SPEIDEREN #2 2019

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA  Rumpetroll ............................ s 10  Frø – nesten magisk ............. s 12  Hvem var Baden-Powell? ..... s 14  Patruljedyret: Beveren ......... s 16  Ta et merke: Gartner ............ s 20  Vi gleder oss til jamboree ...... s 22  Historien om ......................... s 24  Fordi vi bryr oss: Intervju med Agnes ............... s 26  Dette er meg ......................... s 28  Bli ekspert: Gjør det selv ...... s 29  Bli ekspert: Mat på tur og leir .................. s 32  Bli ekspert: Oppvask ............ s 36  Prøv ut på patruljeturen: Tennstål ................................. s 38  Hurra for flagget! .................. s 42  Rovere på interrail: På tur med tog ...................... s 50  Ny roverlogg ......................... s 55  Ta et merke: Hinderløype ........................... s 56  Speidermetoden ................... s 60  Speiderstier .......................... s 62 Nok er nok! Å gjøre verden til et bedre sted, blir aldri uaktuelt. Lenge har klimaforskere sagt tydelig fra om at det må skje nå. Nå! Likevel – de som har makt til å ta de viktigste beslutningene for en bedre verden ser ikke ut til å klare å bli enige om å gjøre noe som virkelig gjør en forskjell for mennesker, dyr og planter på planeten vår. Sant nok gjelder det kompliserte sammenhenger, men det er ingen unnskyldning for ikke å ta ansvar når det gjelder. Barn og ungdommer har for lengst engasjert seg og sagt i fra om hva de synes om at forurensningen av luft, jord og hav øker, at regnskog hogges ned i høyt tempo, at dyr og fugler dør og dør ut, og at vi mennesker også blir skadelidende og går en usikker framtid i møte. Men få har virkelig hørt på dem. Det var viktigere hensyn å ta. Til nå. – Nok er nok! roper barn og ungdommer fra New Zealand til Norge og krever å bli hørt. Agnes Granli Lægreid (13) leder Barnas Klimapanel. Hun har mye erfaring fra møter med politikere om temaet klimautfordringer: – Vi føler fortsatt at vi ikke blir tatt helt på alvor, at vi ikke får de svarene vi vil ha, men de hører i alle fall på det vi har å si, forteller hun i intervjuet på sidene 26–27. Kanskje kommer det ikke til å skje så mye med én gang, men vi voksne merker presset, og det er bra! Og for hvert år får nye ungdommer stemmerett og bedre muligheter for gjennomslag for det de mener. Snart også alle dere som konfronterte politikerne i land etter land denne våren. Stå på! God lesing! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør  I redningens tjeneste ............ s 64 FASTE SPALTER Kortnytt .................................... s 3  Premiequiz 6-10 ..................... s 21 Peffens hjørne ....................... s 40 Portrett ................................. s 46 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #2.2019 RKET TRY K ME RI KE HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene F-1 saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 07 . Heder og ære ......................... s 67 M ED 79  Premiequiz 10-16 ................... s 41 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no MIL JØ  Påsan...................................... s 44 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte/Krible Forsidefoto: CF Salicath Trykk: 07 Media Opplag: 17 352 Redaksjonen avsluttet: 10.4.2019 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Regine Skogmo Grøtte, KFUK-KFUM-speiderne, Ivar A. Nøttestad, Ksenia Sazonova Redaksjonen: Alexander Vestrum Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Daniel Gauslaa Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Marie Lynne Skjæggestad

KORTNYTT FOTO: ODD ARNE BØRSET TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA Is-sesongen er offisielt åpnet! Speiderne i Akland FSK speidergruppe spiser is – mens de isbader, skriver Aust-Agder Blad. – De er skikkelig tøffe, sier speiderleder Ellen Sundsdal. Sigrid, Ingeborg og Line og de andre i troppen kastet seg uti iskalde Lindlandsvann med raggsokker, solbriller og is. – De gjør masse spennende, forteller Sundsdal, – som for eksempel å padle kano ned Gjerstadvassdraget. De blir tøffe, på en positiv måte. v rha Åse og Sølvulven på avisas forside r ø y k en o g is Tor sdag ■ 24. januar 2019 ■ Nr. 7 ■ Årgang 43 ■ Løssalg kr. 35.00 ER ÅPEN NESTE UKE Åpningstid: 10.00–15 Spør etter månede .00 på hverdager ns tilbud! Velkommen i 2. etasje hos Galleberg Bolig AS i Åsveien 9, 3475 Sætre Ønsker du en tur utenom åpningsti innom butikken d, ta kontakt med oss: 919 17 098/997 11 577 velfortjent til Åse lenger var aktiv, sa speidersjefen. Men det er feil. 78-åringen leder stifinnernes møter hver uke sammen med barnebarnet. – Jeg har tenkt å trappe litt ned på de ukentlige møtene framover, sier Åse. v Fest: Åse Lien Pre Aaberg sammen med speidersjefen mene i Hyggen get: Åse Lien Aabe speidergruppe. rg var tydelig kelse av speid preget da hun ersjefen, unde fikk tildelt Norg r årsfesten til helt sikker på es speid Hyggen at hun ikke lenge var aktiv, sa speid speidergruppe. – Da jeg leste erforbunds høyeste utme rhistorien om ersjefen Håva Åse, rd Djupvik. Men ● Nyheter der tok han feil. var jeg siDe 14 siDe 4 og 5 ● Nyheter Håvard Djupvik og medlem siDe 9 ● Nyheter siDe 11 7 090021 86 Ikke nok med at Åse Lien Aaberg i Hyggen speidergruppe fikk Sølvulven, NSFs høyeste utmerkelse. Hun havnet på førstesida av Røyken og Hurums Avis også. Det var speidersjef Håvard Djupvik som sto for overrekkelsen. – Da jeg leste historien om Åse, var jeg helt sikker på at hun ikke h u r u m s av Nær og viktig 16.000 ENJOBUTIKKE lesere N rha .no 0 0 14 Diskuterte søpla igjen Formannskapen e renovasjon – det i Røyken og Hurum har diskute ble nok en gang rt temperatur. råkjøring kunn e ødelagt bane n søkte om hytte Glenn Ugstad i Huringen IF mener råkjøringen på kunstgresset ikke det er flaks at ødela banen totalt. - gebyr: 102 000 En hytteeier i Båtstø har søkt om ningshytte og fått lov. Det kostet å få bygge erstat- 102 000 i gebyr. 3

FOTO: SVEIN OLAV B. LANGÅKER, FRAMTIDA.NO Snart fem år med shorts – i protest – Det begynte bare som gøy, forteller Kristoffer. I speidergruppa klagde noen av foreldrene over at ungdommene i gruppa ikke gikk foran som gode eksempler ved å kle seg godt og varmt på tur. Flere av dem, inkludert Kristoffer, begynte derfor å gå i shorts som protest. I dag er det bare Kristoffer igjen. v FOTO: NORSK SPEIDERMUSEUM FOTO: NICOLAI PREBENSEN, N24-7 – Målet er å kunne si at jeg har gått i shorts mer enn halve livet. Da må jeg gå i shorts til jeg er 31 år, sier Kristoffer Spissøy. Han er speider i 1. Leirvik speidergruppe i Ryvarden krets. 20-årige Kristoffer har gått i shorts hver dag i snart fem år, og det gjør han både i minusgrader og om han må vasse i snø. Det skriver Framtida.no. Speiderne fikser motorene selv I 1. Søgne sjø lærer speiderne seg hvordan de skal vedlikeholde båter og båtmotorer. Tidligere i år sto leder Torkel (18), hjelpemann Daniel (13) og speider Torbjørn (14) for vinterkonservering av motorene som står i gruppas seilbåter, skriver nettavisa N247.no. Det kan være aktuelt å selge en av motorene, men uansett må de holdes vedlike. – Det er litt kaldt på fingrene, men det må til, sier de tre. – Vi ledere skal kun «inspisere» jobben. Speiderne skal gjøre alt selv, det er læring, og et prinsipp vi har i speideren, sier speiderleder Steinar Monsen. v 4 | SPEIDEREN #2.2019 Skjåk markerer jubileum for Rover Moot I 1949 kom 2 500 deltakere fra 42 land til Skjåk i Gudbrandsdalen for å delta på Rover Moot (se sak i SPEIDEREN nr. 3/18). Det er 70 år siden, og nå skal jubileet markeres. Det har allerede vært en mimrekveld, og utover våren blir det foredrag på skolene. Den første helgen i august blir det flere arrangement i Bismo og ved Sota – inkludert utstilling, konsert, tur og foredrag, opplyser Skjåk kommune. «Dere er alle speidere og kjenner speiderlovens krav om å være venner. Verden av i dag har et stort behov for dette vennskap, og jeg håper at oppholdet i leiren vil forsterke vennskapet mellom speidere verden over», sa daværende kronprins Olav under åpningen av leiren. v

FOTO: STRYNESPEIDARANE Fra Stryn til Sveits Det ble mye skikjøring, men også andre aktiviteter, som ulike former for aking, for speiderne fra Stryn KFUK KFUM-speidarar som var på tur til Sveits i vinterferien. De bodde på speidersenteret Our Chalet, hvor de har vært mange ganger før, skriver avisa Fjordingen. De 14 ungdommene er fra patruljene Havørn, Ulv og Isbjørn, fem voksne var også med på turen. v Pris til Brevikspeiderne Brevik-speiderne har bidratt positivt til lokalmiljøet i over 100 år. Det mener Brevik Vel, som har tildelt speidergruppa i Grenland krets Breviksprisen 2018. Det skriver Porsgrunns Dagblad. Prisen ble delt ut i Brevik gamle rådhus i slutten av februar. – Mange breviksgutter og -jenter har fått oppleve naturen gjennom aktivitetene til speidergruppa i Brevik, som viser en utrolig dugnadsånd og positiv bruk av nærmiljøet, sa Thor Kamfjord. Han er styreleder i vellaget. v Småspeidere fra 1. Risør speidergruppe har laget kniver sammen med Kystlaget Østre Riisøer, skriver Aust-Agder Blad. Etter seks kvelder med hammer, fil og høvelbenk, var Emilia Bosvik Romseland (bildet) og de andre småspeiderne eiere av hver sin selvlagde kniv. – Det er første gangen vi har knivkurs, og det er første gangen vi kurser så unge folk, sier Trond Svenningsen fra Kystlaget. Speiderleder Sten Roar Høgli forteller at kurset var populært blant speiderne. – Ungene syntes dette var så gøy at vi måtte legge inn andre aktiviteter så de ikke skulle bli så fort ferdig med knivene, sier han, og roser opplegget til Kystlaget. – Alle speiderne har lært mye, og de er veldig stolte av å ha laget sin egen kniv. v FOTO: TROND SVENNINGSEN FOTO: VIVI SÆVIK, PORSGRUNNS DAGBLAD Ivrige knivmakere fra 1. Risør Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til SPEIDEREN, så kanskje det havner i bladet: kk@speiding.no 5

