En viktig del av speidingen er bruk av speidermetoden. Speidermetoden utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes læring og utvikling skyldes selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.
Speidermetoden har 8 elementer som henger tett sammen som biter i et puslespill. Blant disse 8 elementene er det noen som brukes i småspeiderarbeidet i større grad enn andre. Lek, bruk av rammer, "learning by doing" og medbestemmelse og ansvar har stor betydning for arbeidet i flokken. Disse punktene forklares mer utdypende lenger ned.
Symbolikk rammer og lek
Bruk av rammer
Arbeidet i flokken bør ha en ramme. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der småspeiderne lettere tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Dessuten er bruk av rammer med på å gjøre speidertiden i flokken morsommere og den er med på å skape et særpreg rundt det å være småspeider.
Historier og eventyr vil alltid sette fantasien i sving, både hos store og små. Det gir muligheter for innlevelse og videre tankeflukt, og vi kan trekke paralleller mellom personer og hendelser i historien og vår egen situasjon. Dette kan ofte gi større forståelse for både oss selv og andre.
Patruljenavn, navn på ledere, møtesteder og lignende som går igjen år etter år, gjør at småspeiderne fort føler seg hjemme i flokken og kjenner tilhørigheten i en gruppe. Bruk av rammer skaper tradisjoner som igjen gir trygghet.
Som leder vil du oppdage at en fast ramme gir deg mange ideer og mye hjelp til selve programplanleggingen. Det er mange måter å bruke rammer på.
Historien kan «dekke» hele programmet, men det kan virke anstrengende og gi liten fleksibilitet i flokkarbeidet. Dessuten kan småspeiderne eller hvert synes det blir kjedelig med den samme historien møte etter møte. Bruker du derimot rammen ved seremonier, åpninger, samlingsstund, bakgrunnshistorie ved lek og konkurranser, som motivasjon ved innlæring, som høytlesing/fortelling osv., har du større muligheter til å variere innholdet på møter og møtetyper.
Deler av historien egner seg kanskje ekstra godt som løypeopplegg eller til et spesialmøte. Den kan gi gode ideer til andre aktiviteter som hører hjemme i flokken.
Noen ganger vil du ha behov for «spesialrammer» eller temamøter enten som enkelthendelser eller som «prosjekter» over 1-3 måneder. Det er bare fint med litt variasjon og overraskelsesmomenter og det ødelegger ikke rammetradisjonen. Pass bare på å bruke rammen ved de faste postene og ved seremonier. Unntaket er opptakelsesseremonien. Ved opptagelse av nye småspeidere er det viktig at rammen legges vekk. Småspeiderne skal få en forståelse av at opptakelsen innebærer et alvorlig løfte. De må ikke oppleve opptakelsen som en lek.
Gjennom "Scouting for boys" oppfordret speidingens grunnlegger Robert Baden-Powell speiderne til å leke indianere, riddere, nybyggere eller soldater, og gjennom det tilegne seg ferdigheter og kunnskaper som skulle komme til nytte i voksenlivet. Baden-Powell spilte på gamle historier og helter (Robin Hood, Huckleberry Finn, Jungelboken osv.).
Jungelrammen basert på jungelboka er den anbefalte rammen i flokken, fordi den gir veldig mange muligheter når det gjelder aktiviteter, verdiformidling, kunnskap osv. En alternativ ramme kan brukes for en konkret aktivitet, møte eller tur. Men helheten i flokkarbeidet oppnås på en best måte gjennom «Jungelboka». En grei erstatning for «Jungelboka» kan være «Dyreskogen» av Colin Dann. Denne har en ganske lik historie, satt i nyere omgivelser, pluss at dyrene har norske navn. Denne boka kan man finne på biblioteket.
Andre egnede rammer er indianere, Ronja, Ole Brumm, Kardemomme by, eventyr osv. Dere kan også prøve ut konsepter som er populære i dag, som Harry Potter eller Ringenes Herre. Eller hva med å la småspeiderne finne på eget fantasiunivers?
Det viktigste ved bruk av rammer er at flokklederen føler at den rammen som velges brukt, er noe flokklederen kjenner seg igjen i og trives med. Da er det lettere å gi noe av seg selv og flokklederens glød og iver smitter over på småspeiderne. Med barnas fantasi på laget er småspeiderarbeidet bare moro!
Les mer om jungel som ramme i flokken lenger ned. Du finner forslag til flere rammer i Speiderbasen.
