SPEIDEREN #2 2013, 16+

3 L Innhold rettet mot DEG! Har du sett at Speideren du holder er litt annerledes enn tidligere? Vi har nemlig fornyet bladet! Nå får ikke alle medlemmene samme blad, men hver aldersgruppe får hvert sitt blad. Målet vårt er at du skal få et innhold som er mer rettet mot deg og speidere på din alder. Det betyr kanskje ikke at du synes alt er like interessant, men ideen er at sakene og tipsene er skrevet med tanke på deg som skal lese dem. Vi mener Speideren er et godt medlemsblad, men vi har lyst å bli enda bedre! Tipsbladene som vi begynte med i 2010 har fungert veldig godt, og har gitt speiderne innhold som er tilpasset de ulike aldersgruppene. Slik vil vi at resten av Speideren også skal være. Derfor gjør vi nå om på bladet. Innholdet fra tipsbladene vil fremdeles være med videre, men vil ikke bli skilt ut i et eget innstikk. I tillegg vil nyhetssakene, omtale av arrangement og andre saker bli forskjellig fra hvilken aldersgruppe vi skriver for. Dere som får Speideren 16+ vil nok ikke merke den største forskjellen, da hovedbladet allerede i stor grad var rettet mot den eldste aldersgruppa. De yngste speiderne vil merke de største forskjellene, med saker som er skrevet mer for dem. For å finne r e d e Norges speiderforbund Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no ut av hva speiderne vil lese om i bladet og hvilket innhold de vil ha mer av, har vi besøkt noen speidergrupper. Dette kan du lese mer om på side 6, hvor vi har snakket med roverne. Ellers må du gjerne sjekke ut hva de yngste speiderne mente om bladet og se hvordan Speideren har blitt for dem mellom 6-10 og 10-16. Alle bladene ligger ute på speiding.no/speideren. Speideren har vært en viktig informasjonskanal like lenge som det har vært speiderbevegelse i Norge. Siden første blad i 1911 har Speideren vært gjennom flere endringer og har forandret seg i tråd med endringer i speiderbevegelsen og ellers i samfunnet. Speideren skal fortsatt være i endring, og vi vil gjerne høre om hva du vil lese om i bladet. Er det noe du savner? Noen temaer vi bør ta opp? Send dine meninger, tips og ideer til rl@speiding.no. God lesning! Speiderhilsen Ragnhild Langeland ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Ragnhild Langeland Design: Løwehjerte design AS Trykk: Eco Print Opplag: 6 250 Forsidefoto: Carl-Frederic Salicath Redaksjonen avsluttet: 08.05.2013 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: Knut Slettebak Bidragsytere: Tonje Otnes, Vilde Sjømæling Snekkestad, Karen Marie Engeseth, Vanja Flatberg, Synne Lien, Frida Rystad Aune, Tone Ødegaard, Anne Margrethe Himle, Monica Hägglund Langen, Inger Johanne Sæterbakk og Martine Firing. Redaksjonsråd: Silje Høysæter (silje.hoysaeter@speiding.no) Carl-Frederic Salicath (carl_frederic@hotmail.com) Lars Volden (voldenjr@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Espen Willersrud (espen@willersrud.no) Karoline Tetzlaff B. Hauge (karoline2506@hotmail.com) Ina Storteig (ina_cs1@hotmail.com) Ragnhild Langeland (ragnhild.langeland@speiding.no) Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som et miljøfyrtårn.

4 speideren 16+ Korte nyheter om store speiderhendelser. Har du gjort noe som andre bør kjenne til? Tips oss på rl@speiding.no æ øv t Fo t Tekst: Alexander Vestrum og Ragnhild Langeland UK ou s s oc t As ia t ion K f h mu K å p t p u Snøen stoppet ikke hertuginne Catherine av Cambridge fra å bli med på speiderkurs ved innsjøen Windermere i mars, ei heller at hun er gravid. Dette var Kates første deltakelse på et av kursene til det britiske speiderforbundet, etter at hun meldte seg til frivillig tjeneste for speiderne i januar i fjor. Kurset omfattet blant annet båltenning og matlaging på åpen ild. – Hertuginnen har et utrolig travelt liv. Men helt siden hun ble med i speideren, har hun bidratt med fantastisk frivillig arbeid og har engasjert seg i den lokale gruppa, forteller speidersjef Bear Grylls. o: Sc arne al i barna or n s ko ele i s nen r k r e d i e s e en s il den lokaler a e n or bler Foto: Olav Astrup Müller, Gudbrandsdølen Dagningen t t y n t r o r e k Ju f y Speiderne i Fjerdum speidergruppe har flyttet inn i nye lokaler, og er veldig fornøyd med det nye speiderhuset som befinner seg i kjelleren på Øvste Gausdal bygdahus. – Det blir en helt annen måte å drive aktiviteten vår på. Her kan vi lagre turutstyr og holde kurs, her slipper vi å rigge opp og rydde ned igjen for hvert møte, sier assisterende gruppeleder Kjell Smehus til avisa Gudbrandsdølen Dagningen. v m- Mange speidergrupper arrangerer karneval i februar, og for Marker speidergruppe ble det i år arrangert karneval for tredje gang. Nesten 100 prinsesser, sjørøvere, edderkopper, hester o.l. møtte opp på rådhuset i Marker kommune. Arrangementet er for barn i alle aldre Foto: Marker speidergrup i hele kommunen, pe og det er troppen og roverne som arrangerer med hjelp fra lederne. Alle har ansvar for en aktivitet hver, og barna fikk være med på fiskedam, pilkast, sett halen på grisen og mange andre aktiviteter. På bildet viser to av roverne i Marker speidergruppe, fint utkledd for karneval. Stu t t hø t ? Skal du studere fra høsten av, og kunne du tenke deg å gjøre en innsats i speideren? Det er mange lokale speidergrupper rundt studiestedene som kan trenge ledere. Ta kontakt med forbundskontoret, så skal vi bringe informasjonen videre til gruppene.

o o: T Fot Sæs avsø re H 5 t ad Sp Opp O pp v på t Sp f m t mp - Tradisjonen tro inviterte studentspeiderne fra GibGob til Vinterfemkamp for rovere på hytta Duddelbu i Trøndelag 1.-3. mars. I år var det med to konkurrerende lag med deltakere fra Trondheimsregionen og Bergen. På Vinterfemkamp konkurreres det i fem grener: skikasting, hemmelig oppgave, nattorientering, hinderløype og woodori. Laget som tar andreplassen vinner den høytidelige vandreskien. Totalresultatet viste at KreX var den suverene vinneren av førsteplassen. Vandreskien gikk til 37,2g Kvikk Lunsj som snek seg forbi Samvirkelaget i siste øvelse. Vil roverlaget ditt være med til neste år? Følg med på nettsidene etter nyttår! B å v Foto: Christer Remen , Ves tera ale ns Av is l er ga o ennende slo drag er Vin ennende agra ns d r e stin ød t Bergf Fo Med inspirasjon hentet fra TV-programmet «Amazing Race» var det klart for konkurransen Oppdrag Oslo første helgen i april. Deltakerne var rovere fra både Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne. Oppdrag Oslo gikk ut på å nå mål først ved hjelp av ledetråder som ble utlevert ved å løse ulike utfordrende og morsomme oppgaver. En av oppgavene var å holde en slange i Oslo Reptilpark, noe deltakerne tok på strak arm. På bildet ser du Inger Bryhni Saxengård og Patrick Johannessen som holder en slange i reptilparken. Se video fra Oppdrag Oslo på Norges speiderforbunds kanal på Youtube. E u på I t m? Det er Norges speiderforbund også. Vi kaller oss for speiding, og legger ut bilder av små og store hendelser. Speideren vil gjerne vise fram speiderbilder som du legger ut på Instagram. Tag bildene med #speiding, og så vil vi plukke ut noen av bildene og vise fram i neste nummer av Speideren. p Speideren har en lang historie på Melbu, men de siste 14 årene har aktiviteten ligget brakk. Nå er speideren i ferd med å våkne fra dvalen, skriver Vesteraalens Avis. Den 8. april inviterte Kathrin Karlsen og Synnøve Ongstad Johnsen til første speidermøte i den oppvåknende speidergruppa, og de kan fortelle at det gikk veldig bra. – Det var 14 barn som møtte opp på første møte, og på neste møte dukket to til opp, så det ser ut til at vi har klart å ka eideren s i li ser l ri o: K gjenopplive gruppa. Vi satser på enda flere barn og ledere og mye aktivitet, og vil etter hvert også komme oss på krets- og landssamlinger, forteller Synnøve. Kathrin gikk selv i speideren som barn, og har lyst til å bidra til å gi barna på Melbu et nytt og annerledes fritidstilbud. – Jeg fikk minner for livet, og husker enda godt da vi var på leir og sov under åpen himmel rundt leirbålet, forteller Kathrin til avisa. Foto: Silj e Hø ys æt er

