Før man kan bli tatt opp som rover må man gjennomgår en aspirantperiode i roverlaget. Roveropptakelsen er avslutningen på aspirantperioden og markerer begynnelsen på tiden som rover. Man må være fylt 16 år for å bli tatt opp som rover.
Aspirantperioden består av:
- Introprogrammet som gir rett til å bære enhetsmerke for lag. Introprogrammet er en introduksjon til alle nye medlemmer om:
- Hva er speiding?
- Hvordan speider vi?
- Hvorfor driver vi med speiding?
- En 4-6 måneders periode som roveraspirant i laget med "aspirantprøve" og roveropptakelse som gir rett til å bære grønne roverklaffer. Det er roverlagene selv som utformer innholdet i denne delen.
Tips til utforming av aspirantperioden
For mange vil roveraspirantperioden være det første virkelige møtet med roverlaget. De fleste har nok sett rovere før, på turer og leirer der hele gruppa har deltatt, men få vet hva rovertiden egentlig innebærer før de har vært aspiranter en stund. For andre igjen vil roveraspirantperioden være det første møtet med speiderbevegelsen. For begge typer roveraspiranter er det viktig å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper om speiderbevegelsen, gruppa, kretsen og forbundet. Introprogrammet er en hjelp til dette. Det er også gjennom aspirantperioden de nye roverne blir kjent med lagets miljø, tradisjoner og arbeidsform.
Opptakstur og roveropptakelse
Roveropptakelsen må skje utendørs, helst om natten. De aller fleste roverlag har spesielle seremonier som aspirantene må igjennom under opptakelsen. Dette er tradisjoner som er viktige særpreg i et roverlag.
Hvordan kan en tradisjonell opptakelse foregå?
Som regel skjer det i løpet av en opptakelsestur. Roverlaget gir aspiranten oppgaver av fysisk og åndelig karakter som må løses på turen, men forut for opptakelsen. Det er viktig at oppgavene er noe krevende. Dette er fordi man skal kunne se at det har foregått en progresjon i løpet av aspirantperioden. I tillegg bør man kunne forvente litt av en ekte rover.
Man kan servere aspiranten «det siste måltid», eller la aspiranten tilberede dette selv.
Kanskje må aspiranten fjerne troppsmarkeringer og peffstriper fra speiderdrakten. Eller hva med å la aspirantens gamle speiderpatrulje ta farvel med aspiranten som vil bli rover. Denne delen av opptakelsen har flere hensikter. Aspiranten må gå videre fra det å være vanlig speider. Man avslutter på en måte sin «karriere» i troppen, for å gå videre på speiderveien. Dette har symboleffekt. Man viser også de yngre speiderne at det finnes et «liv» i speideren etter fylte 15.
Den siste aspirantsamtalen
Her bør det komme frem hva som forventes av den som nå vil bli rover. Veilederne (de eldre roverne) kan sammen med aspiranten reflektere over hva det innebærer å være rover, hva «aspiranten» kan forvente seg og hva roverlaget forventer av «den nye». Det kan være på sin plass og mimre over de utfordringer som aspiranten har gjennomført i løpet av aspiranttiden. Ikke bare om resultatet ble flott, men også litt om måten oppgavene ble løst på.
Samtalen bør videre inneholde en tenkeoppgave til "overgangsvandringen".
Overgangsvandringen er rett og slett en "ensom vandring" som aspiranten må gjennomføre på egenhånd. Under denne turen må aspiranten tenke på om han eller hun vil bli rover.
Det kan være på sin plass at aspiranten tenker over hvilke verdier speiderbevegelsen står for. Hva menes egentlig med speiderløftet? Kan jeg identifisere meg med de verdier som speiderloven står for? Hva står speiderloven for, egentlig? Hvordan passer disse tingene inn i mitt liv?
Forslag til opptakelsen
Selve opptakelsen må være hemmelig for utenforstående. På samme måte er roveropptakelsen i andre roverlag en seremoni som angår bare de som er rovere i de roverlagene.
Her er noen stikkord:
- Man skal under opptakelsen avgi speiderløftet ovenfor roverlaget.
- Opptakelsen skjer ute i friluft. Helst nattestid.
- Overgangen bør være av en slik karakter at den merkes på kroppen.
- Etter opptakelsen er man en fullverdig rover, på lik linje med alle andre i roverlaget. Man kan nyte de samme privilegier, og man må kunne yte i like stor grad.
Dette er ingen mal. Mange roverlag har egne og helt spesielle tradisjoner i forbindelse med roveropptakelse.