Lek
Leken er en annen viktig arbeidsmetode i flokken. Lek er ikke bare noe som kommer i tillegg til møteopplegget for å fylle tidshull. Lek er en del av småspeiderprogrammet. Mange av målene i programmet understreker lekens betydning, for eksempel programmålene innen Vennskap og Kreativitet.
Leken er den første læremester. For både mennesker og dyr er den en vei inn til det samfunnet de skal leve i. Det er gjennom leken at barna tilegner seg de grunnleggende egenskapene og ferdighetene som er viktige for å kunne fungere tilfredsstillende sammen med andre mennesker. Leken utvikler sanser, ferdigheter, kunnskap, toleranse, hensynsfullhet, fantasi, kreativitet, konsentrasjon, arbeidsevne med mer. Leken utvikler mennesket. Og nettopp det er jo målet med speiderarbeidet.
Lær å bruke leken bevisst, og ikke som et tilfeldig innslag på møtet. Tilpass lekene til ramme eller tema for møte. Varier lekene og ikke bruk opp de mest populære. Alle typer leker egner seg ikke like godt over alt. Avpass leken etter plassen som er til disposisjon. Finn forslag til leker i Speiderbasen.
Noen gode råd om leker:
- Pass på å ha alt materiell du trenger til leken før den starter
- Sett leken inn i en sammenheng og innled med en fortelling
- Ha målet klart
- Bruk leker som alle kan delta i
- Gi klar instruksjon og vis hvordan det skal gjøres
- Vær entusiastisk
- Klargjør hvordan leken starter og stopper og hvor lenge den varer
- La småspeiderne stille spørsmål
- Ikke led dem på plass, la dem finne plassen sin selv
- Ikke la småspeiderne vente fordi du ikke har alle tingene som trengs
- Stopp leken i god tid før den blir kjedelig
- Stopp leken hvis den blir for voldsom
- Forklar resultatene hvis det er en konkurranse
- Ikke bruk utslagsleker og individuelle konkurranser
- Ikke gjenta en populær lek for ofte
Medbestemmelse og ansvar
Medbestemmelse er viktig i Norges speiderforbund, og det må vies mye oppmerksomhet til det allerede i flokken, selv om det er begrenset hvor mye småspeiderne kan være med å bestemme. De kan for eksempel være med å bestemme hvor flokken skal dra på tur, hvem som skal være kulleder og kullassistent (dvs. patruljefører og patruljeassistent), eller hva programmet skal dreie seg om de neste månedene.
Det er viktig at småspeiderne får anledning til å diskutere før de tar en avgjørelse. Alles meninger må få anledning til å komme fram. Kullene er en tryggere arena for meningsutveksling enn diskusjoner med hele flokken.
Rent praktisk kan beslutninger tas ved at lederne forklarer flokken hvilke alternativer de har å velge mellom (ikke tilby flere enn tre alternativer). Så kan kullene diskutere hver for seg. Kullene legger fram sin mening og flertallet avgjør.
Uansett hvilken metode man velger for involvering og medbestemmelse, er det viktig å huske at patruljene i neste enhet (tropp) blir mer selvstendige, og vi må forberede speiderne på det. Småspeiderne må få trening i å være en patrulje uten for mye voksen styring, og de må få sine første erfaringer med demokratiske avgjørelser og ledelse av jevnaldrende.
Som en forberedelse til førerpatruljearbeidet i troppen, kan kulledere (patruljeførere) (og gjerne assistenter) være med i et "eldsteråd" der de endelige avgjørelsene tas. De bør også involveres i den delen av programmet som er lederstyrt, ved at lederen gir dem informasjon om hva som skal skje på møtene før møtet begynner. Dette kan gi den enkelte følelsen av ansvar og tillit, og det kan føre til at mer ansvar under gjennomføring kan overlates til Kullene (patruljene) selv. Aktiv involvering er også med på å sikre at du som leder får noe tilbake fra speiderne.
Trening i lederskap i flokken
Også i flokken kan alle speiderne få egne oppgaver. Fordel oppgavene slik at de går på omgang.
Oppgavene kan være:
- å finne fram utstyr før møtet
- å rydde etter møtet
- å holde orden på kullets materiell under møtet
- å lede kullet i lek og annen aktivitet
- å representere kullet
- å instruere de andre og overbringe beskjeder
- å stå post i en sporløype
Learning by doing
Leke- og aktivitetsmateriell
Småspeidere har vanskelig for å lære bare ved å lytte. De trenger noe håndfast å prøve seg på; noe de kan se og kjenne på. Med andre ord handler learning by doing i flokken om å involvere så mange sanser som mulig. Leker som bidrar til å øve på praktiske ferdigheter, repetere kunnskap og trene sanser er flokklederens beste hjelpemiddel.