PÅ enneskebiblioteket Så kom ett av helgas høydepunkter: Menneskebiblioteket til Norsk Folkehjelp. Dette er et prosjekt hvor en får snakke med og stille spørsmål til mennesker en ellers kanskje ikke ville snakket med. Det er ikke ofte du kan stille en bok spørsmål og så svarer den, men her var bøkene altså levende, og svarte mer enn gjerne. «Bøkene» vi fikk besøk av var en homobok, to født i feil kropp-bok, en hijabbok og en papirløsbok. Det var en helt ny opplevelse for mange å se saken fra enkeltmenneskenes side, og ikke bare gjennom det bildet nyhetene maler. M Etter et tradisjonsrikt leirbål så noen filmen «Ratatouille», mens andre spilte kokkelimonke og kortskalle til langt på natt. På søndag var det diskusjonstorg, og etter mange lange diskusjoner om blant annet roverdemokrati og internasjonale muligheter, var det til slutt tid for hjemreise. Nå var ikke alle så fremmede lenger, og nye rovervennskap er påbegynt. Etter helga sitter mange igjen med nye tanker og ideer. Kanskje er det ikke så farlig å utfordre og konfrontere sine egne meninger? God stemning rundt leirbålet på Roverløft. 7 FT og alle var enige om at alle kretser burde ha roverombud. Det gjør roverarbeidet mye lettere, og informasjonsspredningen til en lek. Ombudene fikk også en liten innføring i Google Forms og Google Docs av Thomas Hellstrøm Olsen. VERLØ O R 1. Hva var best med helga? 2. Hvorfor er du på Roverløft? 3. Hva har du lært? Christine Odden (22) fra Fevang speidergruppe, Vestfold krets 1. Det var klart det å møte nye rovere og bli litt bedre kjent med andre kretser og deres roverarbeid. 2. Jeg er her i hovedsak for å ta trinn to kurset, fordi det var det beste og første kurset jeg hørte om på lederstarten. 3. Jeg har lært litt mer om ledelse gjennom metoder som blant annet lek, og det var kjempebra. Kari McDougall (22) fra 1. Tanum speidergruppe, Asker og Bærum krets 1. Åh, det var Menneskebiblioteket, det var helt fantastisk! En stor tankevekker, så dette var den beste økta i løpet av helga. 2. Jeg har vært med før og det er kjempegøy. Jeg møter mange nye og spennende personer fra hele Norge, og så er det bra kurs jeg kan ta her. 3. Det må være geocaching – det var kjempegøy! Thomas Hellstrøm Olsen (19) fra Randaberg speidergruppe, Vesterlen krets 1. Det å se at rovermiljøet utvikler seg. Jeg ser forandringer alt her på Roverløft. 2. Jeg er roverombud, så jeg kom for roverombudssamlingen. Og så er jeg veldig interessert i et bedre rovermiljø, noe som kan skapes med roverombud. 3. Jeg har lært folk bedre å kjenne,og fått nye erfaringer rundt det å være rover.

8 p r n 16+ Tekst: Ragnhild Langeland • Foto: Vilde Snekkestad Sjømæling t Prosjektleder for: Roverløft 2013 Navn: Tina Malén Hansen Alder: 23. vordan var det å være prosjektleder for Roverløft? – Det var utrolig lærerikt! Jeg har ikke bare fått kunnskaper om ting som budsjett og organisering, men møtte også utrolig mange nye og fantastiske mennesker. nettverk og lære hvordan det er å være prosjektleder. Det kommer godt med videre i speiderarbeidet! va var den største utfordringen? – Å få budsjettet til å bli som vi ønsket, men det ordnet seg til slutt. il du oppfordre andre til å være prosjektleder? – Absolutt! Jeg har knyttet vennskap for livet gjennom disse månedene, og lært mye både om meg selv og forberedelsene som ble gjort. Selv om jeg var sliten etterpå, så var det absolutt verdt alt å se så mange fornøyde og blide rovere og kursholdere. vorfor ville du være prosjektleder? – For det første var det utrolig hyggelig å bli spurt, særlig når man har blitt anbefalt til stillingen, men jeg så det også som en mulighet til å knytte nye va er det viktigste du har lært? – At alt ordner seg, uansett, når du har speidere rundt deg! HEDER OG ÆRE Flere har fått tildelt Norges speiderforbunds Hederstegn og Æreskniv i organisasjonen. lederen e eide H V H H H Prosjek s NSFs Hederstegn • Elin Vannes, tildelt fra Speiderstyret • Johanne Prestegård, tildelt fra Speiderstyret • Håvard Otto, fra Speiderstyret • Monica Hägglund Langen, fra Speiderstyret • Guttorm Mathiesen, fra 1. Fredrikstad • Ole Kristian Helgesen, fra 1. Fredrikstad • Knut Morten Fredriksen, fra 1. Fredrikstad • Aase Marie Naalsund Sollie, fra Østre Østfold krets Æreskniv • Eivind Skjæveland, fra Sandsli speidergruppe • Øystein Santi, fra 1. Langhus speidergruppe • Vibeke Trøa, fra Vikhamar speidergruppe • Ragnhild Solberg, fra 8. Skien speidergruppe • Halvor Oseid, fra Snarøen sjøspeidergruppe • Tom Georg Indrevik, fra Kolltveit BK • Jan Alfred Rasmussen, fra Kolltveit BK • Frode Leikvang Sollie, fra Sør-Trøndelag krets • Øystein Østensen, fra 1. Leirvik speidergruppe Aase Marie Naalsund Sollie fra Askim speidergruppe er en av de som har fått tildelt NSFs Hederstegn. Hun ble hedret av Østre Østfold krets for sin innsats som speiderleder gjennom 35 år.