FOTO: ANDRA BJÖRK JÔNSDÔTTIR FOTO: HELENE LUNDEN HJALLEN FOTO: SPEIDERNES BEREDSKAP IMPONERENDE FLAGGBORG Da 17. Oslo Kampianerne speidergruppe feiret 100-årsjubileum, foregikk det i tre dager til ende. Feiringen startet med mottakelse hos ordføreren i Oslo rådhus fredag. Lørdag var det festmiddag på Østmarksetra, og på søndag årsfest i Samfunnssalen på Arbeidersamfundets plass. Under flaggborgen bar speiderne flagg fra alle de cirka 25 landene som gruppa har besøkt gjennom 100 år. v Nesten for varmt i snøhula Speidernes beredskap hadde en aktiv vinterferie. Den siste dagen deltok de i «Storøvelse skred 2019», som Sør-Vest politidistrikt arrangerte sammen med flere andre, skriver Agder Flekkefjord Tidende. Øvelsen gikk ut på at en gruppe ble tatt av skred i fjellet. – Dette vet vi at reelt kan skje. I slike hendelser er vår evne til å organisere oss og koordinere innsatsen på en god måte tidskritisk. Derfor er det viktig å øve på nettopp dette, sier politioverbetjent Runar Heggen. Han var øvingsleder. v 6 | SPEIDEREN #1.2019 hos alle tre. De hadde sovet godt, og temperaturen inni hula var det ingen ting å si på. Det var rett og slett litt varmt der inne. Og de synes det var gøy å få være med på denne samlingen, og i tillegg få ligge i snøhule om natta, skriver hun. v Hele troppen i refleksvester Sjøspeiderne i Husøy, Vestfold krets, har hatt en aksjon for sikkerhet i mørket. Det skriver lokalavisa Øyene. Færder kommune hadde gitt 25 000 kroner til speidernes aksjon. Speiderne fikk oppleve hvor stor forskjell det er mellom å oppdage en fotgjenger uten refleksvest og en med slik vest. De fikk også erfare hvor stor blindsonen på en varebil er, altså hvilket område på sidene FOTO: SVEIN LUNDBY, ØYENE Speiderne var med på stor øvelse Speidere fra flere grupper i Tele-Busk krets lærte å bygge snøhuler den første helgen i februar. Henning, Tobias og Knut-Olai delte hule, skriver Helene Lunden Hjallen i et innlegg i Laagendalsposten. – Da jeg kom ut til dem søndag morgen, var det store smil å spore av bilen sjåføren ikke kan se. I tillegg fikk speiderne lære om å redde noen som har gått gjennom isen. v

å se! Mål: F-7, F-8, K-3, S-6 FOTO: CHRISTIAN SANGEREID FORVANDLINGEN Sakte, men sikkert skjer det noe: Etter noen uker, begynner det å vokse ut bakbein. Så kommer forbeina. Halen blir kortere og til slutt forsvinner den. Munnen blir bredere. Snart vokser øynene og begynner å bule ut, slik de gjør på voksne frosker. Når lungene er på plass, forsvinner gjellene. Da kan frosken krype opp på land, men den fortsetter å leve ved og i vann. TA MED TROLL? Det beste er å oppleve dyrelivet ute i naturen, men du har lov til å samle egg eller rumpetroll for å bli nærmere kjent med dem. Bruk gjerne en plastboks, for eksempel en tom isboks. Pass på å ta med litt mose og vannplanter fra det stedet du henter eggene/rumpetrollene. Fyll også ekstra vann fra dammen i tomme, rene brusflasker og ta med deg. NÅR DU KOMMER INN I en litt større plastbalje, eller i et tomt akvarium, lager du til et fint område til eggene/rumpetrollene. Lag til en miniatyrdam med litt mose og vannplanter og en fin stein som stikker opp av vannet midt i «dammen». Det er viktig at steinen er slik at det etter hvert er lett for «småfroskene» å krype opp på den. Mose og vannplanter gir rumpetrollene steder å gjemme seg og utforske. STELL GODT MED SMÅTROLLENE Det er lurt å skifte ut noe av vannet hver dag. Det aller beste er om du kan hente vann fra stedet du hentet eggene/rumpetrollene. Du kan også hente vann fra en annen rein bekk eller myr. Den dårligste løsningen er å bruke vann fra kranen. Hvis du må bruke slikt vann, er det viktig at du skifter ut bare litt vann hver dag: Bruk et vanlig vannglass. Fyll det forsiktig med vann fra «dammen» du har eggene eller rumpetrollene i og tøm det ut. Hell i like mye vann fra kranen opp i «dammen». Hvis du steller godt med dem, vil de fleste rumpetrollene klare seg fint. Hvis noen av dem dør, fjern dem med én gang. Har du hentet froskeegg, trenger ikke rumpetrollene mat før alt av «egget» eller «geleen» er borte. Etter det kan du mate dem med vanlig fiskemat som en bruker til akvariefisk. Husk at de er små og ikke trenger mye mat. Ofte vokser rumpetrollene i litt ulikt tempo, slik at du på slutten kan ha både småfrosker og rumpetroll. Når rumpetrollene begynner å bli til små frosker, trenger de steinen til å klatre opp av vannet! HJEM IGJEN De små froskene og rumpetrollene må du slippe ut igjen på samme sted som du hentet dem. Vær forsiktig: Hvis det er kaldt ute, og du har hatt dem inne i vanlig romtemperatur, sett plastbaljen eller akvariet ut natten før du skal la de små få komme hjem igjen, slik at de blir vant til temperaturen ute. v KILDE: FRILUFTSRÅDET/FRILUFTSRAADET.NO Er det lov? Alle har lov til å samle inn egg og rumpetroll av vanlig frosk til forsknings-, undervisnings- og opplysningsformål. Levende egg, rumpetr oll eller utviklet frosk sk al så settes ut på samme ste d som de ble samlet inn . Miljødirektor atet minn er om at fjorårets varme og tørre sommer gjorde at mange frosker og andr e amfibier døde. Det be ste er å oppleve dem i natur en. På Nesodden er det nå oppdaget en sopp i va nn som kan gjøre amfibier syke. Unngå å samle inn egg og rumpetroll her! 11

ET FRØ BLIR TIL Da var planten på sitt største, og den kunne reprodusere seg. Den ville føre planteslekta videre. Da fikk blomsten fraktet pollen, altså blomsterstøv, fra seg selv til en annen plante, kanskje ved hjelp av vind, bier, fugler eller flaggermus. Når det har skjedd, vokser det fram et frø i planten. Frøet har som regel tre deler: frøskallet, et beskyttende lag, frøhviten, næring som gjør at frøet får en skikkelig pangstart på livet, og groen - det som skal bli selve planten, som i starten er stengelen som skal skyte opp fra jorda og bli en ny blomst. UT PÅ REISE Etter at frøet har vokst frem i planten, blir det fraktet av gårde, sånn at det kan spire og bli en ny plante en annen plass, uten å konkurrere med foreldre-planten. Frøet blir flyttet ved at det fester seg i pelsen til et dyr, eller av at dyr spiser det og bæsjer det ut igjen. En del frø havner andre steder ved at vinden blåser dem av gårde, eller fordi mennesker sår dem. Når frøet har funnet seg et sted med gode jord- og lysforhold, kan det godt ligge i dvale en stund, for eksempel til neste vår, og så spire opp mot sola når vinteren er over. v FOTO: WILLIAM WARBY FOTO: MR. BEAVER FOTO: TERESA TRIMM FOTO: FEGGY ART FOTO: MAJA DUMAT Det er mange ulike frø, de fleste finner du ute, men noen har du nok på kjøkkenet! Få ditt eget frø til å spire! Du trenger: › En stor lynlåspose › 1–3 frø (f. eks. karse eller tørka er ter eller bønn er) › Ca. 20 cm. tørkepapir › Teip Noe å gruble på... Hva skjer hvis frøet ikke får det det trenger for å spire? Lag en pose som ikke gir lys til frøet. Hva skjer? Hva skjer om du lar frøet ligge i posen i to uker uten å åpne den? EKSPERIMENTET ER HENTET FRA NYSGJERRIGPERS EKSPERIMENTVERKSTED KILDER: NATURFAG.NO, SNL.NO, NDLA.NO, FORSKERFRØ.NO Slik gjør du: › Fukt tørkepapiret og legg det i bunn av lynlåspo sen › Legg frøene på papir et inni posen › Blås litt inn i posen, og lukk den igjen › Teip fast posen på innsiden av et vindu me d mye lys i (f.eks. i stua) Se hva som skjer! Huskeliste: Hva trenger frøet for å spire! › Lys › Vann › Næring fra jorda og vannet › Karbondioksid (CO2) › › › › › › › › › › › › Og vipps! Frøet har blitt til en plante! FOTO: FRANKIELEON FOTO: WILLIAM WARBY Du har sikkert sett det om våren, når snøen smelter og sola så vidt har begynt å varme: bitte små lysegrønne spirer som kjemper seg opp mot dagslyset. For hver dag vokser spiren seg større, og en dag blir den kanskje en vakker blomst. Men vent nå litt. Hvor begynte det hele? Jo, med et frø. Men hva er et frø, sånn, egentlig? Da må vi først ta noen skritt tilbake, til sommeren i fjor. 13

Premiequiz Mål: K-3 FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE Hva likte Robert Baden-Powell å gjøre etter skoletid? Hvor mange egg kan én frosk legge i løpet av en vår? Mange hundre Å snike seg rundt i skogen, jakte på dyr og tenne bål. Mange tusen Å leke med vennene sine. En million Lekser Hvilken farge er det på tennene til beveren? Hva har Vilde Guttormsen alltid med seg i sekken på tur? Ekstra ullsokker Hvite Kart og kompass Brune Godteri Småspeiderne Emma Daae Lampe fra Fanafjell speidergruppe og Elias Grutle Hassellund fra Kjelsåsspeiderne vant hvert sitt sett med fargeleggingsbok og fargeblyanter i premiekonkurransen i Speideren nr. 1/2019. Neste gang kan det være du som er den heldige vinneren av en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. mai Oransje Hvem er leder for Barnas Klimapanel? Hvilken rekord vil Anna fra Stjørdal slå? Vinn Isbader-rekorden Greta Thunberg Uteligger-rekorden Agnes Granli Lægreid Speidermerke-rekorden Penelope Lea eller Finn rett sva r i bladet! Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Boka «Grønne greier» av Jenny Jordahl Turmatboks Speiderpakke fra Light My Fire KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet . . . . . 21

