regelen enkel: Enten kan du løse problemet selv, eller så må du ringe 113. p! Tekst: Ragnhild Langeland Foto: Carl-Frederic Salicath På landsleiren skal alle patruljene ut på haik. Patruljene skal dra ut på tur alene, uten kontrollposter og innblanding av voksne utenfra. Patruljen skal være mellom fire og syv speidere i alderen 11 til 17 år. Ingen voksne deltar på patruljehaik. Haik er ikke en konkurranse om å komme fortest mulig fram, men skal være en fin tur med natur, kos og samhold. Patruljehaiken skal vare i minst 18 timer, og overnatting skjer ute. Når hjelpen er på vei, kan du ta kontakt med troppsleder. Hvis det er andre ting som skjer på haiken, f.eks. uenighet innad i patruljen som dere ikke klarer å løse selv, så er det troppsleder dere skal ringe. Ulykker kan skje, og da er det lurt å være beredt og vite hva du skal gjøre. På patruljehaik har patruljen med en mobiltelefon (OBS! Ny rutine) som skal ligge avskrudd og tørt nede i sekken. Hvis noen skader seg, finn først ut om dere kan løse problemet selv. Kan dere ikke det, eller det har skjedd en alvorlig ulykke, skal du alltid FØRST ringe nødnummeret 113. Tips: Se i Speiderbasen for retningslinjer for haik: http://www.speiderbasen.no/vis/?id=1527 åkledning skal ljen ringe og seg hjel ersonlig skader noen trenger patruljen for elles d når Patr Dette skal du ha med på haik: F P • Presenning, 4x6 meter • Stormkjøkken med gass (IKKE rødsprit/ væskebasert primus – det er ikke lov mellom 15. april og 15. september) • Mobiltelefon, skal ligge avskrudd og tørt nede i sekken • Kartmappe, 1:50 000-kart over området (slik at du kan ta ut en kartreferanse) • Kompass • Førstehjelpsutstyr: Plaster, elastisk støttebandasje og sportstape (du trenger sjelden noe mer) • Fyrstikker • God sekk. Pass på at den er riktig innstilt. • Sovepose og liggeunderlag • Kopp, tallerken og bestikksett • Vannflaske med vann • Speiderkniv • Lommelykt/hodelykt • Tannbørste og tannkrem • Egne medisiner om du trenger det • Tykk ullgenser • Ekstra ulltrøye og stillongs • To par ekstra ullsokker • Votter • Ekstra lue og evt. en hals, helst av ull : P : • Ulltrøye og stillongs • Ullsokker • Mellomlag i ull eller fleece, genser/jakke (og evt. bukse) • Vind- og vanntett ytterjakke • Vind- og vanntett bukse • Fjellsko • Speiderskjerf

20 speideren 10-16 Når du ser noen i denne t-skjorta, vet du at det er en BUDDY du snakker med. Ingvild Hoel Rise (f.v.), Monica Hägglund Langen og Johanne Prestegård står bak prosjektet, og på landsleiren vil mange rovere og unge ledere bruke tiden sin på å vise at de bryr seg om andre. BUDDYene er der for deg - hele leiren. E p Hva skal til for å være en skikkelig god kompis? Være kul, finne på mye morsomt eller bry seg om andre? Eller kan man være både kul, morsom og bry seg om andre samtidig? Tekst: Monica Hägglund Langen • Foto: Ragnhild Langeland På landsleiren i Stavanger vil du møte BUDDYer. De kommer til å ha på seg blå t-skjorter som det står BUDDY på med stor skrift. En BUDDY vet om mange kule leker som passer både til solskinn og til regnvær, og i BUDDY-teltet finnes det både filmer og bøker (og en sofa!). I tillegg er en BUDDY en sånn person du kan stole på. En person som du godt kan fortelle at du kanskje savner mamma litt - eller at du er skikkelig forelska i en speider i nabogruppa på leiren. La deg engasjere! Å være en speider handler nemlig om å være en god venn, uansett hvor gamle vi er. En som er til stede, som både kan lytte og snakke, og som tar seg tid til å bry seg om andre. Speiding handler om å engasjere seg for andre enn seg selv, både for dem du har rundt deg og for mennesker du ikke kjenner. Det er derfor vi klarer å være verdens største vennegjeng! er s eider venn god en n Stop the Violence Ved å bry seg om andre og være engasjert, kan vi gjøre verden til et bedre sted. Det er viktig å huske på når vi hører om forferdelige ting som skjer i verden. Jentespeiderorganisasjonen WAGGGS har startet kampanjen «Stop the Violence against girls and women», og den kampanjen vil også vi være med på. Vi kan gjøre vårt for at verden skal bli bedre, selv om vi begynner i det små. Det er det som er tanken bak BUDDYene på leiren. Blant annet ved å være en god venn til alle man møter på sin vei, så skaper vi gode holdninger og verdier til verden rundt oss. Tegn, skriv og vinn! Hva er det som kjennetegner en god venn? Og hva er forskjellen på guttevenner og jentevenner? Tegn en tegning, skriv en historie eller imponer oss med hva DU tenker eller mener om hva som skal til for å være en bestevenn! Send inn ditt svar på e-post: stoptheviolence@speiding.no og vær med i trekningen om kul radio fra Speider-sport!