10 speideren 16+ Sp m t m t – Jeg fikk ansvar tidlig, og jeg måtte telle opp at jeg hadde med meg 20 meiser (småspeidere) da jeg gikk ut – og at jeg hadde 20 meiser da jeg kom tilbake igjen. Tekst og foto: Alexander Vestrum Høyre-leder Erna Solberg sitter på kontoret sitt på Stortinget og snakker om ledererfaringen fra speideren, den første hun fikk. Det var som 14-årig «meisemor» i KFUK-gruppa Årstad 1 i Bergen, ved foten av fjellet Ulriken. – Min mor sa: Hvis foreldrene stoler på at du kan ta vare på deres unger, så må jo jeg stole på at du kan ta vare på deg selv, forteller hun. Speideren har startet intervjuet med de klassiske spørsmålene om beste og verste speiderminne. – Det beste er landsleiren i Seljord i 1974. Det å være vekk en hel uke og å dra på haik var spennende. Aldri flatt i vest en ak o eider Haik står også for de verste minnene, de gangene det begynte å regne. – Og det har jo hendt noen ganger på Vestlandet! Ofte er det også litt vanskelig å finne flatt underlag. Du tror det er flatt, men så siger du nedover i den ene enden av teltet, og alle havner oppe hverandre. Da sover du ikke så godt. På kontoret er det egentlig ikke så mye som minner om de mange årene Høyre-lederen har bak seg som speider. Det nærmeste er kanskje et enormt bilde av noen menn med flagg i snøføyka. Det er mannen Sindre, broren hans og en kamerat - alle Navn: Erna Solberg Alder: 52 år Speiderbakgrunn: Speider og «meisemor» i bergensgruppen Årstad 1 fram til hun var rundt 16 år. Fikk sin første ledererfaring gjennom speideren. Så å si hele svigerfamilien, inkludert ektemannen, Sindre Finnes, har også vært aktive speidere. Aktuell: Hvis valgresultatet til høsten blir som meningsmålingene, tyder mye på at hun blir landets nye statsminister. venner fra speideren - i det tradisjonsrike 17. maitoget på Finse en gang på 80-tallet. Erna snakker varmt om hvorfor flere foreldre bør få barna sine til å bli speidere. – Når man tenker på hvor mange som er opptatt av å gå i naturen i dag og som vil ha barna med, er speideren blant de virkelig bra aktivitetene å drive med. Utfordringen er å få foreldrene som ikke selv har vært speidere til å skjønne at speiding er gøy. Lite konkurranse Hun trekker fram speideren som en motvekt til hva idretten av og til kan framstå som - konkurransebetont og til og med monoton. – Du lærer å ta ansvar og å passe på alle. Det er veldig viktig. Mannen min, som også har vært speider, er

13 aik Haik blir det også, og speidere og ledere i Stavanger har jobba lenge med å finne gode haikeruter i området rundt leiren. Her er det masse flott turterreng, så dere slipper å gå i kø, og alt ligger til rette for 24 timer med gode turopplevelser sammen med patruljen. Gruppebidrag Gruppebidraget gjennomføres én dag i hvert Punkt (to økter á to timer) i løpet av leiren. Med denne aktiviteten kan gruppene få vise andre speidere på leiren hva de er gode på, og lære dette videre. Alle gruppene på leiren skal planlegge et gruppebidrag, og dette skal gjennomføres på troppsområdet. Her blir det mulighet til å oppleve mye forskjellig. Kveldsprogram Hver kveld blir det ganske så imponerende aktiviteter i alle Punktene. Du kan gå dit sammen med patruljen din, sammen med leirkjæresten din, de nye vennene dine eller alene. Dette er frivillige aktiviteter, men vi tror det blir så gøy at du ikke vil gå glipp av det. Hvert punkt har aktiviteter som passer til punktet. I Punktet Vann får du blant annet lage strøm, i Tau bygger vi høyt, i Lag blir det sirkus og i Ild blir du utfordret til å lage bål med bare én fyrstikk. Og mye, mye mer, selvfølgelig. inale Fredag er finaledagen. Før vi møtes til avslutningsleirbål på kvelden, blir det mye gøy å være med på ute i Punktene og på torget. Gruppene vil bidra med markedsaktiviteter (gruppebidraget kan brukes). Og i løpet av leiruka kommer det til å dukke opp flere byggverk rundt på leirområdet som skal være en del av fredagens finale. Det blir rett og slett tivoli på ekte speidervis. Et stort isklatretårn er et av de imponerende byggverkene som vil bli mer og mer fremtredende i løpet av leiruka. Med fullt isklatreutstyr, som stegjern, isøkser og hjelm kan inntil fire speidere samtidig klatre opp den rette veggen mot toppen av «sommerisfjellet». Et stort pariserhjul i tre er også en av aktivitetsmulighetene under Finale. Helt uten motor, stålkonstruksjoner og blinkende lys kan du prøve et pariserhjul som du aldri vil kunne se på et tivoli. a med ekstra merker til leiren Tekst: Anne Margrethe Himle Swopping betyr å bytte speidermerker med hverandre. Merket kan være fra Norge eller fra et annet land. Med deltakere fra 15 forskjellige land har du også mulighet til å skaffe deg et merke fra et annet kontinent. F H Når du pakker til Stavanger 2013, må du huske å ta med noen ekstra speidermerker. Det kan være kretsmerker, leirmerker, gruppemerker eller merker fra andre speiderarrangementer. Det er spesielt stor stas for internasjonale deltakere om du har et merke hvor det er et norsk flagg eller der teksten forteller at merket er fra Norge. Merker med spesielle motiver er også svært populære. T Mange av de internasjonale deltakerne som kommer vil ha med seg sine lokale speidermerker. De ønsker gjerne å «swoppe» disse merkene med deg. Swopping vil være en av de faste kveldsaktivitetene, men har du ekstra tid i løpet av dagen er du velkommen til å besøke oss i det internasjonale teltet. Etter leiren kan du sy merkene på leirbålskappen din. Dette vil bli et fint minne fra Stavanger 2013.

14 speideren 16+ mu m t t tå I forrige nummer av Speideren kunne du lese om tårnet som bygges i forbindelse med landsleiren. Deler av tårnet står nå oppreist, og på bakken står to svært imponerende menn og skuer opp mot sitt eget verk. Prosjektleder Johan Skjeivik følger spent med på oppreisingen av tårnet. Tekst: Tone Ødegaard • Foto: Kjetil Jøssang og Anders Myhr Nielsen Han er kjent for store krumspring, og blir på folkemunne kalt «Johan-villmann». Vi snakker selvsagt om mannen bak tårnet i Hafrsfjord, prosjektleder Johan Skjeivik. På oppdrag fra leirkomiteen ble han bedt om å lage en skisse av leirens eget tårn. – Jeg var litt redd for å vise frem tegningene, siden de var veldig ambisiøse. Kanskje de kom til å tro jeg var helt tullerusk, forteller Johan. Leirkomiteen lot seg rive med av de store planene, og sørget for at tegningene skulle bli realitet. bak or o s rne Pri 30 meter høyt Tårnet er ca. 30 meter høyt og har form som en pyramide. Det er bygget bare av stokker, tau og treplugger. De tjukkeste stokkene har en omkrets på to meter, konstruksjonen veier 240 tonn, og det kommer til å gå med 40 000 meter tau i alle surringene. – Vi startet på den første surringen allerede i januar. En surring tar ca. 20 minutter, så dette har tatt mye tid, kan Tarjei Sandnes fortelle, som er en av primus motorene bak tårnet. God hjelp Tidlig i april ble første stolpe heist. Det var to stolte, men fortumlede karer som sto på bakken denne dagen. – Det er først nå vi forstår hva vi har begitt oss ut på. I går rullet det tre semitrailere inn på området, og disse inneholdt bare tilbehør til krana som skulle heise tårnet! De er tydelig svært stolte over hva de har fått til, men ønsker å legge til at de har hatt god hjelp av frivillige hele veien. – Og så må vi ikke glemme resten av prosjektgruppa. De må absolutt få sin del av æren, legger Johan til. Ønsker din gruppe å være med i byggingen av tårnet? Det gjenstår fortsatt mye arbeid, og alle grupper i området oppfordres til å delta i byggingen. Ta kontakt med Vesterlen krets for å avtale en passende kveld eller helg.