SPEIDERE VIL UT AV: TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: KIM LØNSTAD Til på leir 50 000 deltakere fra mer enn 160 land skal på verdensspeiderleir i USA i juli. 600 av dem er norske, som Tiril, Emil og Nicolas, og de gleder seg! Tiril Waldemar (16), Emil Briskelund (14) og Nicolas Mendoza Sveinhaug (15) fra Gjøvik speidergruppe er tre av 36 speidere i jamboreetropp 10 CULTURE. Alle tre var på landsleir i Bodø for knapt to år siden, men sommerens leir blir noe ganske annet. Det er ikke lenge til dere skal på verdensspeiderleir. Hva tenker dere om det? Emil: – Det blir veldig gøy! Tiril: – Jeg gleder meg veldig mye, mest til å møte mange folk. Det kommer jo så mange fra veldig mange land til jamboreen! Nicolas: – Det blir ganske spennende å være med på en SÅ 22 | SPEIDEREN #2.2019 stor leir! Jeg gleder meg til å møte andre og å være på leir sammen med vennene mine fra Norge. Hva vet dere om det dere skal oppleve? Emil: – Mye morsomt, i hvert fall! Nicolas: – Det blir gøy å møte andre speidere og lære om hvordan de har det, til å være på leiren – det er kjempemange spennende aktiviteter å være med på. Og jeg gleder meg til troppsturen i USA før leiren. Emil: – Jeg tror det går an å være med på rafting på leiren. Og så gleder jeg meg til turen til Washington. Jeg har ikke vært i USA før. Kjenner dere speidere fra andre steder som skal dit? Nicolas: – Jeg kjenner noen norske speidere fra andre grupper, og noen utenlandske, som jeg regner med å møte igjen der. Jeg ble kjent med dem på landsleiren i Bodø, blant annet noen fra USA, fra Skottland og Sør-Afrika. De tre tror at størrelsen blir den største forskjellen mellom en norsk landsleir og en verdensspeiderleir. Nicolas: – Jeg tror de er enda bedre til å arrangere leir enn vi er i Norge. Emil: – Jeg tror det blir mer stas, større opplegg. Og vi møter mange flere vi ikke kjenner fra før. Tiril: – Og det blir nok enda mer å finne på! Har dere blitt godt kjent med de andre i troppen? Tiril: – Ja, og spesielt med de andre i patruljen. Vi er fem gutter og fire jenter. De er veldig åpne og greie, så vi ble fort kjent. Jeg var spent, for de tre andre jentene kjenner hverandre godt fra før, og jeg kjente ingen av dem, men de tok godt imot meg og inkluderte meg med én gang. Nicolas: – Jeg har blitt godt kjent med dem i troppen, og ekstra godt med dem i patruljen min, så jeg vet en del om hvordan vi samarbeider. På en av troppssamlingene, hadde jeg ansvar for å arrangere leirbål, da ble jeg bedre kjent med de andre patruljene. Tiril: – Vi har også hatt teambuilding, vi har gjort forskjellige oppgaver for å øve på å stole på hverandre.

FORDI VI BRYR OSS TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: HÅKON BORG – Nå er det nok! I det siste har det skjedd noe med barn og unges stemmer i offentligheten. Særlig siden en svensk femtenåring begynte å streike for klimaet. Hvorfor er du en av åtte i Barnas Klimapanel? – Barnas Klimapanel taler klimaet og miljøets og naturens sak på vegne av alle barn i Norge som engasjerer seg. Vi skal sørge for at det de bidrar med av forslag, meninger og ideer blir presentert for politikere og andre beslutningstakere. De som er med i klimapanelet er valgt av medlemmene i Miljøagentene. Før ble de valgt på landsmøtet, men for 2019 ble valget gjennomført på nett, slik at alle kunne stemme, selv om de ikke var på landsmøtet. Jeg stilte til valg fordi det er en viktig jobb å formidle barns meninger. Og fordi det er gøy å være med! Hvordan jobber Ikke alle tar barn Barnas Klimapanel? på alvor i – Alle som er med i diskusjoner om Miljøagentene kan viktige temaer, holde miljøagentsom klimaet. foredrag for klassen Det holder på å sin eller for andre, forandre seg. der kan man Greta Thunberg oppfordre til å si sin Agnes Granli Lægreid snakker med høy og mening om klima og tydelig stemme til miljø. Vi samler også inn politikerne, og de kan ikke innspill fra barn som kommer og unngå å høre på henne. Greta ble besøker oss under Arendalsuka. kjent da hun satt utenfor Man kan også sende inn via Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för ASAK SOM ER DE T EN KLIM klimatet» for et halvt år siden. STRA M YE? EK G ENGA SJERER DE Det har inspirert barn og ungdommer mange steder i verden til å si klart og bestemt fra om hva de mener. En som er opptatt av å få fram unge meninger om temaet, er Agnes Granli Lægreid, Hun er 13 år og leder for Barnas Klimapanel (se rammen på neste side). Hun bruker vanligvis andre metoder enn streik. t – Jeg er mest engasjer i det å engasjere seg! å Det er viktig, og vi m fortelle om klimautform dringene på en måte so g jør at alle kan forstå hva det handler om og t være med å påvirke de som skjer. 26 | SPEIDEREN #2.2019 nettsiden til Miljøagentene og under kampanjer. Det kommer inn flere hundre hvert år. – Meningene samler vi og går gjennom. Vi sorterer dem i forskjellige temaer innenfor klima og miljø, og så skriver vi om de fem temaene det er kommet inn flest innspill til. Vi samler alt i en rapport som vi presenterer for politikere og andre beslutningstakere. Da er vi med på å legge press på dem. Hva er barn mest opptatt av? – De som går i 1.–4. klasse er mest opptatt av søppel i havet og av dyrevelferd. De som går i 5.–7. klasse av klimaendringer og global oppvarming, og de som går på ungdomsskolen er opptatt av klimabistand og klimaflyktinger. – Mange voksne tenker nok at flere av temaene, for eksempel klimabistand og klimaflyktninger, er vanskelige. Men det er mulig, og viktig, å formidle dem på en slik måte at man ikke trenger å ha studert for å skjønne hva det handler om. Alle skal kunne forstå det, fordi alle er en del av demokratiet. Flere unge stemmer krever å bli tatt på alvor når politikere og andre ledere møtes for å diskutere og bli enige om klimabeslutninger. Merker du noe til dette? – Flere og flere engasjerer seg. Vi føler fortsatt at vi ikke blir tatt helt på alvor, at vi ikke får de svarene vi vil ha, men de hører i alle fall på det vi har å si. – Noen ganger sier voksne «Det er så bra at du bryr deg, at du er så engasjert.» Men det er ikke noe man ville sagt til en voksen, er det vel? Det er bra med ros, og jeg tror de ofte mener det, men jeg trenger ikke anerkjennelse fordi

Dette trenger du: Bardun, tang, brusboks-tapp Knyt bardunen fast i den lille ringen. Bøy tappen inne i ringen bakover, slik at den ser ut som til venstre. Prøv å unngå å lage skarpe kanter. Når utstyret blir ødelagt, kan turen fort bli ganske kjip, men i ekte speider-ånd gjør man det beste ut av det. Man improviserer, låner av hverandre, og bruker det man har tilgjengelig. Plutselig er det ikke så ille som du så for deg. For, som Robert Baden-Powell sa; «En speider smiler og plystrer under alle forhold.» Men hva med neste gang? Du vil jo ha utstyret i orden når du drar på tur. Det kan være fryktelig kjedelig å ta med et telt med for få barduner fordi du ødela dem forrige gang du var ute. Eller, for andre haik på rad, ta med sokker med hull i. Dette er jo de faste sovepose-sokkene dine. Så klart skal de være med! TEIP ER IKKE SVARET PÅ ALT ... Da er det fint å kunne reparere eller erstatte utstyret raskt, enkelt og billig. Det aller beste er jo når du kan reparere med ting du har liggende hjemme. Spesielt når alt faktisk ikke kan fikses med gaffateip, til tross for at denne har høy status og mange speidere har stor tiltro til den. Du kan gå på butikken og kjøpe reservebarduner og nye ullsokker. Det er den letteste måten å løse problemet på. Men hvis du tenker deg litt om, er den letteste måten ofte ikke den smarteste. For det første er det mer økonomisk å reparere. Lappesaker koster mye mindre enn nye klær. For det andre, ved å reparere istedenfor å kjøpe nytt, sparer du miljøet for utslipp av både klimagasser og avfall. Du sparer også naturen for ressurser; klesproduksjonen i verden bruker utrolig mye vann. Tre den andre enden av bardunen opp igjen gjennom det store hullet. brukt! Det finnes mange nettsteder og apper der folk selger turutstyret de ikke bruker lenger, som Finn.no eller Tise. Det er billigere for deg, og mye bedre for miljøet. Neste gang noe blir ødelagt, prøv først å reparere det. Går ikke dét, prøv å kjøpe det du trenger brukt. Er det ingen som selger det du trenger, må du jo kjøpe det i butikken. Da kan du tenke over og undersøke om produsenten tar miljøansvar og har etisk produksjon. v KAN DET IKKE REPARERES? KJØP BRUKT! Noen ganger kan man ikke reparere. Utstyret er utslitt, eller klærne passer ikke lenger. Likevel kan du tenke miljøvennlig og økonomisk. Du kan alltids kjøpe 31

Oppskrift på dig ge sveler: › 100 gr am smeltet sm ør › 100 gr am sukker › 2 egg › 5 dl kefir › 300 gr am mel › En halv ts salt › En ts natron Start med å smelte sm ør. Visp egg og sukker, og tilsett kefir. Bland deretter inn det tørre og til slutt smøret. Rører me d natron behøver ikke å svelle, så det er bare å begynne å steke med én gang. Mål: F-4, K-4, L-12, HYGIENE OG HELSE På tur lever dere ofte tett oppå hverandre, og da blir det desto viktigere med god hygiene og faste rutiner. Basselusker kan spre seg kjapt, spesielt i sommervarmen. Nyttige prosjekter patruljen kan planlegge før leir og patruljetur, er søppelhåndtering, oppvaskbenk, lagringsplass for maten, samt et skjema for oppgavefordeling. Et slikt skjema er alltid kjekt, da dere slipper å krangle om hvem som gjør hva, og ingen trenger å føle på at de har tatt oppvasken mest. Her er flere tips: › Håndvask er kjempeviktig, vask alltid hendene etter dobesøk, samt før og etter matlaging. › Såpe og Antibac (håndsprit) er et must. Bind det til en stokk, og plasser rundt på området › Personlig hygiene hører med. Kroppsvask er viktig, selv om du ikke trenger å dusje eller bade hver dag. › Grav en fettfelle til matrester og oppvaskvann, litt utenfor området deres. Dekk den til med kvister og gress og blader som vannet siles gjennom. Skift gress og blader hver dag hvis det er varmt. › › › › › › › › › › › › › › › › › › › Ferskt kjøttpålegg, som f.eks. kokt skinke. Blir fort surt. › Utilberedt kjøtt. › Rett i koppen-produkter, som f.eks. potetmos, spagetti carbonara eller nudler i kopp er ikke det beste valget, men av en annen grunn: Pappkoppens volum stjeler mye plass, sammenliknet med mengden mat i den. Denne maten gir dessuten lite energi! Tips: › Sukker, syltetøy, fru kt og bær er kjempedigg tilbehør. › Plukk markjordbær under leiren og lag syltetøy. › Lag røra ferdig hjemm e, hell på tomflasker og ta med på tur. › Tørk frukt og bær, og ha det i røra. 33