23 Farging med planter – som i gamle dager I gamle dager ble planter brukt for å farge tekstiler. Det finnes mange planter i naturen vår som gir fine farger. Farging av ull og silke som gir best resultat, bomull og lin tar ikke til seg fargene like godt. Hvis du søker på «plantefarging» på Internett, finner du masse nyttig informasjon om hvilke planter du kan bruke, hva du ellers trenger, hvordan du går fram og hva du må passe på for å få et bra resultat. Lykke til! atikk – ditt eget kule design! Batikk er en morsom måte å lage kule mønstre på. En helt vanlig t-skjorte av bomull kan bli HELT annerledes med batikk! Batikkmønstre er kjempefine på sommerplagg, så sett i gang – men spør først om hvilke plagg du får lov til å eksperimentere med. Det finnes forskjellige teknikker, og også forskjellige måter å lage batikkknutene på. På Internett kan du finne flere tips og triks enn dem vi forklarer deg her. Mønstre av knuter Bruk tynn tråd, strikk eller hyssing og lag mange små knuter rundt om på hele plagget. Knutene må være veldig stramme, for her skal ikke fargen (eller blekemiddelet) slippe til. Det er knutene som blir til selve mønsteret på plagget. Mørkt mønster på lysere plagg Start med et plagg i en sterk farge, som rød, blå, grønn, svart, lilla osv. Da kan du bruke en kloroppløsning for å få et lysere plagg med mørkere mønstre. Legg plagget i en blanding av vann og klorin (les på flasken hvor mye klorin du skal bruke til bleking). Klorin bleker plagget. Ikke sløs med klorinen, den er ikke bra for miljøet! Vær også forsiktig, så du ikke søler på andre tekstiler – da kan de få lyse flekker som aldri forsvinner igjen. La plagget ligge i en bøtte eller balje med klorblandingen i ca. en time, avhengig av hvor sterk bleking du vil ha. Skyll plagget godt i rent vann flere ganger. Nå kan du løsne knutene og endelig se resultatet av batikkarbeidet ditt! Lyst mønster på mørkere plagg Bruk et hvitt plagg (eller et med veldig lys farge) og legg det i et fargebad. Hvis du vil farge et plagg av ull eller silke, kan du bruke plantefarger. Ellers bruker du tekstilfarge og fiksersalt som du får kjøpt bl.a. i hobbybutikker. Følg framgangsmåten på pakken nøye, da blir resultatet best. Jo lengre du lar plagget ligge i fargebadet, desto sterkere farge får det. otettrykk – med mønster eller figurer Til stofftrykk trenger du ganske enkelt en rå potet, en god kniv og vannfast tekstilfarge. Skjær poteten i to. Skjær ut et mønster eller en figur i snittflaten, men husk at det må ‘’stå ut’’ av poteten, slik at det er mønsteret/figuren som blir trykt på plagget! Når du er fornøyd med mønsteret, dekker du det med den fargen du vil at trykket skal ha. Til stofftrykk Nå kan du trykke dette ned på trenger du en tekstilet, og få flotte motiv! P B potet, en god kniv og vannfast tekstilfarge.