18 K p r n 6-10 ANN å mp på St v m 2013? Vinteren er over for i år og i de fleste deler av landet er det nå grønt løv på trærne. Og sist, men ikke minst, tidenes landsleir er rett rundt hjørnet! Tekst: Martine Firing • Foto: Heidi Ryen I hånden har du den siste utgaven av Speideren som kommer før leiren braker løs, og dette er derfor det aller siste inspirasjonsinnlegget som kan hjelpe deg og patruljen med forberedelsene. Vi har i de tre forrige utgavene vært gjennom punktene Lag, Ild og Tau. Nå er det Vann som står for tur! ed onere eide e i dere tre kan du mer imponere lik grammet ningspro i unkter anger a V larer s Vann er det viktigste grunnlaget for alt liv på jorda. Bare 2,5 prosent av alt vannet er ferskvann, og det meste befinner seg i isbreene i Arktis og Antarktis. Selv om vannet går i et evig kretsløp, er det viktig å tenke på at ikke alle i verden er like heldige som oss her oppe i nord. Ikke alle kan gå og hente seg et glass vann i springen når de har lyst på, noen må gå mange mil hver dag. Over en milliard mennesker mangler rent drikkevann og nesten halvparten av dem er barn. Vi i programetaten for landsleiren har derfor noen siste utfordringer som kan bidra til å gjøre leiruka til en enda mer spennende og lærerik opplevelse. P - - : Programelementet Samfunnsengasjement: S-5 Programelementet Kreativitet: K-5, K-7 S Ta merket «Water Challenge Badge». Du kan finne mer informasjon på denne siden www. wagggsworld.org/ en/grab/24037/1/ water-challenge-badge.pdf ! • Lag et vannregnskap! Hvor mye vann bruker dere i troppen eller patruljen i løpet av leiren? Beregn hvor mye dere tror dere kommer til å bruke og før regnskap på leiren for å sjekke om det dere kom frem til på forhånd faktisk stemte. Dette må ikke gjøres fryktelig komplisert. Tell for eksempel antallet kanner med vann dere tror dere kommer til å hente og registrer antallet dere faktisk hentet. • Diskuter i patruljen eller troppen hvordan dere kan redusere mengden vann dere bruker på leir (og kanskje ellers i hverdagen).

20 speideren 16+ 113 t u å uh t ut ! På landsleiren skal alle patruljene ut på haik. Haikerutinene er under evaluering og blir nå modernisert, og budskapet rundt sikkerhet er enkelt: Enten kan patruljen løse problemet selv eller så må speiderne ringe 113. Tekst: Ragnhild Langeland Patruljehaik er en av forhåndsoppgavene og en av aktivitetene til landsleiren. Nå blir nye retningslinjer testet ut. En haik skal være en tur for patruljen alene, uten kø, kontrollposter og innblanding utenfra. Det blir lagt vekt på at det skal være en fin opplevelse for hele patruljen, med god tid og varm mat som viktige trivselselementer. Dette er ikke en konkurranse om å komme fortest fram, her er natur, kos og samhold stikkord. Patruljehaiken skal vare i minst 18 timer, og overnatting skjer ute. Ulykker kan skje, og da er det lurt for patruljene å være beredt og vite hva de skal gjøre. På haik har patruljen med en mobiltelefon (OBS! Ny rutine) som skal ligge avskrudd og tørt nede i sekken. Hvis noen skader seg, vurderer speiderne først om de kan løse problemet selv. Kan de ikke det, eller det har skjedd en alvorlig ulykke, skal de alltid FØRST ringe nødnummeret 113. – Vi ønsker å ufarliggjøre bruken av nødnummer. Speiderne skal bruke offentlig beredskap, som alle andre som er ute på tur. De skal IKKE ringe troppsleder hvis det skjer en ulykke eller noen skader seg alvorlig, da skal de selv ringe 113. Hvis det er andre ting som skjer på haiken, f.eks. at det er uenigheter innad i patruljen som speiderne ikke klarer å løse, så er det troppsleder de skal ringe, sier leder for haikeprosjektet «På egne bein», Marianne Haga Kåstad. ips: Se i Speiderbasen for retningslinjer for haik: http://www.speiderbasen.no/vis/?id=1527 skal ljen r ringe åkledning fl fl ersonlig patruljen for elles T e elle r er n Pa Dette skal du ha med på haik: F P • Presenning, 4x6 meter • Stormkjøkken med gass (IKKE rødsprit/ væskebasert primus – det er ikke lov mellom 15. april og 15. september) • Mobiltelefon, skal ligge avskrudd og tørt ned i sekken • Kartmappe, 1:50 000-kart over området (slik at du kan ta ut en kartreferanse) • Kompass • Førstehjelpsutstyr: Plaster, elastisk støttebandasje og sportstape (du trenger sjelden noe mer) • Fyrstikker • God sekk. Pass på at den er riktig innstilt. • Sovepose og liggeunderlag • Kopp, tallerken og bestikksett • Vann aske med vann • Speiderkniv • Lommelykt/hodelykt • Tannbørste og tannkrem • Egne medisiner om du trenger det • Tykk ullgenser • Ekstra ulltrøye og stillongs • To par ekstra ullsokker • Votter • Ekstra lue og evt. en hals, helst av ull : P : • Ulltrøye og stillongs • Ullsokker • Mellomlag i ull eller eece, genser/jakke (og evt. bukse) • Vind- og vanntett ytterjakke • Vind- og vanntett bukse • Fjellsko • Speiderskjerf

21 B B DD ! Kampanjen Stop the Violence er startet av WAGGGS, og er et program for at barn og unge skal lære om og stoppe vold mot jenter og kvinner. Bli med på kampanjen og bli en BUDDY på landsleiren! Tekst: Monica Hägglund Langen • Foto: Ragnhild Langeland For å få WAGGGS sitt prosjekt ut til speiderne i Norges speiderforbund, introduserer vi BUDDY på landsleiren Stavanger 2013. De som er rovere og unge ledere skal jobbe for å utvikle speidernes ferdigheter, så de kan ordlegge seg og snakke om egne følelser, om grensesetting, samt om det å ha respekt for hverandre. BUDDYene skal være lett gjenkjennelige i matchende t-skjorter, og de skal være rundt om i leiren og på plass i Stop the Violenceteltet. Det som er viktig er å være til stede for den anerkjennende samtalen. En rover er gjerne et forbilde for en yngre speider, og hvis roveren tar seg tid til både å lytte og å snakke om det som speideren synes er interessant, kan speideren få med seg noen positive opplevelser. Roverne og de unge lederne i staben skal altså bare være der. Det vil si være tilgjengelige for speidere som ønsker å prate, være noen som ser dem, som tar dem på alvor, og som kan bli en ekstra kompis på leiren. De må være utadvendte, nysgjerrige og lette å prate med. Vi vil, med god hjelp fra profesjonelle, på forhånd gi dem opplæring i hva det vil si å være en buddy, altså et anerkjennende medmenneske. en du fl r Y en U li §4 - en god venn E BUDDY? Vi er på jakt etter rovere og unge ledere som kan passe i vår BUDDY- stab på Stavanger 2013. Er du: • god til å lytte • samfunnsengasjert • en god venn og et godt medmenneske • ansvarsfull • over 18 år? Da trenger vi DEG til leirens mest attraktive jobb! Du vil få god opplæring og en attest for arbeidet. Du jobber som stab én økt om dagen (cirka fem timer) i fire av landsleirdagene. Send en kort søknad og fortell om deg selv og hvorfor akkurat du kan være en BUDDY, eller send oss en e-post om du har ere spørsmål: stoptheviolence@ speiding.no Sprer forbilder – Vi ønsker at roverne skal være forbilder, og at barn og ungdom får med seg positive holdninger og verdier fra speideren, sier Ingvild Hoel Rise (t.v.), Monica Hägglund Langen og Johanne Prestegård som står bak prosjektet BUDDY og kampanjen Stop the Violence på Stavanger 2013. Vi har som mål at speiderne også skal utvikle evnen til å være anerkjennende i møte med andre. På denne måten er vi med på å styrke holdningene og væremåten til en hel generasjon. Informasjonen og kunnskapen om prosjektet Stop the Violence vil også kunne spre seg fort, og konseptet er såpass enkelt og fengende at det er noe speiderne vil kunne huske også når de kommer hjem. Det å være en buddy er noe kult, og noe de kanskje vil prøve å være selv når de er tilbake på skolen etter sommerferien. Eksterne ressurser Norges speiderforbund har ikke jobbet mye på dette feltet ennå, men det er det veldig mange andre som har. For at kampanjen og BUDDY-prosjektet skal lykkes, har vi derfor invitert ulike bidragsytere som har stor erfaring på feltet. Blant annet vil Amnesty og Flyktninghjelpen delta, men også Reform (Ressurssenter for menn) og Chris Green fra White Ribbon UK - som er menn som jobber mot vold mot kvinner, kommer for å bidra. Vi vil by på spennende kurs og foredrag, filmkvelder og gøyale og lærerike leker i Stop the Violence-teltet. Bli med på det viktige arbeidet – vær en venn!