Kutt gulrøtter og poteter i tynne staver og skiver ... OPPBEVARINGSTIPS Spis fersk mat i løpet av de første dagene, og pakk den ned slik at den holder seg kjølig. Det kan hjelpe litt å pakke maten i en genser, og legge den midt i sekken. Slår dere leir i nærheten av en myr eller en bekk, pakk maten i vanntette pakkposer og legg dem i bekken for å kjøle dem ned, gjerne der vannføringen ikke er så stor. Bind en snor til pakkposen og fest til en grein eller stein, så forsvinner den ikke. Vær nøye med hvordan maten pakkes. Har dere med egg, putt dem i en eggeholder, så slipper dere søl. Man kan nesten ikke få nok av brødposer og pakkposer, og det er bedre med litt for mange enn litt for få. Husk også på at dyr kan være ute etter maten deres! HVORDAN SJEKKE OM MATEN ER GOD? Enkelte matvarer er det lettere å vurdere kvaliteten på enn andre. › 34 | SPEIDEREN #2.2019 Vandige produkter som har også innmari godt å sette seg i mugnet, bør ikke spises. hytteveggen eller i leiren, Men faste oster som fyre opp bålpanna, og f.eks. gulost går fint ha en svelerøre klar an å spise, bare for steking. Se man skjærer av ca. forrige side for en 1 cm tykk skive der digg oppskrift. det er mugg. Frukt og grønt bør alltid TIPS: HVORDAN vaskes. Ferskt kjøtt TØRKE MAT: og pålegg holder seg i Å tørke mat er både ca. fire-fem dager etter lærerikt, nyttig og gøy. Ikke slipp meg til i åpning, men det er i Det er en av de eldste maten din ... da kan du kjøleskaptemperatur. konserveringsbli syk! Siste forbruksdag bør metodene vi kjenner, dere være ekstra oppmerksomme og frukt og grønnsaker egner seg på i sommervarmen, da veldig bra. Det kan gjøres overalt, holdbarheten i utgangspunktet er avhengig av hva slags råvarer du redusert. ønsker å bruke. De fleste typer råvarer trenger ovnstørking, mens enkelte bare behøver lufttørking, Bruk nesa og lukt på maten, som f.eks. urter. Bind dem i en det gir ofte en god pekepinn! bunt, og heng dem opp. Det er naturlig å kose seg litt ekstra på tur. Appelsin og Framgangsmåte Kvikklunsj er faste innslag på › Kutt råvarene i biter, staver eller toppturen. Men etter turen er det skiver, maks 5 mm tykke.

... la dem tørke i varmluft og med ovnsdøra på gløtt ... › Spre dem utover en stekeplate, og tørk på varmluft (se temperaturoversikten under) med ovnsdøra på gløtt. Snu og vend på bitene noen ganger underveis for best mulig sirkulasjon. › Avkjøl til romtemperatur, og pakk så lufttett som mulig i bokser med lokk eller poser. › Tidsberegning vil variere med råvarenes størrelse, kvalitet og fett- og vanninnhold. Maten er ikke ferdig tørket før den er helt fri for fuktighet. Tørkede grønnsaker, sopp og kjøtt kan du putte i posesuppa. Nam-nam! › TØRKETIPS › Magre råvarer egner seg bedre til tørking enn fete råvarer. Magre råvarer tørker fortere enn fete råvarer. Holdbarheten hos de magrere råvarene er ofte lengre enn hos de fetere råvarene. › Skal du tørke kjøtt, fjern så mye fett som mulig. I tillegg må kjøttet stekes før tørking. › Faste grønnsaker med lavt vanninnhold bør som oftest kokes i lettsaltet vann før tørking. Kok til grønnsakene blir passe møre i lettsaltet vann. Hell grønnsakene i isvann for rask nedkjøling. › Champignon, kantarell, traktkantarell og steinsopp egner seg godt til tørking. Renses og skjæres i tynne skiver. › Bær kan gjerne tørkes hele. Spre dem på stekebrettet og la dem lufttørke i 2-3 dager før ovnstørking på 50-70°C. Skru temperaturen opp gradvis i løpet av ovnstørkeperioden. › Krydre gjerne sopp og frukt før tørking. Hva med salt og pepper i soppen, og kanel på epleskivene? › Pakk råvarene i henhold til oppskriftene du skal bruke på tur: Skal du bruke flere typer tørket mat sammen, kan du blande dem i én boks eller pose når du pakker for turen. › Kjøtt bør som oftest pakkes adskilt fra annen mat. v › › › › › › › › › › › › › › › Estimert tørkelengde: › Kjøtt: 1–2 døgn, 70°C › Grønnsaker: 1 døgn, 50°C › Sopp: 2 døgn, 50°C › Frukt: 1 døgn, 50°C › Bær: 2 døgn lufttørking på brett før ovnstørking i 5 timer, 50°C-70°C ... til bitene er tørre. Det tar litt tid, men resultatet blir bra! 35

Hjemme kan de fleste putte skitne tallerkener, bestikk og gryter i oppvaskmaskinen og trykke på en knapp. På leir må vi ta børste og vann fatt for å få ren oppvask. › Vask opp i varmt vann. Hell vannet i baljen. Tilsett passe mengde oppvask-middel. Skyllevannet bør også være varmt. › Rekkefølge på oppvasken: › Kopper og bestikk › Tallerkner › Kjøkkenredskaper › Panner og gryter › Tørk av oppvasken og rydd rene ting vekk. › Oppbevar tallerkner, kopper og bestikk i bestikkpose. Bør stå på pakkelista til leir! › Heng opp oppvaskhåndklær til tørk etter bruk. Skyll og vri opp kluter og heng dem opp. › Skyll ut av oppvaskbaljen og oppvaskbørsten når dere er ferdige med jobben. › Ikke la ting ligge på bakken! Bygger dere et forseggjort oppvaskstativ, kan dere lage en hylle og knagger til oppbevaring av for eksempel gryter og panner. › La alle bytte på å ta oppvasken. Hvis flere samarbeider, for eksempel hele patruljen, går det fortere og blir morsommere! Fortell vitser, syng, planlegg noe til leirbålet! Over bålet blir grytene og pannene fort fulle av sot på utsiden. Dette er det ikke nødvendig å skrubbe vekk hver gang dere har laget varm mat. › › › › › › › › › › › › › B y gg o p p v a sk stativ på leiromr å det, slik at d et e r klar t til b r uk n å r d b e g y nn e e r e sk al å lage og s er v er e Gjerne fl mat. er e enn ett, hvis mange. B d er e er o r d et d e funke so re spiser m opp v a v e d k an sk b enk , m e n et s me s t pr a tativ er ktisk! Plasser stativet li ke ved fe grua, sli ttfella og k at d et e r kor t ve i å b ær e både rein t o g v ar m t v ann o g skittent v ann . Oppvask på patruljetur › Kokeutstyr, tallerkener, bestikk og kopper skal vaskes etter bruk. Helst i varmt vann med oppvaskmiddel, men minimum i kaldt vann. På patruljetur med telt eller gapahuk er ofte det enkle godt nok. Vi orker sjelden å bære med oss en stor kjele til vann eller en oppvaskbalje. Finn en bekk eller et vann dere kan hente vann fra, eller vaske opp i. › Det er ikke absolutt nødvendig med oppvaskbørste på patruljetur. Planten kråkefot, gress, mose, sand, eller en einerkvist kan brukes til å vaske opp med. Ta med oppvaskmiddel på en miniflaske og et oppvaskhåndkle. Da blir det lettere å vaske vekk fettrester i kaldt vann! › Bli enige om hvor dere henter vann, slik at ikke noen henter vann der du akkurat har pusset tennene eller vasket grytene. Og husk at vann som renner, fører med seg s pe og tannkrem. v å › › 37

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: LIGHT MY FIRE OF SWEDEN Slå gnister! Har du prøvd tennstål? Det kan være et alternativ til fyrstikker når du er på tur, og er morsomt å få til. Øv på å bruke det på et par patruljemøter, så er dere beredt til turen! Blir fyrstikkene våte, kan tennstålet være kjekt å ha – hvis du vet hvordan du skal bruke det! Kort fortalt gjør du opp ild med tennstålet ved å skape gnister med svært høy temperatur. Det tar liten plass i sekken, men krever litt øvelse og at du kjenner til noen smarte knep. LAG GNISTER! Et tennstålsett består av et tennstål og en rasp som du bruker slik at det oppstår gnister. Metallet i tennstålet er ikke stål, men en blanding – en legering – av flere metaller, blant annet jern og magnesium. Blandingsforholdet kan variere noe. Er det mye magnesium i tennstålet, får du større gnister som brenner lenger, fordi magnesium er et metall som 38 | SPEIDEREN #2.2019 faktisk brenner. – Det er veldig stor forskjell på kvaliteten på magnesiumblandingen som blir brukt, uavhengig av pris og merker, forklarer Iver Gjendem hos Speider-sport. – Vi anbefaler å velge et tennstål fra Light My Fire eller Wildo. Når du drar raspen over stålet med litt press, gnistrer det. Du kan også bruke noe annet du har som rasp, for eksempel ryggen på en turkniv (ikke eggen – da blir den sløv!). Noen kniver er slipt med en rettvinklet rygg, noe som gjør ryggen godt egnet til bruk sammen med tennstål. Noen tennstål er større enn andre. Det kan være greit at det ikke er for lite og «puslete», men at det er så stort at det er enkelt å holde, også hvis du er kald på hendene, eller bruker hansker. – Det er smart å sette tennstålet skrått ned på underlaget, og bare bevege raspen, forklarer Iver. Da får du mye mer kontroll og kraft. Hvis du bare rasper ut i lufta, som alle gjør første gangen, blir det bare tull! GODE FORBEREDELSER Vær nøye med tennmaterialet – altså det du skal tenne på: Tørre, papirtynne flak av bjørkenever eller tynne, helt tørre trefliser eller grankvister tar lett fyr. Å bruke bomullsdotter eller en