28 speideren 10-16 K æ p ! Velkommen til vår spalte for patruljeførere og -assistenter! Tekst: Ivar Asbjørn Bredesen Speidermetoden Hva skiller speideren fra andre fritidsaktiviteter som f.eks. fotball og korps? Vi pleier å si at det er speidingens metoder som er unike. Disse metodene kalles til sammen speidermetoden. Speidermetoden sier både noe om hva vi gjør, hvordan vi gjør det, og om måten du som peff skal lede speiderarbeidet på. Speidermetoden består av åtte metoder som henger sammen som biter i et puslespill. Alle åtte metodene er likeverdige og rekkefølgen nedenfor er tilfeldig. De åtte metodene som kjennetegner speidingen: • Forpliktelse gjennom lov og løfte • Learning by doing • Bruk av patruljesystemet • Friluftsliv • Samfunnsengasjement • Symbolikk, rammer og lek • Progresjon i aktiviteter og ferdigheter • Medbestemmelse og ansvar re eff onkurranse ass eller j Obs! Hvert møte eller hver tur trenger ikke å inneholde alle de åtte metodene. Men det er viktig å sørge for at alle metodene er med når du planlegger det mer langsiktige programmet for patruljen din. K Her er et tips til hvordan du som peff kan bruke learning by doing og friluftsliv på et patruljemøte: Lag en konkurranse hvor det er om å gjøre å kutte over et sisaltau som er 24 cm over bakken, ved å lage et bål. La patruljemedlemmene gå sammen to og to, gi dem oversikt over de ulike båltypene som det står om i Speiderboka. Fortell hvilket bål de ulike parene skal lage. Du kan jo også gi dem ulike hjelpemidler for å fyre opp. De som vinner er de som får brent over sisaltauet først. Husk å gi alle en premie til slutt. For eksempel marshmallows som dere kan grille over et felles bål, mens dere diskuterer hva dere kan gjøre annerledes neste gang dere tenner opp bål. Peffens hjørne – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Forkortelsen pH er hentet fra kjemi, og brukes vanligvis i forbindelse med målingen av surhetsgraden i vann og lignende. I Peffens hjørne skal vi måle ikke surhets-, men sunnhetsgraden i patruljen. Her får du råd og tips som gjør livet i patruljen enda bedre! Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: iab@speiding.no. Denne gangen skal får du tips til hvordan du kan bruke learning by doing som metode sammen med friluftsliv. Learning by doing er å lære gjennom å gjøre, og du lærer ikke så mye om friluftsliv ved å se Bear Grylls på TV. Du må ut i naturen og kjenne på elementene selv! For å få en fin opplevelse må hele patruljen din delta i planleggingen og gjennomføringen av turen. Når dere kommer tilbake har dere lært hva som funket bra og hva som ikke var fullt så bra. Knep: Få alle til å komme med sine meninger om turen ved å stille spørsmål som «Hvordan løste vi de ulike utfordringene?», «Hvordan kunne vi bygget gapahuken slik at vi ikke hadde fått våte soveposer?» Bruk god tid på denne delen. Da blir den neste turen enda bedre enn den dere akkurat har vært på. Kanskje må dere lære noe dere fant ut at dere ikke kunne, og som dere tenkte var innmari dumt at dere ikke hadde peiling på.