22 speideren 16+ Han er mannen som har lært Noreg friluftsliv. Sjølv begynte han med å lese Speidarboka frå perm til perm. No kjem Nils Faarlund til Stavanger 2013 for å gje speidarleiarar gode råd på vegen ut i naturen. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk Kledd for friluftsliv møter han meg på ein kafé i Oslo. Nikkers, rutete skjorte og høge og stødige fjellstøvlar. Nikkersen har vore ein sentral del av antrekket i snart 50 år. Faarlund kommenterer på vennskapeleg vis det ”svarte skvipet” eg drikk, mens han tar ein slurk av den grøne teen. Naturmann på sin hals, sjølv på ein stad der naturen er dominert av asfalt, bymåsar og kvitteret frå folk på veg frå ein stad til ein annan. – Men eg skjønte at eg måtte lære noko om det. – Eg hugsar godt den første teltturen til Totenåsen då eg gjekk i 6. klasse. Det var i 1949. Eg var patruljeførar og hadde ansvar for dei andre i Oter-patruljen. Vi hadde eit firkanta pyramidetelt av segldukar, med hekter i opninga. Der var det ein brei sprekk og det regna inn i teltet heile natta, fortel Nils Faarlund, no 76 år. – Eg møtte faktisk ein frå Oter-patruljen her om dagen. Vi snakka om den turen der. At alle vart våte. Og kor kjekt vi hadde det. – Det året vart opninga til høgfjellet. Eg lærte klatring, brattkøyring og var på høgfjellet med ein av dei første som nådde toppen av K2. Då eg kom heim til Noreg igjen i 1959 ville eg ha turkameratar, og eg tok ansvar for å lære dei andre det eg kunne. Dei gjekk i lære hos meg, bokstavleg talt, fortel Faarlund, som den gongen som no, var opptatt av at han ikkje skulle vere instruktør, men rettleiar. Det var altså slik det starta. Sidan då har han vore på tur. Nils Faarlund samlar ikkje på godvêrsturar. Eller fjelltoppar for den saks skuld. For han er det viktigaste å vere i naturen, på lag med naturen. Det er sjølve turen som er målet. Eller vegledar. Det er vegleding han driv med. Ordet som ikkje passar inn i bokmåls- eller nynorskrettskrivinga. Men metoden Nils Faarlund meiner passar best i samspelet mellom folk og natur. Interessa for friluftsliv starta nemleg med interessa for naturen, og vegleding handlar om å lære å vere i naturen på vilkåra til naturen. Dragning mot fjella Frå Totenåsen såg han inn i Jotunheimen og kjente ei dragning mot fjella. Etter gymnaset gjekk han Jotunheimen på tvers, han la ut på breturar aleine utan å skjønne kor farleg det var. Faarlund ville klatre i fjella. Men for å bli tindeklatrar måtte ein tilhøyre ein borgarleg familie på den tida, og ein lærar ikkje å klatre i fjell ved å lese bøker. Han reiste til Tyskland. I utgangspunktet på eit stipend frå Norges Tekniske Høgskole, der han studerte. vere undervegs – Eg insisterer på å vere vegledar, ikkje veileder eller rettleiar. G-en i ordet viser at det er lagt til naturen, til læringslandskapet. Eg brukar å seie Speidar-C V Å Vegledaren • Nils Faarlund er fødd i Østre Toten i 1937 • Utdanna sivilingeniør frå NTH (i dag: NTNU) • Grunnla Norsk Høgfjellsskole i Hemsedal i 1967 • Initiativtakar til å starte friluftsliv som høgskolestudium ved Norges idrettshøgskole i 1972. • Har vore aktiv i

23 at ein vinn vener for natur ved å vere i naturen. Seinare har eg også sett at G-en også gir ei anna tyding til ordet. Ein vegledar kan bidra med glede på turen, fortel Nils Faarlund med roleg entusiasme. – Det viktigaste er ikkje å komme fram, men å vere undervegs. Krinsen som symbol I snart 50 år har han lært bort friluftsliv. Aldri som instruktør, alltid som vegledar. Han har lært bort friluftsliv til elevane på Norsk Høgfjellsskole som han starta i 1967, til friluftslivsstudentar på høgskoler, til rekruttar og befal i Forsvaret, til frivillige i redningstenesta. – Ein krins er symbolet for Norsk Høgfjellsskole og symbolet for måten eg tenkjer friluftsliv på. Krinsen symboliserer fellesskapet og det å skape noko saman som gruppe. Det står i motsetnaden til pyramidetenking med ein leiar på toppen, ein instruktør, seier Nils Faarlund. – Vegleding handlar om ferd etter evne. Å starta med det nære og kjente, og gå mot det ukjente. Det er vegledaren si oppgåve å velje landskapet, og det er viktig å vere pysete i val av landskap. Å lære å ferdast i naturen handlar ikkje om å gå langt, høgt eller lenge, men det handlar om å bli kjent med naturen ut ifrå naturen sjølv. Å lære former, kjenne att mønster. Men han trur framleis det er mange som traktar etter friluftsliv for naturopplevinga si skuld. – Undersøkingar viser at 9 av 10 nordmenn brukar friluftsliv, og 9 av 10 som brukar friluftsliv, sa at dei søkte stillheita i naturen. Så det er ikkje så ille som vi skulle tru. Konkurranseprega friluftsliv Diskuterer vidare i Stavanger Då Nils Faarlund var ung var friluftsliv noko overklassen dreiv med, og noko det var lite kunnskap om i Noreg. Kva synst han om måten vi driv friluftsliv på i dag? – Folk i dag er mest opptatt av å bruke naturen til å iscenesetje seg sjølv. Naturen er ei scene som er godt eigna til det. Det er eit konkurranseelement i det, der det handlar om å vere best, seier han. – Det har blitt verre etter som vi har fått meir pengar og produsentane produserer og viser fram dyrt utstyr som folk kjøper. På same tid legg turistnæringa opp til dyre aktivitetar i naturen. Problemet med mentaliteten i dag er at du helst må ha vore på ein topp for å ha vore på tur, og den bør redningstenesten til Røde Kors gjennom mange år • Har jobba som vegledar på skred og sikkerheit i Forsvaret • Heidra med festskriftet Veglederen til 70-årsdagen i 2007 ha vore høg og farleg. Det er lenge sidan han var på telttur på Totenåsen med Oter-patruljen. Mens Norsk Speidergutt Forbund i si tid ikkje ville bruke vegleding som metode, er det i dag det vi kallar speidarmetoden. Og til sommaren kjem Nils Faarlund på landsleir. Han er invitert til Stavanger 2013 for å vere med på debattar om friluftsliv; om regelstyring, sertifisering og naturvett. – Ungar i dag blir passa på av foreldra sine og samfunnet. Dei snublar inn i farar utan å vite om det. Speidaren er annleis, det er ei rørsle som har større forventningar til ungane. Baden- Powell var slett ikkje så ille, avsluttar den gamle patruljeføraren. • Utnemnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «hans innsats for den frivillige - og profesjonelle redningstjeneste. Det er også lagt vekt på hans innsats innen veiledning og holdningskapende arbeid blant venner av fjell, natur og friluftsliv.» • Fekk Den norske friluftsprisen i 2009 • Tidlegare speidar i 3. Skreia