PEFFENS HJØRNE AV KSENIA SAZONOVA Leirforberedelser Å forberede patruljen på sommerens leir er gøy og fyller vårens patruljemøter med fine aktiviteter. Det er ganske mye patruljen din kan gjøre både på forhånd og underveis for å få en super leir i sommer! Her er noen eksempler og hvilke merker og programmål de bidrar til. Programmålene finner du i loggboka. Ting å gjøre før leiren Programmål og merker Kontrollere, reparere og eventuelt fornye patruljens eller troppens utstyr F-10, F-13, fordypningsmerke Leir Øve på ferdigheter som matlaging, leirslåing og pionering F-4, F-3, K-9, K-10, fordypningsmerker Leir, Primitiv mat og Pionering Planlegge patruljens bidrag til leirbålet og øve på leirbålssangene V-9, K-13, K-14/15 Planlegge patrulje- eller troppsområdet på leiren (for eksempel spesielle byggverk, ting som viser særpreg og liknende) F-10, K-7, K-13 Lære om hygiene på leir L-12, fordypningsmerke Hygiene Øve på svømming og livredning fra vann K-1, F-11, F-12, fordypningsmerket Svømming Motivere andre i patruljen eller troppen til å bli med på leiren Aktiviteter og opplevelser på speiderleiren Programområde og programmål Klare seg selv på tur Friluftsliv Prøve ulike måter å overnatte på (telt, tarp, gapahuk m.m.) F-3 Lage mat på tur F-4 Være på tur i og utforske nye områder F-7 Oppleve naturen alene og med andre F-8 Si sin mening og være med på å bestemme Ta ansvar for forskjellige oppgaver 40 | SPEIDEREN #2.2019 S-2 S-3 S-6 Gjennomføre aktiviteter som ikke er skadelige for klimaet eller naturen S-7 Vennskap V-1 Prøve nye og utfordrende aktiviteter sammen med andre V-3 Vise respekt for og ta hensyn til andre V-5 Delta i fellesoppgaver og ta initiativ V-8 Bidra med godt humør, og støtte og motivere andre V-9 Gjøre noe sammen med speidere fra en annen enhet/gruppe V-10 Bruke redskaper som kniv, øks, sag osv. Peffens hjørne – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no Samfunnsengasjement Lære mer om naturen Samarbeide med andre speidere V-9 F-1 Kreativitet K-8 Arbeide med forskjellige materialer under pionering og andre leiraktiviteter K-9 Bygge leirkonstruksjoner, sette opp telt, heise flagg K-10 Oppleve og tenke over speidingens verdigrunnlag og særtrekk Livskvalitet L-1 Vurdere egen innsats, og prøve å forbedre deg selv L-3 Gjøre ting som får deg til å føle deg bra L-11

Premiequiz Mål: K-3 FOR STIFINNERE OG VANDRERE Hva må du kunne for å seile med Havbraatt i sommer? Hvorfor er 113-appen nyttig hvis du er på tur og trenger legehjelp? Forskjellen mellom styrbord og babord. Fordi du får snakke med noen som kan førstehjelp. Svømme Fordi det går raskere å finne deg. Seile Hvor mange ganger heiste og firte speidere flagg under VM på ski i Oslo i 2011? 100 ganger Fordi du da slipper å betale selv hvis Luftambulansen må hente deg. Hvor gammel er den nye kretslederen i Hedmark krets? 700 ganger 35 år 1 200 ganger 26 år Hva mente oppdager og pelsjeger Helge Ingstad om halen til beveren? At den var rar. At den smakte godt. At den kunne brukes til skosåler. Hvor lang tid brukte Apollo 11 på reisen til Månen? Henning Hjallen fra 1. Sandsvær speidergruppe og Emilia Karlsen fra Egersund FA speidergruppe vant hvert sitt førstehjelpssett i premiekonkurransen i Speideren nr. 1/2019. Neste gang kan det være du som er den heldige vinneren og som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. mai Vinn 17 år Hvordan reiste Vilde og Veronika hjem fra Roverway? eller De syklet. De tok toget. De gikk halve veien, så tok de båt det siste stykket. 21 timer To dager Fire døgn Finn rett svar i blad et! Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Exped Mega Pillow oppblåsbar pute til tur og leir KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Mammut First Aid Kit Light førstehjelpssett . . . . . 41

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: VILHELM ROTHE Hurra for flagget! Flagget hører med på leir, ofte i toppen av en flaggstang med bark på. Mai er selve flaggmåneden i Norge. Vi speidere står ofte for flaggheisingen, særlig på 17. mai. Grytidlig stiller vi opp til høytidelig flaggseremoni i all slags vær. Skal du heise flagget på en flaggstang, er det greit å ha øvd på forhånd og å vite hvordan flagget skal behandles! ALDRI I BAKKEN Det norske flagget, statsflagget vårt, er et viktig symbol. Vi skal behandle det med respekt. Flagget 42 | SPEIDEREN #2.2019 skal aldri slepe i, eller ligge på, bakken, heller ikke når du skal heise det! Derfor er det greit å være to – én som holder flagget og én som heiser, eller én som firer og én som tar imot. FLAGGET HEISES ... OG FIRES Når du skal heise eller fire flagget, skal du holde flaggstanglina stram hele tiden, slik at lina med flagget ikke står i en bue ut fra stanga hvis det blåser. Du avslutter med flaggstikk, en enkel og pålitelig knute som vi bruker for å skjøte to tau, særlig hvis de er av ulik tykkelse. Flagget skal ikke henge ute døgnet rundt. I månedene mars til og med oktober skal flagget heises tidligst kl. 8. I november og til og med februar heiser vi flagget tidligst kl. 9. Vi firer flagget når sola går ned, men seinest kl. 21. Når sola ikke står opp i det hele tatt, slik det er i Nordland, Troms og Finnmark deler av vinteren, skal flagget heises kl. 10 og fires kl. 15. UNNTAK FRA REGLENE Reglene for når flagget skal heises og fires gjelder ikke for balkongflagg og andre mindre flagg vi bruker hjemme, men det er en fin ting og et tegn på respekt å holde seg til dem. En vimpel med de norske fargene kan henge ute hele døgnet. Mange har en slik på hytta. Du kan ellers flagge på akkurat de dagene du vil – det er en fin måte å markere for eksempel en bursdag i familien på. På offisielle flaggdager skal flagget heises på en del offentlige bygninger. Du og jeg kan velge om vi vil flagge eller ikke på offisielle flaggdager. Mai er måneden med flest flaggdager – minst tre hvert år. Noen flaggdager er bevegelige, som 1. påskedag og 1. pinsedag og

TA ET MERKE stortingsvalgdagen. Det betyr at de kan komme på ulike datoer fra år til år. Om bord på båter kan flagget være oppe så lenge båten er i fart, også etter solnedgang. På båter skal flagget henge bakerst. Båter som deltar i en seilas, skal ikke ha flagg. FLAGGET OG SORG Når flagget henger cirka halvveis ned på stanga, er det et tegn på sorg, som oftest fordi noen er død. Flagget heises ikke på halv stang, det skal heises helt til topps, og så skal det fires ned en tredjedel av stangas høyde. På begravelsesdager er det vanlig å flagge på halv stang til begravelsen er over. Etter det, skal flagget heises helt til toppen. BRETT FLAGGET RIKTIG Vær to stykker når flagget skal brettes. Sørg for at det er rent og tørt. Hold i hvert hjørne i kortendene på flagget. Brett det i to på midten. Gjenta. Nå skal flagget fortsatt ha den opprinnelige lengden. Hold siden der dere kan se alle de tre fargene opp. Rull sammen flagget fra den enden hvor lina ikke sitter. Brett inn den hvite stripen der lina sitter festet rett før dere er ferdig med å rulle flagget, slik at bare rødt vises. Vikle lina rundt rullen. BLIX Mål: L-1, S-13, V-10 Flagg Våren og sommeren gir gode muligheter til å ta fordypningsmerket Flagg, særlig hvis du går i speidertog 17. mai og du skal på leir i sommer. For speidere er det veldig greit å vite hvordan flagget skal behandles og å kunne litt om flagget. Mens du gjør det, kan du jo tenke på at det under 2. verdenskrig, i årene 1940 til 1945, var strengt forbudt å bruke det norske flagget. SLIK TAR DU MERKET: › Ha ansvaret for troppens flagg under en tur eller leir. Du skal behandle flagget riktig mens du har ansvaret for det. Vis riktig heising og firing av flagget, også flagging på halv stang. › Lær deg minst én flaggsang. › Fortell litt om flaggets historie. › Delta i en flaggparade på et speider-arrangement. › Nevn de offisielle flaggdagene, og vit når flagget heises og fires. HVA ER RIKTIG? En historie som fortelles om opprinnelsen til det norske flagget, er at det var tolv år Gerhard Meltzer som tegnet det, men stemmer det? Prøv å finne det ut! FLAGGBÆRER 2019 Har du gått i flaggborg og båret flagg der på 17. mai, kan du kalle deg flaggbærer og sy dette fine merket på leirbålskappa di. Du finner det hos Speider-sport. v › NÅR FLAGGET HAR GJORT SITT... Et flagg kan bli slitt av vær og vind. Det skal ikke kastes som det er, eller leveres til tekstilinnsamling. I stedet skal flagget brennes på en respektfull måte, eller sprettes / klippes fra hverandre fargevis før du kaster stoffbitene. Du skal ikke gjenbruke stoff fra et flagg! v Under VM på ski i Holmenkollen i 2011 sørget speidere for å få alle flaggene på arenaen opp og ned til rett tid. Det ble 1 200 flaggheisinger og -firinger i løpet av arrangementet! FOTO: NINA THERESE › › › › 43