31 En jamboree er et fargerikt fellesskap! Her får du bruk for alle de fremmedspråkene du kan. Leirbål, aktiviteter, kioskkø, spontanaktiviteter med mer gir mange muligheter til å knytte vennskapsbånd. På jamboreen får du være med på utfordrende aktiviteter du ikke har sett maken til. Leirbål med titusenvis av speidere er også noe du kan glede deg til! Tidligere jamboreedeltakere er klare i sin tale: Jamboree må oppleves selv – det kan vanskelig gjenfortelles. Søk om å bli med Nå kan du søke om å få være med! På www.jamboree.no finner du mer informasjon om hvordan du kan søke. Jamboreeopplevelsen koster 26 000 kroner. Dette inkluderer to samlinger før leiren, særpreg, reise og leirkontingenten. Etter leiren er det en mimresamling. Ønsker du å bli med på rundturen i forkant koster det 6 000 kroner i tillegg. Betalingen skjer i flere avdrag i 2014 og 2015. F J • Det er over 140 000 speidere i Japan. • Speideren begynte så vidt i 1909, men The Scout Association in Japan var grunnlagt i 1922. • Speideren i Japan er en ikke-politisk, frivillig bevegelse, hvor alle kan bli medlemmer. • Alltid beredt på japansk er «Sonaeyo Tsuneni» • Aldersinndelingen i speideren i Japan: Beaver Scouts (6-8 år), Cub Scouts (8-11 år), Boy Scouts (11-14 år), Venture Scouts (14-20 år) og Rover Scouts (18-24 år). om spei apan i deren akta om akta F J apan - : : • Japan befinner seg i Stillehavet, og består av en kjede av øyer. • Hovedstaden er Tokyo. • Det bor over 126 millioner mennesker i Japan. • En kjent japansk matrett er sushi. • Pengene i Japan kalles yen. Mange speidere bor i land hvor inntektene er lave og det krever stor innsats å samle nok penger. En viktig støtte til disse er at de rike landene betaler mer enn leiren reelt sett koster slik at andre kan betale mindre. WOSM har delt verden i fire grupper hvor de som betaler mest betaler fire ganger laveste pris. På www.jamboree.no finner du tips og ideer til hvor du kan søke støtte og hjelp til selve søknaden. Norsk særpreg Kontingentmerket vårt er klart. Det viser noe av det vi kommer til å bygge opp den norske kontingenten sitt særpreg rundt. Historien om bl.a. Amundsen sin ferd til Sørpolen i 1911 inspirerer oss til å lage et særpreg som er preget av norsk polarhistorie, vinterspeiding, vinterutstyr med mer. De norske troppene får i tillegg sitt eget troppsmerke. Den norske kontingenten har sitt eget særpreg som er inkludert i kontingenten. Så langt har vi bestemt at alle får kontingentmerke, troppsmerke og t-skjorter. Hva mer det blir er ikke bestemt ennå. Vi sees i Stavanger! WSJ 2015 skal ha egen informasjonsstand på leiren og du vil også møte oss rundt omkring i leiren.

34 speideren 10-16 Vinn flott speiderkniv qu z Finn riktige svar på spørsmålene i quizen ved å lese bladet, og vær med i trekningen av en flott speiderkniv. Svarfrist er 15. august. Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. Tre heldige vinnere får en Speiding kler meg-lue og et Alltid beredt-refleksbånd. Magnus Mork Mulvik (Kristiansund), Hanna Davidsen (Torød) og Emma Rønning (Kristiansand). 1. Hva heter landsleirsangen? We got what it takes We want what it takes We know what it takes 2. Hvilket parti er Erna Solberg leder for? Arbeiderpartiet Venstre Høyre 3. Hvor skal det arrangeres verdensjamboree i 2015? Kina Japan Thailand 4. Hvilken speidergruppe skal sykle til landsleiren i Stavanger? 1. Langhus 1. Ås 1. Nesodden/Jaer 5. Hvor mange år er det siden Tungtvannsaksjonen på Vemork skjedde? 50 år 70 år 60 år 6. Hvor høyt blir tårnet på landsleiren? 30 meter 40 meter 50 meter 7. Hvem skal du ringe først hvis noen skader seg på patruljehaik? Troppsleder 113 Leirsjefen 8. Hvilken hip hop-gruppe skal opptre på NM i år? Envy CIR.CUZ Madcon 9. Hva heter artisten som har skrevet landsleirsangen? Marit Larsen Hanne Sørvaag Maria Mena 10. Hvem sin kokebok er matoppskriften i bladet hentet fra? Eyvind Hellstrøm Adresse: ................................................................................................................................................... : i Mona Halvorsen Navn: ............................................................................................................................................................... K Premie Ingrid Espelid Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren» ................................................................................................................................................................. Postnr./sted: ........................................................................................................................................ Telefonnummer: ................................................................................................................................ og siden . . . send til . ut . lipp . E-post: ......................................................................................................................................................

35 I Ny i speideren? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Speiderens egen butikk Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. Speiderne er på nett Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/speiderforbund esøksadresse ditt speiderforbund orges edlemsnummeret edlemskontingent edlemsfordeler foreldre til nformasjon Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! Medlemsinformasjon Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. M • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe 4 ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Gratis medlemsskap i Norske Vandrehjem, se www. kampanje.hihostels.no/speiderforbundet • Ulykkesforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund M Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer. M Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. N B : St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no