24 p r n 16+ A L - t « t- t tt» Speidere skal selvfølgelig alltid være beredt, og det er absolutt ikke en motsetning til å være forberedt. Her finner du et lurt aktivitetstips som gjør deg forberedt på å være beredt. Tekst: Silje Høysæter • Foto: Heidi Ryen På tur kan det oppstå situasjoner som gjør at dere må skru kreativiteten og speiderferdighetene på full guffe. Kanskje er du uheldig og knekker bindingen på skien? Plutselig ryker magebeltet på sekken til minstemann i patruljen, eller tenk om dere oppdager at vesken med alt førstehjelpsutstyret har revnet? Da trenger du et alltid-beredt-sett! Å lage et alltid-beredt-sett er en fin møteaktivitet for roverlaget eller troppen. Her får den kreative vri hjernecellene sine, pessimisten får se for seg alt som kan gå galt, realisten får veie gram opp mot nytte, og designerspiren får boltre seg fritt med farger og stoff på symaskinen. Posene syr dere lett av gamle stoffrester, deretter lager dere en strammeløsning med strikk i toppen. Under finner du en liste over ting som kan være nyttig å fylle posene med, men husk at her er det bare kreativitet, vekt og plass som begrenser, det finnes altså ingen fasit. Det kan lønne seg å ikke ta med en hel pakke av hver ting, for eksempel kan du rulle noen meter gaffatape rundt en blyant, eller lage en minirull av brødposene. På den måten sparer du både vekt og plass! Et alltid-beredt-sett blir aldri komplett, men jo flere turer du drar på, og jo mer erfaringer du skaffer deg, desto nærmere kommer du ditt perfekte sett. Husk også å fylle på etter hver tur hvis du har brukt noe. Da er du alltid beredt! id se eide e s p i t s t e t i v i t k ag all fl F bered e s orslag til innhold i alltid-beredt-settet: • Batteri • Teip (gaffa, elektrikertape) • Sytråd • Diverse reimer og tau • Telys/stearinlys • Brødposer • Re eks • Gummistrikk • Sikkerhetsnåler • Binders • Ekstra fyrstikker, pakket tørt • Ståltråd • Tamponger (for å fyre bål!) • Strips • Multiverktøy

26 speideren 16+ Sp tt Sm t Skulderreimene graver seg dypere ned i den ømme ryggen din, sekken lengter etter å kjenne gresset kile, og gjør alt den kan for nok en gang å kunne forenes med det lengtende underlaget. Vi har alle vært der – du har pakket for tungt. Tekst og foto: Silje Høysæter Det er mange måter å gjøre sekken lettere og turen mer bekvem på. Noen velger å la tannbørsten si takk og farvel til sin bakre halvdel, andre går til innkjøp av det som er av dyre finesser og siste skrik av lavvektsmateriell i sportsforretningene. En enkel og billig måte å redusere vekt på, er å lage din egen turmat fra bunnen av, og dermed slippe å bære med deg uante mengder med kamuflert veske på ryggen. Spesielt på lengre turer er det viktig at maten tar liten plass, veier minst mulig, tåler å bli oppbevart langt fra kjøleskap og andre moderne fasiliteter, og ikke minst at den inneholder det kroppen din trenger for å fungere over tid. t r e p s k e i l F speide etter du ar mart rens r er Pe eiderens b rokostblanding I stedet for å kjøpe dyre frysetørkede blandinger som gir mye emballasje, kan du lage din egen frokostblanding. Denne oppskriften gir ca. 20 porsjoner, du beregner 150 g per pers/ dag. E S P ? - Da vil vi gjerne høre fra deg! Send inn tips som kan gjøre speideren enda litt smartere. Kanskje er det nettopp ditt tips som står i neste nummer av Speideren. Tipset sender du til rl@speiding.no. Du trenger: 1 pose á 750 g God Dag Frukt 1 pose á 750 g lettkokte havregryn 2 poser á 200 g hasselnøtter (gjerne hakkede) 1 eske á 500 g rosiner 100 g brunt sukker 1 pakke (dvs. 3 poser) tørrmelk Litt salt Hasselnøttene kan byttes ut med solsikkefrø og kokos. Frokostblandingen røres ut i vann. Du velger selv om det er varmt eller kaldt vann du bruker, og så er det bare å spise i vei! Loganbrød Ingen over, ingen ved siden. Logan er en kompakt kloss med brød som passer perfekt til lunsj og gir deg det du trenger av krutt til å gå helt til middag. Oppskriften gir deg 32 biter, og dermed 32 lunsjer. Du trenger: 1250 g grov sammalt hvete 500 g fin sammalt hvete 500 g semulegryn

27 Tips til ledere: K t utf f hv - UNICEF har laget fem kortfilmer om kjente utfordringer fra barns hverdag: bruk av mobiltelefon/ sms, mobbing og press, skolens fadderordning, hjemmeforhold og trening. Bakgrunnen for filmene er at det fremdeles er mange barn som faller utenfor sosialt, og at mange opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Selv om filmene er laget for undervisning for 5.-7. klasse, så er dette kjente utfordringer som også er relevante i en speidergruppe. Hver film varer i bare 3-4 minutter, og skal inspirere til samtale, rollespill og andre aktiviteter om hvordan barn forholder seg til hverandre, og hvordan hver enkelt kan bidra til at flere føler seg inkludert og verdsatt. Filmene finner du på www.unicef.no. Exp 250 g fin siktet rugmel 2 ss salt 250 g aprikoser, hakket (kan byttes ut med rosiner) 250 g hasselnøtter (kan byttes ut med 125 g solsikkefrø og 125 g kokos) 300 g smør 200 g lys sirup 250 g sukker 1 liter melk ania o i or erdag ra e Stek ett av gangen midt i ovnen i 1 time ved 180 °C. el lorer barns dringer jen Bland alt det tørre, unntatt sukkeret. Deretter smelter du smør, sirup og sukker, og heller kald melk i gryta slik at væsken blir lunken. Hell væsken i det tørre og kna deigen godt sammen. Den blir svært seig. Del den i to like deler og kjevle/trykk ned i to godt smurte langpanner. Brødet skal være ca. 2 cm tykt, og skjæres i biter før det stekes. B t 2014 R m Bor det en liten eventyrer i deg? Har du lyst til å oppleve en ny kultur? Vil du vite hvordan speiderarbeid organiseres i andre deler av verden? Nå har du muligheten til å delta på Explorer Belt sommeren 2014! Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere arrangerer sammen denne spennende utfordringen for rovere! Sammen med en ny eller gammel venn reiser du til et eksotisk land i Europa, nemlig Romania. Der vandrer du og vennen din sammen med flere par fra Norge, rundt i landet. Underveis får dere oppgaver som handler om området dere befinner dere i og plassene dere besøker. Du blir altså med på en organisert backpacking i Romania! Fullfører du Explorer Belt får du det berømte beltet som du kan bruke sammen med speiderdrakten din. Nærmere informasjon kommer på www.speiding.no mot sommeren. Trenger gruppen eller troppen din penger? – Skal dere på tur eller leir? – Trenger dere nytt utstyr? Produktene fra dugnaden.no kan dere selge videre med fortjeneste på kr 100,- pr. salg. Hos oss får dere høykvalitets toalettpapir og tørkeruller samt esker med meget god kaffe. Gå inn på www.dugnaden.no og les mer om hvor lett vårt opplegg fungerer.