HJELP 113 TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Samarbeid om livsviktig varsling Last ned Hjelp 113-appen: norskluf tambula nse. no/hjelp113 Vet du alltid hvor du er hvis du må ringe 113? Speidere er sannsynligvis noen av dem som klarer seg best ute i naturen. Også hvis en ulykke eller alvorlig sykdom rammer. Men da haster det å få hjelp, og det er viktig å varsle medisinsk nødnummer 113 raskt. Nå skal Norges speiderforbund og Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeide om den livsviktige varslingen. Målet er at enda flere skal bli flinkere til å varsle 113, slik at livsviktig hjelp kommer enda raskere frem. 113-SENTRALEN HJELPER DEG Når du ringer 113-sentralen, vil du få god hjelp og støtte. De spør om flere viktige ting, også «Hvor er pasienten?» Når du er langt inne i marka eller på fjellet, kan du svare riktig? Her kommer Hjelp 113-appen inn. Ved å bruke GPS-funksjonen og basestasjoner, viser den kartposisjonen din der du er. I tillegg til at posisjonen din kommer opp på telefonen, blir den automatisk sendt inn til 113-sentralen du snakker med. Brann 110 og politi 112 er også lagt inn, i tillegg til oversikt over hjertestartere i landet. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har laget Hjelp 113, og som står for all drift og kostnad. Appen ble lansert for ti år siden og er oppdatert en rekke ganger siden da. Hittil er den lastet ned på 1,3 millioner telefoner. Sikkerhet og mobiltelefon på speidertur Fr a sjekklista Sikkerh et på tur: Mobiltelefonen bør væ re med, men lag av taler som tar høyde for at de n ikke virker, eller at de re ikke har dekning. Spar på mobiltelefonbatter iet. Skru telefonen av og pakk den inn slik at de n holdes varm. VIL REDDE FLERE LIV – Vi håper at alle speidere og foreldre laster ned appen. Hvis alle i hele Norge har appen på telefonen sin, kan vi redde enda flere liv, sier Erland Kroken i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. For mange år siden hadde han ideen til Hjelp 113-appen. Han er svært fornøyd med å få et samarbeid med speiderne. på sine telefoner, sier Kroken. – Speidere forstår behovet for å handle raskt i kritiske situasjoner, så dette samarbeidet gleder vi oss veldig til. v – FORSTÅR BEHOVET FOR Å HANDLE RASKT – Mange patruljer er flinke til å trene på førstehjelp, og det er et fantastisk arbeid som gjøres for at speiderne skal være beredt hvis noe skjer. Vi vil gjerne ha speidernes hjelp til å få enda flere til å installere Hjelp 113 En ideell organisasjon med nesten 300 000 givere, og 3 200 støttebedrifter. Målet er å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklings-prosjekter. Startet opp i 1978. Stiftelsen Norsk Luftambulanse 45

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM På vei til speiderhuset, møter Vebjørn tilfeldigvis avtroppende kretsleder Roy Arild Rugsveen. Det har ikke manglet oppmerksomhet etter valget. Vebjørn er blant annet intervjuet av lokalavisa Østlendingen. Det eneste utfordringen den 17-årige kretslederen i Hedmark, Vebjørn Skirbekk Sagmoen, har hatt så langt, er at han ikke selv kan undertegne dokumenter i Altinn. Men det var ikke planen at Vebjørn skulle bli kretsleder – iallfall ikke riktig ennå. Han møtte opp på kretstinget og stilte til valg som styremedlem. – Jeg hadde ikke tenkt på å bli kretsleder. Men under kretstinget tenkte jeg at det kunne være en mulighet, sier Vebjørn. INGEN STILTE Avtroppende kretsleder Roy Arild Rugsveen hadde hatt sine tre perioder og til sammen seks år. Da det ikke var kandidater til vervet, var alternativet å avholde et nytt, ekstraordinært kretsting senere. Løsningen ble en 17-åring fra Elverum-gruppa Mjølner. Etter litt rådslagning stilte han til valg som kretsleder – og fikk vervet. – Jeg tenkte jo at det kan ta mye tid og energi. Og jeg er jo ganske ung, så det er tidlig. Men jeg tenkte at det kom til å gå greit hvis jeg bestemte meg for det. Flere kom bort og sa at det kom til å gå kjempefint, og at det blir bra hvis jeg gjør det på min egen måte, forteller Vebjørn. – Nå har jeg ikke vært kretsleder så veldig lenge, men alt har gått greit til nå, sier han. Unntaket er at det er visekretslederen som må undertegne formelle dokumenter i Altinn-systemet. FRILUFT OG SAMFUNN Det blir viktig for den nyvalgte kretslederen å være til stede på arrangementene i kretsen. – Jeg skal vise at unge speidere også kan være ledere på høyere nivå, sier han. Av programaktivitetene er det friluftsliv som ligger Vebjørn nærmest. Men også samfunnsengasjement står sentralt, og speidere skal være engasjert i samfunnet, understreker han. Selv sitter han i styret til Elverum-Åmot AUF. Drømmen er å få jobb i Statens naturoppsyn. Til daglig går Vebjørn på Solør videregående skole, der han tar utdanning som naturviter. – Jeg lærer om skogen, fjellet, økologi, geologi og alt det der. Det interesserer meg. SKOG OG FJELL Han drar gjerne på tur i fjell, skog og mark, også utenom speideren. Da går det i blant annet ski, sykkel og kano. Et favorittsted, er Mjølners hytte Nordhue Og litt lenger unna er Rondane og Jotunheimen områder hvor Vebjørn liker seg godt. Han begynte i småspeideren i 2010 og har vært aktiv siden den gangen. Høydepunktet så langt, er haiken under landsleiren Nord i Bodø i 2017. – Vi lærte samhold og det å gå langt, og lede en patrulje. Det var fint vær, og alt var bra. Vi er jo mest vant til å gå turer i skog og mark her i Elverum og Hedmark, så det var nytt, forteller han. RETTFERDIG OG STRUKTURERT Tidligere har han vært patruljefører og troppsassistent med medansvar for gruppas aspiranter. Så kretsledervervet er et stykke over den ledererfaringen han har fra før. – Jeg tror jeg er flink til å være rettferdig, og jeg er strukturert, sier Vebjørn. – Jeg er jo rover, og det er ikke så lenge siden jeg var i troppen. Så det er kanskje enklere å se speiderne. Ting blir jo ofte gjort annerledes når det kommer nye folk inn. Når jeg i tillegg er ung, vil jeg tenke nytt og annerledes enn andre, legger han til. 47

Vilde (t.v.) og Veronika tok seg tid til å reise med tog fra Nederland i fjor. Her er de i Amsterdam, før avreise til Brüssel. togvognene gikk med en ferge mellom Tyskland og Sverige: – Det var spennende å sove i togvogner ombord i en ferge, det var en morsom opplevelse. VILDES TOG-TIPS – Vi skulle gjerne hatt litt bedre tid, for eksempel til å se mer av Brüssel. Det hang litt over oss at vi skulle rekke et tog, forteller Vilde. Reisefølget brukte Interrailkartet til å se i hvilke retninger det gikk tog, og Rail Planner-appen til å sjekke togtider. › › › › › › › › › › › #SKYLDFRIREISE Vi må fly mindre om skal vi redusere de farlige klimaendringene. Det betyr ikke at vi må velge bort fine opplevelser, for heldigvis er det mulig å reise med tog til de fleste steder i Europa. Elektriske tog slipper ikke ut klimagasser, og selv om man regner at elektrisitet i Europa ikke er like ren som norsk vannkraft, er tog mye mer miljøvennlig enn fly. Om man bare har tid til å ta tog én vei, har man likevel halvert klimagassutslippene sine for turen. Tidligere i år kunne man lese om hvor mange biff-middager man måtte droppe for å kunne fly til Thailand. I fjor brukte Natur og Ungdom emneknaggen #skyldfrireise om feriereiser med lave klimagassutslipp. Vi er blitt mer bevisste på hva vi legger igjen i naturen, ikke bare hva vi opplever. Som speidere kan vi være med på å legge igjen «ingenting og en takk til eieren», også når vi reiser på ferie. PAKKELISTE FOR TOGTUREN › Interrail-billett og Interrail-kart › Pass › En god bok, eller flere › Nakkepute › Løse, behagelige klær, og gjerne en genser i tilfelle det blir kaldt › Sovepose eller lakenpose - mange hosteller tar ekstra betalt for sengetøy › “Nødmat” som kjeks, energibarer eller nøtter og vannflaske › Kamera › Ekstra batteri til å lade mobiltelefon › Appen “Rail Planner” installert og oppdaterte togruter nedlastet › ... og alt det andre du trenger for turen 51

NY ROVERLOGG TEKST: KIRVIL KAASA OG HANNE KRISTINE LYBEKK Endelig! Den nye roverloggen er her. Mange har savnet en oppdatering, og nå er loggboka å få hos Speider-sport. Roverloggen er en god hjelp for roverne når de skal planlegge rovertida si, slik at den blir både morsom, utfordrende og meningsfylt. – Siden forrige roverlogg kom, har flere programmerker blitt enten oppdatert, eller det er laget helt nye, forteller leder for Komité speiding, Andreas Eikrem Bjørndalen. – Den største endringen fra sist gjelder kravene til burgunder roverklaffer. Kravene til topputmerkelsen og klaffene var litt for like. Topputmerkelsen har fokus på programelementer og utvikling, mens de burgunder roverklaffene fremmer aktivitet, både i gruppe, krets, nasjonalt og internasjonalt. BIDRAG FRA ROVERNE Har roverne selv bidratt med noe til den nye versjonen? – Rovere har over lengre tid gitt innspill til endringer i programmerkene, eller utkast til nye merker. I tillegg har vi sendt utkast til de nye kravene til roverklaffene til et Jørgen Sando FULL KLAFF utvalg aktive rovere. Slik fikk Komité speiding inn svar som vi tok med i diskusjonen da vi skulle vedta de nye kravene. Loggboka er i lommeformat, med laminert omslag og spiralrygg. Den inneholder avkrysningstabeller til treningsprogrammet for roverne, og nye programmerker tilpasset aldersgruppa. Finn inspirasjon til et stort antall aktiviteter, og før oversikt over det du har jobbet med innenfor programområdene friluftsliv, samfunnsengasjement, vennskap, kreativitet og livskvalitet. v I forrige utgave av SPEIDEREN kunne du lese om hvordan du kan jobbe for å ta de burgunder klaffene. En som tok dem for mange år siden, er leder Jørgen Sando (48) fra Rjukan. Han deler gjerne noen tanker om rovertida og det å jobbe med klaffene: – Tida som rover er den beste tida du har som speider, synes jeg. Hvis du ikke er av den typen som tror eventyrene kommer hjem til deg i fanget, da, men griper mulighetene og drar ut på eventyr selv. Et tips til dem som jobber med, eller som vurderer å starte på klaffene? – Mye går greit av seg selv, bare du er aktiv og er med og bidrar. Ta på deg oppgaver, som instruksjoner på et møte, turer, arrangementer eller andre ting. Det er lærerikt, moro og nyttig, oppfordrer Jørgen. 55