Billedmateriell er viktig og kan brukes i flere sammenhenger. Du kan samle på gode bilder, plkater og utklipp, for eksempel av fugler, dyr, hovedsteder, brannvern osv. Det finnes selvfølgelig mange illustrasjoner å finne på nett, men pass på opphavsrettighetene.
Unngå samtidig at flokkmøtene blir som skoletimer. I mange tilfeller er det mye bedre å gjøre noe utendørs fremfor å «se på» materiell og utstyr innendørs. En del aktivitetsmateriell kan småspeiderne selv være med på å lage. På turer i skogen kan dere samle ting fra naturen, som ekornspiste kongler og annet dyremerket materiale. Lag egne plantetavler av ting dere har samlet inn.
Noen gode måter å bruke sansene på:
- post- og sporløyper
- bildelotto og memoryspill og lignende
- forskjellige typer Kims lek
Mange av temaene kan gjøres morsommere og lettere å oppfatte for småspeiderne hvis vi illustrerer dem med noe håndfast. Det hjelper spesielt i teoretiske temaer som for eksempel oppbygging av speidergruppa (da kan man for eksempel bygge gruppa som et hus).
Legg til rette for motorisk trening gjennom fysiske leker. Har litt standard utstyr tilgjengelig for småspeiderne, som de kan bruke når det er ventetid, for eksempel baller, hoppetau og livliner.
Praktiske ferdigheter
La småspeiderne oppdage gleden ved å mestre ting. De må overkomme nye utfordringer for å se nytten av det de lærer. Vil du grille pølser, så trenger du et skikkelig bål og en pølsepinne. Hvis uhellet er ute når du spikker, kan du hjelpe både deg selv og andre hvis du kan sårbehandling. Kunnskap gir trygghet.
De fleste oppgavene, enten det er leker eller tilegnelse av praktiske ferdigheter, forutsetter et visst minimum av forklaringer i forkant. Du må passe på at oppgavene forklares kort, konkret og lettfattelig. Husk at det noen synes er enkelt, trenger andre kanskje mye trening for å lære. Praktiske ferdigheter krever ofte at flere ledere følger med og hjelper småspeiderne når det trenges. Få hjelp fra foreldre, rovere, større speidere og, når det er mulig, de mer erfarne speiderne i flokken. For å gi speiderne følelse av mestring, forsøk å bruke mest mulig veiledning, og minst mulig tradisjonell instruksjon («gjør sånn og sånn»). Instruksjonen må alltid inngå i en sammenheng med egenaktivitet og lek.
Barn i alderen 8 - 9 år har behov for avveksling, de har vansker med å konsentrere seg over lang tid. Bytt derfor aktivitet ofte, gjerne hvert tiende minutt. Har dere planlagt en tidkrevende aktivitet, pass på å veksle mellom det å sitte stille og å være i bevegelse. Du kan gjøre instruksjonen mer levende og interessant ved å bruke spørsmål. La alle tenke seg om, og så be noen av småspeiderne om å svare. Husk å gi en tilbakemelding på svaret. Materiell som fanger oppmerksomheten, gjør det lettere å konsentrere seg. Pass på at alle både ser og hører den som snakker, og ta bort det som kan stjele oppmerksomheten.
Når småspeideren skal lage ting selv, begynn med å vise det ferdige resultatet. Da har de et reelt mål å jobbe mot. Pass på å ha nok voksne når det er behov for individuell oppfølging av speidere, eller del opp i små grupper som får andre oppgaver, mens opplæringen foregår med en gruppe av gangen.
Repetisjon er viktig for at ikke kunnskaper og ferdigheter skal gå i "glemmeboka". Repeter gjerne med leker, konkurranser, oppgaver i sporløyper og lignende. Dessuten blir en del repetert på en naturlig måte ved at kunnskaper og ferdigheter får en praktisk anvendelse, for eksempel på tur. Repeter gjerne de samme emnene flere ganger i løpet av året, men varier aktivitetene og metodene.
Opplæring i praktiske ferdigheter kan gjerne foregå på denne måten:
- Vis sakte, forklar, vær konkret.
- La småspeiderne få prøve, gjerne i form av en lek.
- Hvis det er nødvendig, forklar en gang til.
- La småspeiderne prøve igjen.
- Gi oppmuntring og ros.
- Repetisjon, helst på en senere samling.