31 t p t Speiderne Sivert Skiaker (16) og Aurora Kobernus (16) fra 7. Oslo Kanaljene speidergruppe ville være med og påvirke politikken rettet mot ungdommen i Oslo. De ble derfor med på Ungdommenes Bystyremøte. Tekst: Ragnhild Langeland • Foto: Jon Iversen – Ungdommens bystyremøte (UBM) er et politisk møte hvor alle ungdomsorganisasjoner, elevråd og lokale ungdomsråd kan være med på å bidra til å bedre byen Oslo. Dette gjør man ved å fremme forslag og/eller stemme på andres forslag, forteller Sivert og Aurora. De ble med for å påvirke politikken i Oslo, spesielt den som er rettet mot ungdommen. – Vi grep derfor sjansen til å være med på UBM. Vi meldte vi oss på for å være med på noe nytt, selv om vi trodde det kanskje ville bli kjedelig og uinteressant. Men det ble et uhyre morsomt og lærerikt møte med politikken. – Superdupergøyalt! Det var Aurora som leste om Ungdommens bystyremøte på Oslospeidernes nettside, og da speiderlederne etterlyste speidere til de til plassene Oslospeiderne hadde, fikk Aurora med seg Sivert. – Ungdommens bystyremøte var veldig gøy, det er vi begge enige om. Vi fikk påvirke politikken, noe vi aldri har gjort før. Aurora var aktiv på talerstolen, mens Sivert ville sette seg inn i hvordan det var å være med før han ble en aktiv debattant. Begge lærte mye. – Det var et godt opplegg med trygge rammer. Hvis du tror at du ikke tør, så vær med uansett. Vi ønsker flere konkurrenter til de plassene Oslospeiderne har, og håper å se flere speidere. Vi hadde fokus på miljø, og det er det bare speiderne som bryr seg om på UBM, sier Aurora og Sivert, som til slutt påpeker: – Speiding er kjempekult, men speideren pluss ungdomspolitikk er superdupergøyalt! e isk • 130 delegater mellom 13 og 18 år fra ulike ungdomsorganisasjoner, elevråd og lokale ungdomsråd møtes for å diskutere politikk og vedta saker som angår ungdom i Oslo. • Møtet avholdes over to eller tre dager i starten av M U eidere U s engasjer Poli ngdommens bystyremøte ( B ) februar hvert år, og finner sted i Rådhuset i Oslo. • Er en av de viktigste arenaene for ungdomsmedvirkning i Oslo. • Ungdommene fremmer sine saker, diskuterer dem og vedtar til slutt fem saker som sendes videre til bystyret for behandling. • Bystyret er pliktig til å behandle disse fem sakene på linje med saker politikerne selv fremmer. • Andre byer og kommuner i landet har tilsvarende arenaer hvor ungdom kan fremme sine saker. Hva med der DU bor? Sjekk med kommunen din!

33 ”Nye” redalen 2013 blir et aktivt år på Tredalen med mye utleie til mange speiderarrangementer, i tillegg til arrangementer utenfor organisasjonen. – Sommeren har nesten fullt belegg, men det finnes fortsatt muligheter hvis noen ønsker å benytte seg av leirstedet. Med brygge, kanoer, kajakker og båt ligger alt til rette for ulike vannaktiviteter på Tredalen. I tillegg finnes det grill- og bålplasser, hinderløype og et stort skogsområde til ulike aktiviteter. – Det er også muligheter for å dra ut på øyene, eller å ta en utenlandstur til Sverige, sier Erik. BESTILL SPEIDER- KALENDEREN 2014! JAN JANUAR 2013 Navn: – Vi ønsker å utvikle uteområdet slik at telting og aktivt uteliv kan bli enda bedre på den fantastiske plassen som Tredalen er. Her er planen å etablere gode hygieniske forhold som toalett, dusj og vask. Vi vil ha scene, rajehus og utekjøkken. I tillegg er det planer om kurs og møtefasiliteter. Etter analyser av hva Norges speiderforbund trenger av ulike kurs, møter og konferanser, ser vi at behovet er overnattingsplasser til ca. 80 personer. Vi ønsker å utvide låven og bygge nytt sovehus, med tilhørende kjøkken, spiserom, kontor og møterom. I tillegg vil vi gjerne bygge noen mindre hytter som kan brukes både som leirkontor, sykestue eller møterom, forteller Erik. 1 TIR UKE 1 2 ONS Foto: Morten Ødegaard 3 TOR Foto: Leif Egil Hegdal 4 FRE 5 LØR 6 SØN 7 MAN UKE 2 8 TIR 9 ONS 10 TOR 11 FRE 12 LØR 13 SØN 14 MAN UKE 3 15 TIR 16 ONS 17 TOR 18 FRE 19 LØR 20 SØN 21 MAN UKE 4 22 TIR 23 ONS 24 TOR 25 FRE Norges speiderforbunds Pris: 100,- kalender 2013 Norges speiderforbund har speidergrupper over til mer hele landet. Inntektene av kalendersalget går speiding for barn og unge i ditt nærmiljø. JANUAR 1. januar: 1. nyttårsdag // 21. januar: H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra 26 LØR 27 SØN 28 MAN UKE 5 29 TIR FRISKT PÅ SOLSTØLEN: Av og til er turen krevende, men er du godt forberedt, så kjennes det bra. Og tenk så herlig 30 når ONS du står ved målet sammen med resten av gjengen – det er speiding! 31 TOR lurer du på hvor nærmeste speidergruppe er? Speiderkalenderen er en ott måte å profilere aktivitetene sine på, og samtidig skaffe inntekter til gruppa. Dere kan bestille enten en standardkalender med forbundets bilder, eller en lokalt tilpasset kalender med gruppas egne bilder av speidere og aktiviteter. Nytt i år er at speiderkalenderen bestilles på www.speider-sport.no. Bestilling: Innen 15. september. Kalenderen er leveringsklar ca. 1. november. Pris for standardkalender: 50 kroner. fl fl T Pris for lokalt tilpasset kalender: Fra 53-60 kroner (minste antall kalendere =150, ved bestilling av ere, blir stykkprisen lavere). Faksimile fra fjorårets kalender Ring Norges speiderforbund på 22 99 22 30.

36 p K S r n 16+ ut f W t! I sommar arrangerast den 14. World Scout Moot i Canada, som er ein internasjonal leir for roverar i alderen 18-25 år. Elisabeth, Jardar og Mads er tre av speidarane som reiser til Canada saman med om lag 5 000 speidarar frå heile verda. Tekst: Vanja Flatberg, Synne Lien, Frida Rystad Aune • Foto: Ole Christian Wigestrand Totalt reiser 10 speidarar frå KFUK- KFUM-speiderne og 15 frå Norges speiderforbund til Ottawa i august, i tillegg til tre kontingentleiarar. 17 av desse skal også på ein vekes rundreise før leiren, som startar i New York. Der får dei kjenne litt på storbypulsen i forkant av nokre fantastiske dagar i skogen i Canada. Under leiren 8.-18. august skal kvar deltakar ta del i ei “urban experience”. Det vil seie speiding i byen der ein kan velje mellom byane Montreal, Quebec City og Toronto. I tillegg skal ein velje ein “path”, eit opplegg basert på eit verdsomfattande samfunnsproblem. Desse opplegga heiter “culture”, “life”, “adventure” og “ecoresponsible”. orld e Moo or eide co lare s Internasjonale patruljar Dei norske speidarane blir delt opp i internasjonale patruljar med åtte speidarar frå heile verda etter kva for “path” og by ein har valt. Elisabeth Sveen (17), Jardar Grilstad (17) og Mats Brunsvik (25) er tre av speidarane som reiser på World Scout Moot i sommar. Elisabeth gler seg til å oppleve internasjonal speiding medan ho ser ulike delar av Canada. Jardar ser fram til å sjå korleis speidarar i andre land driv med speiding, medan Mats gler seg til å oppleve nye kulturar saman med nye speidarvennar. Kven ein er i patrulje med får dei vite på førehand, slik at dei skal bli kjent med kvarandre og bestemme matmeny og noko av programmet før leiren byrjar. Aktivitetar dei kan delta på er blant anna riding, bading og sju andre aktivitetar i/på vatn, nattopne danseklubbar, klatrepark, 24 forskjellige unike turar i nærområdet og dagstur til Ottawa. Det er ein heilt unik sjanse til å bli kjent med speidarar frå heile verda og korleis speiding er i deira land. I tillegg er alle dei norske deltakarane med i ei arbeidsgruppe som anten jobbar med profilering, media og sponsorar eller kultur. Før reisa har dei jobba med kontingentmerke og andre profilartiklar, den norske standen til kulturdagen på Moot og generell profilering av Noreg på leiren og mediedekning av leiren. Høyrast dette spanande ut? Då bør du bli med World Scout Moot på Island i 2017!