SPEIDERLEDELSE TEKST: KFUK-KFUM-SPEIDERNE / KIRVIL KAASA | IDE: KFUK-KFUM-SPEIDERNE | ILLUSTRASJONER: KSENIA SAZONOVA Er speidermetoden med? Det er ikke sånn at hele speidermetoden trenger å være med i alt vi gjør, men et godt speiderarbeid bør over tid bestå av alle elementene fra denne metoden. Ta en utsjekk! Gjør en evaluering av hele semesteret og gi dere selv poeng: Hvor godt har dere brukt speidermetoden? Speidermetoden finnes i programmet for alle alderstrinn, men er tilpasset de ulike aldersgruppenes egenskaper, evner og preferanser. Konkrete tips til hvordan speidermetoden kan brukes i hver aldersgruppe, finner du i Lederveiledning – Speidermetoden under Lær ledelse / Hjelpemidler for ledere på speiding.no. Heftet kan også kjøpes hos Speider-sport. 1) Notér et tall fra 1 til 4 etter hver påstand: 1= helt uenig 4= helt enig PATRULJESYSTEMET Speiding bygger på patruljesystemet der barn leder barn og patruljen utvikles sammen. Patruljen tilbyr et fellesskap der alle er like viktige og alle er delaktige i beslutninger. I patruljen lærer man samarbeid og får plass til å utvikle seg som individ. Patruljeføreren leder patruljen i den retning medlemmene av patruljen selv har bestemt. Patruljesystemet bygger på læring i mindre grupper, og bruken og omfanget av patruljesystemet utvikles med speidernes alder. av mestring, som igjen styrker selvfølelsen og gir selvtillit. Speiderprogrammet er tilpasset de enkelte aldersgruppene og skal gjøre at speiderne utvikler seg i trygge rammer. 2) Skriv ned egne vurderinger og tiltak for å øke bruken av speidermetoden i neste semester. FORPLIKTELSE GJENNOM LOV OG LØFTE Speiderløftet og speiderloven uttrykker verdiene våre. Gjennom lov og løfte får speiderne mulighet til å reflektere over holdninger, tro og etikk og bli bevisste på sitt eget verdigrunnlag. Å avlegge speiderløftet skal bidra til å skape identitet hos speiderne og gjøre at de kjenner seg som en del av stort fellesska.p › › › › › › › › › › › › › › Alle speiderne våre har avlagt speiderløftet. ___ › Speiderne kjenner til speiderloven og valgspråket (Alltid beredt). ___ › Vi snakker jevnlig om hvordan speidingens verdier synes i speiderarbeidet. ___ › Speiderne vet at de er en del av en verdensomspennende bevegelse som knyttes sammen av felles verdigrunnlag og speiderløfte. ___ 60 | SPEIDEREN #2.2019 › Patruljene våre består av fire til ti speidere. ___ › Alle patruljemedlemmer får være med å ta avgjørelser. ___ › Alle bidrar med noe til patruljen og får lov til å være seg selv. ___ › De ulike oppgavene i patruljen sirkulerer blant medlemmene. ___ PROGRESJON I AKTIVITETER OG FERDIGHETER Progresjon handler om å hjelpe den enkelte speider til å utvikle seg på sin egen måte og i eget tempo. Speiderne får mulighet til å utfordre seg selv. Dette leder til opplevelsen › Speiderprogrammet tilpasses aldersgruppas nivå. ___ › Vi tar hensyn til alles behov og interesser i aktivitetene. ___ › Et nytt semester og år gir nye opplevelser til alle, også dem som ikke bytter aldersgruppe. ___ › Vi lederne gjør utviklingen i gruppa synlig (f.eks. ved hjelp ros, refleksjon, merker og premier). ___ › Vi legger til rette for utvikling for den enkelte, ved behov også utenom egen aldersgruppe. ___ SYMBOLIKK, RAMMER OG LEK En seremoni i speidersammen-heng er en gjenkjennelig, høytidelig handling som gjentas ved flere anledninger. Vi bruker ofte symbolske rammeverk rundt aktivitetene, noe man ser igjen i speiderprogrammet, i patruljen, på speidermøter, turer og leirer. Symboler og seremonier har en

sentral plass i patruljen og speidergruppa. Symbolske rammeverk gir en ekstra dimensjon til speiderarbeidet og skaper tilhørighet. Lek er et annet viktig verktøy i speiderarbeidet, det setter fantasien i sving og er med på å skape samhold og utvikle kreativiteten og samarbeidsevnene. Gjennom leken lærer speiderne å vinne og tape, og leken utvikler rettferdighetssansen deres og evnen til å forstå og følge regler. Lek brukes også til refleksjon, fordi speiderne gjennom leken får mulighet til å innta nye roller og prøve ut alternativer. SAMFUNNSENGASJEMENT Å utvikle speidere til aktive verdensborgere er speidingens grunnidé. Du lærer å ta ansvar og bidra konstruktivt i samfunnet. Vi jobber for en bedre verden gjennom samfunnsengasjement både i lokalmiljøet og globalt. Vi engasjerer oss der vi bor, verner om naturen og hjelper mennesker som trenger det. Gjennom aktive handlinger får speiderne en forståelse av verden, forskjellige kulturer og grupper av mennesker, og de utvikler empati og tro på at det nytter å bry seg. › Alle tar ansvar for og respekterer de andre i gruppa. ___ › Alle deltar i fellesoppgaver i gruppa. ___ › Vi deltar aktivt i å forbedre og utvikle lokalmiljøet. ___ › Vi deltar i Speideraksjonen. ___ › Speiderne våre møter mennesker med forskjellig bakgrunn og alder. ___ › Speiderne våre observerer urettferdighet og reagerer på det. ___ LEARNING BY DOING Det speiderne lærer, får de prøve ut og gjøre i praksis. Vi bruker learning by doing, læring gjennom egenaktivitet, som metode, fordi vi tror det er mer motiverende og nyttig for speiderne at de får prøve det de › Alle speidere våre får prøve på ting selv. ___ › Vi gjør ting på ekte, istedenfor bare å snakke om, eller øve på ting. F.eks. sover vi i gapahuk istedenfor bare å øve seg på å sette opp en. ___ › Hos oss er det lov å feile. ___ › Det speiderne lærer seg, er nyttig for dem. ___ MEDBESTEMMELSE OG ANSVAR Vi lærer speiderne å ta demokratiske avgjørelser, vi legger til rette for at meninger blir hørt og for at barn og unge aktivt er med i beslutningsprosesser. Speiderne trener på å ytre egne meninger. Ansvaret øker jo eldre du blir. Norges speiderforbund tar unge ledere seriøst. De får ansvar for saker som er viktige for dem. Basert på erfaring og modenhet, tar de unge lederne avgjørelser selv, mens de voksne lederne støtter og veileder. › Rollefordelingen er tydelig for både speidere og ledere. ___ › Det finnes trygghet og tillit mellom speidere og ledere. ___ › Speiderne våre får prøve lederrollen i forskjellige situasjoner. ___ › Alle får støtte til å gjennomføre idéene sine. ___ › Vi har et trygt miljø, både fysisk og psykisk. ___ › Speiderne våre er bevisste på hva de har lært. ___ › Vi tar speiderne med på råd i viktige avgjørelser som angår dem. ___ v › FRILUFTSLIV Vi bruker friluftsliv som en metode for å nå målene våre. Vi er ikke ute bare fordi vi liker det, men fordi det hjelper oss å vokse som mennesker. Når du havner i et annet miljø enn du er vant til, må du handle utenfor dine vanlige rammer, og du må bruke kreativiteten og ferdighetene dine. Vi bruker naturen til lek, læring og › Speideraktivitetene skjer i hovedsak utendørs. ___ › Vi drar på turer, haiker og leir tilpasset nivået på aldersgruppa. ___ › Speiderne våre trives godt i naturen. ___ › Speiderne våre kjenner godt til hvordan de skal forholde seg til forskjellige typer natur og de ulike årstidene. ___ › Aktivitetene våre er miljøvennlige, og vi tar ansvar for naturen. ___ skal lære. De får erfaringer som gjør dem i stand til å reflektere over selve læreprosessen og resultatet. Gjennom handlinger, refleksjoner og resultater samler de kunnskap som danner grunnlaget for videre utvikling. › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › Vi bruker aktivt egne symboler (f.eks. navn, rop og maskot). ___ › Speiderne og lederne bruker speiderskjerf. ___ › Vi deltar i gruppas tradisjoner (arrangementer, leker, sanger, ritualer osv.) og har aktiviteter som skaper en helhet (f.eks. flaggheis, opptakelse, avslutter med speiderbønnen, eller et annet fast innslag). ___ › Lek er en naturlig del av aktivitetene på speidermøtene og turene våre. ___ › Speiderne får påvirke hvilken lek som skal lekes og selv forklare framgangsmåte og regler. ___ › Alle speidere våre får være med på å vinne og tape. ___ › Vi bruker lek for å forklare og tydeliggjøre ting speiderne skal lære seg. ___ › Speiderne får innta nye roller gjennom lek (f.eks. rollespill, verdiaktiviteter og skuespill). ___ samarbeid. Vi blir kjent med, tar vare på og undersøker naturen gjennom varierte naturopplevelser. 61

SPEIDERSTIER TEKST: LINE AAS MJØSTER | FOTO: CARSTEN PEDERSEN Eventyrene er der ute! I samarbeid med Google Norge starter vi med å gjøre speidernes favorittstier tilgjengelig for flere speidere og andre som er glade i å være på tur. Speidergruppene inviteres til å filme sine favorittstier med 360°- kameraer, dele dem på Google Street View. Kontoret vil bidra til at bildematerialet og beskrivelse av turen blir delt i på nettsiden speiderstier.no, som er tilgjengelig for alle. – I begynnelsen av mai starter vi prosjektet ved å gå tur i fjellene rundt Bergen med den store Google Street View-trekkeren vi får låne fra Google, forteller speidersjef Håvard Djupvik. – Bli gjerne med oss på tur! Etter Bergen, går turen til Stavanger, og gjennom hele mai er vi underveis i Norge. LÅN ET KAMERA! Det er også mulig å låne mindre 360°-kameraer. Slik kan speidergruppene bidra med å filme sine turperler. Det er en spennende aktivitet for patruljehaiken til høsten, start gjerne planleggingen i god tid! – Gå ut på tur og film favorittstiene deres, fine leirplasser og turområder, er oppfordringen fra speidersjefen til speidergrupper over hele landet. Street View-bildematerialet lastes opp i Google Maps via Google Street View-app’en i tillegg til nettsiden Speiderstier.no. Siden er åpen for alle som vil gå inn og se på 62 | SPEIDEREN #2.2019 turene, og navigere gjennom hele filmen av turen. DIGITAL UTFORSKING Målet er å få speiderne til å lære mer om nærmiljøet sitt, gå mer på tur, samt å gjøre norsk natur enda mer tilgjengelig enn i dag, gjennom en kombinasjon av Googles teknologiske plattform og speidernes kunnskap om friluftsliv. Dette er også en god mulighet for speiderne å teste ut ny teknologi i kjente rammer. – Da vi lanserte Street View for tolv år siden, var målet å gjøre det mulig for brukere over hele verden å utforske verden digitalt, fra fine steder i nærheten, til berømte landemerker på andre siden av kloden, forteller Helle Skjervold, pressesjef for Google i Norge. – Det er fortsatt målet vårt, og i dag har vi verktøy som gjør det mulig for brukere å bidra med bilder fra alle verdenshjørner på en enklere måte enn noen gang. GLADE FOR SAMARBEID Disse bildene utfyller bildematerialet Google selv samler inn, forklarer Skjervold. – Vi er veldig glade for å samarbeide med Norges speiderforbund, som kjenner norsk friluftsliv så godt, og som bidrar til å gjøre norsk natur mer digitalt tilgjengelig for en hel verden. DEL AV PATRULJEN I SAMFUNNET Google har tilbudt speiderne opplæring i kamerautstyret og hvordan man laster opp innhold til Google Street View. Materialet innhentes av speiderne selv, og bilder fra stadig nye turer over hele Norge vil lastes opp i tiden fremover ved hjelp av små og store kameraer. Prosjektet er beskrevet i Speiderbasen, og er en del av Patruljen i samfunnet og temaet «Gjør verden bedre». Det er lurt at gruppa setter seg ekstra godt inn i naturen i området de skal gå. Slik kan en få med informasjon om hekkeplasser, naturreservat eller andre ting som krever aktsomhet fra turgåerne. Det vil også være mulig å bestille deltakermerke for Speiderstier fra Speider-sport. SVENSKENE FØRST UT Speiderstier er basert på det svenske prosjektet Scout Trails som ble lansert i 2016. KFUK-KFUM-speiderne samarbeider også med oss om å gjøre sine favorittstier tilgjengelige på speiderstier.no, slik at vi får flere speiderturer tilgjengelige. Prosjektet er støttet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner . v