37 B m h p Skogvokterne utfører arbeid av mange slag, og har erfaring med å arrangere alt fra små helgearrangementer til å ta imot oppdrag. – Trenger din gruppe, krets eller prosjektkomité teknisk hjelp, er vi villige å hjelpe, sier leder Annette Hanseth. Tekst: Ragnhild Langeland • Foto: Skogvokterne arkiv For dem som ikke kjenner Skogvokterne så godt, så er det en gruppe i Norges speiderforbund. Skogvokterne ble opprettet etter landsleiren i Eidskog i 1993, og de første medlemmene var deltakerne fra arbeidsleiren. – De fleste var i alderen 13-17 år, og gruppa ble opprettet for at denne gjengen skulle bli bedre organisert og øke kunnskapen om bygging av leir til senere arrangementer, forteller Annette. – Skogvokterne har alltid lyst på nye utfordringer, og hele forbundet kan spørre oss om hjelp. Trenger din gruppe, krets eller prosjektkomité teknisk hjelp, er vi villige å hjelpe, sier Annette, som også oppfordrer flere til å bli med i Skogvokterne. – Er du 16 år eller eldre, ønsker å være med å bidra med arbeidskraft og få nye venner fra hele landet, så ta kontakt med oss, avslutter Annette. Ressursgruppe I lengre tid var Ingelsrud speidersenter base for Skogvokterne, og dugnadene her var viktige samlingspunkter for Skogvokterne. De bidrog til økt kunnskap om drift og bygging av leir. Etter at Ingelsrud ble solgt, har ikke Skogvokterne noen fast tilknytning til ett sted, og ønsker å bidra der det trengs i forbundet. – Skogvokterne ønsker å være en ressursgruppe for Norges speiderforbund. Vi utfører arbeid med høy kvalitet. Gruppa har stor arbeidskapasitet og lang erfaring med komplekse arrangementer. Vi har erfaring med alt fra små helgearrangementer til internasjonale leire, sier Annette. jel ed eller i med kogvokterne hjelp dere trenger li F arbeids idrar lere prosjekter I dag er Skogvokterne ca. 65 medlemmer. I mai arrangerte de dugnadshelg på Tredalen, og i september planlegger Skogvokterne Rover-5- kamp. I tillegg ønsker de å bistå andre i forbundet som trenger hjelp. B S ? , Se nettside: www.skogvokter.no eller ta kontakt på e-post: annettehanseth@hotmail.com

38 p r n 16+ For flere kommende arrangementer, gå inn på www.speiding.no/arrangementer. okt med avbraatt I sommer kan du være med på fire tokt med Norges speiderforbunds seilskute. Hvert tokt varer en ukes tid, og vil foregå i ukene etter landsleiren. Det første toktet går fra Stavanger til Bergen, det andre toktet blir i området rundt Bergen, det tredje toktet er fra Bergen til Stavanger igjen, og til slutt går det fjerde toktet fra Stavanger til Kristiansand. Her blir det fantastiske opplevelser i spennende omgivelser! Det er plass til maksimalt 10 deltakere på hvert tokt. For hvem: Speidere fra 13 år og eldre Hvor: Stavanger, Bergen og Kristiansand Når: 14.juli-11. august (fire tokt) Påmeldingsfrist: 1. juni Deltakeravgift: 1 500 kr per tokt r e t e m e g n n fl eide s e a r r a e n e m m o k d H Gjennom en spennende uke på fjellet får du lære alt du trenger for å ferdes trygt på bre. Du får oppleve å vandre rundt, over, gjennom og nedi spektakulære blåisformasjoner. Du får oppleve langtur over hele breen. Du vil lære bevegelsesteknikk i krevende is, metoder for redning opp fra sprekker, forsering av bratte snøbakker, veivalg i breområder og ledelse på tur. Du får prøve isklatring og rappeller. Uken er full av opplevelser, og gir deg kunnskapen som trengs for nye eventyr på egenhånd. For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Hardangerjøkulen, Demmevasshytta Når: 27. juli-3. august Påmeldingsfrist: 1. juni Deltakeravgift: 3 000 kr Rover-5-kamp Solopadlekurset På Rover-5-kamp skal alle landets rovere konkurrere i orientering, teori, woodcraft, hemmelig oppgave og ikke minst hinderløype. Konkurransen foregår med lag på tre personer. Ta derfor med deg et par venner og dann et lag. Kanskje blir det akkurat dere som får æren av å bringe Pagos sverd hjem! Solopadlekurset er kurset for deg som har lyst til å utvikle deg videre som solopadler alene i kanoen. Kurset tar for seg grunnleggende teknikk for å padle solo i kanoen i strømmende og strykende vann. Solopadlekurset bygger på det en lærte på Fossekallen og passer for rovere og ledere over 18 år. Kurset tilpasses deltakerne så individuelt som mulig, men forutsetter noe padlerefaring. Kurset går på Bøelva, en av de otteste kanoelvene i Telemark. For hvem: Rovere Hvor: Tredalen, Hvaler i Østfold Når: 20.-22. september Påmeldingsfrist: Kommer Deltakeravgift: Ikke fastsatt T Brekurs For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Bøelva Når: 16.-18. august Påmeldingsfrist: 1. august Deltakeravgift: 600 kr

39 MEDLEMS- INFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. M • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange otte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe 4 ganger i året • Rabatt på leie av otte speidereiendommer og speiderbåter • Gratis medlemsskap i Norske Vandrehjem, se www.kampanje.hihostels.no/ speiderforbundet • Ulykkesforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund Silje Høysæter (f.v.), Alexander Vestrum, Espen Willersrud og Carl-Frederic Salicath er speiderjournalister i Speideren, og de vil ha flere med seg i redaksjonen. f v ! Silje, Carl-Frederic, Alexander og Espen er fire av speiderjournalistene og -fotografene i Speiderens redaksjonsråd. De er fulle av gode ideer og finner på mange sprell, men ønsker gjerne flere med seg i redaksjonen. Kunne du tenke deg å bidra med saker i Speideren? Liker du å skrive? Er du initiativrik og engasjert i saker som speiderne vil lese om? Da er det DEG vi ser etter! Høres dette interessant ut? Send en e-post til redaktøren på rl@speiding.no. Vi gleder oss til å bli flere! bli il esøksadresse ditt speiderforbund orges edlemsnummeret lere Vi edlemskontingent fl fl edlemsfordeler Speideren kommer ut fire ganger i året, og redaksjonen har møte før hver utgivelse hvor vi planlegger neste nummer. I Speideren skriver vi små og store saker, alt fra nyheter og intervjuer til aktivitetstips og faktatekster. Vi dekker også flere arrangementer. M Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer. M Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. N B : St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no