SPEIDERNES BEREDSKAP TEKST: IVAR ANTON NØTTESTAD OG KIRVIL KAASA | FOTO: SPEIDERNES BEREDSKAP I redningens tjeneste Visste du at speidere i Ryvarden krets og Vesterlen krets deltar på søks- og redningsaksjoner i snitt hver 14. dag? › › › › › › › › Den erfaringen du som speider får i kolonien, flokken og troppen, er den aller beste treningen for å bli et godt mannskap i redningstjenesten. Lokalt har flere speidergrupper deltatt i frivillig redningstjeneste gjennom Rovernes beredskapsgrupper. I fjor omorganiserte Speiderstyret vår deltakelse som aktør i redningstjenesten. Rovernes beredskapsgrupper er lagt ned, men vi arbeider for at et nettverk av speidere med interesse for søk og redning opprettes i hvert politidistrikt, se faktaboksen og les saken i SPEIDEREN nr. 2/18. Speidernes beredskap i Sør-Vest politidistrikt er de som per i dag deltar på flest aksjoner. Der har speidere fra Ryvarden og Vesterlen gått sammen om beredskapsarbeidet. Alle speidere over 16 år får invitasjon til grunnkurs i beredskap, og det arrangeres kurshelger og temakvelder lokalt. For å delta på en organisert søks- og redningsaksjon ledet av politiet, må medlemmene være 18 år og være godkjent mannskap. Speidernes beredskap skal bidra med livreddende førstehjelp og ta vare på folk og holde dem varme 64 | SPEIDEREN #2.2019 og stabile til helsepersonell tar over. VINN-VINN – Å bidra lokalt når det trengs, er godt samfunnsansvar. I speideren har vi turvante folk som kan ta vare på seg selv og som har en basiskompetanse i friluftsliv når de starter i Speidernes beredskap, sier speidersjef Håvard Djupvik. – Dessuten er Speidernes beredskap noe å strekke seg etter for medlemmer i roveralder og noe som virker samlende for rovermiljøet. Medlemmene får verdifull kompetanse som de kan dele med yngre speidere i speidergruppa. Bra for samfunnet – bra for oss! Eksempler på aksjoner Speidernes beredskap har deltatt på det siste halvåret: › Søk etter savnet mann – funnet druknet i sjøen. › Søk etter savnet kvinne (38) – funnet i god behold. › Søk etter jente (13) – funnet i god behold. › Bistå tre skiløpere som ikke fant veien hjem – hjulpet ned. › Søk etter gutt (15) – funnet i god behold. › Bistå politiet ved uvær (snøkaos) på Jæren. › Søk etter mann (78) savnet fra sykehjem – funnet i god behold. › Søk etter mann (79) savnet etter fottur i fjellet – er ikke funnet. v

– Jeg har alltid sekken klar pakket med utstyr, slik at jeg kan være vekke et døgn. Matpakke og varmt vann i termosen er det eneste jeg må fikse før jeg kan dra ut når alarmen går. SPEIDERNES BEREDSKAP SKAL: › være en beredskapsaktør i sitt politidistrikt, Lokal redningssentral (LRS) og medlem av lokalt Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). › være en høringsinstans for NSF i fagspørsmål om redning, beredskap og førstehjelpstrening. › arbeide for å øke mannskapenes kompetanse innen beredskap, søk og redning gjennom et aktivt friluftsliv. › legge til rette slik at mannskap kan bidra til økt beredskapskompetanse i NSF. Vil du bidra med oppstart og oppbygging av beredskapsgruppe i ditt politidistrikt, kontakt forbundskontoret. Ole er alltid beredt – Nå er jeg med i beredskapsgruppen på fjerde året og har vært mannskap i vel ett år. Så langt har jeg deltatt på ti aksjoner. Ellers er jeg lærling som industrimekaniker. – Jeg er utrolig glad i å hjelpe andre, og jeg ønsker å gjøre en forskjell – støtte og hjelpe dem som ikke har det så bra. Det gir meg mye, spesielt når det går bra og du får en takk! Husker ennå den gangen en person stoppet meg på byen og sa tusen takk for hjelpen. Jeg husket ikke henne, men hun husket den førstehjelpen jeg hadde gitt. Det står som et sterkt minne for meg. – Og så er det et bra miljø blant dem som deltar på kurs, samlinger og aksjoner. – Den mest krevende aksjonen jeg har vært med på, er søket etter en eldre mann på Knaben i Vest- Agder. Jeg deltok i fire dager i to omganger. På det ene søket ble vi flydd ut i søketeig med helikopter. Den savnede mannen er ennå ikke funnet. v KRAV TIL MANNSKAP (MINST 18 ÅR): › Gjennomført speiderledertreningens trinn 1 i NSF. › Gjennomført kurs med innhold sykkelhjulmodellen, barmarksøk og organisering av norsk redningstjeneste. › Gjennomført en praktisk søksøvelse. › Trene livreddende førstehjelp minst én gang i året. › › › › › › › › Ole Sletten (19 år) er med i Speidernes beredskap: – Jeg startet i speideren som bever i 1. klasse i 1. Tananger sjøspeidergruppe. 65

SPEIDERSJEFENS HJØRNE fasit : Fleip eller fakta om dyr TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: ALEXANDER VESTRUM Unike opplevelser I sommer er kretsleirår – jeg husker godt min første kretsleir! Vi gikk over Blefjell og hele patruljen ble ekstremt solbrent. Opplevelsen av å være på fjellet, drikke vann fra bekken, kjenne på stillheten i fjellet og samholdet i den fine lille gjengen på vandring, er noe som sitter i mange år etter. Som leder for den norske kontingenten dro jeg som 24-åring med toget tvers gjennom hele Russland for å komme til Moot, verdensspeiderleiren for rovere, i Taiwan. Forskjellen på å være patruljefører på Blefjell og kontingentleder på et tog i Sibir er overraskende liten, når alt kommer til alt. Det handler om å se dem du har rundt deg og å legge til rette for en god opplevelse for alle. Og det handler om den gode følelsen av å kjenne at man lykkes i det. EVENTYRENE ER DER UTE Selv om eventyrene er der ute, trenger de ikke alltid være så langt unna. Og leirlivet handler om det samme, uansett hvor man er. Om vennskap, samhold, utfordringer og mestring. En speiderleir er alltid en unik mulighet til å utvikle seg, til å få nye venner og nye spennende opplevelser, uansett om man er på jamboree med 50 000 andre, eller på kretsleir sammen med gruppa. Det handler om folka man møter, og hva det gjør med deg. UNIKT Og det aller fineste er at det er unikt både for deg som reiser på din første leir i sommer, og for deg som reiser på leir nummer 25. Alle skal vi dyrke og utvikle vennskap, alle skal vi kjenne på samhold, alle skal vi få utfordringer og kjenne på mestring. Uansett alder. Alle er vi like viktige, og alle har vi en plass. Det er unikt. Det skal vi være stolte av. For verdens største og beste vennegjeng skaper leiropplevelsen sammen, både de som trekker i trådene, og de som holder i andre enden av dem. v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret. 66 | SPEIDEREN #2.2019 Hvis en slimål blir forstyrret når den spiser, kan den lage slim som den pakker inn maten sin i, slik at ingen kan stjele den. HELT SANT Det finnes pingviner i Afrika. HELT SANT Flyndrebarn har ett øye på hver side av hodet. Når de blir eldre, «vandrer» det ene øyet over til den andre siden av hodet. HELT SANT En gresshoppe kan hoppe fem hundre ganger sin egen kroppslengde. BARE TULL Ugler er veldig kloke. BARE TULL Skogfrosker kan fryse til is om vinteren, men når våren kommer, kan de tine opp og leve videre. HELT SANT En katt som faller, lander nesten alltid på beina. HELT SANT En ku kan stå og sove, men den kan drømme bare hvis den ligger når den sover. HELT SANT Tigeren har faktisk prikkete hud under pelsen, som en leopard. BARE TULL FOTO: PAUL CARROLL, UNSPLASH SPEIDEREN BEKLAGER I forrige utgave, nr. 1/2019, kom ikke all kreditering med. Illustrasjonen til stigespillet på baksiden var laget av Hanne K. Lybekk. Bildet av blåmeiser i fuglekassa på side 12 var tatt av Roald Langøen.

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på, altså dem som er blitt tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. NSFS HEDERSTEGN › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. › Nora Britt Storhaug, tildelt av 1. Heistad speidergruppe ÆRESKNIV › Steen Nielsen, tildelt av 7. Kristiansand sjø › Marit Alterskjær, tildelt av Klæbu speidergruppe › Egil Bagge-Skarheim, tildelt av Oppegård speidergruppe › Solveig Hellstrøm, tildelt av Randaberg speidergruppe › Oddmund Grebstad, tildelt av Sykkylven speidergruppe Gratulerer! SOM MEDLEM FÅR DU MEDLEMSKONTINGENT SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Troppene drar ut. Vi ser en stigende tendens til at troppen reiser langt avgårde, utenom egne distrikter og egne kretser. Dette er gledelig, og vi håper at tropper som drar på langtur, tar kontakt med speidere der de kommer. Å drive godt speiderarbeid, er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Fra speidersjefen i Speideren 2 – 1969 FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. – Det er ikke så mange årene siden jeg sto på toppen av et fjell – med hullete, teipa slagstøvler, vanlige bukser og regnjakke. Det gikk bra, det óg, men det er klart at sponsorer og solid utstyr gjør sitt til at det ikke blir så mye vått og kaldt. › › › › › › › › › › › › › Lars Monsen (da 30) i Speideren 1 – 1994 SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 67